Altså, dette livet! Det kan være så jævla tøft og leve noen ganger!
2025 har hittil vært et ekstremt heftig år, jeg har aldri hatt det så heftig før, iallfall ikke på denne måten! Alle tre månedene som har gått og nesten gått har vært som sine egne år, så voldsomt har livet vært hittil i dette året. Jeg har så lyst til å skrive om det, men jeg tørr ikke, fordi jeg vil rett og slett ikke risikere å trigge noen som eventuelt skulle komme over denne bloggen❤️
Så jeg vil heller skrive om de reddende englene som har fløyet inn i livet mitt! Den første er min fantastiske fastlege! Når Solstrålen sluttet trodde jeg aldri at jeg kom til å få en så herlig og dyktig og empatisk og god og omsorgsfull fastlege igjen, men heldigvis går det an å ta feil! Solskinnet havner definitivt på samme linje som Solstrålen!
Solskinnet møtte meg på en helt fantastisk måte når jeg var på en akuttime hos henne og hun hjalp, og hjelper, meg veldig! Den timen endte med at hun koblet inn Sykepleieren med stor S, som er den andre jeg har lyst til å skryte av! For hun møtte meg også på en fantastisk og omsorgsfull måte! Begge de to har dratt meg opp fra de dypeste og mørkeste daler jeg noen sinne har vært nede i! Jeg smalt så hardt i asfalten som jeg aldri har gjort, men de to har stablet meg sakte men sikkert opp igjen på beina! Sykepleieren med stor S er i bakgrunnen nå, men Solskinnet jobber fremdeles med å lappe meg sammen, for fatiguen har slått meg fullstendig ut, og selvom den er bittelitt bedre er den langt ifra vekke…🙈 Jeg er veldig takknemlig for at det finnes sånne mennesker som de to i helsevesenet!
