Livets berg- og dalbane

 Altså, dette livet! Det kan være så jævla tøft og leve noen ganger!

2025 har hittil vært et ekstremt heftig år, jeg har aldri hatt det så heftig før, iallfall ikke på denne måten! Alle tre månedene som har gått og nesten gått har vært som sine egne år, så voldsomt har livet vært hittil i dette året. Jeg har så lyst til å skrive om det, men jeg tørr ikke, fordi jeg vil rett og slett ikke risikere å trigge noen som eventuelt skulle komme over denne bloggen❤️

Så jeg vil heller skrive om de reddende englene som har fløyet inn i livet mitt! Den første er min fantastiske fastlege! Når Solstrålen sluttet trodde jeg aldri at jeg kom til å få en så herlig og dyktig og empatisk og god og omsorgsfull fastlege igjen, men heldigvis går det an å ta feil! Solskinnet havner definitivt på samme linje som Solstrålen! 

Solskinnet møtte meg på en helt fantastisk måte når jeg var på en akuttime hos henne og hun hjalp, og hjelper, meg veldig! Den timen endte med at hun koblet inn Sykepleieren med stor S, som er den andre jeg har lyst til å skryte av! For hun møtte meg også på en fantastisk og omsorgsfull måte! Begge de to har dratt meg opp fra de dypeste og mørkeste daler jeg noen sinne har vært nede i! Jeg smalt så hardt i asfalten som jeg aldri har gjort, men de to har stablet meg sakte men sikkert opp igjen på beina! Sykepleieren med stor S er i bakgrunnen nå, men Solskinnet jobber fremdeles med å lappe meg sammen, for fatiguen har slått meg fullstendig ut, og selvom den er bittelitt bedre er den langt ifra vekke…🙈 Jeg er veldig takknemlig for at det finnes sånne mennesker som de i helsevesenet! 

Et gledelig gjensyn!

Noen ganger er jeg veldig, veldig heldig, i dag var en av de gangene! Jeg møtte nemlig på min herlige Solstråle! Jeg var innom butikken, stod og vurderte hva jeg skulle ha som godis og ser henne i sidesynet, da bare spant jeg rundt og sa «hei Solstrålen!» og da snudde hun seg heldigvis og sa hei tilbake! Det var veldig koselig å prate med henne igjen! Og ekstra gøyt var det å kunne fortelle henne at jeg både er huseier og bileier, noe hun syns var veldig kjekt å høre! Og jeg syns det var kjekt at hun fremdeles trives på jobben sin, selv om hun er savnet på sin gamle jobb så er det viktigst at hun har det bra!❤️

På vei mot et veiskille

I dag har Humlen og jeg vært ute og nytt det herlige høstværet. Om noen uker skal vi faktisk avslutte samarbeidet vårt😱 Hun har fått seg ny jobb, en jobb jeg er ganske sikker på at hun vil passe helt utmerket i! Jeg måtte nemlig google litt når jeg fikk vite hvor hun skal starte, hihi! Og jeg, jeg er klar for å stå på egne bein! Den følelsen har jeg egentlig kjent på i noen uker, men jeg har ikke turt å tenke tanken høyt, før i dag da. Da sa jeg det høyt til Humlen, og selv om tårene flommet så kjentes det litt okay ut, og jeg er ganske sikker på at det etterhvert vil føles helt okay ut! Verktøykassen min er full av nyttige ting som jeg har lært og som hjelper meg! 

På tur i snøstorm

I dag har Humlen og jeg vært på tur ute i snøstormen! Vi likte ikke dette hvite som lavet ned fra himmelen, men siden det ikke la seg på bakken så så vi gjennom fingrene på det! Våren er her så vi vil ikke ha snø!

Vi var godt kledde, eller, jeg måtte låne votter av henne, for det hadde jeg klart å glemme. Jeg trodde jeg var veldig smart i går og tok med meg et par og la dem i bilen, men når jeg var vel hjemme igjen flere timer senere tok jeg de med meg, og dermed hadde jeg plutselig ikke votter liggende i bilen sånn jeg hadde planlagt! Tanken slo meg ikke i går når jeg var hjemme at de ble tatt med ut i bilen nettopp fordi jeg regnet med at jeg kom til å glemme dem på vei ut av døren i dag, hehe! Men Humlen hadde heldigvis et ekstra par liggende i bilen og var så snill og låne dem bort til sin surrete pasient! Derimot blir samme par med ut igjen i bilen i morgen og der skal de få ligge, for ja, våren er her, men det er fremdeles en sjanse for at det trengs votter på tur!

Vi pratet om mye forskjellig, som vanlig kan jeg trygt si, hehe! Det er ikke så mye som har skjedd de to siste ukene, men likevel gikk praten lett. I går var jeg på gjennomkjøring i området jeg vokste opp. Jeg var jo der før jul men reaksjonen som kom var helt ekstrem og alt annet enn bra. Så nå er planen at jeg bare skal kjøre gjennom og se hvordan det går for hver gang, og selvfølgelig er målet og holde meg innenfor toleransevinduet mitt! Gårsdagens tur gikk så som så, jeg var til tider litt hysterisk, men jeg klarte å konsentrere meg om kjøringen samtidig som jeg fløy litt opp og ned i vinduet. Jeg havnet bak en buss og pga noe så idiotisk som gatebusstopp klarte jeg ikke å kjøre forbi. Humlen syns jo det bare var bra da, for da fikk jeg jo testet meg skikkelig, og jeg ser det fra hennes side og hun har jo helt rett i det! I det jeg kom inn i tunnelen gikk ting bedre, og målet med turen var Bamse og Karamell, og der får jeg ALLTID påfyll av styrke og energi! Så jeg visste at alt som samlet seg opp inni meg sannsynligvis ville renne ut når jeg traff dem, og jeg hadde rett, noe som var veldig godt!

Etter å ha skravlet litt med Bamse og Karamell dro jeg videre, jeg måtte blant annet en tur innom IKEA og så kjøpte jeg en lunsj-pizza hos min gamle favoritt, nemlig Pizzabakeren! Når jeg satte nesen hjemover kom symptomene på at pedal-foten min hadde vært veldig anstrengt på turen, for det var nemlig vondt å gasse og bremse og ikke minst det å flytte foten mellom pedalene... Heldigvis gikk det greit å kjøre da, men det var ekstra godt å komme hjem og la foten få slappe av! Om to uker skal jeg ta samme tur, så får jeg prøve å være litt mer avslappet i pedal-foten!

Nå er det tv og strikking resten av kvelden!

På starten av livet som rullestolbruker

I dag har jeg snakket med ergoterapeuten min, heretter kalt Lavendel, angående rullestoler. Jeg kjenner at det sitter ganske langt inne, men samtidig tror jeg at det er mest på grunn av holdninger gående kan ha ovenfor rullende! Humlen og jeg snakket mye om dette i går, for i forrige uke var jeg og Kaninen på shopping og det resulterte i tre dager med sykt intense smerter og så godt som en uke som forsvant i intet... Og det er jo ikke greit! jeg burde jo ha delt opp shoppingturen og kanskje ikke tatt alle tre butikkene på en og samme dag! Kaninen hadde helt sikkert blitt med på en ny runde dagen etterpå, men der igjen blir det da mye bensin- og bompenger som forsvinner... Og så er det hodet mitt som ikke alltid klarer å være så fornuftig med å ta pauser og sånne ting som faktisk kanskje kan bety en forskjell på hvordan de neste dagene blir! Det er nemlig grådig vanskelig å lære seg! At benker er fjernet på grunn av pandemien gjør det ikke akkurat lettere å se en påminner om hva som kan være lurt å gjøre...

For hadde det vært snakk om en dag eller to hvor jeg var "ødelagt" så hadde det gått bedre. Men nå forsvinner fort en uke i smerter etter en sånn tur, og da blir det ikke verdt det, noe som igjen fører til at jeg blir veldig lei meg fordi jeg vil ikke være hemmet av å være med på ting! jeg vil kunne gjøre ting med Kaninen uten at jeg blir ødelagt! Så derfor kom Humlen inn på dette med en manuell rullestol, siden jeg har bil kan jeg jo bare oppbevare den i bilen. Det er jo noe jeg har tenkt på flere ganger, men igjen, mest på grunn av holdninger enkelte gående kan ha og følelsen av å være sykere enn hva jeg faktisk er så har det sittet litt langt inne! 

Lavendel var heldigvis positiv til dette, om jeg får henne er jeg ikke sikker på. Jeg spurte pent men hun kunne ikke love det, men hun sa at de prøver å tildele de samme ergoterapeutene på nytt da. Om jeg får en annen skal jeg pent be om å få Lavendel, for jeg vet at hun gjør jobben sin skikkelig! For hun som skulle hjelpe meg med å søke på sykkel klarte ikke å gjøre jobben sin. Ei heller klarte hun å hjelpe meg når jeg manglet både det ene og det andre til skuteren min når den måtte byttes... Men, men, Lavendel lovet å undersøke om hjelpemiddelsentralen har en rullestol jeg kan låne i mellomtiden til jeg får min egen, hun trodde ikke at de har det men skulle likevel forhøre seg. 

Det er jo forskjellige rullestoler og jeg har allerede funnet en jeg tror jeg har lyst på. Lavendel kunne derimot fortelle meg at siden jeg trenger det for avlastning går det egentlig under "allround"stolene, det er de som er beregnet som transport-stoler. Den jeg har funnet er derimot en aktiv stol og er mer for de som er mer avhengig av en rullestol enn bare til avlastning. Fordelen med en aktiv-stol er at den kan tilpasses brukeren bedre, så jeg håper virkelig at jeg kan få en sånn slik at jeg kan få en så god rullestol til kroppen min som overhodet mulig! Et stort pluss med en aktiv-stol er at de kan komme i andre farger enn svart:p

Hvor lenge jeg må vente på tildeling av en ergoterapeut vet jeg ikke. Jeg tror ikke dette regnes som en hastesak, så da kan det fort gå både uker og måneder... Noe jeg for så vidt er vant med da, men jeg kan vel ha litt flaks for en gangs skyld!?

Ikke så lurt...

Jeg har endelig fått tak i en mellomdings som gjør at Macen og cd-rommet kan prate sammen, dermed kunne jeg finne innholdet på gamle back-up-CD-er! jeg lette etter et spesifikt dokument, men det ble til at jeg fant ganske så mye annet! Deriblant dagboken min fra andre klasse på videregående, og for å si det sånn så var ikke den så veldig lur å lese i når klokken var såpass mye at jeg egentlig kunne ha sovet... Det jeg leste tok jeg åpenlyst med meg inn i søvnen for det var mareritt og kaving natten igjennom!

Lignende ting er blitt gjort før og lignende ting vil helt sikkert bli gjort i fremtiden også, så jeg lærer aldri...

Jaja, på torsdag skal jeg heldigvis møte Humlen og da drar hun meg nok litt i ørene for både dette og andre ting jeg har gjort eller ikke gjort siden forrige time!

Siste sommerdag

 I dag har Humlen og jeg vært på tur i skogen, det var en veldig deilig tur! Vi badet jo sist vi var på tur, men i dag var det for kaldt i luften til det! jeg hadde til og med kledd på meg litt for mye ull, for jeg har lært at man skal komme skikkelig kledd når man skal på tur med psykologen sin, hihihi! Men bedre med for mye klær enn å fryse, så det var helt greit!

Vi pratet om mye, blant annet hastetimen jeg måtte ha hos selveste Raketten på fredag. Det var veldig godt å lufte tanker med henne om det, og jeg har også fått erfare at Raketten faktisk kan være veldig koselig! Hun tok meg på alvor og det er jeg ekstremt glad for! Rett etter timen hos henne skjedde det noe som jeg visste Humlen ville gruble på! For det hadde seg nemlig slik at hele ribbekassen min låste seg fullstendig! jeg hadde sittet i ro på en benk og pratet med en strikkedame, og i det jeg reiste meg så bare låste alt seg! Veldig ubehagelig, men samtidig så er det litt gøyt å være nerdete med Humlen på sånne kroppslige reaksjoner! Hun kaller meg jo for det lille mysteriet hennes, hehe! Vi konkluderte med at det var årsaken til at jeg måtte ha hastetime hos Raketten som årsak, noe jeg mistenkte allerede i det det skjedde, og hun kom med flere forslag til hva jeg kunne gjøre av yogaøvelser. Heldigvis slapp ribbekassen allerede i går, så nå er det bare litt i nakken som sitter igjen. Ellers gikk det mye i hverdagen, høsten som står for døren og at jeg faktisk liker høsten bedre enn hva jeg gjorde før! Jeg håper dette kan bli en bra høst til tross for korona-restriksjoner! 

I en regnfull skog

Uken startet med en våt tur i skogen i lag med Humlen! Turen startet bra, men når vi satt på en trestamme og pratet ble det betraktelig mørkere skyer over oss og så kom dråpene fortere og tettere! Så da spratt vi fort opp og begynte å bevege oss videre! Men det var uansett deilig å være ute å gå, få frisk luft, bevegelse og masse gode inputt fra Humlen!

Dette var siste timen før vår siste del av ferien starter! Jeg kan nemlig ikke ha ferie i åtte uker, det har verken hodet eller kroppen noe særlig godt av, så jeg følger Humlen sin ferie rett og slett! Planen var jo egentlig å reise til mitt barndoms ferieparadis, men ettersom været ikke er det beste avventer jeg den turen. I tillegg skal jeg ha oppkjøring om ikke så alt dor lenge, og min kropp trenger tid på å lande, dermed er det ikke så alt for lurt å reise bort når datoen nærmere seg sakte men sikkert! Men det går fint an å ha ferie uten å reise vekk!

På vei hjem svingte jeg innom kjøpesenteret for å kjøpe magnesium-spray, det klarte jeg ikke å oppspore da helsekosten var tom og dama på apoteket skjønte ikke hva jeg snakket om... men jeg fikk derimot med meg hjem to pakker med knallgod lakris fra kitchn, de skal ligge i krisekrukka mi men jeg måtte jo smake på dem, moahahaha! I tillegg til litt shopping fikk jeg øye på selveste Solstrålen, vi sa bare hei til hverandre, men det var uansett veldig koselig å se henne igjen!

Når jeg kom hjem måtte jeg bare gå rett i dusjen, jeg var nemlig rimelig våt! Jeg så rett og slett ut som en druknet katt, haha! Resten av ettermiddagen/kvelden har gått til å gjøre hjemmeleksen min - lage liste over ting jeg har lyst til og ting som må gjøres i ferieuken, og så har jeg selvfølgelig glodd på TV!

Et gledelig gjensyn

I dag har jeg endelig fått møte Humlen og assistenten hennes ansikt til ansikt uten en skjerm mellom oss! Vi var nemlig ute og gikk på tur sammen! Målet vårt var Humleplassen, med oss hadde vi både sitteunderlag og drikke, jeg hadde også med sjokolade som Humlen ikke visste om akkurat da, hihi! Vi var til og med litt gale og vasset i elven! Jeg var først ute og så kom Humlen gående, hun var også raskt oppe igjen, mens jeg kunne sikkert ha stått der enda lengre enn hva jeg gjorde! Så her så vi virkelig en bivirkning av CMT-en - beina kjente ikke hvor kaldt det egentlig var!

Nå vi hadde vasset ferdig satt vi på hvert vårt sitteunderlag, nøt solen og spiste kvikk lunsj mens vi fikk litt underholdning av assistenten, hihi! Det gikk mye i tiden vi er inne i og mestringsteknikker for å ikke falle ned i de berømte kaninhullene! Vi snakket også om hvordan jeg var på det sosiale når jeg begynte hos henne og hvordan jeg er på det nå! For det er nemlig to vidt forskjellige personer! I 2016 kunne jeg ikke fordra å måtte være sosial og når Humlen begynte å mase (i mine øyne altså) om at jeg måtte finne noen jeg kunne få et fellesskap med ble jeg litt sprø! For jeg foretrakk å være alene, jeg trengte ikke noen å være sosiale med, det var bare unødvendig, mente jeg da. Vi fant ut at hun hadde brukt rundt et halvt år på å få meg på gli på dette her, for det satt nemlig ekstremt langt inne og jeg syntes nok at Humlen var ganske så håpløs når hun snakket om det da, hehe! Mens nå er jeg stikk motsatt! jeg savner å være sosial og jeg savner strikkeklubben veldig!

Når vi stod ved bilen hennes var vi veldig enige om at dette hadde vært veldig godt for alle tre! masse påfyll av d-vitaminer og en skikkelig opplading på flere måter! Neste time skal også tilbringes ute i det fri!

Tunge tider

I dag har jeg endelig hatt time med Humlen igjen!
Det er ikke lengre enn tirsdag i påskeuken at vi hadde time, men ting er ganske kjipt for tiden! Jeg har det akkurat sånn som jeg hadde det når jeg begynte hos henne, dagen går i berg- og dalbane og det kan snu på minuttet... Så det er fryktelig slitsomt å være Live for tiden! Men Humlen er helt enig med meg i at dette er "bare" på grunn av tiden vi er i, og det er ingen grunn for å tro at jeg er klinisk deprimert igjen, heldigvis!

Vi snakket om det å være sosial også, for det er det veldig lite av for tiden. Og her er jeg også falt tilbake på der jeg var når jeg begynte hos henne. Da var jeg knapt sosial, det var stort sett timene hos Solstrålen, et besøk i ny og ne til Bamse og Karamell og et og annet familiebesøk, det var det stort sett. Men forskjellen på den gangen og nå er at nå liker jeg å være sosial! den gangen hatet jeg det som regel og var utslitt etter bare noen få timer på familiemiddag. Nå går jeg mer eller mindre på veggen av å ikke ha noe nærkontakt med folk! Så Humlen konkluderte med at jeg er faktisk et sosialt lite vesen, jeg måtte bare lære meg at det stort sett er trygt å stole på folk!

Humlen gav meg et lite spark sånn at jeg skulle få sykkelen ut allerede i dag, planen min var nemlig å ta den ut i morgen. Men siden det var ganske greit vær mens vi pratet så var det jo like greit å bare ta en start-tur sånn at jeg gjerne kan sykle litt lengre i morgen! Men altså, å få sykkelen ut av leiligheten var lettere sagt enn gjort! Så det ble både blod, blåmerker, frustrasjon og tårer før jeg kunne sette meg i setet og suse av gårde! Men det var så verdt det altså! sårene gror, blåmerkene forsvinner og frustrasjonen er allerede glemt! Og turen, ja, den ble på 6.72kilometer! Vel og merke var det mest på flate strekninger da jeg selvfølgelig måtte benytte sjansen til å spille litt Wizards Unite, hihihi!

Nå er det straks skravlings med min kjære Kanin! vi skal facetime og det gleder jeg meg innmari mye til siden vi ikke har pratet sammen siden før påske!

Lag en "jeg kjeder meg"-krukke!

Dagens time med Humlen gikk blant annet til å snakke om tiden vi er inne i! det er mange som går på veggene hjemme, jeg er en av dem, iallfall innimellom, og Humlen foreslo at jeg skulle lage en liste over ting jeg kan gjøre! Da kom jeg på at jeg kan jo lage masse lapper og putte dem i en krukke, så når jeg da kjeder meg skal jeg trekke en lapp og gjøre det som står på lappen! Den ideen likte hun veldig godt! Så nå er jeg i gang med å lage lapper, litt lettere sagt enn gjort, men det kommer seg!

I krukken skal det også ligge kjedelige ting, sånn som type "vask kjøkkenet", "sett på en maskin med klær", "tørk støv" osv. for dette må jo gjøres, men det er også viktig å ha gøye forslag! Hittil har jeg vel skrevet opp mye husarbeid, men også flere gøye da, sånn som å strikke mens jeg hører på lydbøker eller ser en film. Og så har jeg selvfølgelig sy-lapper! Humlen fikk også se et oppgradert syrom og ikke minst alt stoffet jeg har! Det har seg nemlig sånn at jeg har drevet med quilting i ganske mange år etterhvert nå og dermed har jeg også en god del stoff. Fordelen med det er jo at siden jeg har tatt opp igjen denne hobbyen så har jeg jo mye å jobbe med.

Poenget med dette er iallfall å finne på ting før du går helt på veggene! det er vanskelig, det skriver jeg gjerne under på! men samtidig så er det ikke så mye annet vi kan gjøre enn å bare prøve! En liten trøst i dette er at vi er sammen om å ha det sånn og det syns jeg er godt å kjenne på.

Humlen er så vennlig og omsorgsfull at jeg skal få ha time hver uke mens ting er stengt! Det er jeg evig takknemlig for! for det er nemlig ikke så veldig enkelt å være alene i en sånn situasjon! For bare fire år siden hadde det ikke gjort meg noe som helst! Men nå når jeg er vant til å ha folk rundt meg, jeg er vant til å være på strikkeklubben, jeg er vant med å være med Kaninen og de andre jeg har blitt kjent med og jeg er vant til være sosial, ja, da er det dritvanskelig å gå tilbake til slik det var før! Så da er det litt ekstra godt å ha en psykolog som bryr seg om pasientene sine!<3

Nå skal jeg fylle påskeegget mitt og så glo på TV, mulig jeg må finne strikketøyet og:p

Snoopy og jeg sender forresten en klem til alle som har det ekstra vanskelig i denne tiden! husk at det er masse muligheter for å få noen å prate med over telefonen! sjekk kommunen din for telefonnumre og husk å ta vare på deg selv så godt det går!<3

Hold på rutinene!

I dag har jeg hatt time hos Humlen i det virtuelle kontoret hennes! Det var veldig godt å prate med henne igjen, det er nemlig nesten fire uker siden forrige time! I tillegg kunne jeg vise henne både det ene og det andre her hjemme, det var litt ekstra gøyt å vise henne all Legoen min siden hun er Lego-fan hun også, hihi!

Det gikk, naturligvis, en del i denne spesielle tiden som vi er i nå! Vi snakket om rutiner og timeplaner og det å unngå brakkesyken. Heldigvis har jeg allerede god erfaring på det å ta det rolig! jeg klarer også å holde på rutiner, iallfall noen av dem, sånn som en noenlunde fast døgnrytme og yogaen, for Sommerfuglen har nemlig gått online! Og så er jeg jo også flink til å trives i eget selskap! det tenker jeg på som en stor fordel nå i disse dager! I tillegg har jeg jo en ganske god verktøykasse som vi har laget gjennom de fire siste årene og den er god å ha i sånne tider som dette!
Kaninen og jeg fikk forresten stjerne i boken hennes siden vi har online-møter hvor vi sitter og strikker i lag! vi hadde vårt andre møte nå i kveld og det var veldig morsomt og koselig! Det er som om vi sitter i samme sofa og ser på hverandre selv om det faktisk er litt over to mil mellom oss! Vi ble enige om at vi begge er veldig glade for at vi har hverandre!

Jeg fikk også vist henne hva jeg har sydd, kjolen måtte jeg selvfølgelig ha på meg! Hadde matchende cardigan og strømpebukse i tillegg, naturligvis, hihi! Syrommet mitt fikk hun også se, og vi ble vel egentlig enige om at jeg faktisk har en del å gjøre her hjemme, sånn som å rydde både i garnlageret mitt og i boden innenfor syrommet, hehe!

Løvetannbarn var også et lite tema vi var innom, så da fikk hun vite hvorfor bloggen min heter Maskrosbarnets skriblerier, for maskros er jo det svenske ordet for løvetann og jeg er jo et løvetannbarn uten tvil!

Emosjonelle lærevansker

Jeg holder jo på å ta lappen for tiden og i den forbindelse må jeg jo lese til teoriprøven! Problemet er bare det at det er ikke så veldig lett! På mandag prøvde jeg å lese i teoriboken, jeg gav det et skikkelig forsøk og gikk inn i det med godt mot, meeen hva skjedde? jo, jeg ble hektet av en fiskekrok, dratt ned i et kaninhull og videre ned til det beryktede elvemonsteret som mer enn gjerne drar meg bakover i tid...

Men i dag hadde jeg heldigvis time med Humlen ute i det herlige snøværet, og er det noen som kan gi meg råd så er det henne! Så nå skal jeg teste appen til teoritentamen.no og drite i boken, iallfall for en liten stund! Om jeg kan klare det så skal boken brukes som et oppslagsverk, og ingenting annet enn det! I tillegg så skal jeg ikke se på dette som et skolefag/studie, for det er det som gjør at PTSD-en min blir trigget... For jeg fikk dessverre aldri bruke hukommelsen min skikkelig når jeg gikk på skolen... Selv om jeg kunne masse og egentlig ville svare når lærerne spurte om ting så turte jeg som regel ikke å svare! Svarte jeg så ble jeg som regel gjort til latter av de andre i klassen, og gjorde jeg det bra på en prøve og det kom ut, ja, da fikk jeg høre det også! Så Humlen fortalte meg om noe som heter emosjonelle lærevansker! Det var ganske interessant å høre om! og det gir i tillegg forklaringer på hvorfor ting var som det var for meg når jeg skulle lære ting! Det var veldig godt å få en forklaring på dette, for dette er noe jeg faktisk har grublet på i mange år! Og jeg er i tillegg ganske sikker på at om jeg hadde fått oppleve en normal skolegang hadde karakterene mine vært betraktelig bedre enn hva de var! Ikke alle karakterene var dårlige, men matte blant annet var relativt bånn i bøtta! jeg gikk nemlig fra en femmer i åttende klasse til tre i tiende klasse for deretter å få stryk til jul i 1. på videregående og heldigvis så vidt stå til sommeren samme skoleår! 

Og så sa hun at jeg må huske på at jeg er en sterk og intelligent kvinne med god hukommelse og at dette (altså teorien) kommer jeg til å klare! Humlen har troen på at jeg kommer til å bestå med glans, jeg er litt mer usikker men det er godt at noen har tro på meg da! Hun sa også at dette ikke skal stoppe meg i å ta lappen! det får bare ikke skje enkelt og greit! og hun har jo rett! jeg kan jo ikke la dette stoppe meg nå når jeg har kommet så langt!

Det var veldig godt å bli fylt opp litt av henne på dette! for når jeg først faller ned i elvemonsterets klør er det ikke alltid så veldig enkelt for meg å komme meg ut av de klørne! 

Ellers pratet vi som vanlig om hobbyene våre, hehe! det er det jeg syns er så innmari bra med henne, hun klarer alltid å dra inn sånne hverdagslige ting som gjerne får meg til å lette på smilebåndet selv om vi snakker om vanskelige temaer! ja, noen ganger ler vi ganske mye også! Sånne små pauser er så viktige og ikke minst ganske nyttige, iallfall syns jeg det da!

Neste time er om tre uker, vi skal nemlig forsøke at det skal gå en uke ekstra mellom hver time! Så vi får krysse fingrene for at det går bra!

En deilig tur!

Jeg må bare si at jeg digger at Humlen tar med seg pasienter ut i det fri! Det er så innmari deilig å ha psykolog-timer ute! Egentlig burde alle psykologer ta med seg pasientene sine ut på tur! For det er noe med å bare være ute i det fri og prate mens vi hører på bølgeskvulp og måkeskrik, og bevege seg da, og lære å bruke tur-staver skikkelig sånn som jeg fikk i våres, hehe!

Det ble dessverre ikke vakker høstsol sånn jeg håpet, men regnet begrenset seg heldigvis til litt småregn sånn at jeg ikke trengte å gå med hette! Det er noe jeg nemlig hater å bruke!

Kvae på tau?

Det ene opphengstauet til hengekøyen fikk kvae på seg, og kvae er noe skikkelig drit og ikke minst grådig vanskelig å få vekk! så da var alle råd gode når jeg kom hjem i går og måtte gjøre noe med det! Etter litt googling og lesing på diskusjonsforum fant jeg ut at jeg skulle prøve noe så enkelt som SMØR! ja, du leste riktig! helt vanlig smør, i mitt tilfelle smør uten melk og soya da det var det eneste jeg hadde, men det funket som gull det også!

Etter å ha gnidd 1/3 av tauet inn i smør lot jeg det ligge i varmt zalo-vann, for smøret måtte jo vekk det også! og så hang jeg det til tørk. Nå, ett døgn senere lukter det fremdeles kvae men det er ikke noe klissete kvae igjen! hurra!

Dagens time hos Humlen gikk til å prate om mye forskjellig!
Hovedtemaet ble vel noe av det siste vi snakket om, nemlig morgendagen! for i morgen skal jeg til stedet jeg vokste opp, ikke akkurat noe jeg jubler så grådig mye over, men det jeg skal er noe jeg vil og da får det bare gå! så vi repeterte verktøyene mine, verktøykassen er jo full, og det var bra med en repetisjon for det var en øvelse jeg hadde glemt faktisk!

Vi hadde faktisk flere hovedtemaer, det har nemlig skjedd store ting den siste uken! jeg velger å ikke skrive om det her, men dere som følger meg på Instagram skjønner kanskje hva det er snakk om i og med at jeg har lagt ut litt bilder, hihi!

Ellers er jeg snart bursdagsbarn, det var også et lite tema! Men for første gang siden jeg startet hos Solstrålen så har jeg faktisk ikke hatt et stort behov for å prate om bursdagen på forhånd! takket være dere, Solstrålen og Humlen, så har jeg faktisk lært å sette pris på den dagen i året som bare er min! og det er jeg innmari glad for! så et stort takk til dere to for det altså!

Nå i kveld har jeg vært på yoga hos Sommerfuglen, det var innmari deilig! det som ikke var fullt så gøyt var hjemturen! jeg fikk nemlig en hentemelding mens jeg var på yoga, så jeg tok turen innom butikken for å hente pakken! Men så var det det regnet da, det kom som en bøtte og bare plasket ned mens jeg kjørte hjemover. Og herlighet så våt jeg ble! siden jeg ville ta vare på pakken i tilfelle jeg måtte sende skoene i retur hadde jeg regncapen over den, det gikk utover beina og regnet, ja, det fant ganske mange veier ned i skoene mine... Så med andre ord så var det veldig godt å komme innendørs!

Nå skal jeg spise litt kvelds og så skal jeg etterhvert legge meg! trenger en god natt med søvn for morgendagen!

Litt om året som har gått

På yogaen i går sa yogalæreren at vi skulle nevne, inni oss, en god ting vi har gjort for oss selv i 2018! Jeg HATER sånne ting, ikke fordi jeg ikke har noe å si, men fordi det alltid dukker opp en stemme som alltid skal kommentere ting jeg nevner... Det er jo bare min egen stemme, ikke kommer den så ofte heller, men når sånne ting kommer opp, ja, da syns jeg det er grådig vanskelig... Men jeg klarte faktisk å nevne flere ting da, til tross for at jeg på en måte motsa meg selv... Og en av tingene jeg har gjort for meg selv er å gå på yoga! jeg har vært på utallige timer hos Sommerfuglen og en del hos superkollegaen hennes! Og så er jeg jo flink til å gjøre hjemmeleksene mine da, bare spør Humlen! Hihihihi!

Ellers har jo egentlig 2018 vært et relativt greit år! Egentlig vil jeg vel kalle 2018 for det beste året etter Solstrålen-Humlen-tidsregningen i 2014 begynte! Joda, det har vært mange stunder jeg kunne ha vært foruten og om jeg hadde skrevet opp hver minste lille detalj på både det gode og det dårlige, så tror jeg fremdeles at det er flere dårlige dager enn gode! MEN jeg har en mye fullere verktøykasse nå enn når jeg begynte hos Sommerfuglen for snart fem år (oh my gosh, hvor blir årene av egentlig?), så jeg takler det på en mye bedre måtte enn før!

I tillegg har jeg jo vært på flere reiser i året som har gått! Okay, så har to av tre turer være helserelatert da, men det har likevel vært turer til steder jeg aldri har vært før! Ferieturen med familien var ufattelig slitsom men den var også fin! Tromsø var vel den beste turen av de to helserelaterte turene! Stavern var grei den altså, men jeg sitter på en måte igjen med mer utbytte av turen til Tromsø enn turen til Stavern rett og slett fordi jeg ble møtt på en veldig god måte av fysioterapeuten på NMK!

Fjellet Fløya i Tromsø

Min vidunderlig skuter må jo bare nevnes! Nå har jeg straks hatt den i et helt år og den har vært helt fantastisk å ha! Ja, det er ulemper med å ha en skuter, jeg beveger meg på en måte mindre, men samtidig så er det betraktelig enklere å slenge seg med på en yogatime nettopp fordi jeg kan kjøre dit og sparer dermed masse energi! Beina spares også, for å traske over fire kilometer til sammen i tillegg til yogaen, det er heavye greier det!

Humlen må også ha en stor takk, faktisk en veldig, veldig stor takk!! hun og Godis har vært to vidunderlige, trofaste og fantastiske hjelpere gjennom mye tøft og vanskelig! Jeg har lært så ufattelig mye av de og vi har vært igjennom ganske mye altså! Blant annet så har vi vært på langtur til området jeg vokste opp i, der gikk vi på et lite stykke av skoleveien fra barneskolen og så var vi ved ungdomsskolen min. Der gikk vi til og med over skolegården! Turen var på en måte vellykket, på den andre måten så var den ikke det, årsaken var at jeg fikk en skikkelig meltdown mens vi var der og jeg knakk ganske heftig sammen. Men Humlen og Godis visste råd og fikk meg tilbake til nåtiden! En del yoga har vi også gjort, når yogalæreren i Humlen kommer frem er det ganske interessant altså! Hun kan jo veldig mye om kroppen og har fortalt meg ting som har gjort at det har gått opp et lys for meg! Humlen er en dame med bein i nesa og er superdyktig på å hjelpe meg med å sette ned foten min når det trengs, og hun setter også ned sin fot når det trengs, sånn som når jeg var i AFT-tiltaket i september og jeg bare ble verre og verre av å være der! Og hun har vært min stemme på møter med NAV-damen og Langbein, det har vært veldig godt altså! Nå er hun klar til å brette opp ermene og gå gangen mot en ufør i lag med meg!

Min gode Rosen fortjener også å bli nevnt! Hun har løsnet opp utrolig mye i kroppen min! Det er fremdeles alt for mye igjen, men nå funker kroppen min litt bedre enn hva den gjorde før jeg startet hos henne! Sommerfuglen er heller intet unntak! hun har ledet meg og mange andre gjennom utallige timer med yoga! Kroppen min klarer ikke alle yogastillingene, men det gjør absolutt ingenting! Sommerfuglen er en kløpper i å kommentere når vi gjør det bra og når vi prøver! Når jeg "dundrer" inn i veggen eller ned på matten så får jeg som oftest en veldig oppmuntrende kommentar fra henne, og det setter jeg pris på! Så Sommerfuglen - you rock! 

Nå skal jeg strikke, det skal nemlig være det siste jeg gjør i år og det første jeg gjør til neste år!

Så kjære mine gode og trofaste lesere, 

tusen takk 

for det gamle og 

et riktig godt nyttår!

Fra topp til bunn på et sekund!

Kvelden i kveld ble ikke helt som jeg hadde håpet! Det gikk fra topp til bunn rimelig kjapt! For yogatimen jeg var på var helt vidunderlig fantastisk og det gjorde meg veldig godt! Når jeg rullet sammen matten hadde jeg det usynlige men likevel gode, lune og varme ullteppet tullet om meg!

Men så var det den uleste SMS-en som lå og ventet på meg da, den som fikk verden til å rase og tårene til å strømme over... Heldigvis var kveldens yogalærer, en veldig god dame, rett i nærheten av meg, i det jeg satt og dro på meg skoene spurte hun om det hadde gått bra, da klarte jeg ikke holde tårene igjen og knakk sammen! Hun spurte om jeg ville ha en klem og det fikk jeg, i tillegg fikk hun meg til å ta av meg skjerfet som jeg hadde surret rundt meg, jeg kokte nemlig! Og så sendte hun meg inn i sofakroken så jeg kunne få summe meg litt. Mens hun moppet gulvet fant jeg ut at jeg ville hjelpe henne, så jeg gikk ut på kjøkkenet med kveldens kopper og glass:p Til slutt hadde jeg hodet nok over vann til at ting var litt bedre igjen og det var godt! Så vi ønsket hverandre en god kveld videre og jeg lovet henne og ta vare på meg selv, og det forsøker jeg virkelig også å gjøre, så det går nok bra.

Og selv om jeg har visst en stund at personen SMS-en gjaldt, er veldig syk, så er det likevel tøft og vite at det bare går en vei! Ikke vet jeg om jeg får dra på besøk heller, grunnet sykdom og mulig smittefare altså, mulig det også er snakk om isolat men det vet jeg ikke helt sikkert da. Jeg har mistet tre av besteforeldrene mine, og nå ligger sistemann på sykehuset. Man vet jo at de gamle går vekk, men det er likevel tøft! Tre av fire har jeg fått ha til jeg ble voksen, det er det ikke alle så får, så jeg har vært heldig. Jeg har til og med fått oppleve en oldemor! Men sånn er livet! Og ikke kan jeg gjøre så mye med det heller nå som klokken straks er 23.00!

Uken som kommer ser jeg egentlig ganske mye frem til! I morgen og onsdag har jeg ingen planer, jeg regner med at det blir en julegaveshopping iallfall en av dagene da! På tirsdag er det juleavslutning på strikkeklubben og årets siste time hos Rosen! På torsdag har jeg store planer om å dra ut til Bamse og Karamell, Bamse har lovet meg julekos, så det gleder jeg meg veldig til! Og på fredag skal jeg ha årets siste time hos Humlen! det gleder jeg meg også til, regner med at det blir en koselig time! Hun pleier nemlig ikke å hive verken meg eller andre pasienter ut i tankeelven når ferien står for døren!

Nå skal jeg spise kvelds, kanskje strikke en omgang til og så skal jeg stupe til sengs!

Psoaser og tannleger

Solen uteble på turen, men det stoppet heldigvis ikke oss! Til tross for at solen lekte gjemsel bak skyene var det god temperatur, og dermed deilig å være ute! Vi var litt snufsete begge to, samme virus som slo ut meg hadde også vært på besøk hos henne. Så det ble en rolig spasertur, med litt Humle-nerdete fokus på hvordan man går, hihihi! Det gikk i psoaser og hvordan gå ut av steget. Psoas er altså muskler i nedre del av rygg og i bekkenet! Både Humlen og Sommerfuglen snakker mye om psoasene våre, den får nemlig for lite oppmerksomhet hos de aller fleste!

Vi pratet mye om beina men vi pratet også mye om lille Live som har vært veldig mye fremme i det siste! Det var veldig godt kjente jeg! Humlen har vanvittig mye kunnskap og hun klarer å få meg til å se ting på andre måter, noe som er veldig godt! Lille Live var jo blant annet overlykkelig fordi jeg, og dermed hun, var syk, da måtte hun jo være hjemme fra skolen og det digget hun! Siden jeg var hos tannlegen på mandag dukket hun også opp natt til mandag, da havnet jeg tilbake i tannlegestolen som tja, kanskje tiårige Live som skulle trekke tenner pga. plassmangel. Timen var GRUSOM for tannlegen var ikke en som hadde vane for å høre på pasientene sine, han gjorde som han ville og han bestemte når man hadde fått nok bedøvelse, til tross for at han fikk beskjed om at man kjente ting, han bestemte også at flere tenner skulle trekkes på samme time selv om pasienten ikke ønsket det... For å si det sånn, dette var skoletannlegen som sørget for at jeg endte opp med tannlegeskrekk! (nå er den heldigvis så godt som over fordi jeg har møtt verdens mest fantastiske og forståelsesfulle tannlege!)

Når jeg kom hjem var jeg gørrsliten, men det var for engangs skyld på en GOD måte! Det er ikke så ofte jeg har kjent det sånn i det siste! Så når middagen var laget endte jeg opp i sofaen med strikketøy, her har jeg sittet/ligget siden, men det er helt okay for jeg har fått strikket grådig masse:p

I morgen er det heldigvis tid for yoga hos Sommerfuglen igjen! Hvor aktiv jeg kommer til å være er en annen sak! heldigvis er ikke det noe problem om jeg så ender opp liggende i barnets stilling 90% av timen - det er det som er så innmari greit med henne, hun lar oss være med på våre egne premisser og har vi en dårlig dag på matten, ja, da får vi ha en dårlig dag på matten, ingen problem!

Nå er det kvelds, litt mer strikking og litt radio før jeg tar kvelden.

To år!

I dag er det faktisk to år siden jeg hilste på Humlen for aller første gang!

Jeg husker det nesten som om det var i går altså, til og med hva både hun og jeg gikk i! Vi hadde faktisk på oss hjemmestrikkete klær begge to, hihi:p 

På disse to årene har jeg lært så uendelig mye av henne! verktøykassen min er blitt betraktelig tyngre og mer innholdsrik! vi har kommet et godt stykke på veien men vi har ennå et langt stykke igjen å gå! Terapi tar tid, det tar energi og det tar krefter! Men det er faktisk helt greit! det hjelper jo!

Så i dag sendes det et ekstra stort takk til Solstrålen fordi du så meg, lærte meg, for at du skjønte og forstod at jeg trengte psykolog-hjelp, fordi du sendte meg til Humlen og fordi du aldri gav meg opp! Et ekstra stort takk sendes også til Humlen for alt du har lært og lærer meg, for heiingen, for råd og ja, for alt sammen! Uten dere to hadde verktøykassen min fortsatt vært veldig tom!