I dag har jeg endelig fått møte Humlen og assistenten hennes ansikt til ansikt uten en skjerm mellom oss! Vi var nemlig ute og gikk på tur sammen! Målet vårt var Humleplassen, med oss hadde vi både sitteunderlag og drikke, jeg hadde også med sjokolade som Humlen ikke visste om akkurat da, hihi! Vi var til og med litt gale og vasset i elven! Jeg var først ute og så kom Humlen gående, hun var også raskt oppe igjen, mens jeg kunne sikkert ha stått der enda lengre enn hva jeg gjorde! Så her så vi virkelig en bivirkning av CMT-en - beina kjente ikke hvor kaldt det egentlig var!
Nå vi hadde vasset ferdig satt vi på hvert vårt sitteunderlag, nøt solen og spiste kvikk lunsj mens vi fikk litt underholdning av assistenten, hihi! Det gikk mye i tiden vi er inne i og mestringsteknikker for å ikke falle ned i de berømte kaninhullene! Vi snakket også om hvordan jeg var på det sosiale når jeg begynte hos henne og hvordan jeg er på det nå! For det er nemlig to vidt forskjellige personer! I 2016 kunne jeg ikke fordra å måtte være sosial og når Humlen begynte å mase (i mine øyne altså) om at jeg måtte finne noen jeg kunne få et fellesskap med ble jeg litt sprø! For jeg foretrakk å være alene, jeg trengte ikke noen å være sosiale med, det var bare unødvendig, mente jeg da. Vi fant ut at hun hadde brukt rundt et halvt år på å få meg på gli på dette her, for det satt nemlig ekstremt langt inne og jeg syntes nok at Humlen var ganske så håpløs når hun snakket om det da, hehe! Mens nå er jeg stikk motsatt! jeg savner å være sosial og jeg savner strikkeklubben veldig!
Når vi stod ved bilen hennes var vi veldig enige om at dette hadde vært veldig godt for alle tre! masse påfyll av d-vitaminer og en skikkelig opplading på flere måter! Neste time skal også tilbringes ute i det fri!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar