Ti år siden!

I dag er det faktisk hele ti år siden jeg endelig fikk en diagnose! Jeg skjønner ikke helt hvor de årene har blitt av! I tillegg til at det er ti år siden det var det i påsken også ti år siden jeg møtte Humlen for første gang! Og til høsten er det faktisk fem år siden vi avsluttet terapiløpet vårt! 

Så jeg er evig takknemlig for at Solstrålen tok symptomene mine alvorlig og henviste meg til nevrolog! Hadde hun ikke gjort det er det ikke sikkert jeg hadde hatt noen diagnose i dag!

Jeg feiret dagen med å gå på fjellet «mitt» for første gang på nesten seks år, og det var en veldig fin tur! Hvorfor så lang tid tenker du kanskje? Vel, jeg flyttet litt lengre unna og det ble mer tiltak å skulle dra dit, så derfor har det tatt så mange år😅 Men jeg har allerede store planer om å gå opp dit igjen neste uke, da med litt mer mer mat og klær i sekken slik at jeg kan sitte lenge på toppen slik jeg pleide å gjøre. På vei ned klarte jeg å snuble i en løs grein som fanget foten min, heldigvis gikk det fint og jeg slapp unna både hull i bukser og på knær! 

Nå er det sofa, tv og ullpledd resten av kvelden.

Bratt læringskurve

For tre uker siden måtte jeg ha sikring både i form av en gående person bak meg og ikke minst tippesikringen. I dag derimot trenger jeg ingen av delene! Jeg er  ikke ferdig utlært, for hvem blir vel egentlig det?! men jeg har lært ekstremt mye, og nå kan jeg, om jeg vil, både komme meg opp og ned både vanlige trapper og rulletrapper! Å forsere rulletrapper sittende i rullestol er veldig gøyt, men som hun ene på teamet vårt så fint sa - der det er en rulletrapp er det også en heis, og jeg tar heisen! Jeg er veldig enig med henne i det og kommer nok ikke til å bli en særlig aktiv rulletrapp/vanlig trappekjører!

Utviklingen har vært veldig gøy å se, både min egen men også resten av gjengen sin! Fra å bare kunne komme meg fremover og oppover i veldig slakke bakker kan jeg nå trille på drivhjulene, "henge" på drivhjulene, forsere nedoverbakker på drivhjulene, forsere kanter og hindringer både på drivhjulene og alle fire hjulene og komme meg oppover uten alt for store problemer! I tillegg har jeg lært noe veldig gøyt, nemlig rullestolpigging! Det har resultert i at jeg har kjøpt meg piggestaver og så har vi også søkt om noe som heter freewheel! Det er et hjul som man fester på fotbrettet slik at de små svinghjulene letter og dermed ikke er til hinder for små steiner, hull, kanter etc. Så får vi bare håpe at NAV er kjappe og innvilger søknaden fort!

Nå skal jeg spise kvelds og deretter legge meg, eller, jeg må glo litt på tv først da, men så skal jeg finne sengen, sånn etterhvert, hihihi!

Rullestolens første bytur

På fredag skinte solen fra skyfri himmel, vinden var nesten fraværende og jeg bestemte meg for at det var på tide med en bytur igjen! Jeg har allerede vært i byen et par ganger i år, men da har rullestolen måtte fint finne seg i å være hjemme, noe som har gått kraftig utover beina... Så nå måtte jeg bare dra meg selv litt i ørene og tørre å ta skrittet med å dra på bytur!

Det er jo ikke vanskelig å dra til byen, men det er ikke så veldig enkelt å være gående rullestolbruker! og selvom jeg er blitt ganske så tykkhudet når det kommer til blikk og stirrende folk, så sitter det litt langt inne å begynne og reise seg fra rullestolen og begynne å gå. Men på fredag klarte jeg altså det! Aner ikke om folk glodde, jeg antar at de gjorde det, men jeg driter langt i det! Og byturen, den ble svært vellykket den, men jeg lærte det på den harde måten at det IKKE er så lurt å begi seg ut på et rullebånd sittende i stolen.... Altså, det gikk bra, men spør du skuldrene mine vil de nok gi deg et ganske så surt svar, for det er nemlig det de har vært i helgen - sure! Men gangsperr går jo over, og jeg har klart å sy i helgen, så det kunne ha vært verre!

Så nå venter jeg bare på varmere dager slik at jeg kan ta enda flere turer! 

Får jeg ny rullestol i morgen?

Ja, det er det store spørsmålet!

Den kom til hjelpemiddelsentralen allerede 7.januar MEN fordi de hadde varetelling hele forrige uke var det INGEN utsending av hjelpemidler... Ja, jeg skjønner at de må ha varetelling, men altså, varer som kommer etter nyttår skal jo uansett ikke telles med, det er jo bare ting som var der når vi gikk inn i 2022! Jeg er også veldig spent på om puten passer, den er av en eller annen ukjent grunn mindre enn sitteflaten på rullestolen, forstå det den som kan! det finnes jo puter som passer målene på den nye stolen, så jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det ikke ble bestilt pute i riktig størrelse!

Ny nevrolog igjen

Min fantastiske nevrolog har sluttet!😭 jeg ringte nemlig til nevrologisk avdeling for å spørre når jeg kom til å få time hos han i høst siden jeg ennå ikke har hørt noe fra dem. Den koselige damen i andre enden kunne da fortelle at han har sluttet, og ville da sette meg opp hos den første nevrologen jeg hadde… Men da var jeg rask og si at han vil jeg absolutt IKKE til! Det overrasket henne litt, for han er visst populær og godt likt, men jeg er IKKE en fan av han pga timen for tre år siden blant annet. Da måtte jeg klage på epikrisen han hadde skrevet for den var bare full av feil, etter en telefonsamtale med han presenterte han å skrive enda mer feil i det nye telefonnotatet. Heldigvis var det ingen problem å få time hos noen andre, og enden på visen er at jeg har time allerede på fredag! 

Så nå må jeg legge hodet i bløt og prøve å komme på ting jeg lurer på! Jeg har allerede to ting på listen, det ene er søknad om parkeringslapp og den andre er henvisning til Beitostølen helsesportsenter. Heldigvis skal jeg til Humlen i morgen, så hun kan hjelpe meg med å komme på ting!

Nå skal jeg hive meg rundt og gjøre ukens husarbeid, eller, jeg skal starte på det iallfall. Egentlig gjør jeg det på torsdager og fredager, men siden fredag nå har en annen avtale kan jeg like godt starte i dag.

Håper du har en god dag!🌞

Hverdagen tilbake til normalen?

Jeg er veldig spent på neste uke! Blomsterdamen har nemlig annonsert at vi skal få komme tilbake til hobbyklubben for første gang på ca. ni måneder, men vil det skje? Om det skjer er det jo helt fantastisk! jeg er nemlig drita lei av at det skjer så lite i hverdagen! Det er litt begrenset med hva jeg kan finne på når det er så mye smitte i Bergen by, og jeg er inne i en periode hvor til og med det å være på tur i skog og mark er kjedelig, dørstokkmilen er nemlig ekstremt høy for tiden. Det har den vært veldig lenge, noe som egentlig er veldig rart siden jeg har bil og kan komme meg dit jeg vil selv uten problemer! Men, men, jeg satser på at ting vil bli bedre med en mer normal hverdag!.

Den nye ryggen til rullestolen ble det forresten ingenting av! Vi fant ut at den ikke ville være noe bedre for meg enn den jeg har nå, så nå har vi søkt om stolbytte. Fysio-kollegaen til Lavendel ringte meg for en uke siden, hun var tilbake på jobb og var på saken min, men som den eneste på jobb ville min sak falle litt nedover. Det er jo ikke en hastesak, ergo blir jeg nedprioritert, som vanlig... Men kanskje jeg har en ny stol til jul? Jeg har iallfall brukt stolen en god del. Humlen og jeg pratet nemlig mye om dette siste timen vi hadde før ferien. For det er ikke bare bare å kunne gå og likevel bruke rullestol. Jeg tørr fremdeles ikke å bruke den her jeg bor, så jeg har vært på IKEA blant annet, og rullet rundt der, noe som heldigvis har gått bra. Når jeg er klar for å bruke den på mitt lokale kjøpesenter vites ikke, jeg kjenner på at jeg burde bruke den for beina mine sin del, men samtidig så vet jeg ikke helt om jeg tørr... Men, men, kjøpesenteret her er ikke så mye å skryte av, så jeg går ikke akkurat glipp av så veldig mye ved å ikke stikke innom der!

På tur i snøstorm

I dag har Humlen og jeg vært på tur ute i snøstormen! Vi likte ikke dette hvite som lavet ned fra himmelen, men siden det ikke la seg på bakken så så vi gjennom fingrene på det! Våren er her så vi vil ikke ha snø!

Vi var godt kledde, eller, jeg måtte låne votter av henne, for det hadde jeg klart å glemme. Jeg trodde jeg var veldig smart i går og tok med meg et par og la dem i bilen, men når jeg var vel hjemme igjen flere timer senere tok jeg de med meg, og dermed hadde jeg plutselig ikke votter liggende i bilen sånn jeg hadde planlagt! Tanken slo meg ikke i går når jeg var hjemme at de ble tatt med ut i bilen nettopp fordi jeg regnet med at jeg kom til å glemme dem på vei ut av døren i dag, hehe! Men Humlen hadde heldigvis et ekstra par liggende i bilen og var så snill og låne dem bort til sin surrete pasient! Derimot blir samme par med ut igjen i bilen i morgen og der skal de få ligge, for ja, våren er her, men det er fremdeles en sjanse for at det trengs votter på tur!

Vi pratet om mye forskjellig, som vanlig kan jeg trygt si, hehe! Det er ikke så mye som har skjedd de to siste ukene, men likevel gikk praten lett. I går var jeg på gjennomkjøring i området jeg vokste opp. Jeg var jo der før jul men reaksjonen som kom var helt ekstrem og alt annet enn bra. Så nå er planen at jeg bare skal kjøre gjennom og se hvordan det går for hver gang, og selvfølgelig er målet og holde meg innenfor toleransevinduet mitt! Gårsdagens tur gikk så som så, jeg var til tider litt hysterisk, men jeg klarte å konsentrere meg om kjøringen samtidig som jeg fløy litt opp og ned i vinduet. Jeg havnet bak en buss og pga noe så idiotisk som gatebusstopp klarte jeg ikke å kjøre forbi. Humlen syns jo det bare var bra da, for da fikk jeg jo testet meg skikkelig, og jeg ser det fra hennes side og hun har jo helt rett i det! I det jeg kom inn i tunnelen gikk ting bedre, og målet med turen var Bamse og Karamell, og der får jeg ALLTID påfyll av styrke og energi! Så jeg visste at alt som samlet seg opp inni meg sannsynligvis ville renne ut når jeg traff dem, og jeg hadde rett, noe som var veldig godt!

Etter å ha skravlet litt med Bamse og Karamell dro jeg videre, jeg måtte blant annet en tur innom IKEA og så kjøpte jeg en lunsj-pizza hos min gamle favoritt, nemlig Pizzabakeren! Når jeg satte nesen hjemover kom symptomene på at pedal-foten min hadde vært veldig anstrengt på turen, for det var nemlig vondt å gasse og bremse og ikke minst det å flytte foten mellom pedalene... Heldigvis gikk det greit å kjøre da, men det var ekstra godt å komme hjem og la foten få slappe av! Om to uker skal jeg ta samme tur, så får jeg prøve å være litt mer avslappet i pedal-foten!

Nå er det tv og strikking resten av kvelden!

Pyton med væromslag!

At snøen smelter er helt greit, som vestlending er jeg jo ikke akkurat vant med at vi har snø og mange minusgrader i mangfoldige uker, så da er det jo ekstra kjekt når det først skjer. Men jeg hater væromslag, spesielt av dette slaget når det går fra mange minusgrader til flere plussgrader på under et døgn! Jeg blir så innmari dårlig i beina og mister absolutt alt som heter energi, og jeg har ikke akkurat mye av det i utgangspunktet... Så akkurat nå gleder jeg meg veldig til all snøen er vekke! og så håper jeg at det ikke kommer mer denne vinteren!

Ellers går nå dagene sakte men sikkert, dagene er kjedelige når smertene står på som fullt men det er det ikke så mye å gjøre med. I rullestol-saken min har det ikke skjedd så mye, nav har ennå ikke fått søknaden min utifra det jeg kan se. Men jeg vet at Lavendels kollega jobber med den, hun hadde nemlig grublet veldig på den rullestolen som er på 1.plass da den bare kan ha maks 100kg totalt. For utifra vekten på kontoret hennes var jeg, med masse klær og sko på, ganske så nære den grensen, noe som vil si at med en veske med litt ting i så er den nådd grådig fort. Så derfor har hun undersøkt de andre, og det vi ble enige om når hun ringte meg for noen dager siden var at hun skulle undersøke med hjelpemiddelsentralen og høre hvilken stol de vil anbefale til meg. De er jo ekspertene så jeg regner med at de har gode råd å komme med! Forhåpentligvis vil det ikke ta så alt for lang tid før jeg får den!

Hos Lavendels kollega

På tirsdag i forrige uke snakket jeg med Lavendel, i dag ringte det en kollega av henne for å si at det var min tur på ventelisten. Jeg trodde først at det var en feil, for altså, under to ukers ventetid? hva skjer i kommunen liksom!? så tenkte jeg at det kan jo hende at jeg går som en hastesak, og at det var derfor det gikk så fort, men hva som stemmer vet jeg ikke. Og samme kan det egentlig være, for jeg er happy for at ting for en gangs skyld går litt fort! 

Lavendels kollega sa spørrende "Men du kan vel ikke i dag?" og jeg "joda! det kan jeg! bare jeg får spise frokost så er jeg fri som fuglen!" Det er jo strenge korona-tiltak men jeg kunne velge mellom å få besøk av henne eller komme opp på kontoret hennes. Jeg valgte det siste, for da slapp jeg nemlig å hive meg rundt og haste-rydde min lille rotehule, hahahaha! Så to timer senere satt vi og pratet om rullestoler, jeg hadde allerede sett meg ut en jeg vil ha, hihi! Lavendels kollega lo og sa at jeg burde jo egentlig jobbe på Hjelpemiddelsentralen siden jeg visste mer om hjelpemiddeldatabasen enn det hun gjør, hehe! Men altså, rullestoler er egentlig noe jeg har ønsket siden jeg var tenåring, den gangen var det en fjern, fjern drøm, nå er det et virkelig behov, eller, det var det den gangen og men ikke så stort som nå. Den gangen hadde jeg ikke fått gjennomslag et eneste sted, det var svært få som trodde på meg og plagene mine, denne gangen er ting heldigvis mye bedre, og ikke minst så har jeg en diagnose, det gjør alt så mye enklere!

Vi har søkt om en aktiv stol til meg, forskjellen på en aktiv stol og en allround stol er ikke så stor, men en aktiv stol er som regel bedre å sitte i enn en allround stol. Aktive stoler er for de som trenger rullestoler mer fast enn de som har en allround stol, den er mer for transport fra a til b. Men fordelen med en aktiv stol er at den som regel er lettere enn en allround stol, den er som regel bedre å sitte i og ikke minst så er det flere tilpasningsmuligheter, noe lange meg trenger! Lavendels kollega er optimistisk og hun mente at jeg kommer til å få søknaden innvilget, og det er jo bra!

Nå skal jeg gomle i meg snop, har egentlig spist nok de siste dagene, men jeg får heller skjerpe meg fra søndag av...:p

På starten av livet som rullestolbruker

I dag har jeg snakket med ergoterapeuten min, heretter kalt Lavendel, angående rullestoler. Jeg kjenner at det sitter ganske langt inne, men samtidig tror jeg at det er mest på grunn av holdninger gående kan ha ovenfor rullende! Humlen og jeg snakket mye om dette i går, for i forrige uke var jeg og Kaninen på shopping og det resulterte i tre dager med sykt intense smerter og så godt som en uke som forsvant i intet... Og det er jo ikke greit! jeg burde jo ha delt opp shoppingturen og kanskje ikke tatt alle tre butikkene på en og samme dag! Kaninen hadde helt sikkert blitt med på en ny runde dagen etterpå, men der igjen blir det da mye bensin- og bompenger som forsvinner... Og så er det hodet mitt som ikke alltid klarer å være så fornuftig med å ta pauser og sånne ting som faktisk kanskje kan bety en forskjell på hvordan de neste dagene blir! Det er nemlig grådig vanskelig å lære seg! At benker er fjernet på grunn av pandemien gjør det ikke akkurat lettere å se en påminner om hva som kan være lurt å gjøre...

For hadde det vært snakk om en dag eller to hvor jeg var "ødelagt" så hadde det gått bedre. Men nå forsvinner fort en uke i smerter etter en sånn tur, og da blir det ikke verdt det, noe som igjen fører til at jeg blir veldig lei meg fordi jeg vil ikke være hemmet av å være med på ting! jeg vil kunne gjøre ting med Kaninen uten at jeg blir ødelagt! Så derfor kom Humlen inn på dette med en manuell rullestol, siden jeg har bil kan jeg jo bare oppbevare den i bilen. Det er jo noe jeg har tenkt på flere ganger, men igjen, mest på grunn av holdninger enkelte gående kan ha og følelsen av å være sykere enn hva jeg faktisk er så har det sittet litt langt inne! 

Lavendel var heldigvis positiv til dette, om jeg får henne er jeg ikke sikker på. Jeg spurte pent men hun kunne ikke love det, men hun sa at de prøver å tildele de samme ergoterapeutene på nytt da. Om jeg får en annen skal jeg pent be om å få Lavendel, for jeg vet at hun gjør jobben sin skikkelig! For hun som skulle hjelpe meg med å søke på sykkel klarte ikke å gjøre jobben sin. Ei heller klarte hun å hjelpe meg når jeg manglet både det ene og det andre til skuteren min når den måtte byttes... Men, men, Lavendel lovet å undersøke om hjelpemiddelsentralen har en rullestol jeg kan låne i mellomtiden til jeg får min egen, hun trodde ikke at de har det men skulle likevel forhøre seg. 

Det er jo forskjellige rullestoler og jeg har allerede funnet en jeg tror jeg har lyst på. Lavendel kunne derimot fortelle meg at siden jeg trenger det for avlastning går det egentlig under "allround"stolene, det er de som er beregnet som transport-stoler. Den jeg har funnet er derimot en aktiv stol og er mer for de som er mer avhengig av en rullestol enn bare til avlastning. Fordelen med en aktiv-stol er at den kan tilpasses brukeren bedre, så jeg håper virkelig at jeg kan få en sånn slik at jeg kan få en så god rullestol til kroppen min som overhodet mulig! Et stort pluss med en aktiv-stol er at de kan komme i andre farger enn svart:p

Hvor lenge jeg må vente på tildeling av en ergoterapeut vet jeg ikke. Jeg tror ikke dette regnes som en hastesak, så da kan det fort gå både uker og måneder... Noe jeg for så vidt er vant med da, men jeg kan vel ha litt flaks for en gangs skyld!?

Jippi!

I dag hadde jeg endelig oppkjøring! Og jeg bestod, jeg bestod faktisk med glans! Sensor hadde faktisk INGENTING negativt å komme med! Jeg husker knapt et eneste ord av hva han sa, så da var det jo veldig greit å få det skriftlig i digiposten!😂😂😂 i brevet stod det blant annet at kjøremåten gir god sambehandling, jeg hadde god observasjon, var flink til å tilpasse farten og så hadde jeg god kjøretøysbehandling!

Jeg fikk også lov å kjøre hjem igjen, jeg hadde allerede over to timer bak rattet, men det var ikke nok, hihi! Læreren fant ut at jeg skulle få kjøre med cruisekontroll og det var grådig gøyt! Jeg har fått prøve det en gang før, men da ble jeg litt hysterisk fordi bilen bestemte seg for å kjøre fortere enn hva jeg likte🙈 

Nå er jeg så sliten at jeg nesten ikke bet hvor jeg skal gjøre av meg, i tillegg har beina klikket... faktisk helt forståelig, men likevel så slitsomt! Forhåpentligvis blir jeg trøtt nok til å legge meg om ikke så alt for lenge slik at jeg kan legge meg!

Allergisk mot asfalt?

Jeg tror beina mine har utviklet en snodig allergi, nemlig allergi mot asfalt!

Årsaken til at jeg tror dette er at hver eneste gang siden i slutten av mai har beina klikket om jeg har gått på asfalt over lengre tid, og det selv med mange pauser... Og i dag var intet unntak... Når jeg satt på bussen hadde jeg så vondt i beina at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, og heller ikke om jeg i det hele tatt kom til å klare å gå de tre minuttene hjem fra busstoppet... Det gikk heldigvis bra da!

Verken sko, vær eller vind har noe å si, da dette har skjedd både i opplett, strålende sol og plaskende regn, eller iallfall yr. Så jeg vet ikke hva dette er!

Det er bare når jeg går på asfalt/brostein/andre harde underlag at det skjer! jeg var nemlig på tur med Humlen på tirsdag og det var ingen problem, men da gikk vi også på grus og i sand da, som jo er mykt underlag. Dette er utrolig kjipt, for det hindrer meg jo ganske mye sånn egentlig, for harde underlag finner man jo stort sett nesten overalt, så lenge man ikke er i skogen da. 

Jaja, smertene går over etterhvert og det er ikke så mye annet å gjøre enn å bare puste seg gjennom det!

...

Noe har trigget CMT-en noe helt hinsides og resultatet er en utslitt Live med to ekstremt vonde bein... så dermed blir en bra dag avsluttet på verdens kjipeste måte - en kveld i smertehelvete...

en sånn dag

På et hotellrom

Nå nyter jeg min siste kveld i selveste København! Jeg har nemlig dratt på tur hit! Kom i går og drar hjem i morgen, så turen er ikke så lang men for meg er den mer enn lang nok skal jeg tro beina! Jeg har nemlig gått over 20.tusen skritt mellom 08.00 i går og frem til nå, og det er mildt sagt ekstremt mye for meg!

Men beina skal få være slitne, vonde og sure om de vil! Det er faktisk helt greit! Eller, sånn delvis greit da! Å ha så vondt at du har lyst å spy er jo ikke noe å lengte etter, men samtidig så er dette en tur jeg har lengtet etter siden jeg var tenåring! Fru Klem pleide nemlig å fortelle om førjulsturene sine, blant annet København og Tivoli! Og nå var det endelig min tur! Endelig hadde jeg råd til å ta denne turen uten å måtte spinke og spare i flere måneder, det har jeg prøvd før nemlig, men så har det skjedd et eller annet og dermed har jeg ikke klart å spare likevel...

Så i dag har jeg vært et par timer i snøkledde Tivoli, eller, snø og snø, den vare fake så det sang etter, ikke så rart når det er 7-8grader ute da, men jeg kom iallfall litt i julestemning! Og det var ekstremt mye jeg hadde lyst! Blant annet noen aldeles nydelige snøkuler! Problemet er bare at jeg kun har håndbagasjen og dermed utgår ting som inneholder væske... Men jeg kommer likevel hjem med litt ting da, blant annet nye sko og Lego (selvfølgelig🙈) Og ja, jeg har også med meg slik (godis) hjem igjen😋

På farten på en tirsdag

Da har jeg vært på Haukeland, det er nemlig to år siden sist jeg var der! Men i dag fikk jeg heldigvis komme til en annen nevrolog enn han jeg egentlig har! Årsaken? jeg er ikke interessert i å kaste bort tiden min på en som ikke vil høre på meg! Og heldigvis var han jeg var hos i dag stikk motsatt! Han hørte på meg og epikrisen han skrev er ganske så bra, ikke så mye å pirke på, bare bitte litt, og det er bra! Så tipp topp tommel opp for deg, nevrolog!

Ny time blir først om to år, jeg kunne sikkert ha drøyd det enda lengre da. For egentlig så trenger jeg ikke oppfølgning per dags dato! Men samtidig så er det egentlig greit å få en innkalling, for da faller jeg ikke ut av systemet! Så om det skjer noe så slipper jeg å dra innom Langbein for å få en ny henvisning og dermed vente i det uendelige på time der, da kan jeg bare ringe direkte!

Langbein har jeg forresten også vært hos i dag! hadde jo time for noen uker siden, men den ble av diverse årsaker flyttet på. Så i dag var det tid for en ny time og fjerning av to føflekker, han hadde en student med seg og ville, om det var greit for meg, la studenten skjære i meg! Og siden studenten både har skåret og sydd i folk før så sa jeg at det var helt greit! Langbein skulle jo følge med og holde han litt i ørene! Studenten var veldig koselig, dessverre husker jeg ikke hva han heter da, hehe! Men han får en ekstra stjerne i boken da han faktisk vet hva CMT er for noe! Han visste også hvem Solstrålen er, hehe! vi snakket nemlig om hvordan jeg fikk diagnosen og da var det naturlig å nevne Solstrålen siden det var hun som skjønte at det var noe i veien med meg!

Så, syv timer etter at jeg låste døren kunne jeg endelig åpne den! det var litt i overkant lenge når jeg har vært så mye på beina som det jeg har! Men samtidig så har dagen vært veldig bra da! Det eneste minuset er at jeg har veldig vondt på det ene stedet jeg ble skåret i! Bedøvelsen er tydeligvis helt ute! Men, men, det går over om en dag eller tre da!

Mandag og medisin

Dagen har vært så som så, jeg har vært sinnsykt trøtt men har klart å holde meg våken da! jobbet iherdig for å ikke sovne, det var innmari vanskelig til tider! Heldigvis hadde jeg kveldens yogatime og se frem til!

Det gikk i bakoverbøyninger og det var en heftig runde med øvelser! i tillegg dukket svimmelheten opp på besøk og det gikk en smule rundt for meg! Mens jeg satt og presset hånden på toppen av hodet, det hjelper nemlig mot svimmelhet, kom jeg på at det var jo en innmari god unnskyldning for å kjøpe lakris på vei hjem! som tenkt, så gjort, moahahaha! Og lakris pga. svimmelhet er et unntak fra godteavtalen, det er nemlig HELT greit å spise lakris når man er svimmel!

Så nå har jeg både spist kvelds og gomlet i meg nesten en pose med Panda-lakris, det er så godt altså!

Vekselpust = reaksjoner

På dagens yogatime var temaet hofteåpnere, i tillegg gjorde vi pranayma, altså vekselpust! der dukket det opp ting i meg og jeg fikk hetta rett og slett! Jeg har aldri vært glad i den øvelsen fordi jeg føler at jeg blir kvelt på en måte, men den er grådig bra og derfor prøver jeg alltid når Sommerfuglen drar frem den øvelsen!

Resten av dagen har vært deretter, yogaen, eller reaksjonene jeg fikk for å være helt korrekt, slo meg litt ut. Men det er likevel helt okay, iallfall på en måte da!

Nå skal jeg slå av Macen og slenge beina opp i sofaen, der skal de få være til vi skal legge oss!

Endelig litt orden?

Natten i natt var pyton, jeg var trøttere når jeg våknet enn når jeg la meg, så jeg skjønte fort at dette kom til å bli en dag tilbrakt i sofaen!

Men heldigvis klarte jeg å gjøre en ting som jeg har hatt lyst til grådig, grådig lenge! nemlig rydde i boden og på det lille soverommet! Og jammen santen klarte jeg det også! okay, jeg kunne sikkert ha kvittet meg med tre ganger så mye som det jeg har gjort, men samme det! Poenget er at det nå går an å gå inn i boden og finne ting uten å måtte tømme halve boden! Jaja, jeg må fortsatt flytte på ting men det gjør ingenting!

Resultatet av ryddingen ble at jeg sluknet som en stein nå i ettermiddag, eller kveld rettere sagt, og halv syv våknet jeg...  Så dermed blir jo natten så som så, men det får heller være,  er ikke så mye  å gjøre med nå!

Tidenes verste bursdagsgave!

I dag våknet jeg opp til brev fra NAV i den digitale postkassen min. Og det som stod i det ene brevet var rett og slett tidenes verste bursdagsgave... jeg fikk nemlig avslag på sykkelen som jeg har søkt om!😭 årsaken? Vel, økonomi, selvfølgelig...

I tillegg er jeg faktisk en smule sur på ergoterapeutene! For de klarte ikke å overholde sin egen frist på når jeg skulle få hjelp! For om de hadde klart det så hadde jeg muligens fått innvilget søknaden!