Plutselig blir hjertet fylt av
glede ved å oppdage at det er
en del av universet.
Sol og skyer, trær, elver.
Et strålende øyeblikk.
-Charlotte Grey
tirsdag 31. mai 2016
Takk for nå kjære Mai
Hmm, da er vårens siste måned snart over, under 20minutter igjen til årets første sommermåned åpner døren sin.
Mai har hatt mange berg- og dalbaner i seg men jeg har fått litt mer verktøy sånn at jeg er litt mer rustet for de turene. Redningsvesten Humlen kastet ut til meg for fire uker siden har også vært til god hjelp mot drukningen. Den hemmelige plassen har også vært til stor hjelp for meg, både mentalt når jeg har slitt hjemme og andre steder men også ved å være der og ta til meg alt sammen - klare å være skikkelig tilstede i nuet. Det er garantert en plass jeg kommer til å tilbringe mye tid ved altså! Jeg har også tatt den mest utfordrende utfordringen Humlen har kommet med hittil, iallfall i mine øye, så nå kan jeg krysse av det også!
Måneden har også vært varm, jeg har hatt årets første vassing i knappe 8,5gr - en fordel ved å ikke alltid kjenne beina så veldig godt, haha!:p Leselysten har kommet tilbake, måtte det bare vare! og jeg har fått lest masse bøker, iallfall fire stykker + at jeg holder på med flere som ikke er ferdigleste. Strikkingen har det dog vært lite av, skjørtet som nesten var ferdig er for lite og skal bli dratt opp igjen og strikket slik oppskriften sier at det skal strikkes, hehe:p
Jeg har bare hatt en eneste time hos Solstrålen denne måneden, det har vært litt (veldig) rart egentlig. Men heldigvis skal jeg til henne på torsdag, det gleder jeg meg til for jeg har mye å fortelle henne, spørs om 40minutter er nok, hahaha:p
Men nå må jeg legge meg, jeg har hatt lyst til å sove siden klokken fire i ettermiddag så det er på tide å la søvnen ta over rett og slett!
Mai har hatt mange berg- og dalbaner i seg men jeg har fått litt mer verktøy sånn at jeg er litt mer rustet for de turene. Redningsvesten Humlen kastet ut til meg for fire uker siden har også vært til god hjelp mot drukningen. Den hemmelige plassen har også vært til stor hjelp for meg, både mentalt når jeg har slitt hjemme og andre steder men også ved å være der og ta til meg alt sammen - klare å være skikkelig tilstede i nuet. Det er garantert en plass jeg kommer til å tilbringe mye tid ved altså! Jeg har også tatt den mest utfordrende utfordringen Humlen har kommet med hittil, iallfall i mine øye, så nå kan jeg krysse av det også!
Måneden har også vært varm, jeg har hatt årets første vassing i knappe 8,5gr - en fordel ved å ikke alltid kjenne beina så veldig godt, haha!:p Leselysten har kommet tilbake, måtte det bare vare! og jeg har fått lest masse bøker, iallfall fire stykker + at jeg holder på med flere som ikke er ferdigleste. Strikkingen har det dog vært lite av, skjørtet som nesten var ferdig er for lite og skal bli dratt opp igjen og strikket slik oppskriften sier at det skal strikkes, hehe:p
Jeg har bare hatt en eneste time hos Solstrålen denne måneden, det har vært litt (veldig) rart egentlig. Men heldigvis skal jeg til henne på torsdag, det gleder jeg meg til for jeg har mye å fortelle henne, spørs om 40minutter er nok, hahaha:p
Men nå må jeg legge meg, jeg har hatt lyst til å sove siden klokken fire i ettermiddag så det er på tide å la søvnen ta over rett og slett!
mandag 30. mai 2016
Det lille stødige fjellet!
På fredag når jeg var hos Humlen drev vi med litt mindfulnessøvelser. Hun var veldig bestemt på at denne gangen skulle vi få det til om jeg ikke satt og brant inne med masse vi måtte prate om, men det gjorde jeg ikke og dermed fikk vi tid til det!:D
I den ene øvelsen skulle jeg tenke meg at jeg er et lite fjell. Fjellet er lite men det er likevel sterkt og det er stødig. Det har vært der i hundrevis av år men fremdeles er det like støtt. Gjennom somre som vintre, gjennom storm og vinder, snø, hagel og regn, har det blitt stående der, like fast og stødig. Ingen stormer eller vinder kan gjøre skade på fjellet, det står der uansett! Jeg skulle kjenne at jeg kunne sitte der, ytterst på stolen med beina plantet i gulvet, hendene hvilende på knærne og med en rett og sterk ryggsøyle, og være dette lille fjellet.
Humlen har jo litt rett i det da, at jeg er stødig som et fjell. Jeg har jo stått der støtt i hver eneste storm, joda, jeg har vært og er fortsatt lei meg og det har vært og er tøft og alt det der. Men jeg er her likevel fremdeles, akkurat som et fjell! Det bare er litt vanskelig for meg å se det innimellom kjenner jeg! Så da er det ekstra godt at andre, sånn som Humlen, ser det for meg!
I tillegg funket denne øvelsen mye bedre enn den jeg har prøvd ut hjemme. Humlens hypotese er at det å ligge på ryggen og slappe av blir for truende for meg, jeg har da så liten kontroll at det rett og slett blir alt for skummelt og ekkelt. Jeg ble veldig kvalm, tårene bare fosset på og jeg begynte å skjelve, så det var tøft med andre ord... Derfor skal jeg ikke gjøre den øvelsen mer, vi legger den litt vekk. Men kanskje, om et års tid, ligger jeg nede på gulvet, på ryggen, og gjør en halvtimes avspenning. Det er iallfall det hun tror jeg kanskje vil klare da, jeg velger å tro på henne og satse på at jeg en vakker dag vil klare å få det til uten å få sånne ekle og ublide reaksjoner som har kommet!
En annen øvelse, en av hjemmeleksene mine, er å være tilstede i bevegelsene når jeg vasker opp, haha! Det er jo noe av det aller kjedeligste jeg vet om! Men nå kan det kanskje bli litt gøyere, jeg skal nemlig legge merke til både det ene og det andre. Blant annet så skal jeg prøve å vaske opp sakte, legge merke til hvordan jeg står - knekker jeg litt sammen eller klarer jeg å stå skikkelig oppreist? hva bevegelser gjør jeg automatisk? det skal tenkes litt mer med andre ord. Dette gjelder også når jeg lager mat, når jeg pusser tenner, er ute og går i skogen (hvordan går jeg i skogen i forhold til på asfalten?) osv. osv. Så, med andre ord - jeg skal bli mer bevisst og tilstede i hele bevegelsen og aktivitetene jeg gjør og kjenne at kroppen brukes.
Egenskaper var også et tema, hun sa at det er noe med å være glad i de egenskapene en har. Det syns jeg er fryktelig vanskelig men jeg har lovet å både tygge og tenke litt på det! Jeg har jo listen Solstrålen fikk meg til å skrive i fjor en gang, den kommer frem i ny og ne og blir lest på men jeg kan sikkert bli enda flinkere...
Nå skal jeg legge meg og jeg kjenner det skal bli godt å sove, iallfall litt godt! Noe skjedde nemlig her en natt for halvannen uke siden nemlig. Hva vet jeg ikke helt, jeg har en teori men jeg vet ikke om det er noe holdbarhet i den teorien min da. Uansett, jeg har begynt å sove litt bedre! Fortsatt er jeg like trett, om enn ikke enda trettere, når jeg våkner, mareritt har jeg også på rekke og rad så det holder etter men det får nå så bare være. Mulig kvaliteten endelig har gått opp et lite hakk? Uansett hva det er så håper jeg det varer!!!!
I den ene øvelsen skulle jeg tenke meg at jeg er et lite fjell. Fjellet er lite men det er likevel sterkt og det er stødig. Det har vært der i hundrevis av år men fremdeles er det like støtt. Gjennom somre som vintre, gjennom storm og vinder, snø, hagel og regn, har det blitt stående der, like fast og stødig. Ingen stormer eller vinder kan gjøre skade på fjellet, det står der uansett! Jeg skulle kjenne at jeg kunne sitte der, ytterst på stolen med beina plantet i gulvet, hendene hvilende på knærne og med en rett og sterk ryggsøyle, og være dette lille fjellet.
Humlen har jo litt rett i det da, at jeg er stødig som et fjell. Jeg har jo stått der støtt i hver eneste storm, joda, jeg har vært og er fortsatt lei meg og det har vært og er tøft og alt det der. Men jeg er her likevel fremdeles, akkurat som et fjell! Det bare er litt vanskelig for meg å se det innimellom kjenner jeg! Så da er det ekstra godt at andre, sånn som Humlen, ser det for meg!
I tillegg funket denne øvelsen mye bedre enn den jeg har prøvd ut hjemme. Humlens hypotese er at det å ligge på ryggen og slappe av blir for truende for meg, jeg har da så liten kontroll at det rett og slett blir alt for skummelt og ekkelt. Jeg ble veldig kvalm, tårene bare fosset på og jeg begynte å skjelve, så det var tøft med andre ord... Derfor skal jeg ikke gjøre den øvelsen mer, vi legger den litt vekk. Men kanskje, om et års tid, ligger jeg nede på gulvet, på ryggen, og gjør en halvtimes avspenning. Det er iallfall det hun tror jeg kanskje vil klare da, jeg velger å tro på henne og satse på at jeg en vakker dag vil klare å få det til uten å få sånne ekle og ublide reaksjoner som har kommet!
En annen øvelse, en av hjemmeleksene mine, er å være tilstede i bevegelsene når jeg vasker opp, haha! Det er jo noe av det aller kjedeligste jeg vet om! Men nå kan det kanskje bli litt gøyere, jeg skal nemlig legge merke til både det ene og det andre. Blant annet så skal jeg prøve å vaske opp sakte, legge merke til hvordan jeg står - knekker jeg litt sammen eller klarer jeg å stå skikkelig oppreist? hva bevegelser gjør jeg automatisk? det skal tenkes litt mer med andre ord. Dette gjelder også når jeg lager mat, når jeg pusser tenner, er ute og går i skogen (hvordan går jeg i skogen i forhold til på asfalten?) osv. osv. Så, med andre ord - jeg skal bli mer bevisst og tilstede i hele bevegelsen og aktivitetene jeg gjør og kjenne at kroppen brukes.
Egenskaper var også et tema, hun sa at det er noe med å være glad i de egenskapene en har. Det syns jeg er fryktelig vanskelig men jeg har lovet å både tygge og tenke litt på det! Jeg har jo listen Solstrålen fikk meg til å skrive i fjor en gang, den kommer frem i ny og ne og blir lest på men jeg kan sikkert bli enda flinkere...
Nå skal jeg legge meg og jeg kjenner det skal bli godt å sove, iallfall litt godt! Noe skjedde nemlig her en natt for halvannen uke siden nemlig. Hva vet jeg ikke helt, jeg har en teori men jeg vet ikke om det er noe holdbarhet i den teorien min da. Uansett, jeg har begynt å sove litt bedre! Fortsatt er jeg like trett, om enn ikke enda trettere, når jeg våkner, mareritt har jeg også på rekke og rad så det holder etter men det får nå så bare være. Mulig kvaliteten endelig har gått opp et lite hakk? Uansett hva det er så håper jeg det varer!!!!
lørdag 28. mai 2016
et fryktelig langt døgn!
For et langt døgn dette har vært!
Koselig, ja, vanvittig koselig, men også fryktelig slitsomt!
Natten i natt var absolutt ikke greit i det hele tatt! Jeg kapret sengen til foreldrene mine, for hvorfor ligge i dårlige gjestesenger når husets beste seng står tom?:p Men det var ikke så veldig lurt, for på veggen hang det portrettbilder fra jeg gikk på skolen + noe jeg laget på barneskolen. Det så jeg dessverre og da druknet jeg i elven, tårene fosset på, hjertet gikk amok, klumpen i halsen vokste og vokste og jeg ønsket meg veldig hjem til min egen seng... Heldigvis hjalp det litt at jeg hadde vært hos Humlen tidligere på dagen og hadde hennes ord i hodet! Etter langt og lenge sovnet jeg men dessverre ble natten veldig urolig og jeg sov absolutt ikke noe godt...
Men jeg kom meg opp når morgenen kom og fikk i meg litt frokost før turen gikk til kirken. Der havnet jeg nok en gang på bunnen av tankeelven fordi en av konfirmantene er i familie med en av mine gamle lærere fra ungdomsskolen. Hadde det vært en av de gode, sånn som Fru Blid, Fru Smil, Frøken My eller Musikeren hadde det ikke vært noe problem, da hadde jeg blitt veldig, veldig glad! Men dessverre var dette en lærer som bare vekket vonde minner i meg, fra et fag hvor jeg opplevde veldig mye mobbing uten at læreren tok grep, til tross for at det skjedde åpenbart... Det hjalp å få litt klemmer fra Tedamen og familien hennes men jeg var likevel langt nede under hele gudstjenesten... Men igjen kom Humlens ord meg til unnsetning og reddet meg noen lunde slik at jeg i det minste hadde nesen over vannflaten og fikk pustet litt.
Resten av dagen gikk heldigvis mye, mye bedre! Det var veldig koselig, masse flotte taler og den unge konfirmanten virket veldig fornøyd når vi gikk og det er jo det viktigste!
Nå har jeg slengt beina i sofaen og har ikke tenkt å røre meg så veldig mye før jeg skal legge meg, haha:p
Koselig, ja, vanvittig koselig, men også fryktelig slitsomt!
Natten i natt var absolutt ikke greit i det hele tatt! Jeg kapret sengen til foreldrene mine, for hvorfor ligge i dårlige gjestesenger når husets beste seng står tom?:p Men det var ikke så veldig lurt, for på veggen hang det portrettbilder fra jeg gikk på skolen + noe jeg laget på barneskolen. Det så jeg dessverre og da druknet jeg i elven, tårene fosset på, hjertet gikk amok, klumpen i halsen vokste og vokste og jeg ønsket meg veldig hjem til min egen seng... Heldigvis hjalp det litt at jeg hadde vært hos Humlen tidligere på dagen og hadde hennes ord i hodet! Etter langt og lenge sovnet jeg men dessverre ble natten veldig urolig og jeg sov absolutt ikke noe godt...
Men jeg kom meg opp når morgenen kom og fikk i meg litt frokost før turen gikk til kirken. Der havnet jeg nok en gang på bunnen av tankeelven fordi en av konfirmantene er i familie med en av mine gamle lærere fra ungdomsskolen. Hadde det vært en av de gode, sånn som Fru Blid, Fru Smil, Frøken My eller Musikeren hadde det ikke vært noe problem, da hadde jeg blitt veldig, veldig glad! Men dessverre var dette en lærer som bare vekket vonde minner i meg, fra et fag hvor jeg opplevde veldig mye mobbing uten at læreren tok grep, til tross for at det skjedde åpenbart... Det hjalp å få litt klemmer fra Tedamen og familien hennes men jeg var likevel langt nede under hele gudstjenesten... Men igjen kom Humlens ord meg til unnsetning og reddet meg noen lunde slik at jeg i det minste hadde nesen over vannflaten og fikk pustet litt.
Resten av dagen gikk heldigvis mye, mye bedre! Det var veldig koselig, masse flotte taler og den unge konfirmanten virket veldig fornøyd når vi gikk og det er jo det viktigste!
Nå har jeg slengt beina i sofaen og har ikke tenkt å røre meg så veldig mye før jeg skal legge meg, haha:p
fredag 27. mai 2016
Oppsigelse og pizza
Nå har jeg sagt opp leiligheten!:D
Det blir nok en litt nervepirrende periode fremover men det vil ende bra til slutt!
I dag har jeg vært hos gode Humlen og det var en veldig, veldig bra stund! Humlen fikk prøve sparkesykkelen min for jeg hadde den med meg, hehe:p Hittil har det funket veldig greit, jeg var litt bekymret for at det ikke skulle være så populært hos beina å bruke den. Men det ser faktisk ut som om de godtar det og det er jo veldig greit, det letter hverdagen min veldig, iallfall når det innebærer mye gåing på asfalten. Men alt dette kan jeg skrive mer om i morgen eller på søndag. Jeg sitter nemlig i stuen til foreldrene mine, vi skal i konfirmasjon i morgen og siden bunaden min er her så var det det enkleste, for da slapp jeg å dra den med meg hjem for å så dra mer eller mindre tilbake i morgen.
Ute er det stekende sol, huset har ettermiddagssolen på terrassen så jeg har rømt inn, jeg orker ikke å være ute mer.
Men nå skal det lages litt middag så jeg må nesten tusle til kjøkkenet og bake litt pizza:p
Det blir nok en litt nervepirrende periode fremover men det vil ende bra til slutt!
I dag har jeg vært hos gode Humlen og det var en veldig, veldig bra stund! Humlen fikk prøve sparkesykkelen min for jeg hadde den med meg, hehe:p Hittil har det funket veldig greit, jeg var litt bekymret for at det ikke skulle være så populært hos beina å bruke den. Men det ser faktisk ut som om de godtar det og det er jo veldig greit, det letter hverdagen min veldig, iallfall når det innebærer mye gåing på asfalten. Men alt dette kan jeg skrive mer om i morgen eller på søndag. Jeg sitter nemlig i stuen til foreldrene mine, vi skal i konfirmasjon i morgen og siden bunaden min er her så var det det enkleste, for da slapp jeg å dra den med meg hjem for å så dra mer eller mindre tilbake i morgen.
Ute er det stekende sol, huset har ettermiddagssolen på terrassen så jeg har rømt inn, jeg orker ikke å være ute mer.
Men nå skal det lages litt middag så jeg må nesten tusle til kjøkkenet og bake litt pizza:p
torsdag 26. mai 2016
I dag fikk jeg endelig noen etterlengtede klemmer fra de beste Bamse og Karamell som finnes! I tillegg hadde de det ikke så veldig travelt så jeg ble værende der i over to timer og det var innmari godt!:D
Egentlig skulle jeg få Bamse til å trykke på "send" og sende oppsigelsen av leiligheten på mail for meg men når han leste det jeg hadde skrevet var det ikke bra nok. Jeg måtte være mer presis på både det ene og det andre og henvise til forskjellige punkter i leiekontrakten og slikt. Så det endte opp med at han kladdet en oppsigelse til meg sånn at jeg kunne finne leiekontrakten og fylle ut det han mente jeg måtte ha med. Nå er det gjort men jeg kommer selvfølgelig ikke inn på mailen min akkurat nå. Men jeg regner med at innen jeg sitter hos Humlen i morgen er den blitt sendt!
I sted bakte en haug med skillingsboller, litt sent å styre med det egentlig for de må jo bli kalde før de kan fryses. Tror jeg må spise en, må jo sjekke at de er gode, haha!:p er til en konfirmasjon jeg skal i i helgen:p Men nå, som det har gått tre kvarter siden jeg begynte å skrive her, er de helt sikkert blitt kalde nok til å fryses ned!:p
De neste dagene, eller, faktisk hele uken, blir travel. Det skjer noe så og si hver eneste dag fra og med i morgen, mandag er den eneste fridagen jeg har før neste fredag igjen. Heldigvis er det meste bra da, blant annet har jeg time hos Humlen, time hos Solstrålen og time på ortopedisk verksted, spesielt ser jeg frem til konfirmasjonen, eneste minuset der er bunadsko og beina mine men jeg får bare gå uten når vi er inne om det blir for ille:p
Egentlig skulle jeg få Bamse til å trykke på "send" og sende oppsigelsen av leiligheten på mail for meg men når han leste det jeg hadde skrevet var det ikke bra nok. Jeg måtte være mer presis på både det ene og det andre og henvise til forskjellige punkter i leiekontrakten og slikt. Så det endte opp med at han kladdet en oppsigelse til meg sånn at jeg kunne finne leiekontrakten og fylle ut det han mente jeg måtte ha med. Nå er det gjort men jeg kommer selvfølgelig ikke inn på mailen min akkurat nå. Men jeg regner med at innen jeg sitter hos Humlen i morgen er den blitt sendt!
I sted bakte en haug med skillingsboller, litt sent å styre med det egentlig for de må jo bli kalde før de kan fryses. Tror jeg må spise en, må jo sjekke at de er gode, haha!:p er til en konfirmasjon jeg skal i i helgen:p Men nå, som det har gått tre kvarter siden jeg begynte å skrive her, er de helt sikkert blitt kalde nok til å fryses ned!:p
De neste dagene, eller, faktisk hele uken, blir travel. Det skjer noe så og si hver eneste dag fra og med i morgen, mandag er den eneste fridagen jeg har før neste fredag igjen. Heldigvis er det meste bra da, blant annet har jeg time hos Humlen, time hos Solstrålen og time på ortopedisk verksted, spesielt ser jeg frem til konfirmasjonen, eneste minuset der er bunadsko og beina mine men jeg får bare gå uten når vi er inne om det blir for ille:p
onsdag 25. mai 2016
Litt for lang dag
Uff, dette har vært en alt for lang dag rett og slett!
Jeg endte opp med å gjøre for mye, først var jeg hos de unge på aldershjemmet, der skjedde det jo ingenting og det var ikke så veldig bruk for meg. Jeg fikk i midlertidig beskjed om å gå hjem og gjøre leksene mine, ble tatt for å være en skoleelev, hahahahahahaha!:p
Etter at jeg hadde vært der hadde jeg absolutt ikke noe som helst lyst til å dra hjem! Sjøen fristet veldig så jeg hoppet på bussen og dro avsted, jeg møtte en av byens hyggeligste sjåfører og ble stående og prate med han hele turen! han har vært sjåfør i mange år og kjører på ruten som tar meg til Solstrålen og Humlen så vi kjenner hverandre etterhvert, har også bodd langs den ruten for en god del år siden og da kjørte han også der.
Vel fremme orket jeg ikke å gjøre så veldig mye, jeg var ikke kledd for tur i skogen så jeg fant meg et bord på bryggen istedenfor hvor jeg satt og nøt solen. Småfuglene fikk litt smuler fra solskinnsbollen jeg hadde med meg, det var de veldig fornøyde med!
Kvelden skulle være så rolig som overhodet mulig men slik ble det ikke. Jeg fikk plutselig et besøk som endte med en tur ut for å være veiviser for en som trengte å komme seg til et sted i nærheten. Så ble hun med meg hjem og fikk litt kaffe, vi var også oppe på takterrassen for å se på utsikten, på vei ned igjen endte vi opp med å bli stående i gangen og prate leeeenge. Så klokken var plutselig kvart over ni når jeg landet i sofaen igjen, jeg lærte iallfall at å stå i ro og prate så lenge er ikke lurt når man tidligere på dagen hadde stått på bussen i ganske lang tid men det får bare være... det var uansett veldig koselig!:D
I morgen er planen og bake boller og besøke Bamse og Karamell, hvilken rekkefølge det blir i vet jeg ikke helt ennå. Det kommer an på når jeg våkner rett og slett, er det tidlig nok står jeg opp og gjør det først, hvis ikke får de klare seg uten boller denne gangen og heller få det en annen gang:p
Jeg endte opp med å gjøre for mye, først var jeg hos de unge på aldershjemmet, der skjedde det jo ingenting og det var ikke så veldig bruk for meg. Jeg fikk i midlertidig beskjed om å gå hjem og gjøre leksene mine, ble tatt for å være en skoleelev, hahahahahahaha!:p
Etter at jeg hadde vært der hadde jeg absolutt ikke noe som helst lyst til å dra hjem! Sjøen fristet veldig så jeg hoppet på bussen og dro avsted, jeg møtte en av byens hyggeligste sjåfører og ble stående og prate med han hele turen! han har vært sjåfør i mange år og kjører på ruten som tar meg til Solstrålen og Humlen så vi kjenner hverandre etterhvert, har også bodd langs den ruten for en god del år siden og da kjørte han også der.
Vel fremme orket jeg ikke å gjøre så veldig mye, jeg var ikke kledd for tur i skogen så jeg fant meg et bord på bryggen istedenfor hvor jeg satt og nøt solen. Småfuglene fikk litt smuler fra solskinnsbollen jeg hadde med meg, det var de veldig fornøyde med!
Kvelden skulle være så rolig som overhodet mulig men slik ble det ikke. Jeg fikk plutselig et besøk som endte med en tur ut for å være veiviser for en som trengte å komme seg til et sted i nærheten. Så ble hun med meg hjem og fikk litt kaffe, vi var også oppe på takterrassen for å se på utsikten, på vei ned igjen endte vi opp med å bli stående i gangen og prate leeeenge. Så klokken var plutselig kvart over ni når jeg landet i sofaen igjen, jeg lærte iallfall at å stå i ro og prate så lenge er ikke lurt når man tidligere på dagen hadde stått på bussen i ganske lang tid men det får bare være... det var uansett veldig koselig!:D
I morgen er planen og bake boller og besøke Bamse og Karamell, hvilken rekkefølge det blir i vet jeg ikke helt ennå. Det kommer an på når jeg våkner rett og slett, er det tidlig nok står jeg opp og gjør det først, hvis ikke får de klare seg uten boller denne gangen og heller få det en annen gang:p
tirsdag 24. mai 2016
Nye farger?
Nye farger! - ja? nei? tja? forslag? :) er litt lei rosa nemlig selv om jeg egentlig er veldig glad i den fargen. Dessuten hadde bloggen 1års dag for tre uker siden sånn ca. og det må jo feires med nye farger, tror jeg da:p
Live vil ikke finne sengen så da bryter hun Solstrålens søvnhygieniske regler for å hale ut tiden... moahaha:p
En dag i desember var jeg ute på tur med de unge damene på aldershjemmet, da kom vi over disse skoene her og jeg bare måtte ta et bilde:p
Kommer ikke på noe mer å skrive akkurat nå, muligens jeg bør gå og legge meg da? tja, vet ikke helt om jeg har så lyst til det... Skal til de "unge" i morgen men vet du hva? jeg har heller mye, mye, mye mer lyst til å ta med meg kameraet og piknikteppet mitt og dra til Humlens hemmelige sted akkurat sånn som i dag... det var så innmari deilig å bare sitte der og nyte naturen! hmm, kan klare begge deler men da blir det en ekstremt lang dag, i tillegg må jeg trylle frem noe bakst til en konfirmasjon og det kan jeg ikke utsette så veldig mye lengre da det skal spises på lørdag allerede:p
Live vil ikke finne sengen så da bryter hun Solstrålens søvnhygieniske regler for å hale ut tiden... moahaha:p
En dag i desember var jeg ute på tur med de unge damene på aldershjemmet, da kom vi over disse skoene her og jeg bare måtte ta et bilde:p
Dagens ord
Den største lykke er å arbeid med noe
du elsker. Og gjøre det beste ut
av dine evner.
-Pam Brown
Det var så innmari deilig å være ute i skogen i dag! Jeg var til og med bittelitt fristet til å bade, iallfall vasse, men jeg gjorde det ikke likevel, kanskje neste gang?:p
Planen var egentlig å sitte der og strikke men det ble det ikke noe av. Jeg hadde strikketøyet med meg men problemet er bare at skjørtet er alt for lite til meg... jeg prøvde det nemlig i går kveld når jeg skulle strikke det over på en større rundpinne. Såååå, nå vurderer jeg veldig, veldig sterkt å ta det opp og begynne på nytt! bare at isåfall skal jeg strikke det nedenifra og opp sånn som det står i oppskriften.
Når jeg skulle ta bussen hjemover fikk jeg lyst på is! Heldigvis dukket den lysten opp i det bussen begynte å kjøre, for da kunne jeg nemlig hoppe av bussen på neste stopp og gå på Meny og handle:p Når jeg stod og spiste isen fikk jeg plutselig ikke lyst til å dra hjem med det første likevel... beina verket men jeg bare overså de fullstendig og bestemte meg for å være ute lengre. Derfor tok jeg bussen motsatt vei av det jeg egentlig skulle og satte meg på en benk, beina gav klar beskjed om at de ikke ville gå mer så jeg ble bare sittende der til neste buss i riktig retning kom:p
Tilbake i sentrum gikk jeg på burger king og kjøpte take-away, haha! Måtte ha noe mat og visste at det ikke ville være mye som fristet hjemme, og så er det jo lov å skeie ut en gang i blant!:p
Vel hjemme spiste jeg og studerte bildene jeg tok og jeg tror kanskje muligens ikke det var noen sommerfugl som satt på løvetannen likevel? men kule bilder ble det okke som da:p
Planen var egentlig å sitte der og strikke men det ble det ikke noe av. Jeg hadde strikketøyet med meg men problemet er bare at skjørtet er alt for lite til meg... jeg prøvde det nemlig i går kveld når jeg skulle strikke det over på en større rundpinne. Såååå, nå vurderer jeg veldig, veldig sterkt å ta det opp og begynne på nytt! bare at isåfall skal jeg strikke det nedenifra og opp sånn som det står i oppskriften.
Når jeg skulle ta bussen hjemover fikk jeg lyst på is! Heldigvis dukket den lysten opp i det bussen begynte å kjøre, for da kunne jeg nemlig hoppe av bussen på neste stopp og gå på Meny og handle:p Når jeg stod og spiste isen fikk jeg plutselig ikke lyst til å dra hjem med det første likevel... beina verket men jeg bare overså de fullstendig og bestemte meg for å være ute lengre. Derfor tok jeg bussen motsatt vei av det jeg egentlig skulle og satte meg på en benk, beina gav klar beskjed om at de ikke ville gå mer så jeg ble bare sittende der til neste buss i riktig retning kom:p
Tilbake i sentrum gikk jeg på burger king og kjøpte take-away, haha! Måtte ha noe mat og visste at det ikke ville være mye som fristet hjemme, og så er det jo lov å skeie ut en gang i blant!:p
Vel hjemme spiste jeg og studerte bildene jeg tok og jeg tror kanskje muligens ikke det var noen sommerfugl som satt på løvetannen likevel? men kule bilder ble det okke som da:p
Sukk! Jeg sitter og leter etter leiligheter og jeg har faktisk funnet en veldig fin en! Problemet er bare bussavgangene, de er veldig sjeldne... selv om det bare tar tre minutter med buss ned til et sted hvor det går busser oftere tar det nesten en halvtime og gå dit, og det er for de med friske bein, altså dessverre ikke meg... en annen ulempe er at ingenting er inkludert i husleien og da blir de 8000kr fort iallfall 1500kr dyrere når strøm, nett og tv plusses på og dermed blir det for dyrt for meg, jeg må jo ha penger å leve for også...
Akkurat nå!
Akkurat nå i en kortvarig stund er livet herlig! Jeg sitter ved Humlens hemmelige sted og nyter solen. Den varmer meg delvis da jeg sitter i litt le av trærne, vinder treffer meg svalende. Fuglene kvitrer og synger så vakkert! Jeg velger å tro at de synger en sang for meg🙊 sommerfuglene dukker opp, en stilte som modell så jeg fikk tatt noen fine bilder, jeg kan poste et bilde av den senere. Noen bladlus har funnet veien til buksen min, en superliten edderkopp lager nytt spindelvev mens den danser i luften. Noen fugler flyr lekende over vannflaten på elven mens fiskene hopper og spretter. Fossene bruser og vannet bølger seg nedover elven, om en stund flyter det ut i det store havet. Maurene kryper flittig omkring på bakken på vei etter mat, kanskje finner de noen smuler fra rundstykket mitt. En humle kommer susende forbi meg, kanskje det er Humlen som kommer innom og sier at jeg bør legge vekk mobilen?🙊
Jeg har iallfall funnet roen og freden for en liten stund!
Jeg har iallfall funnet roen og freden for en liten stund!
søndag 22. mai 2016
Dagens ord
Verden ville bli et mye bedre sted
hvis alle smilte mer. Så smil og vær glad!
-Mor Teresa (1910-1997)
lørdag 21. mai 2016
Bøker, piggballer og sparkesykler
Siden det ikke har gått så veldig bra med mindfulness-appen fant Humlen og jeg ut at bøker kanskje kan være min måte å få tak i det på. Bøker er jo kilden til veldig mye kunnskap og jeg elsker jo å lese interessante og spennende ting, iallfall så lenge leselysten er tilstede!
Hun kom med noen anbefalinger og nå har jeg kjøpt to bøker, den ene er kanskje litt mer en fagbok men det står at den er for alle da. Og dessuten sa Norli-damen at de selger veldig mye av den boken, forfatteren hadde til og med vært innom akkurat den butikken på onsdag, hehe:p
Den andre boken ble kjøpt i dag, den hadde ikke Norli så den måtte jeg søke litt etter på nettet. Den har også en CD med meditasjonsveiledning på, så det gleder jeg meg litt til å prøve. Forhåpentligvis vil det være bedre å høre på enn appen. Uansett hvordan det går med den skal jeg ikke gi opp å prøve ut mindfulness! Jeg klarte jo å bli kvitt litt av smertene i beina natt til onsdag ved å bare gjengi noe av det Humlen sa når vi testet det ut. Og siden det gikk skal jeg fortsette med å prøve det på den måten!
Jeg fikk også låne en piggball av henne, jeg hadde nemlig fryktelig vondt i beina og satt med tærne krøllet sammen og det la hun merke til. Vet ikke hvor mye ballen hjelper på smertene men det er iallfall veldig deilig å rulle den frem og tilbake under beina. Den funker også på armene mine, de er ofte slitne av all skrivingen og strikkingen jeg driver med, hehe:p Så jeg tror rett og slett jeg må prøve å få tak i en sånn selv!
Attpåtil kjøpte jeg meg en sparkesykkel i går! Har ikke prøvd den ute, bare inne i stuen, haha! Den er veldig fin og fargen er mintgrønn!:p Men jeg håper den kan hjelpe meg litt når jeg er ute og må gå lange strekninger på asfalten! Så lenge jeg bor her jeg bor nå er det ikke så lett å bruke sykkelen, ikke kan den stå trygt parkert ute og ikke har jeg bod i 1.etasje så da må den bæres opp opp til boden. Og i tillegg er den punktert, det er egentlig ikke noe problem, jeg har lappet litt slanger når jeg var liten, men mutterne på sykkelen er skrudd igjen med maskinkraft så jeg får de rett og slett ikke av på egenhånd!
Jaja, nå skal jeg se videre på Harry Potter som går på TV-Norge og strikke litt tror jeg:p
Hun kom med noen anbefalinger og nå har jeg kjøpt to bøker, den ene er kanskje litt mer en fagbok men det står at den er for alle da. Og dessuten sa Norli-damen at de selger veldig mye av den boken, forfatteren hadde til og med vært innom akkurat den butikken på onsdag, hehe:p
Den andre boken ble kjøpt i dag, den hadde ikke Norli så den måtte jeg søke litt etter på nettet. Den har også en CD med meditasjonsveiledning på, så det gleder jeg meg litt til å prøve. Forhåpentligvis vil det være bedre å høre på enn appen. Uansett hvordan det går med den skal jeg ikke gi opp å prøve ut mindfulness! Jeg klarte jo å bli kvitt litt av smertene i beina natt til onsdag ved å bare gjengi noe av det Humlen sa når vi testet det ut. Og siden det gikk skal jeg fortsette med å prøve det på den måten!
Jeg fikk også låne en piggball av henne, jeg hadde nemlig fryktelig vondt i beina og satt med tærne krøllet sammen og det la hun merke til. Vet ikke hvor mye ballen hjelper på smertene men det er iallfall veldig deilig å rulle den frem og tilbake under beina. Den funker også på armene mine, de er ofte slitne av all skrivingen og strikkingen jeg driver med, hehe:p Så jeg tror rett og slett jeg må prøve å få tak i en sånn selv!
Attpåtil kjøpte jeg meg en sparkesykkel i går! Har ikke prøvd den ute, bare inne i stuen, haha! Den er veldig fin og fargen er mintgrønn!:p Men jeg håper den kan hjelpe meg litt når jeg er ute og må gå lange strekninger på asfalten! Så lenge jeg bor her jeg bor nå er det ikke så lett å bruke sykkelen, ikke kan den stå trygt parkert ute og ikke har jeg bod i 1.etasje så da må den bæres opp opp til boden. Og i tillegg er den punktert, det er egentlig ikke noe problem, jeg har lappet litt slanger når jeg var liten, men mutterne på sykkelen er skrudd igjen med maskinkraft så jeg får de rett og slett ikke av på egenhånd!
Jaja, nå skal jeg se videre på Harry Potter som går på TV-Norge og strikke litt tror jeg:p
fredag 20. mai 2016
En tøff reise!
Woho! Jeg har fått innkalling til ortopedisk verksted nå!:D Tok bare ni dager fra Solstrålen sendte henvisningen til innkallingen lå i posten, det er digg det! Har time om 12dager allerede, noe som er veldig, veldig greit! Det blir spennende å se hva jeg vil få der, kanskje jeg til og med får sko? Det hadde vært veldig greit for det er ikke så veldig mange av skoene mine jeg klarer å bruke lengre... Får jeg sko kan jeg faktisk få hele fire par sko dekket første året, deretter vil jeg få to par i året!
Ellers var jeg hos Humlen i går, planen var egentlig at vi skulle bruke litt av tiden til mindfulness men slik ble det ikke. Vi pratet i halvannen time istedenfor, men som Humlen så fint sa så var det veldig viktig det vi tok opp. Tårene mine rant litt når vi pratet om enkelte ting, det er ikke så veldig mange som får se meg gråte nemlig men hos henne er det greit om det skjer kjenner jeg.
Hun sa blant annet at hun skjønner at jeg vegrer meg litt for å ha kontakt med folk fordi jeg har opplevd at veldig mange ikke har vært hyggelige mot meg. Og det at selvtilliten min er lav er ikke noe rart i det hele tatt, for det å vokse opp med kritikk og negative ting gjør noe enormt med ens selvtillit! Det har jo vært positive ting men det har på en måte druknet i alt det som var negativt. I dag er tankene mine om meg selv heldigvis litt bedre enn det de var før. Her skal Solstrålen ha en stor takk, hun har proppet hodet mitt fullt av positive ting de siste to årene og prøvd å få ut det negative jeg har blitt høre om meg. Nå skal iallfall stumpene av selvtilliten min som holder meg oppe reddes! de skal bygges opp igjen slik at jeg kommer meg ut av hullet jeg har vært nede i så alt for lenge.
Det å mestre ting er også viktig! Det er vel og bra og høre det fra andre at man klarer seg men det er også minst like viktig å gi mestringsfølelsen til seg selv og klare å tro på det! For når vi opplever mestring og får til ting, kan vi utvide horisonten vår og det er bra! Men det er viktig å ikke ha forventningene for høyt oppe! Det er bedre å ha legge listen på et plan hvor en hele tiden vil klare mer enn en forventer selv. Har vi forventningene for høyt oppe blir det vanskeligere å nå de og dermed vanskeligere og oppleve mestring. Jeg er en som ikke legger forventninger til hva jeg skal klare for høyt, jeg har lært at det er bedre å ha den listen langt nede og heller bli glad når jeg klarer å nå enda høyere opp. Humlen sa at når det skjer så skal jeg være bevisst på det og si til meg selv at dette klarte jeg jo bra! Så det å utfordre seg selv av og til og bekrefte at dette får en til er en del av oppskriften for å bygge seg selv opp igjen. Det er fryktelig vanskelig men også veldig viktig!
Det var vondt og snakke om alt dette, å se tilbake på veien jeg har gått i oppveksten er både tøft og kjipt! Men dette er noe jeg må igjennom for å komme meg videre! For det er håp for fremtiden, veien videre skal bli bedre! Den skal asfalteres videre slik at jeg en dag kan snu meg og se tilbake på veien fra den tiden og tenke at -ja, det var tøft, de årene var innmari tøffe og tunge men så kom det et veiskille og her valgte jeg en annen vei som resulterte i at det ble bedre! Humlen sier at jeg har alle muligheter for å få det til og det er noe jeg virkelig tok til meg kjenner jeg!
Jeg er veldig klar over at dette er en tøff reise men jeg tror også at det kan bli en god reise, iallfall når jeg har Humlen og Solstrålen gående med meg!
Ellers var jeg hos Humlen i går, planen var egentlig at vi skulle bruke litt av tiden til mindfulness men slik ble det ikke. Vi pratet i halvannen time istedenfor, men som Humlen så fint sa så var det veldig viktig det vi tok opp. Tårene mine rant litt når vi pratet om enkelte ting, det er ikke så veldig mange som får se meg gråte nemlig men hos henne er det greit om det skjer kjenner jeg.
Hun sa blant annet at hun skjønner at jeg vegrer meg litt for å ha kontakt med folk fordi jeg har opplevd at veldig mange ikke har vært hyggelige mot meg. Og det at selvtilliten min er lav er ikke noe rart i det hele tatt, for det å vokse opp med kritikk og negative ting gjør noe enormt med ens selvtillit! Det har jo vært positive ting men det har på en måte druknet i alt det som var negativt. I dag er tankene mine om meg selv heldigvis litt bedre enn det de var før. Her skal Solstrålen ha en stor takk, hun har proppet hodet mitt fullt av positive ting de siste to årene og prøvd å få ut det negative jeg har blitt høre om meg. Nå skal iallfall stumpene av selvtilliten min som holder meg oppe reddes! de skal bygges opp igjen slik at jeg kommer meg ut av hullet jeg har vært nede i så alt for lenge.
Det å mestre ting er også viktig! Det er vel og bra og høre det fra andre at man klarer seg men det er også minst like viktig å gi mestringsfølelsen til seg selv og klare å tro på det! For når vi opplever mestring og får til ting, kan vi utvide horisonten vår og det er bra! Men det er viktig å ikke ha forventningene for høyt oppe! Det er bedre å ha legge listen på et plan hvor en hele tiden vil klare mer enn en forventer selv. Har vi forventningene for høyt oppe blir det vanskeligere å nå de og dermed vanskeligere og oppleve mestring. Jeg er en som ikke legger forventninger til hva jeg skal klare for høyt, jeg har lært at det er bedre å ha den listen langt nede og heller bli glad når jeg klarer å nå enda høyere opp. Humlen sa at når det skjer så skal jeg være bevisst på det og si til meg selv at dette klarte jeg jo bra! Så det å utfordre seg selv av og til og bekrefte at dette får en til er en del av oppskriften for å bygge seg selv opp igjen. Det er fryktelig vanskelig men også veldig viktig!
Det var vondt og snakke om alt dette, å se tilbake på veien jeg har gått i oppveksten er både tøft og kjipt! Men dette er noe jeg må igjennom for å komme meg videre! For det er håp for fremtiden, veien videre skal bli bedre! Den skal asfalteres videre slik at jeg en dag kan snu meg og se tilbake på veien fra den tiden og tenke at -ja, det var tøft, de årene var innmari tøffe og tunge men så kom det et veiskille og her valgte jeg en annen vei som resulterte i at det ble bedre! Humlen sier at jeg har alle muligheter for å få det til og det er noe jeg virkelig tok til meg kjenner jeg!
Jeg er veldig klar over at dette er en tøff reise men jeg tror også at det kan bli en god reise, iallfall når jeg har Humlen og Solstrålen gående med meg!
torsdag 19. mai 2016
Den følelsen...
...du får når du oppdager at minnekortet IKKE er i kameraet etter å ha tatt flere bilder, den har jeg nå... Minnekortet ligger dessverre igjen hjemme på sofabordet mens kameraet og jeg er ute på tur, gaah! Så irriterende!!!!😭😝😶😣😤😳😑
onsdag 18. mai 2016
Onsdag 18.mai
I dag kom jeg meg endelig til Bamse og Karamell men de hadde det så hinsides travelt at de knapt hadde tid å si hei til meg. Det regnet jeg egentlig med etter to helligdager og dermed tre dagers arbeid som må gjøre på én dag! Men jeg bare måtte ta turen og i det minste si hei til dem, Bamse sa at jeg må komme tilbake igjen en annen dag sånn at de har litt tid å prate med meg, så jeg satser på en lunsjprat med de en dag neste uke:D kanskje jeg rett og slett må bake noen boller til de?:p
Etter turen dit dro jeg til butikken, handlet litt og dro hjem, beina verket og verker fortsatt verre enn verst pga gårsdagen og det sliter meg veldig ut. Resultatet ble nesten to timer med søvn, beina var så kalde og vonde at kroppen bare koblet ut... jeg skulle så innmari gjerne ha hatt noen smertestillende når jeg har det som verst på sånne dager men dessverre er det ingenting som funker på meg... Det er så vanskelig å finne en balanse som gjør at smertene ikke blir verre, ikke kan jeg være for inaktiv og ikke kan jeg være for aktiv. Men noen dager er det jeg gjorde dagen i forveien akkurat greit nok mens andre dager kan akkurat det samme føre til mer smerter...
Kveldens solnedgang gjør himmelen helt fantastisk vakker og magisk, dessverre er det noen irriterende blokker som sperrer for deler av utsikten, skulle gjerne ha bodd på toppen av den høyeste:p Men nå skal jeg spise litt sen kvelds og etterhvert finne sengen og håpe at natten blir bedre enn natt til i dag.
I morgen skal solen skinne og det er veldig bra! Turen går til Humlen og i sekken skal jeg ha kameraet, en bok og kanskje litt brød til svanene:p
Etter turen dit dro jeg til butikken, handlet litt og dro hjem, beina verket og verker fortsatt verre enn verst pga gårsdagen og det sliter meg veldig ut. Resultatet ble nesten to timer med søvn, beina var så kalde og vonde at kroppen bare koblet ut... jeg skulle så innmari gjerne ha hatt noen smertestillende når jeg har det som verst på sånne dager men dessverre er det ingenting som funker på meg... Det er så vanskelig å finne en balanse som gjør at smertene ikke blir verre, ikke kan jeg være for inaktiv og ikke kan jeg være for aktiv. Men noen dager er det jeg gjorde dagen i forveien akkurat greit nok mens andre dager kan akkurat det samme føre til mer smerter...
Kveldens solnedgang gjør himmelen helt fantastisk vakker og magisk, dessverre er det noen irriterende blokker som sperrer for deler av utsikten, skulle gjerne ha bodd på toppen av den høyeste:p Men nå skal jeg spise litt sen kvelds og etterhvert finne sengen og håpe at natten blir bedre enn natt til i dag.
I morgen skal solen skinne og det er veldig bra! Turen går til Humlen og i sekken skal jeg ha kameraet, en bok og kanskje litt brød til svanene:p
tirsdag 17. mai 2016
Dagens ord
Solen skinner.
Regnet faller.
Gresset vokser -
Verden oppfører
seg akkurat
som den skal.
-Stuart & Linda Macfarlane
En god dag!
Jeg har hatt tidenes beste 17.mai altså! så en stor takk går til Humlen for tipset og ideen!:D
Dagen startet så som så, jeg hadde tatt sovemedisin for å få en grei natt, noe jeg fikk. Meeen så måtte tvilen selvfølgelig komme når jeg satt og spiste frokost, sofaen fristet mer enn å gå ut... Heldigvis vant naturen over sofaen, denne gangen!
For å dra til skogen på sånn dag er jo fantastisk, jeg hadde hele området for meg selv, de eneste jeg møtte på var noen svarttroster, to humler, et par edderkopper, noen grønne små lus som likte sekken min og noen innpåslitne små flygende vesen som jeg ikke helt vet hva er:p og så hørte jeg ekstremt masse andre fugler og så noen fisker hoppe i elven.
Sekken var fullpakket, den inneholdt alt jeg muligens ville få bruk for men jeg brukte egentlig bare kameraet og flagget:p Planen var jo å sitte ved elven og strikke men det var rett og slett alt for kaldt til det, jeg hadde mer enn nok med klær men hendene mine bestemte seg for å miste all varme allerede i morges... Men strikking eller ei så var det innmari deilig å være i skogen mens alle andre kavde rundt! Til slutt ble det alt for kaldt, det blåste opp og jeg hadde lyst på is, for hva er 17.mai uten is? haha!:p Så for å få tiden til å gå til neste buss skulle kjøre pakket jeg sammen og tok beina fatt, gikk en lang tur gjennom skogen. Målet før busstoppet var en bensinstasjon og selvfølgelig ble det lakris-is, haha:p
Så bar det hjemover, bussen var heldigvis ikke stappfull og jeg stilte meg opp litt strategisk til når den kom for å få en sitteplass før det ble alt for fullt. Når jeg kom hjem spiste jeg litt middag før jeg sank sammen i sofaen under teppet og sovnet, heldigvis sov jeg ikke alt for lenge da:p
Skrittelleren på mobilen viser per nå 12415skritt og jeg har dermed slått rekorden fra i februar med tre skritt:p Og jeg har gått nesten 9km, det kjennes for å si det sånn men det får heller bare være for i dag:p
Nå er det sofa og tv inntil jeg legger meg:p
Dagen startet så som så, jeg hadde tatt sovemedisin for å få en grei natt, noe jeg fikk. Meeen så måtte tvilen selvfølgelig komme når jeg satt og spiste frokost, sofaen fristet mer enn å gå ut... Heldigvis vant naturen over sofaen, denne gangen!
For å dra til skogen på sånn dag er jo fantastisk, jeg hadde hele området for meg selv, de eneste jeg møtte på var noen svarttroster, to humler, et par edderkopper, noen grønne små lus som likte sekken min og noen innpåslitne små flygende vesen som jeg ikke helt vet hva er:p og så hørte jeg ekstremt masse andre fugler og så noen fisker hoppe i elven.
Sekken var fullpakket, den inneholdt alt jeg muligens ville få bruk for men jeg brukte egentlig bare kameraet og flagget:p Planen var jo å sitte ved elven og strikke men det var rett og slett alt for kaldt til det, jeg hadde mer enn nok med klær men hendene mine bestemte seg for å miste all varme allerede i morges... Men strikking eller ei så var det innmari deilig å være i skogen mens alle andre kavde rundt! Til slutt ble det alt for kaldt, det blåste opp og jeg hadde lyst på is, for hva er 17.mai uten is? haha!:p Så for å få tiden til å gå til neste buss skulle kjøre pakket jeg sammen og tok beina fatt, gikk en lang tur gjennom skogen. Målet før busstoppet var en bensinstasjon og selvfølgelig ble det lakris-is, haha:p
Så bar det hjemover, bussen var heldigvis ikke stappfull og jeg stilte meg opp litt strategisk til når den kom for å få en sitteplass før det ble alt for fullt. Når jeg kom hjem spiste jeg litt middag før jeg sank sammen i sofaen under teppet og sovnet, heldigvis sov jeg ikke alt for lenge da:p
Skrittelleren på mobilen viser per nå 12415skritt og jeg har dermed slått rekorden fra i februar med tre skritt:p Og jeg har gått nesten 9km, det kjennes for å si det sånn men det får heller bare være for i dag:p
Nå er det sofa og tv inntil jeg legger meg:p
mandag 16. mai 2016
i morgen drar jeg til skogs
Er du klar for morgendagen? jeg skal rømme byen rett og slett og gjøre noe helt annet enn de fleste andre.
Det er jeg, eller, nesten iallfall da, var i boden isted og rotet frem piknikteppet. Studerte det litt når jeg kom inn i leiligheten igjen og resultatet var at jeg slengte det i vaskemaskinen. Forhåpentligvis tørker det til i morgen! her kommer fordelen med ettermiddagssolen skinnende (stekende) inn i leiligheten:p
Hva jeg skal gå med har jeg ikke helt klart å bestemme meg for, været er meldt litt så som så, 12gr på det meste... Skallbuksen blir iallfall med i sekken, og på meg ender jeg nok opp med å ha en av mariusgensrene på meg. Burde vel egentlig gå i den orginale pga fargene men så har jeg lyst til å bruke den nyeste også, valgets kval:p Min veldig fine 17.mai-sløyfe skal iallfall helt sikkert være på! Det er en sløyfe med selveste Bryggen på, husker ikke hvor lenge jeg har hatt den men det begynner å bli noen år nå.
Nå skal jeg rett og slett skynde meg å strikke en hals i rester av garnet som mariusen min er i, har bare ett skjerf som matcher fargene men det er et stort og veldig varmt skjerf og forhåpentligvis dermed alt for varmt å gå med i mai måned.
Var nettopp ute på badet for å ta ut piknikteppet fra vaskemaskinen men det var bokstavlig talt klissvått... så det havnet fort inn i maskinen igjen og nå blir det sentrifugert i håp om at det blir litt mindre vått...
Det er jeg, eller, nesten iallfall da, var i boden isted og rotet frem piknikteppet. Studerte det litt når jeg kom inn i leiligheten igjen og resultatet var at jeg slengte det i vaskemaskinen. Forhåpentligvis tørker det til i morgen! her kommer fordelen med ettermiddagssolen skinnende (stekende) inn i leiligheten:p
Hva jeg skal gå med har jeg ikke helt klart å bestemme meg for, været er meldt litt så som så, 12gr på det meste... Skallbuksen blir iallfall med i sekken, og på meg ender jeg nok opp med å ha en av mariusgensrene på meg. Burde vel egentlig gå i den orginale pga fargene men så har jeg lyst til å bruke den nyeste også, valgets kval:p Min veldig fine 17.mai-sløyfe skal iallfall helt sikkert være på! Det er en sløyfe med selveste Bryggen på, husker ikke hvor lenge jeg har hatt den men det begynner å bli noen år nå.
Nå skal jeg rett og slett skynde meg å strikke en hals i rester av garnet som mariusen min er i, har bare ett skjerf som matcher fargene men det er et stort og veldig varmt skjerf og forhåpentligvis dermed alt for varmt å gå med i mai måned.
Var nettopp ute på badet for å ta ut piknikteppet fra vaskemaskinen men det var bokstavlig talt klissvått... så det havnet fort inn i maskinen igjen og nå blir det sentrifugert i håp om at det blir litt mindre vått...
lørdag 14. mai 2016
En onsdag for 13år siden
Mai er en litt slitsom måned for meg i år kjenner jeg!Det er flere ting som har skjedd denne måneden opp igjennom årene og noe av det sitter veldig i meg fremdeles. Sånn som i dag, 14.mai, er det 13år siden jeg var hos Fru Klem for første gang og det husker jeg, jeg husker til med klokkeslettet for timen! Nå husker jeg ikke så mye detaljer fra akkurat den timen men noe sitter i fremdeles. Jeg var veldig helt uforberedt på det, jeg trodde nemlig at jeg skulle på en forsinket helseundersøkelse, for i sekken lå helseboken min men der ble den liggende helt til jeg kom hjem igjen. Men der tok jeg så grundig feil som det kan gå an! Der iblant at hun sa at Musikeren hadde nevnt navnet mitt med en tilfeldighet og sagt at jeg ikke hadde det så bra på skolen. For å være helt ærlig så verken trodde eller tror jeg et sekund på at det var tilfeldigheter! Men bra var det uansett da!
Musikeren kunne absolutt ikke ane at han sendte en normal elev avgårde og fikk tilbake en rasende en, haha!:p Jeg ble nemlig veldig sur på ham og var vel det i et par uker, han hadde jo gått bak ryggen på meg og det var i mine øyne å svikte meg... ikke ble jeg blidgjort av at jeg slapp matteprøven jeg egentlig skulle ha hatt den timen heller. Han prøvde å få meg i tale flere ganger men det gikk ikke, jeg nektet å svare han. Selv når han kom for å prate med meg i et annet fag nektet jeg, faglæreren sendte meg ut på gangen til han men jeg stod bare med armene i kors og nektet å høre... Heldigvis, både for han og meg, så skjønte jeg etterhvert at han gjorde det fordi han brydde seg og ville hjelpe meg!
Egentlig håper jeg at jeg en dag kan finne ut av hva eller hvem som fikk Musikeren til å snakke med Fru Klem. Det er ikke sikkert han husker det lengre men jeg er veldig fristet til å spørre han, vi er jo venner på facebook så det er lett å få tak i ham. Sjansen for at Fru Smil hadde noe med dette å gjøre er egentlig stor, vi pratet nemlig litt om hva som foregikk på skolen noen måneder før jeg havnet hos Fru Klem. Heldigvis er jeg venn med henne også på facebook, så hvis trangen blir enda større kan jeg jo spørre. Verre svar enn at de ikke husker lengre kan jeg ikke få og det er jo helt greit om de ikke gjør det, det er jo tross alt fryktelig lenge siden og ikke minst har de hatt en haug elever siden den gang.
Musikeren kunne absolutt ikke ane at han sendte en normal elev avgårde og fikk tilbake en rasende en, haha!:p Jeg ble nemlig veldig sur på ham og var vel det i et par uker, han hadde jo gått bak ryggen på meg og det var i mine øyne å svikte meg... ikke ble jeg blidgjort av at jeg slapp matteprøven jeg egentlig skulle ha hatt den timen heller. Han prøvde å få meg i tale flere ganger men det gikk ikke, jeg nektet å svare han. Selv når han kom for å prate med meg i et annet fag nektet jeg, faglæreren sendte meg ut på gangen til han men jeg stod bare med armene i kors og nektet å høre... Heldigvis, både for han og meg, så skjønte jeg etterhvert at han gjorde det fordi han brydde seg og ville hjelpe meg!
Egentlig håper jeg at jeg en dag kan finne ut av hva eller hvem som fikk Musikeren til å snakke med Fru Klem. Det er ikke sikkert han husker det lengre men jeg er veldig fristet til å spørre han, vi er jo venner på facebook så det er lett å få tak i ham. Sjansen for at Fru Smil hadde noe med dette å gjøre er egentlig stor, vi pratet nemlig litt om hva som foregikk på skolen noen måneder før jeg havnet hos Fru Klem. Heldigvis er jeg venn med henne også på facebook, så hvis trangen blir enda større kan jeg jo spørre. Verre svar enn at de ikke husker lengre kan jeg ikke få og det er jo helt greit om de ikke gjør det, det er jo tross alt fryktelig lenge siden og ikke minst har de hatt en haug elever siden den gang.
torsdag 12. mai 2016
Nytt favorittsted og en padde
Jeg er så glad for at Humlen fortalte meg om favorittstedet hennes på tirsdag! I dag var jeg nemlig der og det var minst like fint som hun hadde beskrevet det og attpåtil så rolig og fredelig! Faktisk var det noen der når jeg kom, de hadde to små superskjønne hunder! Når de gikk oppdaget den ene hunden meg og ville ikke høre på matmor når den ble ropt på, den ville mye heller hilse på meg og kom løpende mot meg og ville hilse på, hehe:p Sukk, den som kunne ha hatt en sånn liten venn! men det er dessverre ikke mulig pga den teite allergien min:( Jeg vil ikke engang prøve å ha en hund for jeg har vært igjennom det å gi fra seg kjæledyr før, noe jeg ikke vil igjennom flere ganger!
I sekken var det både mat, drikke, strikketøy og kamera, jeg var med andre ord forberedt på turen:p Så derfor ble jeg sittende der lenge! Heldigvis var jeg lur og stakk innom apoteket etter at jeg hadde vært hos Solstrålen, jeg måtte nemlig ha solkrem! Og for første gang i mitt liv endte jeg opp med solfaktor FEMTI etter veldig sterk anbefaling og overbevisning fra apotekerdamen. Selv hun bruker det og hun var til og med et par hakk mørkere i huden enn det jeg er. Resultatet er iallfall at armene mine ikke er blitt røde etter et par timer i solen:D
Bilder ble det også tatt en del av, blant annet så møtte jeg på denne karen her!
I sekken var det både mat, drikke, strikketøy og kamera, jeg var med andre ord forberedt på turen:p Så derfor ble jeg sittende der lenge! Heldigvis var jeg lur og stakk innom apoteket etter at jeg hadde vært hos Solstrålen, jeg måtte nemlig ha solkrem! Og for første gang i mitt liv endte jeg opp med solfaktor FEMTI etter veldig sterk anbefaling og overbevisning fra apotekerdamen. Selv hun bruker det og hun var til og med et par hakk mørkere i huden enn det jeg er. Resultatet er iallfall at armene mine ikke er blitt røde etter et par timer i solen:D
Bilder ble det også tatt en del av, blant annet så møtte jeg på denne karen her!
Før turen til elven var jeg innom gode Solstrålen og vi pratet om mye forskjellig, som vanlig. Blant annet så henviste hun meg til ortopedisk verksted, jeg takket jo nei når jeg var hos nevrologen. Men etter råd fra Humlen ombestemte jeg meg, for det er jo noe med å få den hjelpen jeg kan få for å lette hverdagen litt for beina!
Dessverre hadde hun ikke fått svar på gentesten og det selv om det er fire uker siden den ble tatt. Solstrålen sa at hun ikke var særlig overrasket for det tar visst tid å få svar på sånne prøver. I tillegg ble den jo sendt langt avgårde og det betyr jo ekstra venting. Men å vente er jo noe jeg egentlig er veldig god til etterhvert, haha!:p Når det gjelder ventetiden til EMG ble ikke hun så veldig klok på det, det er nemlig 13ukers ventetid... så Haukeland har nok ikke den beste kapasiteten på det rett og slett! Egentlig ganske teit, jeg vil veldig gjerne ha et endelig svar, selv om jeg har fått et svar så er det greit å få det skikkelig fastslått!
Ellers fikk hun se russekortet mitt, det er mange år siden jeg var russ da. Men når jeg drev og pakket litt i forrige uke dukket det opp en liten bunke som jeg har tatt vare på:p Så vi pratet litt om russetiden min, hun lurte på hva slags minner det brakte frem i meg. Heldigvis er det bare gode minner! Jeg gjorde veldig lite ut av den tiden, oppførte meg skikkelig og fant ikke på så veldig mye tull, iallfall ikke som gikk utover andre på gale måter. En av tingene jeg gjorde var å lage frokost til læreren min, hun fikk litt sjokk når hun oppdaget meg når hun stod opp, hahaha:p Hun hadde på ingen måter forventet at jeg engang kom til å prøve meg på det siden vi bodde langt unna hverandre. Men altså, når man også kjenner mannen og barna i tillegg så blir det til at man rotter seg litt sammen med de da, en sånn sjanse får man jo kun i russetiden, hahaha! Vi satt også under pultene i en hel skoletime, vi hadde valgt norsktimen til læreren vårs STORE fortvilelse! Han mente nemlig at vi kunne gjøre det i alle andre fag bortsett fra norsk, det fantes nemlig ikke noe viktigere fag enn det! Resultatet var at han gav opp og gikk etter et kvarter eller så, vi ble jo veldig glade men turde jo ikke å gå, i tilfelle han fant det for godt å komme tilbake:p
Humlen sendte meg en melding tirsdag kveld og tipset meg om å prøve mindfulness istedenfor å sove på ettermiddagen, det stod nemlig i loggen at jeg hadde sovet en del. I dag var jeg veldig trett når jeg hadde spist middag så jeg fant ut at jeg skulle prøve det. Men jeg var tydeligvis FOR trett, resultatet var nemlig at jeg sovnet midt i seansen eller noe sånt, haha! Av og til virker det nesten som om jeg har narkolepsi, iallfall litt tendens til det, for jeg sovner enten jeg vil det eller ei og har null kontroll over det. Jaja, kanskje det funker bedre neste gang jeg prøver:p
Nå skal jeg snart krype under dynen, dagen har vært lang og jeg har heldigvis vært mye ute, noe som har vært veldig deilig! Et lite + er at det er blitt litt kjøligere i luften (utifra værmeldingen litt FOR kjølig) men det letter nok litt på natten, håper og tror jeg da!
onsdag 11. mai 2016
Mindfulness, drømmebibliotek og favorittsteder
I går hadde jeg en veldig god time hos Humlen, vi fikk pratet mye og prøvd ut mindfulness! Det var veldig interessant! Når jeg har prøvd appen her hjemme har jeg jo begynt å gråte veldig, dette snakket vi litt om på forhånd. Denne gangen skjedde det ikke, sannsynligvis fordi vi pratet om det men som hun sa så hadde det jo vært interessant å finne ut hvorfor det har skjedd. Jeg syns det gikk mye bedre når vi gjorde det sammen enn når jeg har prøvd alene ved hjelp av appen. Hvorfor vet jeg ikke helt men det kan godt hende det er fordi jeg føler meg tryggere når det er hun som snakker, i tillegg var vi i dialog og så hverandre inn i øynene. Uansett så klarte jeg å slappe av og det er jo målsetning nr. 1 med mindfulness! I tillegg var det veldig deilig, det er ikke så ofte jeg klarer å slappe helt av så en sånn stund er alltid godt å få!
Jeg skal begynne å teste ut mindfulness-appen igjen men jeg skal gjøre det på dagen og ikke på kvelden sånn jeg har gjort litt av. I tillegg skal jeg, når jeg er på tur i skogen f.eks., gjøre det for vane å kjenne etter hvordan det er å sitte der og puste når jeg tar en pause, jeg skal kjenne etter om jeg kjenner kroppen min og om jeg har kontakt med den. Jeg skal rett og slett kjenne at jeg er forankret i meg selv tror jeg hun sa. Jeg har veldig lett med å forsvinne langt avgårde, det er helt greit at jeg er drømmende men jeg skal likevel øve på å være tilstede i meg selv. Da kan jeg etterhvert som jeg lærer det veksle mellom de to verdenene som jeg vil, drømmende og tilstede. Dette skal også logges slik at Humlen kan få lese det.
En annen ting jeg skal øve på er å flytte oppmerksomheten til naturen når jeg er ute, høre etter alle lydene og prøve å finne ut hvor mange jeg kan høre. Det samme skal jeg gjøre med lukter og nå begynner det jo å komme mange gode lukter ute, sånn som lyngen, skogen osv. Da vil jeg oppleve naturen helt annerledes!
Vi pratet også om bøker og jeg sa at jeg gjerne vil ha mitt eget bibliotek, der skal det være høyt under taket, stige som man kan klatre i for å få tak i bøker og ikke minst store vinduer og fantastiske deilige ørelappstoler. Det viste seg at vi har noen lunde samme bilde av hvordan et bibliotek skal se ut:p Jeg elsker bøker og vil helst ha et rom sånn som jeg beskrev over. Om jeg får en leilighet med flere rom kan jeg jo innrede et som et bibliotek, mulig jeg må gjøre det litt (mye) mindre voldsomt da men et rom fullt av bøker skal jeg uansett ha om muligheten byr seg!
Et annet tema vi pratet mye om var å sette grenser for seg selv, det er jeg ikke så flink til... jeg er flink til å sette meg selv i bur, blant annet ved å ikke fortelle ting til folk som egentlig kan få vite det, også kjent som omsorgspersoner og familie. Når jeg fanger meg selv i et bur betyr det at jeg må lyge mange ganger men jeg er langt ifra en person som syns det er greit! Derfor pushet Humlen meg veldig på dette, noe som egentlig er helt greit for jeg både ser og skjønner hva hun mener med det! Og som hun sa så kom jeg til henne frivillig for å få hjelp, da har hun lov å pushe meg, hehe:p Men det er også fordi hun vil ha meg i gang med ting, jeg må få en bevegelse i systemet og komme meg litt ut av kjettingen med hengelåsen på som gjør at jeg er litt fastlåst. Som du kanskje skjønner så handler dette om familien min og jeg har lovet henne å tenke på å fortelle ting som de ikke vet men som iallfall noen av de godt kan vite.
I tillegg var Humlen så skjønn at hun fortalte om favorittstedet sitt i skogen der hvor jeg pleier å gå på tur! Ut ifra beskrivelsen hennes hørtes det helt fantastisk ut og jeg gleder meg til å se det! Så nå har jeg planen for morgendagen klar - først skal jeg til Solstrålen og deretter skal jeg ut og gå på tur. Jeg ser av værmeldingen at det skal være pent vær men ikke fullt så varmt som det har vært de siste dagene. Og for å være helt ærlig, det er helt greit! iallfall så lenge jeg ikke trenger yttertøy (men jeg ser av gradestokken at jeg ikke helt tørr å la jakken ligge igjen hjemme).
Vel, klokken er plutselig litt vel mye! jeg som trodde den bare var rundt halv elleve...
Jeg skal begynne å teste ut mindfulness-appen igjen men jeg skal gjøre det på dagen og ikke på kvelden sånn jeg har gjort litt av. I tillegg skal jeg, når jeg er på tur i skogen f.eks., gjøre det for vane å kjenne etter hvordan det er å sitte der og puste når jeg tar en pause, jeg skal kjenne etter om jeg kjenner kroppen min og om jeg har kontakt med den. Jeg skal rett og slett kjenne at jeg er forankret i meg selv tror jeg hun sa. Jeg har veldig lett med å forsvinne langt avgårde, det er helt greit at jeg er drømmende men jeg skal likevel øve på å være tilstede i meg selv. Da kan jeg etterhvert som jeg lærer det veksle mellom de to verdenene som jeg vil, drømmende og tilstede. Dette skal også logges slik at Humlen kan få lese det.
En annen ting jeg skal øve på er å flytte oppmerksomheten til naturen når jeg er ute, høre etter alle lydene og prøve å finne ut hvor mange jeg kan høre. Det samme skal jeg gjøre med lukter og nå begynner det jo å komme mange gode lukter ute, sånn som lyngen, skogen osv. Da vil jeg oppleve naturen helt annerledes!
Vi pratet også om bøker og jeg sa at jeg gjerne vil ha mitt eget bibliotek, der skal det være høyt under taket, stige som man kan klatre i for å få tak i bøker og ikke minst store vinduer og fantastiske deilige ørelappstoler. Det viste seg at vi har noen lunde samme bilde av hvordan et bibliotek skal se ut:p Jeg elsker bøker og vil helst ha et rom sånn som jeg beskrev over. Om jeg får en leilighet med flere rom kan jeg jo innrede et som et bibliotek, mulig jeg må gjøre det litt (mye) mindre voldsomt da men et rom fullt av bøker skal jeg uansett ha om muligheten byr seg!
Et annet tema vi pratet mye om var å sette grenser for seg selv, det er jeg ikke så flink til... jeg er flink til å sette meg selv i bur, blant annet ved å ikke fortelle ting til folk som egentlig kan få vite det, også kjent som omsorgspersoner og familie. Når jeg fanger meg selv i et bur betyr det at jeg må lyge mange ganger men jeg er langt ifra en person som syns det er greit! Derfor pushet Humlen meg veldig på dette, noe som egentlig er helt greit for jeg både ser og skjønner hva hun mener med det! Og som hun sa så kom jeg til henne frivillig for å få hjelp, da har hun lov å pushe meg, hehe:p Men det er også fordi hun vil ha meg i gang med ting, jeg må få en bevegelse i systemet og komme meg litt ut av kjettingen med hengelåsen på som gjør at jeg er litt fastlåst. Som du kanskje skjønner så handler dette om familien min og jeg har lovet henne å tenke på å fortelle ting som de ikke vet men som iallfall noen av de godt kan vite.
I tillegg var Humlen så skjønn at hun fortalte om favorittstedet sitt i skogen der hvor jeg pleier å gå på tur! Ut ifra beskrivelsen hennes hørtes det helt fantastisk ut og jeg gleder meg til å se det! Så nå har jeg planen for morgendagen klar - først skal jeg til Solstrålen og deretter skal jeg ut og gå på tur. Jeg ser av værmeldingen at det skal være pent vær men ikke fullt så varmt som det har vært de siste dagene. Og for å være helt ærlig, det er helt greit! iallfall så lenge jeg ikke trenger yttertøy (men jeg ser av gradestokken at jeg ikke helt tørr å la jakken ligge igjen hjemme).
Vel, klokken er plutselig litt vel mye! jeg som trodde den bare var rundt halv elleve...
mandag 9. mai 2016
På bryggen
Solen steker i dag, det er deilig med sånt vær! men for en som ikke tåler sol, sånn som meg, er det ikke bare bare...🙈
Men men, jeg har funnet en plass i solen, en kjølig plass til og med. I ryggen har jeg iskalde og kjølende steiner og føttene kan få litt sol på seg, om de vil. Under meg duver bølgene mot land av båtene som kommer forbi. Utrolig nok er det veldig mange ute, sikkert noen som har tatt en lang lunsj. I sekken har jeg et helt brød, planen var nemlig å mate svanene men jeg har ikke sett snurten av de. Jaja, får satse på at jeg møter på dem når jeg skal til Humlen i morgen😁
Nå skal jeg lese litt i boken jeg har med meg. Det er en veldig fin bok, iallfall hittil. Den heter "Barna fra toget" og er skrevet av Christina Baker Kline.
Men men, jeg har funnet en plass i solen, en kjølig plass til og med. I ryggen har jeg iskalde og kjølende steiner og føttene kan få litt sol på seg, om de vil. Under meg duver bølgene mot land av båtene som kommer forbi. Utrolig nok er det veldig mange ute, sikkert noen som har tatt en lang lunsj. I sekken har jeg et helt brød, planen var nemlig å mate svanene men jeg har ikke sett snurten av de. Jaja, får satse på at jeg møter på dem når jeg skal til Humlen i morgen😁
Nå skal jeg lese litt i boken jeg har med meg. Det er en veldig fin bok, iallfall hittil. Den heter "Barna fra toget" og er skrevet av Christina Baker Kline.
søndag 8. mai 2016
For to år siden
I dag er det to år siden jeg var hos Solstrålen for første gang, eller, det er faktisk litt feil, det var faktisk tredje time hos henne. Men dette var timen hvor jeg kom og bad om hjelp fordi jeg klarte ikke å gå alene med alt sammen lengre.
Egentlig er det faktisk takket være gode Fru Blid at jeg innså dette selv. Vi gikk tilfeldigvis på hverandre en formiddag ca. en måned tidligere og selv om det var og er mange år siden jeg var eleven hennes kan hun fortsatt lese meg som en åpen bok, nesten iallfall. Hun så at jeg ikke hadde det noe bra, helt nøyaktig hva hun sa til meg husker jeg ikke men det var ord som jeg tok veldig til meg! Ordene hennes satte iallfall igang masse tanker i hodet mitt og ordene Solstrålen hadde sagt til meg når jeg var hos henne i mars, gjorde at jeg klarte å gjøre noe med det. Hun sa nemlig blant annet at jeg bare måtte ta kontakt igjen om jeg hadde behov for det.
Om fredagen den uken tok jeg mot til meg og ringte legesenteret. Dessverre for meg var Solstrålens timeliste fullbooket i flere uker fremover, ikke turte jeg å si noe om hva det gjaldt heller, så da fikk jeg ikke noe akuttime. Derfor måtte jeg vente i hele fire lange uker før jeg kunne komme til henne. Det var fire vanskelige uker, i tillegg var jeg i bisettelse til en tidligere lærer bare noen dager før timen hos henne. Der møtte jeg blant annet Frøken My og hun så også at jeg ikke hadde det noe godt. Vi pratet ikke så veldig mye sammen på ungdomsskolen men jeg visste likevel at hun var der for meg og at hun var klar over det som skjedde. I tillegg var det hun som måtte lese alle stilene jeg skrev, i de skrev jeg ut tanker og følelser, og de var nok ikke alltid så lette å lese... så det hun sa til meg den dagen var noe jeg også tok med meg videre.
Noe av det Solstrålen sa til meg denne timen var at jeg allerede hadde tatt det første store skrittet og det var å erkjenne at jeg sliter. Jeg hadde trådd over en høy terskel og innsett at jeg ikke kunne klare dette uten hjelp fra andre, og det var veldig bra at jeg hadde tatt kontakt med henne. Jeg satt hos henne i 35minutter, egentlig hadde vi bare 20minutter til rådighet men hun stresset meg ikke ut derfra selv om hun ble forsinket. Hun både så og skjønte at jeg trengte hjelp og det viktigste av alt var at hun tok meg skikkelig på alvor!
To år senere sitter jeg fortsatt ofte på kontoret hennes, et par gode steg videre har jeg kommet takket være henne. Hun har både hjulpet og lært meg så ekstremt mye! Hos henne kan jeg være meg selv, jeg kan gråte, le og slappe av, kontoret hennes er et av de tryggeste plassene jeg vet om rett og slett. Takket være henne gikk jeg en periode hos Sangerinnen, ikke sa hun så mye når jeg ikke klarte å gå til psykologen jeg fikk plass hos i fjor, hun bare sa at da fikk vi finne en annen! det gjorde at jeg begynte hos gode Humlen og glad er jeg for det! Jeg har fått en diagnose på smertene mine - hun skjønte at det var noe mer enn bare vondter når jeg fortalte om beina mine i høst. Hun har støttet meg i valg jeg har tatt, hun har kommet med råd, tips og forslag, hun har pushet meg, hun har utfordret meg, hun finner ut av ting og legger det ikke bare i skuffen for alt jeg har opplevd uten å være helt sikker på at det kan legges der, takket være henne spiser jeg frokost hver eneste dag samt mye, mye, mye, myyyyye mer.
Så den telefonen jeg tok den aprildagen for litt over to år siden var en av de lureste telefonene jeg noen sinne har tatt!
Egentlig er det faktisk takket være gode Fru Blid at jeg innså dette selv. Vi gikk tilfeldigvis på hverandre en formiddag ca. en måned tidligere og selv om det var og er mange år siden jeg var eleven hennes kan hun fortsatt lese meg som en åpen bok, nesten iallfall. Hun så at jeg ikke hadde det noe bra, helt nøyaktig hva hun sa til meg husker jeg ikke men det var ord som jeg tok veldig til meg! Ordene hennes satte iallfall igang masse tanker i hodet mitt og ordene Solstrålen hadde sagt til meg når jeg var hos henne i mars, gjorde at jeg klarte å gjøre noe med det. Hun sa nemlig blant annet at jeg bare måtte ta kontakt igjen om jeg hadde behov for det.
Om fredagen den uken tok jeg mot til meg og ringte legesenteret. Dessverre for meg var Solstrålens timeliste fullbooket i flere uker fremover, ikke turte jeg å si noe om hva det gjaldt heller, så da fikk jeg ikke noe akuttime. Derfor måtte jeg vente i hele fire lange uker før jeg kunne komme til henne. Det var fire vanskelige uker, i tillegg var jeg i bisettelse til en tidligere lærer bare noen dager før timen hos henne. Der møtte jeg blant annet Frøken My og hun så også at jeg ikke hadde det noe godt. Vi pratet ikke så veldig mye sammen på ungdomsskolen men jeg visste likevel at hun var der for meg og at hun var klar over det som skjedde. I tillegg var det hun som måtte lese alle stilene jeg skrev, i de skrev jeg ut tanker og følelser, og de var nok ikke alltid så lette å lese... så det hun sa til meg den dagen var noe jeg også tok med meg videre.
Noe av det Solstrålen sa til meg denne timen var at jeg allerede hadde tatt det første store skrittet og det var å erkjenne at jeg sliter. Jeg hadde trådd over en høy terskel og innsett at jeg ikke kunne klare dette uten hjelp fra andre, og det var veldig bra at jeg hadde tatt kontakt med henne. Jeg satt hos henne i 35minutter, egentlig hadde vi bare 20minutter til rådighet men hun stresset meg ikke ut derfra selv om hun ble forsinket. Hun både så og skjønte at jeg trengte hjelp og det viktigste av alt var at hun tok meg skikkelig på alvor!
To år senere sitter jeg fortsatt ofte på kontoret hennes, et par gode steg videre har jeg kommet takket være henne. Hun har både hjulpet og lært meg så ekstremt mye! Hos henne kan jeg være meg selv, jeg kan gråte, le og slappe av, kontoret hennes er et av de tryggeste plassene jeg vet om rett og slett. Takket være henne gikk jeg en periode hos Sangerinnen, ikke sa hun så mye når jeg ikke klarte å gå til psykologen jeg fikk plass hos i fjor, hun bare sa at da fikk vi finne en annen! det gjorde at jeg begynte hos gode Humlen og glad er jeg for det! Jeg har fått en diagnose på smertene mine - hun skjønte at det var noe mer enn bare vondter når jeg fortalte om beina mine i høst. Hun har støttet meg i valg jeg har tatt, hun har kommet med råd, tips og forslag, hun har pushet meg, hun har utfordret meg, hun finner ut av ting og legger det ikke bare i skuffen for alt jeg har opplevd uten å være helt sikker på at det kan legges der, takket være henne spiser jeg frokost hver eneste dag samt mye, mye, mye, myyyyye mer.
Så den telefonen jeg tok den aprildagen for litt over to år siden var en av de lureste telefonene jeg noen sinne har tatt!
lørdag 7. mai 2016
Årets første vassing!
For en dag dette har vært altså!
For såvidt en god men også en nesten så godt som energiløs dag pga smerter i beina. Jeg har tilbragt ettermiddagen med familien og da må man rett og slett være tilstede. Det er noe som krever fryktelig mye energi, spesielt når det så godt som er tomt i den tanken. Heldigvis har jeg klart det, iallfall noen lunde og godt nok til at ingen la merke til noe. Fikk også litt hjelp av humlene som summet og fløy rundt meg, hver gang jeg så/hørte en spurte jeg meg selv hvor jeg var hen, og om jeg ikke var tilstede så kom jeg meg fort på plass igjen.
Vasset i sjøen har jeg også gjort, tror det aldri har skjedd så tidlig før altså! Bare knappe 8gr var det...
Jeg hadde heldigvis med meg kameraet mitt, det er jeg veldig glad for nå! Fikk tatt masse bilder men fordi de fleste inneholder personer og veldig gjenkjennelige plasser (iallfall for de som er kjent i området) er det ikke så mange jeg kan legge ut. Men disse kan jeg derimot vise:)
Egentlig ville de ha meg på overnatting men jeg klarte å sno meg unna, jeg hadde ikke klart det sånn ting er nå. Det hadde bare gjort vondt verre, selv om det sikkert hadde vært koselig.
Nå skal jeg bare slappe av litt før jeg legger meg, hadde jo vært greit at solen og sjøluften gjør sånn at jeg får sove godt i natt!
For såvidt en god men også en nesten så godt som energiløs dag pga smerter i beina. Jeg har tilbragt ettermiddagen med familien og da må man rett og slett være tilstede. Det er noe som krever fryktelig mye energi, spesielt når det så godt som er tomt i den tanken. Heldigvis har jeg klart det, iallfall noen lunde og godt nok til at ingen la merke til noe. Fikk også litt hjelp av humlene som summet og fløy rundt meg, hver gang jeg så/hørte en spurte jeg meg selv hvor jeg var hen, og om jeg ikke var tilstede så kom jeg meg fort på plass igjen.
Vasset i sjøen har jeg også gjort, tror det aldri har skjedd så tidlig før altså! Bare knappe 8gr var det...
Jeg hadde heldigvis med meg kameraet mitt, det er jeg veldig glad for nå! Fikk tatt masse bilder men fordi de fleste inneholder personer og veldig gjenkjennelige plasser (iallfall for de som er kjent i området) er det ikke så mange jeg kan legge ut. Men disse kan jeg derimot vise:)
Egentlig ville de ha meg på overnatting men jeg klarte å sno meg unna, jeg hadde ikke klart det sånn ting er nå. Det hadde bare gjort vondt verre, selv om det sikkert hadde vært koselig.
Nå skal jeg bare slappe av litt før jeg legger meg, hadde jo vært greit at solen og sjøluften gjør sånn at jeg får sove godt i natt!
onsdag 4. mai 2016
Husk at du har redningsvet på!
Natten i natt var vanskelig, jeg var kjempe trett og ikke minst veldig, veldig sliten men likevel kom ikke søvnen. Det som derimot kom var masse, masse tanker og elven fløt litt over sine bredder... Heldigvis dukket det opp en setning som Humlen sa til meg på mandag -Ikke hopp ut på dypt vann, husk at du har redningsvest på! Jeg hadde mange dukkerter men siden redningsvesten var på, sånn delvis iallfall, klarte jeg å flyte opp igjen litt fortere enn ellers, noe som var greit! Til slutt sovnet jeg men hvor godt jeg egentlig sov er ikke så godt å si, jeg var nemlig trettere når jeg våknet enn når jeg la meg, føltes iallfall slik ut.
I dag har jeg vært på IKEA, kan nesten ikke huske sist jeg var der så det må være lenge siden, muligens første gang i år rett og slett:p
Å gå ca. 2000skritt på et hardt betonggulv var nok neppe det lureste å gjøre for min del da... Men jeg gjorde det okke som, har nemlig veldig lyst på ny sofa! Vel, aller først må jeg finne meg et nytt sted å bo da, det er det aller, aller viktigste! For sofaen jeg har er jo god, den er bare litt for kort.
Heldigvis fikk jeg utdelt et par skjeer mer energi i dag enn i går men de ble likevel brukt opp før kvelden er helt omme. Men det er okey, iallfall når det er noe jeg ikke må gjøre. Har fått pakket litt også, fylte opp banankassen som jeg aldri tømte skikkelig når jeg flyttet inn i høst:p I tillegg har jeg begynt å finne frem ting jeg ikke har behov for eller bruker ofte, for da kan jeg starte med å pakke ned det. I tillegg pakkes alle barnebøkene og lekene jeg har ned, kommer tantebarna på besøk skal jeg heller pakke det opp igjen:)
Hva morgendagen vil bringe vet jeg ikke, det er jo helligdag så det er ikke så mye som skjer. Får se hvor mye energi jeg får utdelt og ta det deretter rett og slett. Men jeg har allerede en følelse av at det blir som en søndag - en rolig innedag med minst mulig gjøremål.
Forhåpentligvis blir denne natten litt bedre enn de to forrige! Er jeg heldig sitter redningsvesten skikkelig på allerede før jeg legger meg, da kan jeg ikke synke, iallfall ikke så veldig lett!
Nå skal jeg spise litt sen kvelds og så skal jeg legge meg!
I dag har jeg vært på IKEA, kan nesten ikke huske sist jeg var der så det må være lenge siden, muligens første gang i år rett og slett:p
Å gå ca. 2000skritt på et hardt betonggulv var nok neppe det lureste å gjøre for min del da... Men jeg gjorde det okke som, har nemlig veldig lyst på ny sofa! Vel, aller først må jeg finne meg et nytt sted å bo da, det er det aller, aller viktigste! For sofaen jeg har er jo god, den er bare litt for kort.
Heldigvis fikk jeg utdelt et par skjeer mer energi i dag enn i går men de ble likevel brukt opp før kvelden er helt omme. Men det er okey, iallfall når det er noe jeg ikke må gjøre. Har fått pakket litt også, fylte opp banankassen som jeg aldri tømte skikkelig når jeg flyttet inn i høst:p I tillegg har jeg begynt å finne frem ting jeg ikke har behov for eller bruker ofte, for da kan jeg starte med å pakke ned det. I tillegg pakkes alle barnebøkene og lekene jeg har ned, kommer tantebarna på besøk skal jeg heller pakke det opp igjen:)
Hva morgendagen vil bringe vet jeg ikke, det er jo helligdag så det er ikke så mye som skjer. Får se hvor mye energi jeg får utdelt og ta det deretter rett og slett. Men jeg har allerede en følelse av at det blir som en søndag - en rolig innedag med minst mulig gjøremål.
Forhåpentligvis blir denne natten litt bedre enn de to forrige! Er jeg heldig sitter redningsvesten skikkelig på allerede før jeg legger meg, da kan jeg ikke synke, iallfall ikke så veldig lett!
Nå skal jeg spise litt sen kvelds og så skal jeg legge meg!
tirsdag 3. mai 2016
Sparemodus og banankasser
I formiddag gikk jeg rett og slett på en skikkelig energismell! Jeg tok til meg det Humlen sa i går, å prøve å finne ut hvor mange skjeer energi jeg har fått utdelt når jeg våkner om morgenen. Som sagt så gjort, meeeen, det var fullstendig bom! Allerede før jeg var kommet meg opp til busstoppet var energien vekke og jeg sank sammen på benken og vurderte sterkt å gå hjem og legge meg igjen...
Men jeg kjente at hodet trengte luft til tross for at kroppen bare hadde 14,5% batteri igjen, batteriet hadde nettopp varslet om at det gikk inn i sparemodus. Derfor satte jeg meg på bussen når den kom, tok den til byen og byttet buss for å ta den et godt stykke videre. Målet var enkelt og greit - komme meg til Narvesen (en spesifikk en siden jeg dro langt avgårde), kjøpe en lakris-is (er du glad i lakris bør du absolutt prøve den!) til halv pris, komme meg på bussen tilbake til byen og så hjem igjen. Det gikk på hengende håret! Kroppen fikk bevegd seg til tross for litt protester, hodet fikk luften det så sårt trengte og magen fikk en is, hehe:p
Vel hjemme landet jeg i sofaen med et brak, kroppen bare knakk sammen og øynene lukket seg før hodet landet på puten. Jeg følte, og føler forsåvidt fremdeles, at jeg går med et slør av tretthet hengende over meg i dag. Men sove? nei, det var det ikke snakk om at kroppen ville finne seg i, dessverre... (eller kanskje like greit med tanke på nattesøvnen...) Så jeg lå nå der, innpakket i ullteppet og lurte på hva i all videste verden jeg skulle finne på. Det måtte ikke kreve for mye energi og det måtte være noe positivt og rolig, tven var uaktuell for der var det ikke noe spennende, radioen var så som så men den fikk nå stå på. Da fikk hodet verdens beste idè (i følge det altså), jeg skulle gå i boden, finne banankasser og begynne å PAKKE...
Altså, nå har jeg verken sagt opp leiligheten eller funnet meg et nytt sted, men likevel var det den beste ideen jeg klarte å finne på. Kanskje ikke noe særlig rolig aktivitet men jeg fikk en halv kopp med nyvunnet energi over ideen, så da får det heller være...:p
Men men, jeg hadde ikke så mye annet valg enn å høre på kroppen da den på autopilot tok på seg sko, fant nøklene, låste døren og vandret avgårde til boden... På veien tilbake balanserte jeg FEM banankasser oppå hverandre uten å miste de en eneste gang, jeg låste meg til og med ut og inn gjennom et par dører uten å måtte sette de fra meg:p Hadde det vært mulig hadde jeg nok hatt en sjette på toppen men pga dørene går det ikke uten knall og fall for kassenes skyld.
Resultatet av alt dette her er nå en kasse ferdigpakket, det var det jeg klarte på de 4% jeg fikk tildelt ekstra, mulig det da er en skje ekstra i dag = en skje mindre i morgen tro?
Nå er jeg iallfall tilbake i sofaen, nesten så godt som utladet, men det skal ikke gjennomføres mer krumspring i dag så da får det gå som det går.
Men jeg kjente at hodet trengte luft til tross for at kroppen bare hadde 14,5% batteri igjen, batteriet hadde nettopp varslet om at det gikk inn i sparemodus. Derfor satte jeg meg på bussen når den kom, tok den til byen og byttet buss for å ta den et godt stykke videre. Målet var enkelt og greit - komme meg til Narvesen (en spesifikk en siden jeg dro langt avgårde), kjøpe en lakris-is (er du glad i lakris bør du absolutt prøve den!) til halv pris, komme meg på bussen tilbake til byen og så hjem igjen. Det gikk på hengende håret! Kroppen fikk bevegd seg til tross for litt protester, hodet fikk luften det så sårt trengte og magen fikk en is, hehe:p
Vel hjemme landet jeg i sofaen med et brak, kroppen bare knakk sammen og øynene lukket seg før hodet landet på puten. Jeg følte, og føler forsåvidt fremdeles, at jeg går med et slør av tretthet hengende over meg i dag. Men sove? nei, det var det ikke snakk om at kroppen ville finne seg i, dessverre... (eller kanskje like greit med tanke på nattesøvnen...) Så jeg lå nå der, innpakket i ullteppet og lurte på hva i all videste verden jeg skulle finne på. Det måtte ikke kreve for mye energi og det måtte være noe positivt og rolig, tven var uaktuell for der var det ikke noe spennende, radioen var så som så men den fikk nå stå på. Da fikk hodet verdens beste idè (i følge det altså), jeg skulle gå i boden, finne banankasser og begynne å PAKKE...
Altså, nå har jeg verken sagt opp leiligheten eller funnet meg et nytt sted, men likevel var det den beste ideen jeg klarte å finne på. Kanskje ikke noe særlig rolig aktivitet men jeg fikk en halv kopp med nyvunnet energi over ideen, så da får det heller være...:p
Men men, jeg hadde ikke så mye annet valg enn å høre på kroppen da den på autopilot tok på seg sko, fant nøklene, låste døren og vandret avgårde til boden... På veien tilbake balanserte jeg FEM banankasser oppå hverandre uten å miste de en eneste gang, jeg låste meg til og med ut og inn gjennom et par dører uten å måtte sette de fra meg:p Hadde det vært mulig hadde jeg nok hatt en sjette på toppen men pga dørene går det ikke uten knall og fall for kassenes skyld.
Resultatet av alt dette her er nå en kasse ferdigpakket, det var det jeg klarte på de 4% jeg fikk tildelt ekstra, mulig det da er en skje ekstra i dag = en skje mindre i morgen tro?
Nå er jeg iallfall tilbake i sofaen, nesten så godt som utladet, men det skal ikke gjennomføres mer krumspring i dag så da får det gå som det går.
mandag 2. mai 2016
Skjeteorien og akseptering av kronisk sykdom
I dag var jeg hos gode Humlen og som vanlig så forsvant tiden fortere enn vi ville. Men vi fikk pratet mye likevel, blant annet om kroniske smerter og skjeteorien.
Det var en teori jeg kjente meg veldig, veldig godt igjen i!
Skjeteorien er sånn at du hver dag får utdelt et visst antall skjeer med energi, er du heldig en dag kan det hende du får en skål med energi. Hver eneste ting du gjør = 1skje energi, så om du står opp, dusjer og spiser frokost har du altså brukt tre skjeer, minst. Noen dager er det det eneste du klarer mens andre dager har du kanskje en skje eller tre til, da kan det hende du orker å rydde litt, handle litt mat og lage middag. Andre dager låner du kanskje en skje fra dagen etterpå, men da har du mindre energi neste dag og må dermed betale for det du gjorde dagen før...
Humlen tenker at i mitt tilfellet får jeg alt mellom to til ti skjeer med energi og vil at jeg skal prøve å vurdere dagens dose av energi om morgenen. Både fordi jeg kan prøve å vite hvilken dag jeg får, hvordan jeg kan forholde meg til det, hva jeg skal bruke energien på og hva som er viktig for meg akkurat denne dagen. Jeg må rett og slett finne balansen, for gjør jeg det så kan hverdagen bli bedre og det vil igjen forhåpentligvis gjøre humøret mitt litt bedre. Jeg blir nemlig veldig sliten i hele kroppen når jeg har smertetoppene i beina, det igjen går utover humøret og jeg synker ned i tankeelven. Noen ganger har jeg kontroll og kan gjøre ting for å hindre at jeg drukner mens andre ganger merker jeg bare at nå, nå har jeg havnet på bunnen.
Vi var også inne på temaet aksept, hun lurte på om jeg kan akseptere at jeg har denne sykdommen. Og ja, det begynner å bli litt lettere nå når jeg har kommet meg over det verste sjokket. Jeg har jo hatt det i mange år men det var likevel et sjokk å endelig få det bekreftet at det virkelig er noe og ikke at alt bare sitter i hodet på meg. For i perioder har jeg jo opplevd å bli møtt sånn av helsepersonell, men nå er det heldigvis slutt på det da. I tillegg har det hjulpet meg veldig, veldig mye å prate med både henne og Solstrålen om dette! Er greit å se det fra litt andre øyne enn bare mine egne, spesielt når jeg har hatt masse katastrofetanker og lest en god del info som en som nettopp har fått diagnosen ikke burde ha lest! Solstrålen sa jo at jeg har slukt alt både på godt og vondt, og det stemmer.
Og ved å akseptere at ting er som de er vil av og til hindre at vi går så langt ned i humøret, noe jeg har en liten tendens til. Smertene er der uansett men det har noe med hvordan vi forholder oss til at vi har vondt. Kjemper jeg i mot, skyver det vekk og fortrenger det? eller sier en "ok, jeg har vondt, sånn er det det er greit" Eller, det er jo ikke greit å ha vondt, man kan aldri si at det er greit, men jeg vet at det er sånn hos meg og da kan jeg akseptere det. Dårlige dager vil komme uansett men ved å akseptere sykdommen havner jeg ikke ut på dypet hver eneste gang en sånn dag kommer. Har jeg en dårlig dag må jeg, fremfor å tenke "Ånei, nå kommer smertetoppene, dette blir en horribel dag", heller tenke at "Javel, beina er vonde i dag, ok, da får de få lov til å være det, dette er en sånn dag men likevel skal jeg prøve å gjøre det beste ut av dagen."
Ved en sånn type kronisk sykdom som jeg har er det viktig å vite hvor mye energi jeg har. For ved en del smertetilstander er det slik at en blir verre ved for mye aktivitet men man kan også bli verre ved for lite aktivitet. Da er balansen mellom for lite og for mye viktig å finne slik at man kan balansere uten å falle for mye! Etterhvert vil jeg nok bli veldig flink til å vurdere hvilken dagsform jeg har og hvor mange skjeer energi jeg får utdelt i døgnet.
Etter timen hos henne tok jeg bussen et par stopp før jeg hoppet av og gikk til et sted med fysioterapeuter. Jeg fikk jo henvisning av Solstrålen på torsdag så jeg måtte finne en som kunne ta meg inn. Det fikk jeg til på første forsøk! Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før jeg får time da, sjansen for at jeg plutselig får en avbestillingstime er visst tilstede. Uansett er jeg forberedt på å vente litt, jeg er god på det, haha:p
Men nå ser jeg at klokken er blitt fryktelig mye og jeg har allerede vært oppe i maaaaange timer! Det ble forresten til at jeg fikk bakt boller iimorges, deigen hevet litt for lite så det ble "bare" 23stykker men det holder for en liten stund det:D
Nå skal jeg stupe til sengs, sov litt i sted men det var knappe 20minutter og jeg våknet før halv syv så jeg satser på at det ikke skal ødelegge nattesøvnen!
Det var en teori jeg kjente meg veldig, veldig godt igjen i!
Skjeteorien er sånn at du hver dag får utdelt et visst antall skjeer med energi, er du heldig en dag kan det hende du får en skål med energi. Hver eneste ting du gjør = 1skje energi, så om du står opp, dusjer og spiser frokost har du altså brukt tre skjeer, minst. Noen dager er det det eneste du klarer mens andre dager har du kanskje en skje eller tre til, da kan det hende du orker å rydde litt, handle litt mat og lage middag. Andre dager låner du kanskje en skje fra dagen etterpå, men da har du mindre energi neste dag og må dermed betale for det du gjorde dagen før...
Humlen tenker at i mitt tilfellet får jeg alt mellom to til ti skjeer med energi og vil at jeg skal prøve å vurdere dagens dose av energi om morgenen. Både fordi jeg kan prøve å vite hvilken dag jeg får, hvordan jeg kan forholde meg til det, hva jeg skal bruke energien på og hva som er viktig for meg akkurat denne dagen. Jeg må rett og slett finne balansen, for gjør jeg det så kan hverdagen bli bedre og det vil igjen forhåpentligvis gjøre humøret mitt litt bedre. Jeg blir nemlig veldig sliten i hele kroppen når jeg har smertetoppene i beina, det igjen går utover humøret og jeg synker ned i tankeelven. Noen ganger har jeg kontroll og kan gjøre ting for å hindre at jeg drukner mens andre ganger merker jeg bare at nå, nå har jeg havnet på bunnen.
Vi var også inne på temaet aksept, hun lurte på om jeg kan akseptere at jeg har denne sykdommen. Og ja, det begynner å bli litt lettere nå når jeg har kommet meg over det verste sjokket. Jeg har jo hatt det i mange år men det var likevel et sjokk å endelig få det bekreftet at det virkelig er noe og ikke at alt bare sitter i hodet på meg. For i perioder har jeg jo opplevd å bli møtt sånn av helsepersonell, men nå er det heldigvis slutt på det da. I tillegg har det hjulpet meg veldig, veldig mye å prate med både henne og Solstrålen om dette! Er greit å se det fra litt andre øyne enn bare mine egne, spesielt når jeg har hatt masse katastrofetanker og lest en god del info som en som nettopp har fått diagnosen ikke burde ha lest! Solstrålen sa jo at jeg har slukt alt både på godt og vondt, og det stemmer.
Og ved å akseptere at ting er som de er vil av og til hindre at vi går så langt ned i humøret, noe jeg har en liten tendens til. Smertene er der uansett men det har noe med hvordan vi forholder oss til at vi har vondt. Kjemper jeg i mot, skyver det vekk og fortrenger det? eller sier en "ok, jeg har vondt, sånn er det det er greit" Eller, det er jo ikke greit å ha vondt, man kan aldri si at det er greit, men jeg vet at det er sånn hos meg og da kan jeg akseptere det. Dårlige dager vil komme uansett men ved å akseptere sykdommen havner jeg ikke ut på dypet hver eneste gang en sånn dag kommer. Har jeg en dårlig dag må jeg, fremfor å tenke "Ånei, nå kommer smertetoppene, dette blir en horribel dag", heller tenke at "Javel, beina er vonde i dag, ok, da får de få lov til å være det, dette er en sånn dag men likevel skal jeg prøve å gjøre det beste ut av dagen."
Ved en sånn type kronisk sykdom som jeg har er det viktig å vite hvor mye energi jeg har. For ved en del smertetilstander er det slik at en blir verre ved for mye aktivitet men man kan også bli verre ved for lite aktivitet. Da er balansen mellom for lite og for mye viktig å finne slik at man kan balansere uten å falle for mye! Etterhvert vil jeg nok bli veldig flink til å vurdere hvilken dagsform jeg har og hvor mange skjeer energi jeg får utdelt i døgnet.
Etter timen hos henne tok jeg bussen et par stopp før jeg hoppet av og gikk til et sted med fysioterapeuter. Jeg fikk jo henvisning av Solstrålen på torsdag så jeg måtte finne en som kunne ta meg inn. Det fikk jeg til på første forsøk! Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før jeg får time da, sjansen for at jeg plutselig får en avbestillingstime er visst tilstede. Uansett er jeg forberedt på å vente litt, jeg er god på det, haha:p
Men nå ser jeg at klokken er blitt fryktelig mye og jeg har allerede vært oppe i maaaaange timer! Det ble forresten til at jeg fikk bakt boller iimorges, deigen hevet litt for lite så det ble "bare" 23stykker men det holder for en liten stund det:D
Nå skal jeg stupe til sengs, sov litt i sted men det var knappe 20minutter og jeg våknet før halv syv så jeg satser på at det ikke skal ødelegge nattesøvnen!
søndag 1. mai 2016
Ny måned!
Da er mai startet, her i Bergen har det vært en veldig overskyet dag, tror det regnet i sted også. Men jeg har ikke vært ute, istedenfor har jeg trent, ryddet, støvsuget og glodd på tv, så litt fornuftig har jeg fått brukt dagen til da:p
I tillegg har jeg sittet å lest i gamle papirer, blant annet minneboken til mormoren min fra hun gikk på skolen under 2.verdenskrig. I den var det bare jøssinger som fikk lov å skrive og de fleste signerte med navn og at de var 100%jøssing. Jøssinger var antinazistiske nordmenn, her kan du lese litt mer om akkurat det.
I tillegg har jeg sittet å lest i gamle papirer, blant annet minneboken til mormoren min fra hun gikk på skolen under 2.verdenskrig. I den var det bare jøssinger som fikk lov å skrive og de fleste signerte med navn og at de var 100%jøssing. Jøssinger var antinazistiske nordmenn, her kan du lese litt mer om akkurat det.
Egentlig hadde jeg tenkt å bake boller i dag men klokken har blitt alt for mye til det nå. Hmm, kanskje jeg må prøve å bake i morgen tidlig før jeg skal til Humlen? om jeg rydder og har et fullstendig klart kjøkken kan det gå, tar jo ikke sååå lang tid å bake 20-30 stykker! Og siden jeg ikke har maur her i leiligheten kan jeg fint legge et kjøkkenhåndkle over dem om de ikke er kalde når jeg må gå. (Der jeg bodde før kunne jeg ikke gjøre sånt, for der hadde jeg daglige maurinvasjoner, bodde i et område som egentlig var en megasvær tue...) Og som en bonus kan jeg ha med meg deilig lunsj i sekken:p (Jeg kan jo lage en kald deig nå, problemet er bare at forrige gang jeg gjorde det vokste deigen utover hele kjøleskapet, hahaha:p (hadde et sånt lite minikjøleskap da))
Siden jeg i går regnet ut hvor mange skritt jeg har gått i april måtte jeg regne ut antall kilometer også. Faktisk så ble det hele 10,9 mil! Det er 3,6km om dagen det, så jeg har gått en del med andre ord:p
Siden jeg i går regnet ut hvor mange skritt jeg har gått i april måtte jeg regne ut antall kilometer også. Faktisk så ble det hele 10,9 mil! Det er 3,6km om dagen det, så jeg har gått en del med andre ord:p
Abonner på:
Innlegg (Atom)