Ventesorg i sommerferien

En av mine aller kjæreste venninner skal dø! Hun har uhelbredelig kreft, legene vil ikke operere og de vil heller ikke gi henne stråling, cellegiften fungerer ikke og det er ikke mer å gjøre så vidt jeg har skjønt… jeg har kjent henne i snart ni år. Først var hun bare en snakkes på strikkeklubben, men så, plutselig en dag dukket hun opp igjen og jeg fikk endelig hilse på denne damen som alle snakket om men som aldri var til stede😂 Takket være henne ble jeg kjent med Kaninen, og hun var strålende fornøyd den dagen Kaninen og jeg møttes for første gang og hun skjønte, og ikke minst så og hørte, at vi kom til å bli gode venninner, noe vi også ble! Hun har lært meg så utrolig mye om strikking og hardangersøm og egentlig skal hun lære meg enda mer, men jeg er veldig redd for at tiden ikke kommer til å strekke til… i gjengjeld hjelper jeg henne med telefonen og lærer henne å bruke nettbank, bank-id og sånne digitale ting som hun helst ikke vil lære seg, men som hun har innsett at er lurt å lære seg for å holde lettere kontakt med helsevesenet. 

Vi har utallige turer sammen til Haukeland bak oss, for det er nemlig ikke all behandling som gir rett på taxi, og som kreftsyk er det ikke alltid man kan ta kollektivtransport, så da tydde hun til meg, for hun syns det er mye kjekkere å betale bensin og bom for meg enn å gi pengene til en taxisjåfør❤️ Vi har utallige bilturer bak oss, både turer tatt på sparket f.eks til Bamse og Karamell, men også til sybutikker, ikea, bruktbutikker og ande gøye steder eller bare nødvendige butikkturer. Hvor mange vi har foran oss vet jeg ikke og det kjenner jeg er ufattelig vanskelig!

Det er mange år mellom oss, hun kunne ha vært mammaen min, men i vårt vennskap har ikke alder noe å si! At det nesten er førti år mellom oss spiller absolutt ingen rolle! Vi har det utrolig koselig sammen likevel! Som Solstrålen så fint sa en gang så tiltrekker jeg meg eldre mennesker fordi de ikke er så skumle!

Egentlig har jeg tusen spørsmål til henne, det er veldig mye jeg lurer på! Men hun kan ikke svare, for hun følger ikke med på alt legene sier, det er nok hennes måte å takle ting på, og sånn skal hun få lov å gjøre! men ja, jeg skulle så gjerne ha visst hva legene tenker om f.eks hvor lenge de tror hun har igjen og hva mer som kan forsøkes! Jeg skulle så inderlig ønske at jeg slapp denne ventesorgen, spesielt i år som allerede har og er tøft nok på grunn av andre ting, men jeg kan ikke gjøre annet enn å stå i det og ikke minst være der for henne sånn som hun er der for meg!

På et kontor 3205 dager senere

I dag har det skjedd, det jeg ALDRI trodde skulle skje igjen! Vi har gått på hverandre flere ganger i løpet av de nesten ni årene det har gått, og jeg har sett henne enda flere ganger enn vi har pratet, senest i april skimtet jeg henne og hun hadde skimtet meg og, men at dette skulle skje igjen hadde jeg aldri regnet med.

I dag satt Solstrålen og jeg ovenfor hverandre igjen på legekontoret, ikke det samme kontoret som for 3205 dager siden, men et av nabokontorene. Hun er nemlig blitt vikar for Solskinnet en dag i uken og jeg var så innmari heldig å få en time hos henne! Solskinnet fortalte dette sist jeg var hos henne, hun spurte om jeg ville ha en time hos Solstrålen og hun bare lo når hun så meg, for jeg satt bare og nikket så jeg nesten nikket av meg hodet😂 Men når hun spurte hvem av de jeg ville ha time hos før sommerferien klarte jeg ikke å velge, men det ble Solstrålen, og det er jeg veldig glad for i dag.

Solstrålen og jeg pratet veldig mye, det var mye tårer men også mye latter og når jeg skulle gå spurte jeg om jeg kunne få en klem, noe jeg selvfølgelig fikk😁 Hun dro meg også skikkelig godt i ørene og jeg håper jeg klarer å ta til meg det hun sa! Jeg spurte om kriseplanen til Solskinnet og meg også gjelder henne og meg, og det gjør den naturligvis! Vi hadde også en kriseplan når jeg gikk til henne før, da kom jeg med en liten hvit løgn til Englene og sa at jeg hadde fått øyebetennelse😇🙊

Listen over alt jeg hadde lyst til å fortelle henne var lang, meget lang, men som Humlen så fint sa en gang husker man bare 30% av det man vil si når man er hos legen, så jeg glemte en god del ting! Men jeg fikk fortalt det viktigste, tror jeg da. Uansett så har vi en nesten spikret avtale om en time til før sommerferien, så da får jeg heller prøve å huske noe av det jeg glemte i dag🤪

Jeg er ufattelig sliten og har det ikke sånn spesielt bra, men samtidig så er jeg et helt annet sted enn for ni år siden! Jeg er ikke den samme som satt hos Solstrålen for ni år siden som den jeg er i dag, jeg har jo vært gjennom 5 1/2år med traumeterapi og har masse verktøy og jeg skal klare å komme tilbake til der jeg var i fjor. Men så er det sånn at på grunn av bagasjen min tar ting litt ekstra lang tid. Solstrålen og Solskinnet har troen og det har jeg også, selvom min tro nok er litt svakere enn hva den burde være… men jeg står han over som FruKlem ville ha sagt!

Livets berg- og dalbane

 Altså, dette livet! Det kan være så jævla tøft og leve noen ganger!

2025 har hittil vært et ekstremt heftig år, jeg har aldri hatt det så heftig før, iallfall ikke på denne måten! Alle tre månedene som har gått og nesten gått har vært som sine egne år, så voldsomt har livet vært hittil i dette året. Jeg har så lyst til å skrive om det, men jeg tørr ikke, fordi jeg vil rett og slett ikke risikere å trigge noen som eventuelt skulle komme over denne bloggen❤️

Så jeg vil heller skrive om de reddende englene som har fløyet inn i livet mitt! Den første er min fantastiske fastlege! Når Solstrålen sluttet trodde jeg aldri at jeg kom til å få en så herlig og dyktig og empatisk og god og omsorgsfull fastlege igjen, men heldigvis går det an å ta feil! Solskinnet havner definitivt på samme linje som Solstrålen! 

Solskinnet møtte meg på en helt fantastisk måte når jeg var på en akuttime hos henne og hun hjalp, og hjelper, meg veldig! Den timen endte med at hun koblet inn Sykepleieren med stor S, som er den andre jeg har lyst til å skryte av! For hun møtte meg også på en fantastisk og omsorgsfull måte! Begge de to har dratt meg opp fra de dypeste og mørkeste daler jeg noen sinne har vært nede i! Jeg smalt så hardt i asfalten som jeg aldri har gjort, men de to har stablet meg sakte men sikkert opp igjen på beina! Sykepleieren med stor S er i bakgrunnen nå, men Solskinnet jobber fremdeles med å lappe meg sammen, for fatiguen har slått meg fullstendig ut, og selvom den er bittelitt bedre er den langt ifra vekke…🙈 Jeg er veldig takknemlig for at det finnes sånne mennesker som de i helsevesenet! 

Bratt læringskurve

For tre uker siden måtte jeg ha sikring både i form av en gående person bak meg og ikke minst tippesikringen. I dag derimot trenger jeg ingen av delene! Jeg er  ikke ferdig utlært, for hvem blir vel egentlig det?! men jeg har lært ekstremt mye, og nå kan jeg, om jeg vil, både komme meg opp og ned både vanlige trapper og rulletrapper! Å forsere rulletrapper sittende i rullestol er veldig gøyt, men som hun ene på teamet vårt så fint sa - der det er en rulletrapp er det også en heis, og jeg tar heisen! Jeg er veldig enig med henne i det og kommer nok ikke til å bli en særlig aktiv rulletrapp/vanlig trappekjører!

Utviklingen har vært veldig gøy å se, både min egen men også resten av gjengen sin! Fra å bare kunne komme meg fremover og oppover i veldig slakke bakker kan jeg nå trille på drivhjulene, "henge" på drivhjulene, forsere nedoverbakker på drivhjulene, forsere kanter og hindringer både på drivhjulene og alle fire hjulene og komme meg oppover uten alt for store problemer! I tillegg har jeg lært noe veldig gøyt, nemlig rullestolpigging! Det har resultert i at jeg har kjøpt meg piggestaver og så har vi også søkt om noe som heter freewheel! Det er et hjul som man fester på fotbrettet slik at de små svinghjulene letter og dermed ikke er til hinder for små steiner, hull, kanter etc. Så får vi bare håpe at NAV er kjappe og innvilger søknaden fort!

Nå skal jeg spise kvelds og deretter legge meg, eller, jeg må glo litt på tv først da, men så skal jeg finne sengen, sånn etterhvert, hihihi!

Et gledelig gjensyn!

Noen ganger er jeg veldig, veldig heldig, i dag var en av de gangene! Jeg møtte nemlig på min herlige Solstråle! Jeg var innom butikken, stod og vurderte hva jeg skulle ha som godis og ser henne i sidesynet, da bare spant jeg rundt og sa «hei Solstrålen!» og da snudde hun seg heldigvis og sa hei tilbake! Det var veldig koselig å prate med henne igjen! Og ekstra gøyt var det å kunne fortelle henne at jeg både er huseier og bileier, noe hun syns var veldig kjekt å høre! Og jeg syns det var kjekt at hun fremdeles trives på jobben sin, selv om hun er savnet på sin gamle jobb så er det viktigst at hun har det bra!❤️

På vei mot et veiskille

I dag har Humlen og jeg vært ute og nytt det herlige høstværet. Om noen uker skal vi faktisk avslutte samarbeidet vårt😱 Hun har fått seg ny jobb, en jobb jeg er ganske sikker på at hun vil passe helt utmerket i! Jeg måtte nemlig google litt når jeg fikk vite hvor hun skal starte, hihi! Og jeg, jeg er klar for å stå på egne bein! Den følelsen har jeg egentlig kjent på i noen uker, men jeg har ikke turt å tenke tanken høyt, før i dag da. Da sa jeg det høyt til Humlen, og selv om tårene flommet så kjentes det litt okay ut, og jeg er ganske sikker på at det etterhvert vil føles helt okay ut! Verktøykassen min er full av nyttige ting som jeg har lært og som hjelper meg! 

På tur i snøstorm

I dag har Humlen og jeg vært på tur ute i snøstormen! Vi likte ikke dette hvite som lavet ned fra himmelen, men siden det ikke la seg på bakken så så vi gjennom fingrene på det! Våren er her så vi vil ikke ha snø!

Vi var godt kledde, eller, jeg måtte låne votter av henne, for det hadde jeg klart å glemme. Jeg trodde jeg var veldig smart i går og tok med meg et par og la dem i bilen, men når jeg var vel hjemme igjen flere timer senere tok jeg de med meg, og dermed hadde jeg plutselig ikke votter liggende i bilen sånn jeg hadde planlagt! Tanken slo meg ikke i går når jeg var hjemme at de ble tatt med ut i bilen nettopp fordi jeg regnet med at jeg kom til å glemme dem på vei ut av døren i dag, hehe! Men Humlen hadde heldigvis et ekstra par liggende i bilen og var så snill og låne dem bort til sin surrete pasient! Derimot blir samme par med ut igjen i bilen i morgen og der skal de få ligge, for ja, våren er her, men det er fremdeles en sjanse for at det trengs votter på tur!

Vi pratet om mye forskjellig, som vanlig kan jeg trygt si, hehe! Det er ikke så mye som har skjedd de to siste ukene, men likevel gikk praten lett. I går var jeg på gjennomkjøring i området jeg vokste opp. Jeg var jo der før jul men reaksjonen som kom var helt ekstrem og alt annet enn bra. Så nå er planen at jeg bare skal kjøre gjennom og se hvordan det går for hver gang, og selvfølgelig er målet og holde meg innenfor toleransevinduet mitt! Gårsdagens tur gikk så som så, jeg var til tider litt hysterisk, men jeg klarte å konsentrere meg om kjøringen samtidig som jeg fløy litt opp og ned i vinduet. Jeg havnet bak en buss og pga noe så idiotisk som gatebusstopp klarte jeg ikke å kjøre forbi. Humlen syns jo det bare var bra da, for da fikk jeg jo testet meg skikkelig, og jeg ser det fra hennes side og hun har jo helt rett i det! I det jeg kom inn i tunnelen gikk ting bedre, og målet med turen var Bamse og Karamell, og der får jeg ALLTID påfyll av styrke og energi! Så jeg visste at alt som samlet seg opp inni meg sannsynligvis ville renne ut når jeg traff dem, og jeg hadde rett, noe som var veldig godt!

Etter å ha skravlet litt med Bamse og Karamell dro jeg videre, jeg måtte blant annet en tur innom IKEA og så kjøpte jeg en lunsj-pizza hos min gamle favoritt, nemlig Pizzabakeren! Når jeg satte nesen hjemover kom symptomene på at pedal-foten min hadde vært veldig anstrengt på turen, for det var nemlig vondt å gasse og bremse og ikke minst det å flytte foten mellom pedalene... Heldigvis gikk det greit å kjøre da, men det var ekstra godt å komme hjem og la foten få slappe av! Om to uker skal jeg ta samme tur, så får jeg prøve å være litt mer avslappet i pedal-foten!

Nå er det tv og strikking resten av kvelden!

Siste sommerdag

 I dag har Humlen og jeg vært på tur i skogen, det var en veldig deilig tur! Vi badet jo sist vi var på tur, men i dag var det for kaldt i luften til det! jeg hadde til og med kledd på meg litt for mye ull, for jeg har lært at man skal komme skikkelig kledd når man skal på tur med psykologen sin, hihihi! Men bedre med for mye klær enn å fryse, så det var helt greit!

Vi pratet om mye, blant annet hastetimen jeg måtte ha hos selveste Raketten på fredag. Det var veldig godt å lufte tanker med henne om det, og jeg har også fått erfare at Raketten faktisk kan være veldig koselig! Hun tok meg på alvor og det er jeg ekstremt glad for! Rett etter timen hos henne skjedde det noe som jeg visste Humlen ville gruble på! For det hadde seg nemlig slik at hele ribbekassen min låste seg fullstendig! jeg hadde sittet i ro på en benk og pratet med en strikkedame, og i det jeg reiste meg så bare låste alt seg! Veldig ubehagelig, men samtidig så er det litt gøyt å være nerdete med Humlen på sånne kroppslige reaksjoner! Hun kaller meg jo for det lille mysteriet hennes, hehe! Vi konkluderte med at det var årsaken til at jeg måtte ha hastetime hos Raketten som årsak, noe jeg mistenkte allerede i det det skjedde, og hun kom med flere forslag til hva jeg kunne gjøre av yogaøvelser. Heldigvis slapp ribbekassen allerede i går, så nå er det bare litt i nakken som sitter igjen. Ellers gikk det mye i hverdagen, høsten som står for døren og at jeg faktisk liker høsten bedre enn hva jeg gjorde før! Jeg håper dette kan bli en bra høst til tross for korona-restriksjoner! 

I en regnfull skog

Uken startet med en våt tur i skogen i lag med Humlen! Turen startet bra, men når vi satt på en trestamme og pratet ble det betraktelig mørkere skyer over oss og så kom dråpene fortere og tettere! Så da spratt vi fort opp og begynte å bevege oss videre! Men det var uansett deilig å være ute å gå, få frisk luft, bevegelse og masse gode inputt fra Humlen!

Dette var siste timen før vår siste del av ferien starter! Jeg kan nemlig ikke ha ferie i åtte uker, det har verken hodet eller kroppen noe særlig godt av, så jeg følger Humlen sin ferie rett og slett! Planen var jo egentlig å reise til mitt barndoms ferieparadis, men ettersom været ikke er det beste avventer jeg den turen. I tillegg skal jeg ha oppkjøring om ikke så alt dor lenge, og min kropp trenger tid på å lande, dermed er det ikke så alt for lurt å reise bort når datoen nærmere seg sakte men sikkert! Men det går fint an å ha ferie uten å reise vekk!

På vei hjem svingte jeg innom kjøpesenteret for å kjøpe magnesium-spray, det klarte jeg ikke å oppspore da helsekosten var tom og dama på apoteket skjønte ikke hva jeg snakket om... men jeg fikk derimot med meg hjem to pakker med knallgod lakris fra kitchn, de skal ligge i krisekrukka mi men jeg måtte jo smake på dem, moahahaha! I tillegg til litt shopping fikk jeg øye på selveste Solstrålen, vi sa bare hei til hverandre, men det var uansett veldig koselig å se henne igjen!

Når jeg kom hjem måtte jeg bare gå rett i dusjen, jeg var nemlig rimelig våt! Jeg så rett og slett ut som en druknet katt, haha! Resten av ettermiddagen/kvelden har gått til å gjøre hjemmeleksen min - lage liste over ting jeg har lyst til og ting som må gjøres i ferieuken, og så har jeg selvfølgelig glodd på TV!

Et gledelig gjensyn

I dag har jeg endelig fått møte Humlen og assistenten hennes ansikt til ansikt uten en skjerm mellom oss! Vi var nemlig ute og gikk på tur sammen! Målet vårt var Humleplassen, med oss hadde vi både sitteunderlag og drikke, jeg hadde også med sjokolade som Humlen ikke visste om akkurat da, hihi! Vi var til og med litt gale og vasset i elven! Jeg var først ute og så kom Humlen gående, hun var også raskt oppe igjen, mens jeg kunne sikkert ha stått der enda lengre enn hva jeg gjorde! Så her så vi virkelig en bivirkning av CMT-en - beina kjente ikke hvor kaldt det egentlig var!

Nå vi hadde vasset ferdig satt vi på hvert vårt sitteunderlag, nøt solen og spiste kvikk lunsj mens vi fikk litt underholdning av assistenten, hihi! Det gikk mye i tiden vi er inne i og mestringsteknikker for å ikke falle ned i de berømte kaninhullene! Vi snakket også om hvordan jeg var på det sosiale når jeg begynte hos henne og hvordan jeg er på det nå! For det er nemlig to vidt forskjellige personer! I 2016 kunne jeg ikke fordra å måtte være sosial og når Humlen begynte å mase (i mine øyne altså) om at jeg måtte finne noen jeg kunne få et fellesskap med ble jeg litt sprø! For jeg foretrakk å være alene, jeg trengte ikke noen å være sosiale med, det var bare unødvendig, mente jeg da. Vi fant ut at hun hadde brukt rundt et halvt år på å få meg på gli på dette her, for det satt nemlig ekstremt langt inne og jeg syntes nok at Humlen var ganske så håpløs når hun snakket om det da, hehe! Mens nå er jeg stikk motsatt! jeg savner å være sosial og jeg savner strikkeklubben veldig!

Når vi stod ved bilen hennes var vi veldig enige om at dette hadde vært veldig godt for alle tre! masse påfyll av d-vitaminer og en skikkelig opplading på flere måter! Neste time skal også tilbringes ute i det fri!

Tunge tider

I dag har jeg endelig hatt time med Humlen igjen!
Det er ikke lengre enn tirsdag i påskeuken at vi hadde time, men ting er ganske kjipt for tiden! Jeg har det akkurat sånn som jeg hadde det når jeg begynte hos henne, dagen går i berg- og dalbane og det kan snu på minuttet... Så det er fryktelig slitsomt å være Live for tiden! Men Humlen er helt enig med meg i at dette er "bare" på grunn av tiden vi er i, og det er ingen grunn for å tro at jeg er klinisk deprimert igjen, heldigvis!

Vi snakket om det å være sosial også, for det er det veldig lite av for tiden. Og her er jeg også falt tilbake på der jeg var når jeg begynte hos henne. Da var jeg knapt sosial, det var stort sett timene hos Solstrålen, et besøk i ny og ne til Bamse og Karamell og et og annet familiebesøk, det var det stort sett. Men forskjellen på den gangen og nå er at nå liker jeg å være sosial! den gangen hatet jeg det som regel og var utslitt etter bare noen få timer på familiemiddag. Nå går jeg mer eller mindre på veggen av å ikke ha noe nærkontakt med folk! Så Humlen konkluderte med at jeg er faktisk et sosialt lite vesen, jeg måtte bare lære meg at det stort sett er trygt å stole på folk!

Humlen gav meg et lite spark sånn at jeg skulle få sykkelen ut allerede i dag, planen min var nemlig å ta den ut i morgen. Men siden det var ganske greit vær mens vi pratet så var det jo like greit å bare ta en start-tur sånn at jeg gjerne kan sykle litt lengre i morgen! Men altså, å få sykkelen ut av leiligheten var lettere sagt enn gjort! Så det ble både blod, blåmerker, frustrasjon og tårer før jeg kunne sette meg i setet og suse av gårde! Men det var så verdt det altså! sårene gror, blåmerkene forsvinner og frustrasjonen er allerede glemt! Og turen, ja, den ble på 6.72kilometer! Vel og merke var det mest på flate strekninger da jeg selvfølgelig måtte benytte sjansen til å spille litt Wizards Unite, hihihi!

Nå er det straks skravlings med min kjære Kanin! vi skal facetime og det gleder jeg meg innmari mye til siden vi ikke har pratet sammen siden før påske!

Lag en "jeg kjeder meg"-krukke!

Dagens time med Humlen gikk blant annet til å snakke om tiden vi er inne i! det er mange som går på veggene hjemme, jeg er en av dem, iallfall innimellom, og Humlen foreslo at jeg skulle lage en liste over ting jeg kan gjøre! Da kom jeg på at jeg kan jo lage masse lapper og putte dem i en krukke, så når jeg da kjeder meg skal jeg trekke en lapp og gjøre det som står på lappen! Den ideen likte hun veldig godt! Så nå er jeg i gang med å lage lapper, litt lettere sagt enn gjort, men det kommer seg!

I krukken skal det også ligge kjedelige ting, sånn som type "vask kjøkkenet", "sett på en maskin med klær", "tørk støv" osv. for dette må jo gjøres, men det er også viktig å ha gøye forslag! Hittil har jeg vel skrevet opp mye husarbeid, men også flere gøye da, sånn som å strikke mens jeg hører på lydbøker eller ser en film. Og så har jeg selvfølgelig sy-lapper! Humlen fikk også se et oppgradert syrom og ikke minst alt stoffet jeg har! Det har seg nemlig sånn at jeg har drevet med quilting i ganske mange år etterhvert nå og dermed har jeg også en god del stoff. Fordelen med det er jo at siden jeg har tatt opp igjen denne hobbyen så har jeg jo mye å jobbe med.

Poenget med dette er iallfall å finne på ting før du går helt på veggene! det er vanskelig, det skriver jeg gjerne under på! men samtidig så er det ikke så mye annet vi kan gjøre enn å bare prøve! En liten trøst i dette er at vi er sammen om å ha det sånn og det syns jeg er godt å kjenne på.

Humlen er så vennlig og omsorgsfull at jeg skal få ha time hver uke mens ting er stengt! Det er jeg evig takknemlig for! for det er nemlig ikke så veldig enkelt å være alene i en sånn situasjon! For bare fire år siden hadde det ikke gjort meg noe som helst! Men nå når jeg er vant til å ha folk rundt meg, jeg er vant til å være på strikkeklubben, jeg er vant med å være med Kaninen og de andre jeg har blitt kjent med og jeg er vant til være sosial, ja, da er det dritvanskelig å gå tilbake til slik det var før! Så da er det litt ekstra godt å ha en psykolog som bryr seg om pasientene sine!<3

Nå skal jeg fylle påskeegget mitt og så glo på TV, mulig jeg må finne strikketøyet og:p

Snoopy og jeg sender forresten en klem til alle som har det ekstra vanskelig i denne tiden! husk at det er masse muligheter for å få noen å prate med over telefonen! sjekk kommunen din for telefonnumre og husk å ta vare på deg selv så godt det går!<3

Hold på rutinene!

I dag har jeg hatt time hos Humlen i det virtuelle kontoret hennes! Det var veldig godt å prate med henne igjen, det er nemlig nesten fire uker siden forrige time! I tillegg kunne jeg vise henne både det ene og det andre her hjemme, det var litt ekstra gøyt å vise henne all Legoen min siden hun er Lego-fan hun også, hihi!

Det gikk, naturligvis, en del i denne spesielle tiden som vi er i nå! Vi snakket om rutiner og timeplaner og det å unngå brakkesyken. Heldigvis har jeg allerede god erfaring på det å ta det rolig! jeg klarer også å holde på rutiner, iallfall noen av dem, sånn som en noenlunde fast døgnrytme og yogaen, for Sommerfuglen har nemlig gått online! Og så er jeg jo også flink til å trives i eget selskap! det tenker jeg på som en stor fordel nå i disse dager! I tillegg har jeg jo en ganske god verktøykasse som vi har laget gjennom de fire siste årene og den er god å ha i sånne tider som dette!
Kaninen og jeg fikk forresten stjerne i boken hennes siden vi har online-møter hvor vi sitter og strikker i lag! vi hadde vårt andre møte nå i kveld og det var veldig morsomt og koselig! Det er som om vi sitter i samme sofa og ser på hverandre selv om det faktisk er litt over to mil mellom oss! Vi ble enige om at vi begge er veldig glade for at vi har hverandre!

Jeg fikk også vist henne hva jeg har sydd, kjolen måtte jeg selvfølgelig ha på meg! Hadde matchende cardigan og strømpebukse i tillegg, naturligvis, hihi! Syrommet mitt fikk hun også se, og vi ble vel egentlig enige om at jeg faktisk har en del å gjøre her hjemme, sånn som å rydde både i garnlageret mitt og i boden innenfor syrommet, hehe!

Løvetannbarn var også et lite tema vi var innom, så da fikk hun vite hvorfor bloggen min heter Maskrosbarnets skriblerier, for maskros er jo det svenske ordet for løvetann og jeg er jo et løvetannbarn uten tvil!

Hurra!

I dag har en veldig herlig dame bursdag!
Det begynner å bli en del år siden vi sist så hverandre, jeg tror det nærmer seg fire år eller noe sånt. Før traff vi på hverandre oftere enn nå, men da bodde jeg også mye nærmere henne enn det jeg gjør nå! Men vi er heldigvis venner på faisen så jeg har gratulert henne med dagen likevel!:p
Bursdagsbarnet er min kjære Fru Blid, hun var rådgiveren min de to siste årene på ungdomsskolen.

Ellers har jeg vært på yoga, den siste dagtimen på en stund dessverre! Det er grunnet corona-restriksjoner, så det er ikke så veldig mye å gjøre med det! Men heldigvis forblir yogastudioet åpent om ettermiddagen, så det er heldigvis ikke helt stopp på timene, iallfall ikke ennå da! Jeg er ikke så veldig bekymret for dette viruset, men jeg har ganske mange rundt meg som er både lunge- og hjertesyke, så det er litt skummelt likevel!

Nå tror jeg at jeg skal lage en pizzadeig, jeg var nemlig innom butikken i sted men klarte ikke å få med meg så veldig mye fornuftig ut derfra, haha! Men jeg vet at jeg har nok mel og ost til at det kan lages en pizza, og da slipper jeg nemlig å gå ut igjen:p

Emosjonelle lærevansker

Jeg holder jo på å ta lappen for tiden og i den forbindelse må jeg jo lese til teoriprøven! Problemet er bare det at det er ikke så veldig lett! På mandag prøvde jeg å lese i teoriboken, jeg gav det et skikkelig forsøk og gikk inn i det med godt mot, meeen hva skjedde? jo, jeg ble hektet av en fiskekrok, dratt ned i et kaninhull og videre ned til det beryktede elvemonsteret som mer enn gjerne drar meg bakover i tid...

Men i dag hadde jeg heldigvis time med Humlen ute i det herlige snøværet, og er det noen som kan gi meg råd så er det henne! Så nå skal jeg teste appen til teoritentamen.no og drite i boken, iallfall for en liten stund! Om jeg kan klare det så skal boken brukes som et oppslagsverk, og ingenting annet enn det! I tillegg så skal jeg ikke se på dette som et skolefag/studie, for det er det som gjør at PTSD-en min blir trigget... For jeg fikk dessverre aldri bruke hukommelsen min skikkelig når jeg gikk på skolen... Selv om jeg kunne masse og egentlig ville svare når lærerne spurte om ting så turte jeg som regel ikke å svare! Svarte jeg så ble jeg som regel gjort til latter av de andre i klassen, og gjorde jeg det bra på en prøve og det kom ut, ja, da fikk jeg høre det også! Så Humlen fortalte meg om noe som heter emosjonelle lærevansker! Det var ganske interessant å høre om! og det gir i tillegg forklaringer på hvorfor ting var som det var for meg når jeg skulle lære ting! Det var veldig godt å få en forklaring på dette, for dette er noe jeg faktisk har grublet på i mange år! Og jeg er i tillegg ganske sikker på at om jeg hadde fått oppleve en normal skolegang hadde karakterene mine vært betraktelig bedre enn hva de var! Ikke alle karakterene var dårlige, men matte blant annet var relativt bånn i bøtta! jeg gikk nemlig fra en femmer i åttende klasse til tre i tiende klasse for deretter å få stryk til jul i 1. på videregående og heldigvis så vidt stå til sommeren samme skoleår! 

Og så sa hun at jeg må huske på at jeg er en sterk og intelligent kvinne med god hukommelse og at dette (altså teorien) kommer jeg til å klare! Humlen har troen på at jeg kommer til å bestå med glans, jeg er litt mer usikker men det er godt at noen har tro på meg da! Hun sa også at dette ikke skal stoppe meg i å ta lappen! det får bare ikke skje enkelt og greit! og hun har jo rett! jeg kan jo ikke la dette stoppe meg nå når jeg har kommet så langt!

Det var veldig godt å bli fylt opp litt av henne på dette! for når jeg først faller ned i elvemonsterets klør er det ikke alltid så veldig enkelt for meg å komme meg ut av de klørne! 

Ellers pratet vi som vanlig om hobbyene våre, hehe! det er det jeg syns er så innmari bra med henne, hun klarer alltid å dra inn sånne hverdagslige ting som gjerne får meg til å lette på smilebåndet selv om vi snakker om vanskelige temaer! ja, noen ganger ler vi ganske mye også! Sånne små pauser er så viktige og ikke minst ganske nyttige, iallfall syns jeg det da!

Neste time er om tre uker, vi skal nemlig forsøke at det skal gå en uke ekstra mellom hver time! Så vi får krysse fingrene for at det går bra!

Når man deler hobbyer med psykologen sin!

I dag har jeg vært hos Humlen og hun hadde heldigvis med seg Godis! Godis er et fantastisk herlig vesen som gjerne takker ja til å få kos, og så vet hun at når jeg kommer vanker det alltid litt godbiter, hihi!

Vi pratet som vanlig om veldig mye, denne gangen gikk det til og med en god del i hobbyene våre! Sånn går det når man har felles hobbyer! Jeg hadde nemlig med meg en ny strikkebok og da kom det bare fra Humlen - du må ikke vise meg sånne ting, Live! hihi! Men altså, den er så kul at jeg bare måtte det! Og hvis det er flere Harry Potter-fan der ute så er det altså snakk om den nye strikkeboken som er kommet, den er full av kule ting fra historien! Jeg regner med at jeg kommer til å strikke de blå feene, for de er bare råkule rett og slett!

I ettermiddag var jeg på yoga, og til tross for en heihundrandes hodepine var det veldig deilig med en time på matten hos Sommerfuglen altså! Hvorfor hodet bestemte seg for å krangle er uvisst, men jeg håper det gir seg snart! Men nå skal jeg spise litt kvelds og glo litt på TV.

Ut på tur

I dag har jeg hatt årets første time hos Humlen, vi tilbrakte den ute i skogen og det var innmari deilig altså!

Det var vått og det var gjørmete men det gjorde ingenting! Vi var godt kledde begge to, men når vi kom tilbake til bilen var vi litt gjørmete da, hehe! Jeg klarte å tråkke skikkelig ned i gjørmen, så mye at jeg et bitte lite øyeblikk faktisk trodde at skoen ville bli sittende fast! Men Humlen hjalp meg og dro meg opp derfra, hehe!

Nå skal jeg gjøre alt jeg kan for ikke sovne! det er vanskelig men forhåpentligvis klarer jeg det!

En deilig tur!

Jeg må bare si at jeg digger at Humlen tar med seg pasienter ut i det fri! Det er så innmari deilig å ha psykolog-timer ute! Egentlig burde alle psykologer ta med seg pasientene sine ut på tur! For det er noe med å bare være ute i det fri og prate mens vi hører på bølgeskvulp og måkeskrik, og bevege seg da, og lære å bruke tur-staver skikkelig sånn som jeg fikk i våres, hehe!

Det ble dessverre ikke vakker høstsol sånn jeg håpet, men regnet begrenset seg heldigvis til litt småregn sånn at jeg ikke trengte å gå med hette! Det er noe jeg nemlig hater å bruke!

Dagens lærdom!

I ettermiddag var jeg på sykkeltur, på toppen av en bakke fant ut at jeg skulle sende en snap til Kaninen! Men mobilen var sporløst borte! jeg var ganske så sikker på at jeg puttet den i lommen når jeg stod hjemme i gangen, men lommen var tom! Det samme var sykkelvesken! Jeg kjente at panikken begynte å komme, for lå telefonen hjemme i gangen eller hadde jeg faktisk mistet den?

Jeg snudde, suste ned og opp de to bakkene jeg nettopp hadde sust ned og opp og satte av gårde så fort jeg bare klarte! Så ser jeg to stykker komme gående mot meg, de samme jeg hadde syklet forbi bare toppen fem minutter før! De så veldig spørrende ut og vinket, så jeg skjønte at de ville at jeg skulle stoppe! Siden jeg hadde solen i ansiktet så jeg ikke hva damen holdt i, men det fikk jeg fort vite! Det var nemlig telefonen min som de hadde funnet på bakken! Takk og lov så har jeg begynt å ha bankkortet i holderen til telefonen, og takket være bildet så hadde de to kjent meg igjen og funnet ut at de skulle snu for å se om de fant meg igjen siden veiene våre nettopp hadde krysset hverandre! For et herlig par altså! Så jeg slapp å sykle hele veien hjem, jeg kunne snu for andre gang og fortsette på turen min!

Bilder og snapper glemte jeg derimot helt å ta etter at telefonen hadde funnet veien tilbake til meg! Så jeg får heller nøye meg med et bilde som er noen år gammelt da, en nydelig høstdag på Festplassen om jeg ikke husker helt feil!:)

Dagens time hos Humlen gikk til å prate om mye forskjellig!
Hovedtemaet ble vel noe av det siste vi snakket om, nemlig morgendagen! for i morgen skal jeg til stedet jeg vokste opp, ikke akkurat noe jeg jubler så grådig mye over, men det jeg skal er noe jeg vil og da får det bare gå! så vi repeterte verktøyene mine, verktøykassen er jo full, og det var bra med en repetisjon for det var en øvelse jeg hadde glemt faktisk!

Vi hadde faktisk flere hovedtemaer, det har nemlig skjedd store ting den siste uken! jeg velger å ikke skrive om det her, men dere som følger meg på Instagram skjønner kanskje hva det er snakk om i og med at jeg har lagt ut litt bilder, hihi!

Ellers er jeg snart bursdagsbarn, det var også et lite tema! Men for første gang siden jeg startet hos Solstrålen så har jeg faktisk ikke hatt et stort behov for å prate om bursdagen på forhånd! takket være dere, Solstrålen og Humlen, så har jeg faktisk lært å sette pris på den dagen i året som bare er min! og det er jeg innmari glad for! så et stort takk til dere to for det altså!

Nå i kveld har jeg vært på yoga hos Sommerfuglen, det var innmari deilig! det som ikke var fullt så gøyt var hjemturen! jeg fikk nemlig en hentemelding mens jeg var på yoga, så jeg tok turen innom butikken for å hente pakken! Men så var det det regnet da, det kom som en bøtte og bare plasket ned mens jeg kjørte hjemover. Og herlighet så våt jeg ble! siden jeg ville ta vare på pakken i tilfelle jeg måtte sende skoene i retur hadde jeg regncapen over den, det gikk utover beina og regnet, ja, det fant ganske mange veier ned i skoene mine... Så med andre ord så var det veldig godt å komme innendørs!

Nå skal jeg spise litt kvelds og så skal jeg etterhvert legge meg! trenger en god natt med søvn for morgendagen!