For en lat søndag dette har vært!!! Har knapt orket å gjøre noe som helst, spesielt ikke noe særlig fornuftig! Det eneste har vel vært og spise, vaske klær og bake boller, om baking går under fornuftige ting da, haha!:p
Men det ble to brett med deilige skillingsboller, har allerede spist alt for mange:p
Ellers har jeg brukt dagen til å glane på tv, dvd med Rizzoli&Isles. Er veldig glad i krimserier! En gang på videregående ville jeg faktisk bli patolog men jeg hadde ikke sjans i havet til det, hadde verken de rette fagene eller karakterene. Og lysten var heller ikke så stor at jeg gjorde noe med det.
I morgen er det heldigvis time hos Solstrålen igjen! Planen er å ta beina fatt og gå på tur, iallfall komme meg ut i skogen! Tviler på at jeg kommer til å gå så langt og jeg skal ihvertfall IKKE gå samme rute som jeg gjorde sist! det så jo ikke langt ut på gps'en men det var langt, lengre enn langt, nesten som i eventyret om, eeh, en eller annen som jeg ikke kommer på akkurat nå. Synd det skal regne for ellers kunne jeg ha tatt med meg en bok og sittet under et tre og lest.
Jeg er trett, har vært det i mange timer allerede og snart kan jeg krype under dynen. Forhåpentligvis kan denne natten bli god, iallfall bedre enn natten til i natt!
Skriver om livet, både oppturer og nedturer, og ellers det som faller meg inn!
søndag 31. januar 2016
Etiketter:
Baking,
Hverdagen,
Livet,
Medisiner,
PTSD,
Solstrålen,
Søvn,
Utmattelse,
Vinter
Ord for dagen
Så godt det er å leve, å bare være til!
Så godt alltid å kunne fylle hjerte, sjel
og alle sanser med glede!
-Robert Browning
Januar er straks over
Puuh, januar er straks over og februar står der klar med sine ubrukte og nye dager! Det er den siste vintermåneden og for hver dag som går så blir det lysere. Snart kan vi vinke og ønske våren velkommen!
Januar har vært full av tøffe og tunge dager, men det har også vært noen (ytterst) få gode lysglimt, heldigvis!
*Det beste har vært den vakre vinteren med kulden, snøen og trygge vann og leke på, og alle de flotte fotomotivene som har dukket opp på min vei, her er et par:)
*Det tryggeste har vært timene hos Solstrålen, det er den stunden i uken hvor jeg kan slappe av og føle meg helt, helt trygg, ta en pust i bakken. Hun gjør så mye godt for meg, klarer å hale meg opp gang etter gang fra gjørmen og dypet, hun klarer å stoppe berg- og dalbanen i perioder når ting blir for ille, hun er rett og slett som Polarstjernen!<3
*Det positive var brevet fra Haukeland med innkalling til nevrologisk, at det skjer ting i saken min og at jeg har klart å trene hver eneste fredag på egenhånd.
*Det verste, vanskeligste og tøffeste har vært smertene i beina og at medisinen ikke har funket, alt det vanskelige som hører ptsd'en til, at en i nær familie har fått vite at h*n har en lungesykdom - kan heldigvis leve veldig fint med behandling, at jeg har lite energi og dårlige netter +++
Hva februar vil gi er ikke godt å si, men jeg håper og ønsker på litt lettere og bedre dager! Kanskje jeg endelig kan få starte opp hos Humlen? det hadde iallfall vært veldig kjekt! og så hadde det jo vært veldig kjekt med mer av det fantastiske vinterværet vi var så heldig å få oppleve de dagene det var her! Gjerne så kaldt at isen legger seg på vannet og at jeg kan gå på skøyter, uten skøyter, og lage flere snøengler!:D
Januar har vært full av tøffe og tunge dager, men det har også vært noen (ytterst) få gode lysglimt, heldigvis!
*Det beste har vært den vakre vinteren med kulden, snøen og trygge vann og leke på, og alle de flotte fotomotivene som har dukket opp på min vei, her er et par:)
*Det koseligste har vært timene hos beste Bamse og Karamell og ikke minst alle de gode og varme klemmene de gir, det er så innmari godt å ha dem i livet mitt<3
*Det tryggeste har vært timene hos Solstrålen, det er den stunden i uken hvor jeg kan slappe av og føle meg helt, helt trygg, ta en pust i bakken. Hun gjør så mye godt for meg, klarer å hale meg opp gang etter gang fra gjørmen og dypet, hun klarer å stoppe berg- og dalbanen i perioder når ting blir for ille, hun er rett og slett som Polarstjernen!<3
*Det positive var brevet fra Haukeland med innkalling til nevrologisk, at det skjer ting i saken min og at jeg har klart å trene hver eneste fredag på egenhånd.
*Det verste, vanskeligste og tøffeste har vært smertene i beina og at medisinen ikke har funket, alt det vanskelige som hører ptsd'en til, at en i nær familie har fått vite at h*n har en lungesykdom - kan heldigvis leve veldig fint med behandling, at jeg har lite energi og dårlige netter +++
Hva februar vil gi er ikke godt å si, men jeg håper og ønsker på litt lettere og bedre dager! Kanskje jeg endelig kan få starte opp hos Humlen? det hadde iallfall vært veldig kjekt! og så hadde det jo vært veldig kjekt med mer av det fantastiske vinterværet vi var så heldig å få oppleve de dagene det var her! Gjerne så kaldt at isen legger seg på vannet og at jeg kan gå på skøyter, uten skøyter, og lage flere snøengler!:D
Etiketter:
Angst,
Bamsen og Karamellen,
Depresjon,
Frykt,
Gode hjelpere,
Hverdagen,
Håp,
Livet,
Maskrosbarn,
Medisiner,
Minner,
Panikkanfall,
Psykisk Helse,
PTSD,
Solstrålen,
Strikking,
Søvn,
Utmattelse,
Vinter,
Vår
lørdag 30. januar 2016
fredag 29. januar 2016
Stormen Tor har herjet, både utvendig og innvendig...
Stormen Tor har herjet like mye ute som ting har herjet inni meg i dag, bare rot overalt jo! Ikke har det vært en så veldig god dag heller. Men det viktigste, siden det er fredag, er at jeg har fått trent! Det ble 40minutter med hopping og spretting med nintendoen, eller, det var mer snøballkrig, skihopp, rockering (uten rockering:p), yoga, jogging, sykling og så lekte jeg keeper (fikk par sko og noen pandahoder i hodet når jeg misset da:p).
Heldigvis våget jeg meg litt ut i formiddag, kjente at det ikke kom til å funke med å være inne hele dagen på en fredag! Det ble med en liten time men det var bedre enn ingenting iallfall! er bare søndagene jeg klarer å være inne hele dagen, blir helt feil å være inne andre dager, iallfall vanlige hverdager:p
Nå skal jeg ta en sovepille og satse på at natten blir bra, tenk å kunne hatt gode netter uten sovemedisin, det hadde vært deilig det!
Heldigvis våget jeg meg litt ut i formiddag, kjente at det ikke kom til å funke med å være inne hele dagen på en fredag! Det ble med en liten time men det var bedre enn ingenting iallfall! er bare søndagene jeg klarer å være inne hele dagen, blir helt feil å være inne andre dager, iallfall vanlige hverdager:p
Nå skal jeg ta en sovepille og satse på at natten blir bra, tenk å kunne hatt gode netter uten sovemedisin, det hadde vært deilig det!
torsdag 28. januar 2016
I dag traff jeg endelig Bamse og Karamell igjen!<3
Det var veldig godt! jeg ble værende der i nesten tre timer, jeg snakket litt med Bamse når jeg kom, han gav meg en skikkelig bamseklem, sånne klemmer er de beste! er ikke alle som gir sånne men noen gjør det heldigvis. Bamse er den evige optimist på mine vegne og det er godt å vite!<3 Vi pratet ikke så veldig mye mer for det var mye som skulle gjøres der. Men det gjør ingenting, det holder lenge å bare kunne være samme sted som dem! Når jeg skulle gå fikk jeg litt penger av Karamell, de ble brukt opp på take-away pizza:D
Jeg sov forresten godt i natt, eller, litt bedre enn det søvnen har vært i det siste! Fikk ny resept på sovemedisin av Solstrålen på mandag og jeg husket heldigvis å stikke innom apoteket på tirsdag. I går kveld fant jeg ut at jeg skulle ta en imovane rundt klokken ni da jeg har en tendens til å ikke bli trett før det har gått en stund. Faktisk var det veldig lurt! jeg var i seng rundt klokken halv elleve (faktisk litt før tror jeg) og sovnet relativt fort! Jeg sov, sannsynligvis uten å våkne, frem til det tikket inn en melding kvart på ni i dag morges, hadde det ikke vært for den hadde jeg nok sovet enda lengre. Var langt ifra uthvilt så jeg hadde sikkert hatt godt av å sove litt til. Jaja, fra nå av skal de pillene taes tidlig, helst rundt klokken ni, da sovner jeg i halv-elleve-elleve tiden tipper jeg, det er perfekt!
På vei hjem i ettermiddag kjøpte jeg meg en skallbukse, trenger en regntett bukse når jeg skal ut og gå, iallfall når jeg skal på tur, sånn som etter timene hos Solstrålen. Det er nemlig ikke så veldig gøyt å bli kliss våt og gå våt i flere timer. Har ikke skikkelig vanntette sko men jeg har gore-tex joggesko og vinterstøvler for ekstra kalde og våte dager, det får holde siden det ikke er snakk om mange timers-tur!:p Så på mandag er jeg klar for å gå i skogen etter timen hos henne, sannsynligvis da, kan godt hende det ikke blir noe av, kommer an på humør og energi og alt mulig:p Buksen skal iallfall være med i sekken for da har jeg ingen unnskyldning om det skulle regne siden den allerede er med, hihi:p
Ellers har dagen vært så som så, er sliten og har null energi for tiden, beina tar det lille jeg fortsatt har... Menmen, i morgen er det endelig fredag og helg! Fredag betyr at jeg må trene da men det trenger ikke å ta så lang tid, kan hoppe og sprette litt foran tv`en med nintendoen eller så kan jeg se om den blå ballen gidder å bevege på seg, haha:p
Nå er det criminal minds og så er det rett i seng for min del (planen iallfall, spørs om det blir slik:p)
Det var veldig godt! jeg ble værende der i nesten tre timer, jeg snakket litt med Bamse når jeg kom, han gav meg en skikkelig bamseklem, sånne klemmer er de beste! er ikke alle som gir sånne men noen gjør det heldigvis. Bamse er den evige optimist på mine vegne og det er godt å vite!<3 Vi pratet ikke så veldig mye mer for det var mye som skulle gjøres der. Men det gjør ingenting, det holder lenge å bare kunne være samme sted som dem! Når jeg skulle gå fikk jeg litt penger av Karamell, de ble brukt opp på take-away pizza:D
Jeg sov forresten godt i natt, eller, litt bedre enn det søvnen har vært i det siste! Fikk ny resept på sovemedisin av Solstrålen på mandag og jeg husket heldigvis å stikke innom apoteket på tirsdag. I går kveld fant jeg ut at jeg skulle ta en imovane rundt klokken ni da jeg har en tendens til å ikke bli trett før det har gått en stund. Faktisk var det veldig lurt! jeg var i seng rundt klokken halv elleve (faktisk litt før tror jeg) og sovnet relativt fort! Jeg sov, sannsynligvis uten å våkne, frem til det tikket inn en melding kvart på ni i dag morges, hadde det ikke vært for den hadde jeg nok sovet enda lengre. Var langt ifra uthvilt så jeg hadde sikkert hatt godt av å sove litt til. Jaja, fra nå av skal de pillene taes tidlig, helst rundt klokken ni, da sovner jeg i halv-elleve-elleve tiden tipper jeg, det er perfekt!
På vei hjem i ettermiddag kjøpte jeg meg en skallbukse, trenger en regntett bukse når jeg skal ut og gå, iallfall når jeg skal på tur, sånn som etter timene hos Solstrålen. Det er nemlig ikke så veldig gøyt å bli kliss våt og gå våt i flere timer. Har ikke skikkelig vanntette sko men jeg har gore-tex joggesko og vinterstøvler for ekstra kalde og våte dager, det får holde siden det ikke er snakk om mange timers-tur!:p Så på mandag er jeg klar for å gå i skogen etter timen hos henne, sannsynligvis da, kan godt hende det ikke blir noe av, kommer an på humør og energi og alt mulig:p Buksen skal iallfall være med i sekken for da har jeg ingen unnskyldning om det skulle regne siden den allerede er med, hihi:p
Ellers har dagen vært så som så, er sliten og har null energi for tiden, beina tar det lille jeg fortsatt har... Menmen, i morgen er det endelig fredag og helg! Fredag betyr at jeg må trene da men det trenger ikke å ta så lang tid, kan hoppe og sprette litt foran tv`en med nintendoen eller så kan jeg se om den blå ballen gidder å bevege på seg, haha:p
Nå er det criminal minds og så er det rett i seng for min del (planen iallfall, spørs om det blir slik:p)
onsdag 27. januar 2016
I dag møtte jeg en mann jeg ikke har sett på nesten to år, tror jeg, det er iallfall veldig lenge siden. Det var min biologiske far som jeg ikke har noe særlig kontakt med lengre. Når jeg ble student oppfordret min daværende fastlege å ta et oppgjør med ham, jeg var nemlig veldig lei meg en time jeg var hos henne pga et eller annet som hadde med han og gjøre. Hun mente jeg kunne ha godt av å gå videre i livet uten han tilstede rett og slett fordi han bare brakte kaos og negativitet inn i livet mitt. Jeg hadde rett og slett ikke godt av å ha kontakt med han fordi han klarte å ødelegge meg psykisk hver gang han tok kontakt, da bare dro han meg ned i gjørmen. Så det gjorde jeg og det var veldig befriende og deilig! Så kom prinsessene inn i livene våre, han ble farfar og jeg ble tante, de førte oss pittelitt sammen igjen ved at vi møttes i dåp og bursdager. Men altså, nok om det, det var dagens møte jeg egentlig skulle fortelle om:p
Iallfall, jeg kom gående bortover gaten, hadde akkurat sagt adjø til jentene (les de gamle damene) på aldershjemmet og nøt den friske (men ikke fullt så rene) og kalde byluften og solen som skinte litt gjennom skyene. Plutselig så jeg han! Og han måtte selvfølgelig se meg og samtidig se at jeg så han, så han stoppet opp. Det gjorde og damen som han gikk med. Denne damen har jeg hørt om litt her og litt der i sikkert to år fra søsknene mine men aldri truffet, jeg var ikke engang sikker på om hun faktisk visste om meg, men det gjorde hun altså:p Jeg trodde, for å være helt ærlig, litt at hun var en skikkelig bitch og drittsekk akkurat som hans forrige damer! Men utifra det lille og uventede møtet vi hadde i dag, er hun ikke det! Hun virket hyggelig og oppriktig glad for å endelig få møte meg! noe jeg selvfølgelig ble litt glad for å kjenne på, klemte meg gjorde hun også! Jeg ble også glad for å vite at han er sammen med en dame som virker okey, det har ikke de andre damene vært nemlig! de skulle ut og spise, syns de kunne spurt om jeg ville være med jeg, om jeg hadde takket ja er en annen sak da, haha:p Vi har jo ikke akkurat så innmari mye å prate om, så det var kanskje like greit at de ikke spurte!:p
__________________
Ellers er beina mine fullstendig på bærtur, fortsatt! sliter litt med å innse at dette kanskje er sånn det vil bli fremover... at en koselig tur i skog og mark kan bli så smertefull... Joda, det finnes medisiner men det er ingen medisiner som er direkte rettet mot denne sykdommen, alle medisinene som tilbys er for andre sykdommer og lidelser. Går jo på en type og Solstrålen har tilbudt meg en annen, men jeg vet ikke om jeg orker å prøve mer medisiner... gå runde etter runde med bivirkninger, noen mindre hyggelige enn andre... Ikke virker det som om det forskes så veldig mye heller...
Bllæææ! dagens hjertesukk fra meg...
Iallfall, jeg kom gående bortover gaten, hadde akkurat sagt adjø til jentene (les de gamle damene) på aldershjemmet og nøt den friske (men ikke fullt så rene) og kalde byluften og solen som skinte litt gjennom skyene. Plutselig så jeg han! Og han måtte selvfølgelig se meg og samtidig se at jeg så han, så han stoppet opp. Det gjorde og damen som han gikk med. Denne damen har jeg hørt om litt her og litt der i sikkert to år fra søsknene mine men aldri truffet, jeg var ikke engang sikker på om hun faktisk visste om meg, men det gjorde hun altså:p Jeg trodde, for å være helt ærlig, litt at hun var en skikkelig bitch og drittsekk akkurat som hans forrige damer! Men utifra det lille og uventede møtet vi hadde i dag, er hun ikke det! Hun virket hyggelig og oppriktig glad for å endelig få møte meg! noe jeg selvfølgelig ble litt glad for å kjenne på, klemte meg gjorde hun også! Jeg ble også glad for å vite at han er sammen med en dame som virker okey, det har ikke de andre damene vært nemlig! de skulle ut og spise, syns de kunne spurt om jeg ville være med jeg, om jeg hadde takket ja er en annen sak da, haha:p Vi har jo ikke akkurat så innmari mye å prate om, så det var kanskje like greit at de ikke spurte!:p
__________________
Ellers er beina mine fullstendig på bærtur, fortsatt! sliter litt med å innse at dette kanskje er sånn det vil bli fremover... at en koselig tur i skog og mark kan bli så smertefull... Joda, det finnes medisiner men det er ingen medisiner som er direkte rettet mot denne sykdommen, alle medisinene som tilbys er for andre sykdommer og lidelser. Går jo på en type og Solstrålen har tilbudt meg en annen, men jeg vet ikke om jeg orker å prøve mer medisiner... gå runde etter runde med bivirkninger, noen mindre hyggelige enn andre... Ikke virker det som om det forskes så veldig mye heller...
Bllæææ! dagens hjertesukk fra meg...
Et bilde fra Sognsvann i Oslo, nesten nøyaktig fem år siden det ble tatt! Eneste skituren jeg hadde i løpet av årene i hovedstaden faktisk, ikke ble det så mye skigåing heller, det var skikkelig skareføre og glatt. Jeg endte iallfall ganske fort opp med å sette meg ned, drikke kakao og nyte solen:p
tirsdag 26. januar 2016
Gjett hvem som ble "straffet" for gårsdagens tur i dag? jo, det var meg... Jeg visste at det kom til å skje, det skjer alltid etter mye aktivitet, så jeg var forberedt. Men hva skal jeg gjøre da? sette meg ned og ikke gjøre noe som helst? gro fast i sofaen? På en måte hadde det kanskje vært det enkleste både med tanke på alt det psykiske og pga nevropatien, men det er laaangt ifra det beste! Tror ikke Solstrålen syns det er noen god ide heller, hun hadde nok bare sendt meg et blikk og med det sagt veldig mye uten et ord:p
Ikke angrer jeg på at jeg gikk de 6-7kilometerne heller! For turen i skogen hadde jeg veldig godt av! jeg trengte den friske luften jeg fikk ved å være ute, jeg trengte å gå de skrittene jeg gikk, sitte på steinbenken og lese bok mens jeg prøvde å puste med magen, nyte fuglesangen osv. osv. Men jeg syns det er grådig kjipt at det blir sånn som dette dagen etter aktive dager! lysten på å gjøre ting forsvinner på en måte når jeg vet hva som venter meg både i timene etterpå og dagen derpå.
Jeg har vurdert å begynne med krykker, jeg har jo et par. Men da blir det så veldig synlig at ting ikke er som det skal være, iallfall i mitt hode... ikke vet jeg om det vil hjelpe så veldig heller, kanskje, kanskje ikke... På grunn av armer og skuldre som ikke er så glade i krykker, går kanskje vinningen av krykkebruken opp i spinningen...
Dagen i dag har iallfall blitt brukt til å ta det veldig med ro! jeg klarte nesten ikke å komme meg opp av sengen i morges (ææ, i formiddag) for jeg hadde veldig vondt og ville helst bare ligge under dynen og ikke røre en muskel. Men jeg var sulten og jeg måtte ta medisin, så jeg kom meg opp, til slutt. Faktisk var det ikke så veldig sent, jeg satt nemlig på bussen litt over elleve. Lysten på en ny tur allerede i dag var tilstede men jeg tenkte at det var lurest å ta det rolig, ikke hadde jeg noe særlig energi til å gjøre noe heller
Jaja, var ikke så mange bilder som ble tatt i går men her er ett som jeg tok ikke så langt unna der jeg gikk i går, i høst:)
Ikke angrer jeg på at jeg gikk de 6-7kilometerne heller! For turen i skogen hadde jeg veldig godt av! jeg trengte den friske luften jeg fikk ved å være ute, jeg trengte å gå de skrittene jeg gikk, sitte på steinbenken og lese bok mens jeg prøvde å puste med magen, nyte fuglesangen osv. osv. Men jeg syns det er grådig kjipt at det blir sånn som dette dagen etter aktive dager! lysten på å gjøre ting forsvinner på en måte når jeg vet hva som venter meg både i timene etterpå og dagen derpå.
Jeg har vurdert å begynne med krykker, jeg har jo et par. Men da blir det så veldig synlig at ting ikke er som det skal være, iallfall i mitt hode... ikke vet jeg om det vil hjelpe så veldig heller, kanskje, kanskje ikke... På grunn av armer og skuldre som ikke er så glade i krykker, går kanskje vinningen av krykkebruken opp i spinningen...
Dagen i dag har iallfall blitt brukt til å ta det veldig med ro! jeg klarte nesten ikke å komme meg opp av sengen i morges (ææ, i formiddag) for jeg hadde veldig vondt og ville helst bare ligge under dynen og ikke røre en muskel. Men jeg var sulten og jeg måtte ta medisin, så jeg kom meg opp, til slutt. Faktisk var det ikke så veldig sent, jeg satt nemlig på bussen litt over elleve. Lysten på en ny tur allerede i dag var tilstede men jeg tenkte at det var lurest å ta det rolig, ikke hadde jeg noe særlig energi til å gjøre noe heller
Jaja, var ikke så mange bilder som ble tatt i går men her er ett som jeg tok ikke så langt unna der jeg gikk i går, i høst:)
Etiketter:
Angst,
Depresjon,
Foto,
Hverdagen,
Livet,
Panikkanfall,
PTSD,
Solstrålen,
Utmattelse,
Vinter
mandag 25. januar 2016
Tanker og tårer i skogen
I dag, etter at jeg hadde vært hos Solstrålen, gikk jeg meg en laaaang tur i skogen. Solstrålen fortalte meg nemlig om en relativt ny hengebro i skogen og den ville jeg sjekke ut. Jeg visste ikke hvor den var men jeg har gått i nærheten før. Heldigvis kunne hun fortelle meg hvor den var men siden vi tydeligvis har gått inn på turveien hvert vårt sted endte jeg opp med å gå litt feil. Så når jeg trodde jeg skulle gå til venstre, skulle jeg ha gått rett frem, haha:p hadde sikkert kommet til broen om jeg hadde gått andre veien, det er nemlig en rund løype, tror jeg da.
Takket være en jogger, som ikke likte å bli stoppet virket det som, fant jeg frem. Heldigvis hadde jeg på meg dongeribukse, litt for mye ull, en god vinterregnkåpe og joggesko, dermed godt kledd for tur. I sekken hadde jeg til og med et hjemmestrikket sitteunderlag, og selvfølgelig en bok, så da var det bare å få tak i litt mat først.
På andre siden av hengebroen var det flere sittegrupper, til og med en bålpanne stod der. Jeg valgte benkene ved steinbordet, fant sitteunderlaget og boken og ble sittende lenge. Det var så innmari deilig å bare sitte der, høre elven bruse og noen fugler synge, nyte den kalde men friske vinterluften og bare puste! Mens jeg satt der kom noen tårer, litt på grunn av det jeg leste i boken men også på grunn av alt annet, heldigvis var det få mennesker som kom forbi der så jeg lot tårene bare renne. Det ble etterhvert mer enn bare litt tårer og jeg kjente panikken komme sakte men sikkert. Solstrålen og jeg hadde akkurat snakket om å puste med magen og være litt mer bevisst på hvordan man puster (har falt litt tilbake til gamle synder og puster mer med brystet enn magen...), dette hadde jeg heldigvis i bakhodet og det reddet meg denne gangen!
Først når fingrene mine var isende kalde av vinden reiste jeg meg opp og gikk videre. Men fordi jeg ikke helt klarte å tenke på hvor jeg skulle gå gikk jeg feil vei, jeg hadde en liten mistanke om det, likevel gjorde jeg ikke noe med det... Så det endte med at jeg måtte gå en veldig lang vei for å komme til bussen. Turen ble på nesten 7kilometer, eller, kanskje ca. 6km siden jeg hadde gått litt før jeg startet på turen. Jeg håper jeg ikke får svi for det i morgen med mer smerter i beina! Det positive er iallfall at jeg fikk se veldig mye av området Solstrålen jobber i enn jeg har gjort før!:D
Det var innmari deilig å være ute i skogen! Jeg savner naturen veldig her jeg bor nå! Har vel hatt hage, iallfall masse gress, trær osv. rundt blokk/hus, nesten alle steder hvor jeg har bodd, men her er det nesten ikke en eneste grønn flekk. Har noen små trær utenfor på den ene siden men ikke så mye mer enn det, og så er jo sjøen her men det er ikke noe rolige plasser i nærheten. Har jo også flere områder i nærheten men de er alltid så folksomme! Derfor er det godt å kjenne til sånne steder som jeg var på i dag! der er det veldig stille, iallfall i ukedagene og selv om det er et stykke å dra med buss finner jeg heldigvis roen der!
Grunnet de mørke skyene, og forsåvidt litt lite batteri på kameraet, ble det værende hjemme, det angret jeg veldig på! Heldigvis hadde jeg telefonen med meg og det ble tatt noen bilder, her er ett av de:)
Takket være en jogger, som ikke likte å bli stoppet virket det som, fant jeg frem. Heldigvis hadde jeg på meg dongeribukse, litt for mye ull, en god vinterregnkåpe og joggesko, dermed godt kledd for tur. I sekken hadde jeg til og med et hjemmestrikket sitteunderlag, og selvfølgelig en bok, så da var det bare å få tak i litt mat først.
På andre siden av hengebroen var det flere sittegrupper, til og med en bålpanne stod der. Jeg valgte benkene ved steinbordet, fant sitteunderlaget og boken og ble sittende lenge. Det var så innmari deilig å bare sitte der, høre elven bruse og noen fugler synge, nyte den kalde men friske vinterluften og bare puste! Mens jeg satt der kom noen tårer, litt på grunn av det jeg leste i boken men også på grunn av alt annet, heldigvis var det få mennesker som kom forbi der så jeg lot tårene bare renne. Det ble etterhvert mer enn bare litt tårer og jeg kjente panikken komme sakte men sikkert. Solstrålen og jeg hadde akkurat snakket om å puste med magen og være litt mer bevisst på hvordan man puster (har falt litt tilbake til gamle synder og puster mer med brystet enn magen...), dette hadde jeg heldigvis i bakhodet og det reddet meg denne gangen!
Først når fingrene mine var isende kalde av vinden reiste jeg meg opp og gikk videre. Men fordi jeg ikke helt klarte å tenke på hvor jeg skulle gå gikk jeg feil vei, jeg hadde en liten mistanke om det, likevel gjorde jeg ikke noe med det... Så det endte med at jeg måtte gå en veldig lang vei for å komme til bussen. Turen ble på nesten 7kilometer, eller, kanskje ca. 6km siden jeg hadde gått litt før jeg startet på turen. Jeg håper jeg ikke får svi for det i morgen med mer smerter i beina! Det positive er iallfall at jeg fikk se veldig mye av området Solstrålen jobber i enn jeg har gjort før!:D
Det var innmari deilig å være ute i skogen! Jeg savner naturen veldig her jeg bor nå! Har vel hatt hage, iallfall masse gress, trær osv. rundt blokk/hus, nesten alle steder hvor jeg har bodd, men her er det nesten ikke en eneste grønn flekk. Har noen små trær utenfor på den ene siden men ikke så mye mer enn det, og så er jo sjøen her men det er ikke noe rolige plasser i nærheten. Har jo også flere områder i nærheten men de er alltid så folksomme! Derfor er det godt å kjenne til sånne steder som jeg var på i dag! der er det veldig stille, iallfall i ukedagene og selv om det er et stykke å dra med buss finner jeg heldigvis roen der!
Grunnet de mørke skyene, og forsåvidt litt lite batteri på kameraet, ble det værende hjemme, det angret jeg veldig på! Heldigvis hadde jeg telefonen med meg og det ble tatt noen bilder, her er ett av de:)
søndag 24. januar 2016
Satser på en god ny uke!
Ny uke står for døren, jeg håper den blir bedre enn denne, om så bare litt!
Heldigvis starter jeg uken med time hos den beste Solstrålen og jeg håper hun har noen gode nyheter om psykologen min, hun skulle nemlig purre litt på henne:) jeg skjønner at hun hat stor pågang så da er det jo sånn at vi som ikke er hastesaker havner langt bak i bunken men nå begynner det å bli litt vel lenge siden jeg egentlig skulle ha startet opp hos henne. Men en vakker dag tar Humlen meg i mot! (har så lyst til å gi henne et kallenavn, så derfor tenkte jeg på en humle, årsaken er det jeg sendte henne en melding for å gi beskjed om at jeg hadde flyttet å da fløy det plutselig en humle ut av hånden min. Ikke var den skadet og ikke hadde brent meg på noe vis, men uansett så tenkte da at det helt sikkert hadde passet henne. Problemet er bare at jeg egentlig burde møte henne før jeg gir henne et kallenavn, så kanskje blir det noe annet men enn så lenge heter psykolegen min her inne Humlen:D (andre forslag? kom gjerne med det:D)
Jeg klarte å gjennomføre treningen i dag sånn som planlagt, bare at det ble ikke med den blå ballen. Istedenfor koblet jeg til nintendo wii" en min og spilte litt treningsspill, ble jo mye svettere enn med øvelsene med ballen så jeg fikk brukt kroppen iallfall. Satser på at det er godkjent trening!:p hvis ikke så hadde jeg jo en miniøkt på fredag så jeg er safe der satser jeg på, haha:p
Ellers har jeg minimalt med planer den neste uken, aldershjemmet er det eneste faste utenom i morgen. Forhåpentligvis får jeg treffe Bamse og Karamell i løpet av uken! Jeg trenger at Bamse skremmer vekk monsteret som har våknet litt for mye til live inni meg!
Nå skal jeg sprette i seng, har vært på ballett i grieghallen så nå har jeg slukt litt kveld, sovemedisin, smertestillende og så måtte jeg bare inn og sjekke noe, dermed måtte jeg bare innom her og blogge, hihi:P
God kveld, god natt og ikke minst ha en god uke!<3
Heldigvis starter jeg uken med time hos den beste Solstrålen og jeg håper hun har noen gode nyheter om psykologen min, hun skulle nemlig purre litt på henne:) jeg skjønner at hun hat stor pågang så da er det jo sånn at vi som ikke er hastesaker havner langt bak i bunken men nå begynner det å bli litt vel lenge siden jeg egentlig skulle ha startet opp hos henne. Men en vakker dag tar Humlen meg i mot! (har så lyst til å gi henne et kallenavn, så derfor tenkte jeg på en humle, årsaken er det jeg sendte henne en melding for å gi beskjed om at jeg hadde flyttet å da fløy det plutselig en humle ut av hånden min. Ikke var den skadet og ikke hadde brent meg på noe vis, men uansett så tenkte da at det helt sikkert hadde passet henne. Problemet er bare at jeg egentlig burde møte henne før jeg gir henne et kallenavn, så kanskje blir det noe annet men enn så lenge heter psykolegen min her inne Humlen:D (andre forslag? kom gjerne med det:D)
Jeg klarte å gjennomføre treningen i dag sånn som planlagt, bare at det ble ikke med den blå ballen. Istedenfor koblet jeg til nintendo wii" en min og spilte litt treningsspill, ble jo mye svettere enn med øvelsene med ballen så jeg fikk brukt kroppen iallfall. Satser på at det er godkjent trening!:p hvis ikke så hadde jeg jo en miniøkt på fredag så jeg er safe der satser jeg på, haha:p
Ellers har jeg minimalt med planer den neste uken, aldershjemmet er det eneste faste utenom i morgen. Forhåpentligvis får jeg treffe Bamse og Karamell i løpet av uken! Jeg trenger at Bamse skremmer vekk monsteret som har våknet litt for mye til live inni meg!
Nå skal jeg sprette i seng, har vært på ballett i grieghallen så nå har jeg slukt litt kveld, sovemedisin, smertestillende og så måtte jeg bare inn og sjekke noe, dermed måtte jeg bare innom her og blogge, hihi:P
God kveld, god natt og ikke minst ha en god uke!<3
lørdag 23. januar 2016
Ord for dagen
Når du møter en som er for
sliten til å gi deg et smil,
så gi henne et av dine.
-Ukjent opphav
Denne uken har vært langt ifra slik jeg håpet! tyngre og vanskeligere enn noen sinne, det føles iallfall slik, (selv om jeg har hatt mye tøffere dager tidligere) og værskiftet har ikke hjulpet noe særlig... PTSD-monsteret har hengt over meg som en regnsky og skutt ut masse lyn i meg mens det har buldret og braket...
Ikke ble det treningsøkt i går heller, eller, det ble en på 8 minutter men den bestod bare av en øvelse x1 og en annen øvelse x3... Grunnen var den ekstreme værforandringen som kom, jeg var så stiv og støl når jeg våknet at jeg nesten ikke visste hva jeg skulle gjøre klare å bevege meg. Jeg er veldig vant til å reagere ved værskifter men sånn det var i går, og i dag også forsåvidt, er det lenge siden jeg har reagert. Når jeg endelig kom meg opp skrudde jeg på dusjen og vasket håret og tenkte at jeg bare kunne utsette treningen til søndag. Meeeen, når jeg satt og spiste frokost på gulvet foran vifteovnen klarte jeg ikke tanken på å gå ut uten å trene bittelitt. Det er jo tross alt fredagen som er treningsdagen min og jeg har jo vært flink hver eneste fredag siden fredagen i romjulen! om det var så lurt er en annen sak... Jeg har uansett store planer om å ta igjen treningen i morgen, og høyst sannsynligvis blir treningen gjennomført, uansett har jeg jo trent litt og litt er bedre enn ingenting! Det viktigste er at jeg kan si ja når Solstrålen spør meg på mandag:D
Natt til i går satt jeg forresten oppe til halv tre fordi jeg leste en bok og bare måtte lese den ferdig...:p Det er Nattmannens datter av May Lis Ruus, handler om barnehjemsbarn i Bergen på 1600- og 1700-tallet. Det startet med at jeg fikk låne de første ti bøkene av Karamell, jeg var fryktelig skeptisk og vurderte flere ganger å levere de tilbake til henne uten å ha lest dem. Men så var det et eller annet som fanget meg noe veldig og jeg leste vel en bok i døgnet (ca. 250 lettleste sider) og ble fullstendig hektet. Heldigvis hadde det kommet ut flere bøker og Karamell hadde de alle sammen, så da var det bare å sende henne en melding og spørre fint om jeg kunne få låne resten, noe jeg selvfølgelig fikk:p Når jeg kom ajour begynte jeg å kjøpe de selv i butikken, de kommer fra Norgesserien og er butikk-pocket og nå kan jeg nesten ikke vente på neste bok!:p
Siden jeg leste ut den boken så fort og fordi Norli hadde weekend-tilbud på Jojo Moyes sin etterfølger av Et helt halvt år, Etter deg, måtte jeg bare kjøpe den, sparte jo 300kr på det!:D Så nå er jeg i gang med den men jeg skal ikke sitte oppe i de veldig sene nattetimer for å lese den ut! (isåfall skal det bare være noen få titalls sider igjen:p)
Egentlig var det ikke trening og bøker jeg skulle skrive om men det ble visst det i kveld:p
Egentlig var det ikke trening og bøker jeg skulle skrive om men det ble visst det i kveld:p
torsdag 21. januar 2016
Ord for dagen
La oss være takknemlige for folk
som gjør oss lykkelige;
de er som sjarmerende gartnere
som får oss til å blomstre.
-Marcel Proust
Innkalling til nevrolog
Ting tar tid i Helse Norge, noen ganger veldig lang tid! Men i dette tilfellet tok det ikke like lang tid som man var forespeilet, iallfall ikke utifra opplysningene på nettet. Min ventetid på time hos nevrologen blir "bare" 12uker, nettsiden sa 16uker, så jeg slipper unna med fire, ekke verst det!:p Så i midten av april er det min tur, er jo egentlig lenge til, er jo etter påsken og midt på våren, men jeg har heldigvis en tid å forholde meg til. Vet ikke helt hva som skal skje men det er visst beregnet tre kvarter til timen. Tror jeg må spørre Solstrålen om hun vet hva som skjer på sånne undersøkelser, har nemlig lest noe om nåler inn i beina for å måle et eller annet... jaja, har heldigvis litt toleranse for nåler og stikk etter mye akupunkturbehandling.
Jeg vet ikke om nevrologen kan si noe om årsaken men jeg håper i det minste at han kan si at jeg har det jeg tror jeg har. Om ikke årsaken er klar så er det iallfall greit med en diagnose å forholde seg til!
Etiketter:
Hverdagen,
Håp,
Livet,
Solstrålen,
Vår
PTSD-monsteret herjer!
Ja, det er akkurat slik overskriften sier, monsteret herjer rundt i meg nå. Det har kommet seg løs, revet seg ut av lenkene og brutt opp buret, kommet seg ut i det fri for å lage et helvete for meg, akkurat sånn det liker aller best å gjøre... favoritthobbyen er å ødelegge for meg, rive opp gamle plastre og sette på filmer som hører fortiden til... Vet ikke hva som har utløst det men det går iallfall kraftig utover nattesøvnen min! jeg tør nesten ikke å sove, er redd for å lukke øynene i frykt for hva som skal dukke opp. Er redd for mørket, er redd for klokken, vil ikke at den skal tikke mot natten, for det er da monsteret våkner, om det i det hele tatt har sovnet i løpet av dagen...
Jeg prøver å gripe dagen, det er jo så vakkert vær her på Vestlandet for tiden! Jeg prøver å liste meg rundt, det er som om jeg går på tynn is, forsiktige steg, skritt for skritt, ikke for fort, ikke for sakte. Men neida, monsteret vil ikke at jeg skal gjøre noe kjekt i det hele tatt!
På tirsdag fikk jeg vært ute og tatt litt bilder, laget til og med en engel midt ute på et vann, men jeg hadde bare fred en liten stund.
I går når jeg var på aldershjemmet mitt hadde jeg på meg "gladmasken", jeg både lo og smilte utad men inni meg var det et totalt kaos. Aller helst ville jeg bare ta jakken og sekken og storme ut derfra men jeg ble sittende, pliktoppfyllende som jeg er, monsteret herjer jo "bare" på innsiden av meg, da kan jeg skjule det, som regel... men om det setter i gang tårene er det ingenting som kan stoppe det i å komme seg helt løs...
I dag var planen å besøke Bamse og Karamell men det ble det ikke noe av. Siden det er så innmari vanskelig å binde monsteret fast igjen hadde jeg håpet at en klem fra Bamse og Karamell hadde hjulpet, Bamse kan nemlig skremme vekk det aller meste ved behov! men de var ikke på jobb så da er de nok ute og reiser, kanskje neste uke... Jeg klarte i det minste å gjennomføre et besøk, eller, klare å få besøk er vel det rette å si. Det var en venninne jeg ikke har sett på megalenge, heldigvis var det koselig!
Egentlig hadde jeg planer om å tenke på at jeg kanskje muligens skulle prøve å ringe til Solstrålen i dag tidlig men det ble ikke noe av... klarte ikke, turde ikke, våknet litt for sent osv. osv., frykten for et nei var for stor, i tillegg visste jeg ikke om hun var på jobb, så da ble det ikke noe av. Jaja, ikke såååå lenge til mandag, bare tre hele dager og så er jeg tilbake hos henne, så jeg får bare gjøre det jeg kan for å roe monsteret i mens...
Jeg prøver å gripe dagen, det er jo så vakkert vær her på Vestlandet for tiden! Jeg prøver å liste meg rundt, det er som om jeg går på tynn is, forsiktige steg, skritt for skritt, ikke for fort, ikke for sakte. Men neida, monsteret vil ikke at jeg skal gjøre noe kjekt i det hele tatt!
På tirsdag fikk jeg vært ute og tatt litt bilder, laget til og med en engel midt ute på et vann, men jeg hadde bare fred en liten stund.
I går når jeg var på aldershjemmet mitt hadde jeg på meg "gladmasken", jeg både lo og smilte utad men inni meg var det et totalt kaos. Aller helst ville jeg bare ta jakken og sekken og storme ut derfra men jeg ble sittende, pliktoppfyllende som jeg er, monsteret herjer jo "bare" på innsiden av meg, da kan jeg skjule det, som regel... men om det setter i gang tårene er det ingenting som kan stoppe det i å komme seg helt løs...
I dag var planen å besøke Bamse og Karamell men det ble det ikke noe av. Siden det er så innmari vanskelig å binde monsteret fast igjen hadde jeg håpet at en klem fra Bamse og Karamell hadde hjulpet, Bamse kan nemlig skremme vekk det aller meste ved behov! men de var ikke på jobb så da er de nok ute og reiser, kanskje neste uke... Jeg klarte i det minste å gjennomføre et besøk, eller, klare å få besøk er vel det rette å si. Det var en venninne jeg ikke har sett på megalenge, heldigvis var det koselig!
Egentlig hadde jeg planer om å tenke på at jeg kanskje muligens skulle prøve å ringe til Solstrålen i dag tidlig men det ble ikke noe av... klarte ikke, turde ikke, våknet litt for sent osv. osv., frykten for et nei var for stor, i tillegg visste jeg ikke om hun var på jobb, så da ble det ikke noe av. Jaja, ikke såååå lenge til mandag, bare tre hele dager og så er jeg tilbake hos henne, så jeg får bare gjøre det jeg kan for å roe monsteret i mens...
mandag 18. januar 2016
En dag som ble langt ifra som planlagt
For en dag dette har vært!
Jeg måtte selvfølgelig klare å ikke stå opp før jeg fikk det fryktelig travelt i morges! jeg våknet rundt halv ti men orket ikke å gjøre noe da, så jeg ble liggende litt til og litt til og litt til, plutselig var klokken ti og jeg hadde både et hår som måtte vaskes og tørkes, en mage som måtte få både medisin og frokost og jeg måtte finne ut hvor mye ull dagen ville kreve. Men når klokken slo halv elleve låste jeg døren og gikk mot bussen, så det gikk, på hengende håret!
Timen hos Solstrålen var som alltid veldig god! Jeg hadde skrevet opp tre ting jeg måtte huske denne gangen og jeg husket alt sammen! Når det gjelder hælen min så er det nok en liten betennelse der, jeg fikk tilbud om medisin men jeg vil helst klare meg uten, derfor foreslo hun at jeg kunne bruke ibux-gel, så det skal jeg gjøre.
Ellers var det mye forskjellig ting og tang vi pratet om. Jeg fikk blant annet kopi av Solstrålens notater fra de to første timene hos henne for å gi det videre til en. Jeg leste det, kunne jo selvfølgelig ha latt være, hadde ikke trengt å ta arket ut av konvolutten! men likevel gjorde jeg det... det endte opp med skikkelig flashbacks! med ett var jeg tilbake på kontoret med Solstrålen sittende foran meg, jeg var gråtkvalt og helt sikkert litt redd for hvordan jeg ville bli møtt... men hun møtte meg tydligvis akkurat sånn jeg hadde behov for, for jeg kom jo tilbake for mer hjelp! jeg "så" hele situasjonen når jeg leste notatene fra 2.time også, det var et enda lengre notat. På slutten av det skrev hun blant annet "lang samtale" og det var virkelig en lang samtale! en vanlig legetime varer jo i 20minutter og det var det jeg hadde. Men jeg satt der i 35min for hun kastet meg ikke ut, hun var faktisk veldig forståelsesfull og god og avsluttet på en skikkelig måte! Det var veldig godt og ikke føle at jeg ble kastet ut av kontoret fordi neste pasient skulle inn! Det var også godt å se det skrevet svart på hvitt, vet ikke helt hvorfor men det var som sagt litt godt å lese det, kanskje fordi det stemmer så godt med hvordan jeg husker det?
Når det gjelder medisinen jeg går på for smertene i beina så kan jeg få trappe ned og forske litt på dosen på egenhånd. Jeg har jo økt sakte men sikkert oppover i flere uker uten særlig effekt, derfor er det ikke poeng i å øke mer. Jeg kan også få prøve ut en annen medisin men jeg reagerer så lett på medisiner og denne er særlig kjent for vektøkning, etter hva jeg har lest, og derfor er jeg veldig skeptisk til den. Så, enn så lenge så skal jeg trappe ned og finne den laveste dosen uten at smertene blir forverret.
Egentlig skulle jeg være barnevakt for en av favorittprinsessene mine i ettermiddag men på grunn av en skade (som endte godt heldigvis!) og ting som ikke ble noe av pga tiden som gikk, ble det heller til en kvalitetsstund med begge favorittprinsessene mine:D
Nå skal jeg se litt på kveldens episode av n.c.i.s på tv3 og så skal jeg legge meg.
God natt og sov godt!<3
Jeg måtte selvfølgelig klare å ikke stå opp før jeg fikk det fryktelig travelt i morges! jeg våknet rundt halv ti men orket ikke å gjøre noe da, så jeg ble liggende litt til og litt til og litt til, plutselig var klokken ti og jeg hadde både et hår som måtte vaskes og tørkes, en mage som måtte få både medisin og frokost og jeg måtte finne ut hvor mye ull dagen ville kreve. Men når klokken slo halv elleve låste jeg døren og gikk mot bussen, så det gikk, på hengende håret!
Timen hos Solstrålen var som alltid veldig god! Jeg hadde skrevet opp tre ting jeg måtte huske denne gangen og jeg husket alt sammen! Når det gjelder hælen min så er det nok en liten betennelse der, jeg fikk tilbud om medisin men jeg vil helst klare meg uten, derfor foreslo hun at jeg kunne bruke ibux-gel, så det skal jeg gjøre.
Ellers var det mye forskjellig ting og tang vi pratet om. Jeg fikk blant annet kopi av Solstrålens notater fra de to første timene hos henne for å gi det videre til en. Jeg leste det, kunne jo selvfølgelig ha latt være, hadde ikke trengt å ta arket ut av konvolutten! men likevel gjorde jeg det... det endte opp med skikkelig flashbacks! med ett var jeg tilbake på kontoret med Solstrålen sittende foran meg, jeg var gråtkvalt og helt sikkert litt redd for hvordan jeg ville bli møtt... men hun møtte meg tydligvis akkurat sånn jeg hadde behov for, for jeg kom jo tilbake for mer hjelp! jeg "så" hele situasjonen når jeg leste notatene fra 2.time også, det var et enda lengre notat. På slutten av det skrev hun blant annet "lang samtale" og det var virkelig en lang samtale! en vanlig legetime varer jo i 20minutter og det var det jeg hadde. Men jeg satt der i 35min for hun kastet meg ikke ut, hun var faktisk veldig forståelsesfull og god og avsluttet på en skikkelig måte! Det var veldig godt og ikke føle at jeg ble kastet ut av kontoret fordi neste pasient skulle inn! Det var også godt å se det skrevet svart på hvitt, vet ikke helt hvorfor men det var som sagt litt godt å lese det, kanskje fordi det stemmer så godt med hvordan jeg husker det?
Når det gjelder medisinen jeg går på for smertene i beina så kan jeg få trappe ned og forske litt på dosen på egenhånd. Jeg har jo økt sakte men sikkert oppover i flere uker uten særlig effekt, derfor er det ikke poeng i å øke mer. Jeg kan også få prøve ut en annen medisin men jeg reagerer så lett på medisiner og denne er særlig kjent for vektøkning, etter hva jeg har lest, og derfor er jeg veldig skeptisk til den. Så, enn så lenge så skal jeg trappe ned og finne den laveste dosen uten at smertene blir forverret.
Egentlig skulle jeg være barnevakt for en av favorittprinsessene mine i ettermiddag men på grunn av en skade (som endte godt heldigvis!) og ting som ikke ble noe av pga tiden som gikk, ble det heller til en kvalitetsstund med begge favorittprinsessene mine:D
Nå skal jeg se litt på kveldens episode av n.c.i.s på tv3 og så skal jeg legge meg.
God natt og sov godt!<3
søndag 17. januar 2016
Nok en lang uke over
En lang uke med mye tårer og angst/panikkanfall er endelig over! en uke med litt vel mye mindre søvn enn vanlig har det også vært... en sånn natt jeg hadde natt til onsdag hadde jeg natt til i dag også... men det var verre i natt siden jeg ikke var hjemme, hadde plutselig fem andre og ta hensyn til, kunne ikke stå opp og gjøre ting eller høre på radio, hadde ingen steder jeg kunne være uten å risikere å vekke noen. Det var veldig kjipt! Og så ble jeg vekket med et brak, tømming av oppvaskemaskiner, rydding og bråk, og det før klokken var ti... ingen var i seng før nærmere to så jeg skjønner ikke helt hvorfor folk ikke bare kunne ha vært litt rolige!
Etter en lang frokost skulle folk på tur, det hadde ikke jeg så lyst til å være med på, jeg var trett, sliten og i en smule dårlig humør etter en fryktelig dårlig natt. Så da de andre gikk på tur dro jeg hjem, men når jeg kom til byen var det selvfølgelig ingen buss og oppdrive innen kort tid, tydelig at det er søndag ja! Derfor tok jeg beina fatt og gikk litt i den utrolig deilige vintersolen! Det var veldig godt å kjenne solen forsiktig varme en frossen og trett kropp! Det fristet veldig å være mer ute men siden jeg hadde en svær bag på ryggen og kledd i penklær var det ikke så mye jeg kunne finne på, ville aller helst ake:p Og jeg visste også at hvis jeg dro hjem kom jeg ikke til å gå ut mer denne dagen...:p Så jeg ble gående rundt i sentrum, endte opp med å sette meg ned på en benk og lese, det var litt kaldt i baken men jeg ofret vottene mine og det hjalp litt. Kulden tok meg til slutt så det ble ikke så lenge jeg holdt ut, fortsatt var det hele 20minutter til bussen skulle kjøre så jeg måtte finne på noe. Kakao var det som datt ned i hodet på meg. Takk og lov for søndagsåpne kafeer sier bare jeg! Koppen med varm og deilig kakao ble kjøpt og plutselig var det bare 12 minutter til bussen skulle komme:p
Vel hjemme satte jeg på en maskin med ull, er egentlig ikke lov å vaske klær om søndagene men jeg gjorde det likevel, er veldig sikker på at jeg ikke er den eneste som vasker klær da!
Når klokken nærmet seg fem måtte jeg bare dra inn årene, søvnen kom nesten før jeg fikk lagt meg ned, jeg var så trett. I tillegg hadde jeg veldig vondt i beina, da kommer søvnen enda fortere, iallfall om ettermiddagene når jeg egentlig ikke bør sove...
I morgen starter en ny uke, forhåpentligvis blir den litt bedre enn uken som straks er ferdig! Morgendagen blir travel men sånn går det når man sier ja til å passe små prinsesser:p Først skal jeg til Solstrålen, så har jeg kanskje litt tid til å gå en tur før jeg må ta turen langt avgårde med buss. Heldigvis skal jeg sitte på med far i huset det siste stykket hjem til prinsessene, da går det litt fortere enn om jeg skulle tatt bussen.
Hva resten av uken vil bringe vet jeg ikke helt, aldershjemmet er iallfall et sikkert innslag! kanskje jeg får mulighet til å gjennomføre planen jeg egentlig hadde på tirsdag, tur med kakao og lunsj og litt "skøyte"gåing? er jo meldt fantastisk vær hele uken så det hadde vært kjekt!:)
Etter en lang frokost skulle folk på tur, det hadde ikke jeg så lyst til å være med på, jeg var trett, sliten og i en smule dårlig humør etter en fryktelig dårlig natt. Så da de andre gikk på tur dro jeg hjem, men når jeg kom til byen var det selvfølgelig ingen buss og oppdrive innen kort tid, tydelig at det er søndag ja! Derfor tok jeg beina fatt og gikk litt i den utrolig deilige vintersolen! Det var veldig godt å kjenne solen forsiktig varme en frossen og trett kropp! Det fristet veldig å være mer ute men siden jeg hadde en svær bag på ryggen og kledd i penklær var det ikke så mye jeg kunne finne på, ville aller helst ake:p Og jeg visste også at hvis jeg dro hjem kom jeg ikke til å gå ut mer denne dagen...:p Så jeg ble gående rundt i sentrum, endte opp med å sette meg ned på en benk og lese, det var litt kaldt i baken men jeg ofret vottene mine og det hjalp litt. Kulden tok meg til slutt så det ble ikke så lenge jeg holdt ut, fortsatt var det hele 20minutter til bussen skulle kjøre så jeg måtte finne på noe. Kakao var det som datt ned i hodet på meg. Takk og lov for søndagsåpne kafeer sier bare jeg! Koppen med varm og deilig kakao ble kjøpt og plutselig var det bare 12 minutter til bussen skulle komme:p
Vel hjemme satte jeg på en maskin med ull, er egentlig ikke lov å vaske klær om søndagene men jeg gjorde det likevel, er veldig sikker på at jeg ikke er den eneste som vasker klær da!
Når klokken nærmet seg fem måtte jeg bare dra inn årene, søvnen kom nesten før jeg fikk lagt meg ned, jeg var så trett. I tillegg hadde jeg veldig vondt i beina, da kommer søvnen enda fortere, iallfall om ettermiddagene når jeg egentlig ikke bør sove...
I morgen starter en ny uke, forhåpentligvis blir den litt bedre enn uken som straks er ferdig! Morgendagen blir travel men sånn går det når man sier ja til å passe små prinsesser:p Først skal jeg til Solstrålen, så har jeg kanskje litt tid til å gå en tur før jeg må ta turen langt avgårde med buss. Heldigvis skal jeg sitte på med far i huset det siste stykket hjem til prinsessene, da går det litt fortere enn om jeg skulle tatt bussen.
Hva resten av uken vil bringe vet jeg ikke helt, aldershjemmet er iallfall et sikkert innslag! kanskje jeg får mulighet til å gjennomføre planen jeg egentlig hadde på tirsdag, tur med kakao og lunsj og litt "skøyte"gåing? er jo meldt fantastisk vær hele uken så det hadde vært kjekt!:)
Etiketter:
Angst,
Depresjon,
Hverdagen,
Livet,
Panikkanfall,
PTSD,
Solstrålen,
Søvn,
Utmattelse,
Vinter
fredag 15. januar 2016
Møtte gode Frøken My
Jeg var så heldig å få møte selveste Frøken My i kveld! Hun kom hastende ut av en buss og når jeg forsiktig sa navnet hennes ut i luften bråstoppet hun og snudde seg rundt, så meg og kom bort med et stort smil. Frøken My hadde det supertravelt så hun hadde ikke tid til å prate så mye men det gjorde ingenting, hun gav meg nemlig en veldig god klem og den kan jeg leve lenge på! Har ikke sett henne på nesten halvannet år og det til tross for at vi bor kanskje ti minutter unna hverandre, iallfall med bil. Derfor var det ekstra koselig å treffe henne igjen og jeg håper det ikke blir like lenge til neste gang!
Ellers var opplegget for feiringen av bybrannen veldig gøyt! Bergenserne trosset regnet, sluddet, snøen og hagelet som kom fra himmelen og var med! Ryktene går om at jeg visstnok har vært et bittelite glimt på tv, men jeg har ikke sett det selv da NRK selvfølgelig ikke har latt direktesendingen bli liggende på nettet... Menmen, jeg fant et bilde i avisen hvor jeg kan skimtes litt da:p
Nå sitter jeg innpakket i tepper og ull, som vanlig:p og glor på tv, sengen frister bittelitt men jeg må få i meg litt mat og medisiner først. Jada, litt sent å spise kvelds når klokken har passert halv elleve men det er jo fredag i dag jo!:p
Ser ikke så veldig frem til i morgen men jeg må bare tenke positivt og så går det nok bra! er jo bare gode folk jeg skal være med men det er overnatting og dermed ekstra mye styr. Har ikke noe valg heller, ingen som kommer til å ville kjøre meg hjem og det vil være alt for sent å ta bussen hjem etter middagen etc. og drar jeg kan jeg garantere at folk blir sure på meg, så da er det best å bare bli natten over! Tror jeg skal prøve å få tak i en sovemaske, får nemlig ikke soverom da de andre gjestene som kommer får det eneste som er. Selv om man er i et forhold kan man vel sove i stuen? den som er singel trenger vel ikke alltid å bli henvist til den kjipeste plassen å sove?
Jeg tror forresten jeg har senebetennelse i hælen, den er vond:( det begynte med to vannblemmer i forbindelse med nye sko, så begynte jeg å gå litt rart innimellom fordi de var litt vonde og så har jeg innimellom "kram snø" i hælen... Jaja, har skrevet det opp så jeg håper jeg husker det på mandag når jeg er hos Solstrålen, glemte det når jeg var hos henne på mandag.
God kveld og god natt til deg!<3
Ellers var opplegget for feiringen av bybrannen veldig gøyt! Bergenserne trosset regnet, sluddet, snøen og hagelet som kom fra himmelen og var med! Ryktene går om at jeg visstnok har vært et bittelite glimt på tv, men jeg har ikke sett det selv da NRK selvfølgelig ikke har latt direktesendingen bli liggende på nettet... Menmen, jeg fant et bilde i avisen hvor jeg kan skimtes litt da:p
Nå sitter jeg innpakket i tepper og ull, som vanlig:p og glor på tv, sengen frister bittelitt men jeg må få i meg litt mat og medisiner først. Jada, litt sent å spise kvelds når klokken har passert halv elleve men det er jo fredag i dag jo!:p
Ser ikke så veldig frem til i morgen men jeg må bare tenke positivt og så går det nok bra! er jo bare gode folk jeg skal være med men det er overnatting og dermed ekstra mye styr. Har ikke noe valg heller, ingen som kommer til å ville kjøre meg hjem og det vil være alt for sent å ta bussen hjem etter middagen etc. og drar jeg kan jeg garantere at folk blir sure på meg, så da er det best å bare bli natten over! Tror jeg skal prøve å få tak i en sovemaske, får nemlig ikke soverom da de andre gjestene som kommer får det eneste som er. Selv om man er i et forhold kan man vel sove i stuen? den som er singel trenger vel ikke alltid å bli henvist til den kjipeste plassen å sove?
Jeg tror forresten jeg har senebetennelse i hælen, den er vond:( det begynte med to vannblemmer i forbindelse med nye sko, så begynte jeg å gå litt rart innimellom fordi de var litt vonde og så har jeg innimellom "kram snø" i hælen... Jaja, har skrevet det opp så jeg håper jeg husker det på mandag når jeg er hos Solstrålen, glemte det når jeg var hos henne på mandag.
God kveld og god natt til deg!<3
Trening, snø og bybrannen
I dag, som alltid om fredagene, skulle det trenes, men det satt ekstremt langt inne! Leiligheten var iskald etter en natt uten oppvarming, kroppen stiv som en stokk og to bein som var veldig misfornøyde. Vurderte å utsette det til i morgen men siden jeg skal vekk tenkte jeg at det helt sikkert ville ha dukket opp en veldig god unnskyldning, iallfall i mitt hode, for å droppe treningen. Så derfor, etter å ha spist frokost og prøvd å få varmen i meg satte jeg i gang. Etter ti min med rokkeringen kom tanken om utsettelse nok en gang, jeg tok en liten pause for å drikke litt vann men begynte fort å fryse når jeg satt i ro. Dermed var det plutselig veldig enkelt å fortsette!
Resultatet ble ca. 25minutter med sirkeltrening sammen med den blå ballen og ca ti minutter med den fargerike vektrokkeringen. Solstrålen påpekte viktigheten med litt lengre pauser enn hva jeg hadde forrige gang, så med det i bakhodet klarte jeg å puste ut i litt mer enn noen sekunder før jeg fortsatte.
Nå sitter jeg innpakket i ullteppe, det er kaldt! Ute laver det ned, det ble meldt byger men det har jo holdt på sånn i mange timer allerede, jeg kan knapt se ut av vinduet, nesten alt er hvitt! Det er jo bare helt kanon!! Snø er jeg nemlig veldig glad i!:D måtte det bare bli liggende lenge!!!
Det er jo sånn at klokken 17.15 er det hele 100år siden bybrannen her i Bergen i 1916 startet, det skal selvfølgelig markeres på bare måten bergenserne kan, haha:p Dette har jeg innmari lyst til å være med på! Det skal være brannvandring i rundt to timer med blant annet Gunnar Staalesen før det hele ender opp på Festplassen hvor det blir "storbrannsuppe" og utstilling av brannutrykningsvogner anno 1916. Jeg prøver å ikke henge meg opp i alle potensielle "farer" som kan dukke opp slik at jeg velger å ikke gå. Frykten for store folkemengder er veldig tilstede i meg! Været stopper jo ikke akkurat bergensere så det blir nok masse, masse folk tross all snøen! Men samtidig kan jeg jo velge å snu om det blir for mye folk, om jeg ikke prøver så vet jeg jo at jeg kommer til å angre på det!
Må ikke bestemme meg før om en time så jeg får tenke litt!
Etiketter:
Hverdagen,
Livet,
PTSD,
Solstrålen,
Vinter
torsdag 14. januar 2016
Skarpt hode?
I dag fikk jeg en koselig melding av en filletante, Tedamen.
Hun lurte på litt forskjellige ting, blant annet videre utdanning, jeg har jo som jeg har skrevet før hoppet av utdanningen, og flere, blant annet Tedamen, maser i ny og ne om videre utdanning... Nå var det Tedamens tur, hun er en av de som IKKE gir seg... Hun lurte på om jeg planlegger mer utdanning for jeg har jo et skarpt hode. Ja, kanskje jeg har det, kan jo veldig mye og har jo en hukommelse uten like. Men mer utdannelse? for å være helt ærlig så tviler jeg på det! Jeg kan ikke starte på utdannelse, eller i det hele tatt tenke på det når ting er som de er! Ikke vet jeg hvor mye arbeidsevne jeg har igjen heller, om jeg i det hele tatt har noe som helst sånn ståa er nå. Hvordan skal jeg liksom klare arbeidslivet når jeg knapt sover om nettene pga mareritt, er utslitt etter bare to timer på et aldershjem hvor jeg ikke har noe ansvar og hvor min eneste oppgave er å prate med beboerne, må hvile etter bare noen timer ute, får flashbacks i hytt og pine osv. osv.?
Og vil ting bli bedre? Tja, kanskje, men det vil ta tid, sannsynligvis veldig lang tid... har snart gått hos Solstrålen i to år, er kommet et lite stykke på vei men ikke så veldig langt. Sjansen for at dette er noe jeg må leve med for resten av livet er veldig, veldig stor, og da er det jo viktigere å prioritere de gode dagene enn å slite seg ut på skolebenken... Eller, skolebenken er vel noe jeg sannsynligvis aldri kan sitte på igjen, om det ikke skjer noen underverk, og studere på egenhånd er jeg ikke nok disiplinert til, ihvertfall ikke nå...
Jaja, tiden får vise hva som vil skje!
Jeg venter egentlig på telefon fra Tedamen for vi skal prate litt slektgranskning, sjansen for at den telefonen ikke kommer i kveld er litt stor. Men det er jeg så vant til at det går bra:p Imens jeg venter på noe som kanskje ikke vil skje, skal jeg poppe litt popcorn, glo på tv og kanskje strikke litt:p
Hun lurte på litt forskjellige ting, blant annet videre utdanning, jeg har jo som jeg har skrevet før hoppet av utdanningen, og flere, blant annet Tedamen, maser i ny og ne om videre utdanning... Nå var det Tedamens tur, hun er en av de som IKKE gir seg... Hun lurte på om jeg planlegger mer utdanning for jeg har jo et skarpt hode. Ja, kanskje jeg har det, kan jo veldig mye og har jo en hukommelse uten like. Men mer utdannelse? for å være helt ærlig så tviler jeg på det! Jeg kan ikke starte på utdannelse, eller i det hele tatt tenke på det når ting er som de er! Ikke vet jeg hvor mye arbeidsevne jeg har igjen heller, om jeg i det hele tatt har noe som helst sånn ståa er nå. Hvordan skal jeg liksom klare arbeidslivet når jeg knapt sover om nettene pga mareritt, er utslitt etter bare to timer på et aldershjem hvor jeg ikke har noe ansvar og hvor min eneste oppgave er å prate med beboerne, må hvile etter bare noen timer ute, får flashbacks i hytt og pine osv. osv.?
Og vil ting bli bedre? Tja, kanskje, men det vil ta tid, sannsynligvis veldig lang tid... har snart gått hos Solstrålen i to år, er kommet et lite stykke på vei men ikke så veldig langt. Sjansen for at dette er noe jeg må leve med for resten av livet er veldig, veldig stor, og da er det jo viktigere å prioritere de gode dagene enn å slite seg ut på skolebenken... Eller, skolebenken er vel noe jeg sannsynligvis aldri kan sitte på igjen, om det ikke skjer noen underverk, og studere på egenhånd er jeg ikke nok disiplinert til, ihvertfall ikke nå...
Jaja, tiden får vise hva som vil skje!
Jeg venter egentlig på telefon fra Tedamen for vi skal prate litt slektgranskning, sjansen for at den telefonen ikke kommer i kveld er litt stor. Men det er jeg så vant til at det går bra:p Imens jeg venter på noe som kanskje ikke vil skje, skal jeg poppe litt popcorn, glo på tv og kanskje strikke litt:p
Etiketter:
Angst,
Depresjon,
Fortiden,
Frykt,
Gode hjelpere,
Hverdagen,
Livet,
PTSD,
Strikking,
Søvn,
Tedamen,
Utmattelse,
Vinter
onsdag 13. januar 2016
Jeg lurte bittelitt på om det stemte at jeg hadde blogget i natt, måtte inn og sjekke og det stemte jo at jeg hadde gjort det. Brutt Solstrålens søvnhygiene-regel nr 1, ikke bra! Men jeg endte opp med å stå opp enda en gang, da var klokken 03.38... gikk inn i stuen, skrudde en liten lampe på, satte på radioen og fant strikketøyet. Ble sittende til klokken fire, da var jeg, om mulig, enda trettere, men sovnet jeg? nei, var ikke snakk om å få søvn med det første. Sovnet heldigvis til slutt da men så våknet jeg fordi jeg måtte på do og når jeg la meg igjen lå jeg våken, igjen...
Fryktelig tøft å våkne klokken halv ti men en time senere klarte jeg å komme meg opp. Dagen har vært bedre enn fryktet når det gjelder trettheten, har faktisk ikke blitt trett før nå i kveld, var nemlig veldig redd for å sovne i ettermiddag. Fått klippet meg har jeg også, det var deilig!
Nå har jeg tatt sovemedisin og skal straks finne sengen, håpet er en skikkelig natt søvn for ukens første dager har vært tøffe nok om nettene ikke skal ødelegge de også...
Resten av uken er nesten planløse, skal bort en natt i helgen men det er ikke noe jeg kan avlyse, så jeg får bare stå over han som Fru Klem ville ha sagt! Satser på at det blir kjekt, det er jo det som er planen!
God natt og sov godt!<3
Fryktelig tøft å våkne klokken halv ti men en time senere klarte jeg å komme meg opp. Dagen har vært bedre enn fryktet når det gjelder trettheten, har faktisk ikke blitt trett før nå i kveld, var nemlig veldig redd for å sovne i ettermiddag. Fått klippet meg har jeg også, det var deilig!
Nå har jeg tatt sovemedisin og skal straks finne sengen, håpet er en skikkelig natt søvn for ukens første dager har vært tøffe nok om nettene ikke skal ødelegge de også...
Resten av uken er nesten planløse, skal bort en natt i helgen men det er ikke noe jeg kan avlyse, så jeg får bare stå over han som Fru Klem ville ha sagt! Satser på at det blir kjekt, det er jo det som er planen!
God natt og sov godt!<3
Etiketter:
Fru Klem,
Hverdagen,
Livet,
Medisiner,
Solstrålen,
Søvn,
Utmattelse,
Vinter
Bryter Solstrålens sovehygiene-regel nr 1 - ikke bruk mobil/tv/pc ved mangel på søvn.... det er nemlig ikke lov!👼 For, får man ikke sove skal man gjøre noe KJEDELIG!!! og ikke blogge, lese spennende bøker, være på face, se på krim ell.l etc.! Jaja, blir spennende å se hvor våken jeg er på aldershjemmet og hos frisøren om under 12timer...😨🙈
tirsdag 12. januar 2016
Uuups!
Etter en lite kjekk natt våknet jeg og i det jeg åpnet øynene skjønte jeg at det var noe som ikke stemte! Det var nemlig ALT for lyst ute og mobilen lå ikke i sengen sånn den pleier å gjøre når jeg våkner. Merkelig! Men da skjønte jeg det! Jeg hadde jo glemt å skru på alarmene så det var jo ikke rart at klokken lyste 11.32 mot meg... var våket en laaang periode i natt/tidlig morgen, mulig det var litt senere enn jeg ville ha det til men fordi jeg var så innmari trett sjekket jeg ikke klokken, men jeg burde ha gjort det.
Husker du forresten han som ville ha tak i "Thereeeeeeesssseeeee"? Han som stod ute i regnet natt til 1.nyttårsdag? Han ja, han var tilbake i natt.... heldigvis gav han seg litt fortere denne gangen! Syns litt synd på både ham og Therese, spesielt henne, kan jo ikke være så veldig gøyt for henne at han står og gauler utenfor blokken hun bor i til alle døgnets tider.
Jaja, jeg kom meg opp og ut men dagen ble liksom litt ødelagt. Planen min var nemlig å dra tilbake til vannet jeg var på i går, bare at i dag skulle jeg ha med meg mat og kakao så jeg kunne kose meg med lunsj. Det ble det ikke noe av, var alt for sent å starte turen dit klokken tolv, men det kommer forhåpentligvis flere vakre vinterdager, kanskje ikke med trygg is men det får heller være:)
I morgen skal jeg til frisøren, egentlig hadde jeg tenkt å bare vente med hårvasken til timen. Men jeg skal til aldershjemmet mitt først og kan ikke stille opp med en lue tredd nedover hodet da!:p så derfor må jeg vaske håret nå, men denne gangen skal jeg ikke legge meg og så stå opp for å gjøre det! haha!:p
Husker du forresten han som ville ha tak i "Thereeeeeeesssseeeee"? Han som stod ute i regnet natt til 1.nyttårsdag? Han ja, han var tilbake i natt.... heldigvis gav han seg litt fortere denne gangen! Syns litt synd på både ham og Therese, spesielt henne, kan jo ikke være så veldig gøyt for henne at han står og gauler utenfor blokken hun bor i til alle døgnets tider.
Jaja, jeg kom meg opp og ut men dagen ble liksom litt ødelagt. Planen min var nemlig å dra tilbake til vannet jeg var på i går, bare at i dag skulle jeg ha med meg mat og kakao så jeg kunne kose meg med lunsj. Det ble det ikke noe av, var alt for sent å starte turen dit klokken tolv, men det kommer forhåpentligvis flere vakre vinterdager, kanskje ikke med trygg is men det får heller være:)
I morgen skal jeg til frisøren, egentlig hadde jeg tenkt å bare vente med hårvasken til timen. Men jeg skal til aldershjemmet mitt først og kan ikke stille opp med en lue tredd nedover hodet da!:p så derfor må jeg vaske håret nå, men denne gangen skal jeg ikke legge meg og så stå opp for å gjøre det! haha!:p
mandag 11. januar 2016
Skulle egentlig legge meg men hva skjer? Jo, beina er så vonde at jeg ikke ser poenget med å prøve helt ennå... så her sitter jeg med padden og ncis, vurderer å gå over til radioen men jeg orker ikke sånne klissete kjærlighetsmeldinger det går i hos KUG akkurat nå.
Skal jeg fortelle deg hva jeg gjorde sent i går kveld?:p jeg hadde tatt en imovane og ventet på søvnen mens jeg lå med dynen oppunder haken, men den kom ikke selv om jeg var veldig trett. Plutselig fikk jeg det for meg at håret mitt burde vaskes, ikke når jeg stod opp men med én eneste gang. Så da hadde jeg på en måte ikke så mange valg, iallfall ikke om jeg skulle få sovne før medisinen sluttet å virke:p Så da spratt jeg ut av sengen og fant veien til badet, når jeg stod der med hodet innsåpet i shampoo lurte jeg virkelig på hva i all videste verden jeg holdt på med! Stå opp for å vaske håret når klokken nærmet seg midnatt og jeg allerede hadde lagt meg?? Men jeg hadde jo ikke så veldig mange valg enn å fullføre hårvasken, tørke det og så finne sengen nok en gang... jeg fant sengen til slutt og måtte bare sjekke klokken før jeg lukket øynene, heldigvis var den ikke mer enn 23.59, jeg fryktet at den skulle være mye mer...:p håper jeg virkelig slipper å få slike ideer flere ganger altså!
God natt og sov godt!<3
Skal jeg fortelle deg hva jeg gjorde sent i går kveld?:p jeg hadde tatt en imovane og ventet på søvnen mens jeg lå med dynen oppunder haken, men den kom ikke selv om jeg var veldig trett. Plutselig fikk jeg det for meg at håret mitt burde vaskes, ikke når jeg stod opp men med én eneste gang. Så da hadde jeg på en måte ikke så mange valg, iallfall ikke om jeg skulle få sovne før medisinen sluttet å virke:p Så da spratt jeg ut av sengen og fant veien til badet, når jeg stod der med hodet innsåpet i shampoo lurte jeg virkelig på hva i all videste verden jeg holdt på med! Stå opp for å vaske håret når klokken nærmet seg midnatt og jeg allerede hadde lagt meg?? Men jeg hadde jo ikke så veldig mange valg enn å fullføre hårvasken, tørke det og så finne sengen nok en gang... jeg fant sengen til slutt og måtte bare sjekke klokken før jeg lukket øynene, heldigvis var den ikke mer enn 23.59, jeg fryktet at den skulle være mye mer...:p håper jeg virkelig slipper å få slike ideer flere ganger altså!
God natt og sov godt!<3
Sterk som en bjørn!
"Du er sterk som en bjørn du!" sa Solstrålen til meg i dag, hun har jo rett i det, selv om jeg ikke alltid føler det slik... Mye som er tøft for tiden og det hjelper ikke på at det fysiske tærer på også, det går igjen utover det psykiske og så bare baller det på seg... Men hun sa også at dette er jo bare peanuts i forhold til det jeg har vært igjennom og det har hun også rett i!
Måtte bli stukket litt med en ispinne i dag også, Solstrålen ville gjøre alle testene hun gjorde på meg før jul en eller annen gang på nytt. Ikke noe bedring, eller forverring, tror jeg, det er vel bra, er det ikke!? syns uansett det er en litt skummel sykdom, selv om jeg ikke kan dø av det da, men det står jo så mye rart på nettet så det er IKKE lurt å google det nei!
Ble tappet for litt blod også, seks små prøveglass og et langt ett. Solstrålen ville nemlig sjekke meg litt for sånne ting nevrologisk avdeling gjerne ville ha svar på før jeg kommer til time hos dem. Hun hadde også sett at det var år og dag siden jeg var testet for revmatiske ting, ble sjekket mye for det før men nå er det en stund siden sist ja:p
Vi snakket mer om smertene og det er jo veldig utgjort at jeg har fått det i tillegg til alt annet! Det er noe jeg gjerne skulle ha vært foruten! Jeg jobber og jobber for å komme meg opp og ut men når jeg får fysiske plager i tillegg til alt jeg sliter psykisk med hjelper det jo ikke! Jeg hadde jo så innmari lite å gå på og nå har jeg enda mindre å gå på... Da blir jeg bare gående rundt og rundt i grøten og kommer ingen vei... Ikke er det sikkert at jeg vil få noen svar hos nevrologisk heller, det er jo greit på en måte for da vet jeg jo at det ikke er noe skummelt som ligger bakom, men det blir nok kanskje litt vanskelig å sitte igjen med masse spørsmål som ikke kan svares på...
Selvfølgelig spurte Solstrålen om jeg hadde trent siden sist og jeg kunne selvfølgelig svare ja til det. Kan jo ikke komme til henne uten å ha trent, med mindre jeg har en hinsides god unnskyldning! (mine ord og ikke hennes altså!) Vi snakket mer om treningen, Sangerinnen var jo litt skeptisk til at dette skulle gå bra (har sluttet hos henne), men Solstrålen er optimistisk og det er jo veldig bra! Hun sa at om jeg hadde sittet i sofaen hele dagen og ikke gjort noe hadde hun nok tenkt annerledes. Men jeg er jo aktiv hele tiden, jeg trener, jeg går jo ut hver eneste dag så det er jo ikke slik at jeg setter meg ned og gror fast i sofaen.
Etter at jeg hadde vært hos Solstrålen gikk jeg til et vann like i nærheten, der var det nemlig TRYGG IS!! ikke hadde jeg skøyter med meg men det gjorde ingenting når jeg hadde på meg de glatteste støvlene som finnes! det var veldig gøyt å være midt ute på vannet og bare snurre rundt og ta masse bilder, deriblant dette her
Måtte bli stukket litt med en ispinne i dag også, Solstrålen ville gjøre alle testene hun gjorde på meg før jul en eller annen gang på nytt. Ikke noe bedring, eller forverring, tror jeg, det er vel bra, er det ikke!? syns uansett det er en litt skummel sykdom, selv om jeg ikke kan dø av det da, men det står jo så mye rart på nettet så det er IKKE lurt å google det nei!
Ble tappet for litt blod også, seks små prøveglass og et langt ett. Solstrålen ville nemlig sjekke meg litt for sånne ting nevrologisk avdeling gjerne ville ha svar på før jeg kommer til time hos dem. Hun hadde også sett at det var år og dag siden jeg var testet for revmatiske ting, ble sjekket mye for det før men nå er det en stund siden sist ja:p
Vi snakket mer om smertene og det er jo veldig utgjort at jeg har fått det i tillegg til alt annet! Det er noe jeg gjerne skulle ha vært foruten! Jeg jobber og jobber for å komme meg opp og ut men når jeg får fysiske plager i tillegg til alt jeg sliter psykisk med hjelper det jo ikke! Jeg hadde jo så innmari lite å gå på og nå har jeg enda mindre å gå på... Da blir jeg bare gående rundt og rundt i grøten og kommer ingen vei... Ikke er det sikkert at jeg vil få noen svar hos nevrologisk heller, det er jo greit på en måte for da vet jeg jo at det ikke er noe skummelt som ligger bakom, men det blir nok kanskje litt vanskelig å sitte igjen med masse spørsmål som ikke kan svares på...
Selvfølgelig spurte Solstrålen om jeg hadde trent siden sist og jeg kunne selvfølgelig svare ja til det. Kan jo ikke komme til henne uten å ha trent, med mindre jeg har en hinsides god unnskyldning! (mine ord og ikke hennes altså!) Vi snakket mer om treningen, Sangerinnen var jo litt skeptisk til at dette skulle gå bra (har sluttet hos henne), men Solstrålen er optimistisk og det er jo veldig bra! Hun sa at om jeg hadde sittet i sofaen hele dagen og ikke gjort noe hadde hun nok tenkt annerledes. Men jeg er jo aktiv hele tiden, jeg trener, jeg går jo ut hver eneste dag så det er jo ikke slik at jeg setter meg ned og gror fast i sofaen.
Etter at jeg hadde vært hos Solstrålen gikk jeg til et vann like i nærheten, der var det nemlig TRYGG IS!! ikke hadde jeg skøyter med meg men det gjorde ingenting når jeg hadde på meg de glatteste støvlene som finnes! det var veldig gøyt å være midt ute på vannet og bare snurre rundt og ta masse bilder, deriblant dette her
Masse bobler i forskjellige lag i isen, grådig kult!
Etiketter:
Angst,
Depresjon,
Fortiden,
Foto,
Fremtiden,
Frykt,
Hverdagen,
Livet,
Psykisk Helse,
PTSD,
Sangerinnen,
Solstrålen,
Søvn,
Utmattelse,
Vinter
søndag 10. januar 2016
Trøtt, sliten, lei, trist etc. etc., en dårlig søndag med andre ord... har iallfall fått støvsugd og ryddet litt, bedre enn ingenting!
Håper din dag har vært mye bedre enn min!<3
Håper din dag har vært mye bedre enn min!<3
lørdag 9. januar 2016
Vifteovn og endelig litt varme
Ja, i dag har jeg altså kjøpt meg en liten søt vifteovn i håp om at det skal bli litt varmere i denne leiligheten! Det er nemlig iskaldt, spesielt om morgenen, da det trekker veldig fra flere av vinduene. Soverommet er også en kilde til kulden men jeg må jo ha vinduet åpent om natten, sprekken mellom døren og gulvet har jeg tettet med en ødelagt ullgenser:p Eneste ulempen med vifteovnen er at den ikke kan stå på når jeg ikke er hjemme, men så varmer den forhåpentligvis fort opp så da får det heller være. Kulden varer jo uansett ikke såååå lenge her på denne siden av landet.
Ellers har det ikke skjedd så veldig mye i dag, sitter innpakket i tepper og glor på tv. Ikke så veldig mye spennende men jeg har heldigvis funnet en serie jeg liker, har sett den før men det gjør ingenting når det ikke er noe annet å se på:p
Ooo, jeg hadde endelig en god natt med søvn, iallfall litt god søvn, bedre enn resten av uken! jeg tok en imovane i går kveld, skulle jo ta den på torsdag men klokken tikket avgårde og det ble for sent. Nok en morgen klarte jeg å våkne av meg selv og holde meg våken, nesten iallfall:p
Ha en god kveld kjære deg!<3
Ellers har det ikke skjedd så veldig mye i dag, sitter innpakket i tepper og glor på tv. Ikke så veldig mye spennende men jeg har heldigvis funnet en serie jeg liker, har sett den før men det gjør ingenting når det ikke er noe annet å se på:p
Ooo, jeg hadde endelig en god natt med søvn, iallfall litt god søvn, bedre enn resten av uken! jeg tok en imovane i går kveld, skulle jo ta den på torsdag men klokken tikket avgårde og det ble for sent. Nok en morgen klarte jeg å våkne av meg selv og holde meg våken, nesten iallfall:p
Ha en god kveld kjære deg!<3
fredag 8. januar 2016
Dagen i dag
I dag gikk det! Jeg våknet rett før den første alarmen på mobilen ringte litt over ni og jeg klarte å forbli våken hele tiden! Fortsatt ble jeg liggende i sengen i over en time men det gjorde jo ingenting når jeg klarte å våkne når jeg gjorde. Vekkerklokken i stuen ringte og jeg kom meg opp, på veien tilbake til sengen slo jeg på radioen og lukket vinduet og så ble jeg liggende en stund
Kvart over ti kom jeg meg opp, tok medisin og trente! Når Solstrålen spør om jeg har trent i løpet av uken kan jeg si ja:D (Sangerinnen var litt i tvil om dette ville gå bra men jeg skal få det til! håper jeg!) Så vasket jeg håret og spiste frokost og gikk deretter ut i den iskalde kulden! Brrr!
Selv om det var isende kaldt så var det faktisk litt deilig å være ute. Kjenne at kinnene blir kalde og at det kanskje svir litt når vinden blåser mot deg. Prøve iherdig å dekke alle sprekker mellom jakken og skjerfet fordi det er så stort at det blir for klumpete å ha i jakken. Savner halsen veldig, den som ble liggende igjen hjemme, for nå hadde den vært veldig god å ha slik den var i går! Drar jakkeermene så langt ned du bare kan og være glad for at du ikke er den eneste som står og hopper mens du venter på bussen. Det var dagens lille lysglimt å se andre trippe på tærerne, resten av dagen var ikke fullt så god...
Menmen, jeg får bare stå han over som Fru Klem ville ha sagt. Selv om det egentlig er veldig vanskelig for tiden! Skulle ønske jeg hadde noen triks i ermet som hadde gjort dagene litt bedre enn det de er nå for tiden... men hodet er alt for fullt, ingenting kommer inn og ingenting går ut, alt bare kverner rundt og plager meg... på mandag er det endelig time hos Solstrålen, det er godt!
Kvart over ti kom jeg meg opp, tok medisin og trente! Når Solstrålen spør om jeg har trent i løpet av uken kan jeg si ja:D (Sangerinnen var litt i tvil om dette ville gå bra men jeg skal få det til! håper jeg!) Så vasket jeg håret og spiste frokost og gikk deretter ut i den iskalde kulden! Brrr!
Selv om det var isende kaldt så var det faktisk litt deilig å være ute. Kjenne at kinnene blir kalde og at det kanskje svir litt når vinden blåser mot deg. Prøve iherdig å dekke alle sprekker mellom jakken og skjerfet fordi det er så stort at det blir for klumpete å ha i jakken. Savner halsen veldig, den som ble liggende igjen hjemme, for nå hadde den vært veldig god å ha slik den var i går! Drar jakkeermene så langt ned du bare kan og være glad for at du ikke er den eneste som står og hopper mens du venter på bussen. Det var dagens lille lysglimt å se andre trippe på tærerne, resten av dagen var ikke fullt så god...
Menmen, jeg får bare stå han over som Fru Klem ville ha sagt. Selv om det egentlig er veldig vanskelig for tiden! Skulle ønske jeg hadde noen triks i ermet som hadde gjort dagene litt bedre enn det de er nå for tiden... men hodet er alt for fullt, ingenting kommer inn og ingenting går ut, alt bare kverner rundt og plager meg... på mandag er det endelig time hos Solstrålen, det er godt!
Lengter etter varmere tider jeg! (men om det
kommer snø så er vinteren ok den også altså!:))
Etiketter:
Angst,
Depresjon,
Fortiden,
Foto,
Fru Klem,
Hverdagen,
Livet,
Medisiner,
PTSD,
Solstrålen,
Søvn,
Vinter
torsdag 7. januar 2016
Jeg har tydeligvis kommet inn i en veldig dårlig sirkel med tanke på natten og tidspunktet jeg står opp om morgenen, eller, rettere sagt formiddagen... nok en dag ble jeg liggende alt for lenge i sengen, våknet ikke skikkelig før klokken var halv elleve, var ikke ute av sengen før nærmere halv tolv eller noe sånt... Først når klokken var ett kom jeg meg ut av leiligheten, vanligvis pleier jeg jo å være ute senest innen halv tolv eller noe sånt (som regel da):p Vet ikke helt hva årsaken er, tror nok det er en blanding av smertene i beina, utmattelsen etter juletiden og ptsd`en?
Vandret litt uten mål og mening i dag, visste ikke helt hva jeg ville orke, var sliten og full av smerter så jeg hadde ikke lyst til å gjøre noe som kunne bli for mye men jeg måtte ha luft. Det endte opp med at jeg dro til byen, hoppet på en ny buss videre og endte opp på et kjøpesenter hvor jeg vandret rundt en liten tur. Så dro jeg tilbake til byen, vandret litt til på et annet kjøpesenter og så fant jeg ut at burde få i meg litt mat. Så, for å trøste meg selv litt etter en dårlig natt gikk jeg og spiste deilig pasta på en billig restaurant. Matlysten er virkelig på bånn og ingenting frister så veldig mye, men det var likevel godt med litt varm mat.
Vandret litt uten mål og mening i dag, visste ikke helt hva jeg ville orke, var sliten og full av smerter så jeg hadde ikke lyst til å gjøre noe som kunne bli for mye men jeg måtte ha luft. Det endte opp med at jeg dro til byen, hoppet på en ny buss videre og endte opp på et kjøpesenter hvor jeg vandret rundt en liten tur. Så dro jeg tilbake til byen, vandret litt til på et annet kjøpesenter og så fant jeg ut at burde få i meg litt mat. Så, for å trøste meg selv litt etter en dårlig natt gikk jeg og spiste deilig pasta på en billig restaurant. Matlysten er virkelig på bånn og ingenting frister så veldig mye, men det var likevel godt med litt varm mat.
Her er et bilde av Mariakirken som jeg tok i går, den er helt fra år 1180 og er faktisk
den eldste bevarte bygningen i Bergen. Den er også kjent som Tyskekirken fordi den var sognekirken for de tyske handelsmennene i byen fra 1400-tallet til 1766. Ble pusset opp for fryktelig mange millioner kroner nå for noen år siden. Jeg har aldri vært inne i den men den skal visst være veldig fin.
I kveld skal jeg ta sovemedisin, må se om det kan funke slik at jeg kan få en bedre natt og være litt mer opplagt i morgen! I tillegg skal jeg sette på vekkerklokken som står i stuen, den tok juleferie og har visst fortsatt ferie, men nå er det straks slutt på den!:p
Nå går det i Nattpatruljen på max eller noe sånt, liker sånne serier hvor man får et innblikk i forskjellige yrker. Forresten, NCIS er visst det jeg ser på på nå:p ble litt opphengt i wordbrain på mobilen og glemte innlegget, haha:p
onsdag 6. januar 2016
En dårlig onsdag
I dag har jeg fungert skikkelig dårlig. Våknet først av den siste alarmen på mobilen min, slår de nemlig av i søvne... og da var klokken ti. Var stuptrett etter en dårlig natt, igjen, og ble liggende for å prøve å våkne skikkelig. Det tok meg nesten to timer før jeg i det hele tatt klarte å stå opp, begynte å skrive litt med en venninne på face og da gikk tiden:p
Tok meg en tur ut etter å ha fortært litt frokost og medisin, trengte litt luft og litt sol. Visste ikke helt hva jeg skulle gjøre men jeg dro inn til byen og gikk meg en tur. Startet på Bryggen og vandret rundt omkring og gikk oppover masse bakker i fjellsiden, vurderte Fløyen men holdt meg til Skansen. Der var det jo skøytebane! Det fristet veldig å stå på skøyer, det er jo veldig gøyt! Jeg har ikke hatt skøyter på beina på veldig mange år, har skøyter men de ligger hjemme hos mor og far et sted, håper jeg da! Vet forøvrig ikke hvor godt beina mine hadde likt å fått på seg skøyter igjen da, er nok noen muskler som hadde protestert høylytt, haha!:p
Tok meg en tur ut etter å ha fortært litt frokost og medisin, trengte litt luft og litt sol. Visste ikke helt hva jeg skulle gjøre men jeg dro inn til byen og gikk meg en tur. Startet på Bryggen og vandret rundt omkring og gikk oppover masse bakker i fjellsiden, vurderte Fløyen men holdt meg til Skansen. Der var det jo skøytebane! Det fristet veldig å stå på skøyer, det er jo veldig gøyt! Jeg har ikke hatt skøyter på beina på veldig mange år, har skøyter men de ligger hjemme hos mor og far et sted, håper jeg da! Vet forøvrig ikke hvor godt beina mine hadde likt å fått på seg skøyter igjen da, er nok noen muskler som hadde protestert høylytt, haha!:p
Gøyt med kamera med fargeinnstillinger, her på bare gult:p
Skansen Brannstasjon, nå tilholdssted for et buekorps,
tror jeg da, var iallfall det før
Var ikke ute så veldig lenge da, var full av smerter i beina og ville hjem. Vel hjemme hoppet jeg i koseklær og pakket meg inn i ulltepper for det var veldig kaldt i leiligheten. Og siden har jeg slitt med å holde meg våken, men jeg klarte å ikke sovne! tommel opp for det! Ønsket er at natten blir litt bedre men jeg vet ikke om det skjer... mye som innhenter meg hele døgnet igjennom for tiden og det tærer på kreftene, og så er det jo de helsikes smertene i beina som ikke gjør ting bedre akkurat...
tirsdag 5. januar 2016
Så dyrebart!
Fordi det aldri kommer
tilbake, er livet så dyrebart.
-Emily Dickinson
(innlegg nr. 200!:D)
En dag i berg- og dalbanen
For en dag dette har vært!
Når jeg skulle legge meg i går kveld begynte jeg å blø neseblod, selvfølgelig måtte det skje når jeg for engangs skyld kunne klare å legge meg før klokken tolv (julen har snudd døgnet litt:p)... Jeg ble sittende oppe en liten stund slik at det sluttet å komme blod. Men når jeg la meg fikk jeg ikke sove på grunn av beina... sovnet til slutt men det tok tid, tror jeg da.
Litt over ni ringte mobilen min, jeg så det var et ukjent nummer men valgte å ta telefonen likevel. Det var lurt for det var nemlig hun jeg skulle på møtet med! Hun ville bare forsikre seg om at jeg tok med meg de papirene jeg hadde så hun kunne få de, det var allerede pakket og klart. Men jeg fikk jo litt hetta, jeg trodde nemlig at jeg hadde forsovet meg når hun sa hvem hun var og trodde et lite øyeblikk at hun hadde ringt for å etterlyse meg:p Jeg kom meg opp etterhvert, ble liggende lenge i sengen for det var veldig kaldt! Når jeg skulle lukke vinduet oppdaget jeg at det var snøkrystaller på vinduet, det var kult det! Har ingen gradestokk men det var skikkelig surt og kaldt når jeg gikk ut, hadde masse klær på meg men likevel syns jeg det var kaldt. Lenge siden vi har opplevd en sånn temperatur her i byen!
Møtet gikk greit det, hadde ingenting å være bekymret for, varte ikke så veldig lenge og jeg er veldig spent på fortsettelsen! Når jeg gikk derfra hadde jeg veldig lyst til å dra ut til Bamse og Karamell men jeg visste ikke helt om jeg turte siden det er travle dager om tirsdagene. Så derfor dro jeg hjem for å hente en bok Karamell skulle låne, da kunne jeg jo bare stikke innom med den. Men jeg fikk et panikk/angstanfall i det jeg kom inn døren og sank sammen på gulvet (sikkert en reaksjon på at ting er i gang hos advokaten)... HELDIGVIS klarte jeg å komme meg ut av det før det ble for heavy! Jeg bestemte meg for å gjennomføre planen jeg la i byen for behovet for gode klemmer var stort og kom meg opp på beina igjen. Fant boken og så tinte jeg noen boller som jeg kunne spise til lunsj før jeg gikk ut i kulden igjen.
Det var veldig godt å treffe Bamse og Karamell igjen! Supertravle, mildt sagt, men det gjorde ingenting! Jeg ble værende i flere timer, fikk pratet masse med de mens de jobbet. Bamse visste til og med hvem advokaten min er, det var litt godt, spesielt når han bare hadde gode ting å si om henne! Og det beste av alt var klemmene jeg fikk!<3
Kameraet ble liggende hjemme på grunn av kulden, angret litt på det så i morgen skal det være med ut, tror jeg da. Får bare gjøre sånn som jeg gjorde i går, gå med det rundt halsen og ha det på innsiden av jakken for å beskytte det litt mot kulden. Har litt lyst til å ta en togtur men dit jeg vil kan det bli mer enn -10gr og jeg vet ikke helt om jeg har så godt av sånn kulde. I tillegg bør jeg jo virkelig ta det litt mer med ro, har vært veldig mye hver eneste dag siden lørdag + julen, så det hadde jo vært godt med en dag uten noe som skulle skje. Solstrålen oppfordret også til litt rolige dager i går så jeg tror jeg hører på henne. Stedet drar jo ikke sin vei heller og det vil jo alltid komme flere vakre dager! Det tar jo uansett på å sitte på toget i noen timer tilsammen på en og samme dag.
Været er fortsatt strålende og jeg må jo benytte meg av det og ta noen bilder, er jo mange steder jeg kan dra her i nærheten uten å bruke alt for lang tid på det! Bamse støttet meg forresten i kjøpet av nytt kamera:p Når jeg har fotografering som hobby er jo utstyr alfa og omega egentlig!:p
Nå er jeg litt kvalm, fant sjokoladerackett til halv pris på butikken og den varte ikke lenge dessverre... Menmen, får prøve å holde meg unna snop i morgen da:p
Resten av kvelden skal jeg bare bli værende i sofaen innpakket i teppene, er trett og sliten etter en dag hvor jeg har vært både glad og veldig lei meg, så siste program på TVen blir Gray`s Anatomy (håper jeg da:p).
Når jeg skulle legge meg i går kveld begynte jeg å blø neseblod, selvfølgelig måtte det skje når jeg for engangs skyld kunne klare å legge meg før klokken tolv (julen har snudd døgnet litt:p)... Jeg ble sittende oppe en liten stund slik at det sluttet å komme blod. Men når jeg la meg fikk jeg ikke sove på grunn av beina... sovnet til slutt men det tok tid, tror jeg da.
Litt over ni ringte mobilen min, jeg så det var et ukjent nummer men valgte å ta telefonen likevel. Det var lurt for det var nemlig hun jeg skulle på møtet med! Hun ville bare forsikre seg om at jeg tok med meg de papirene jeg hadde så hun kunne få de, det var allerede pakket og klart. Men jeg fikk jo litt hetta, jeg trodde nemlig at jeg hadde forsovet meg når hun sa hvem hun var og trodde et lite øyeblikk at hun hadde ringt for å etterlyse meg:p Jeg kom meg opp etterhvert, ble liggende lenge i sengen for det var veldig kaldt! Når jeg skulle lukke vinduet oppdaget jeg at det var snøkrystaller på vinduet, det var kult det! Har ingen gradestokk men det var skikkelig surt og kaldt når jeg gikk ut, hadde masse klær på meg men likevel syns jeg det var kaldt. Lenge siden vi har opplevd en sånn temperatur her i byen!
Møtet gikk greit det, hadde ingenting å være bekymret for, varte ikke så veldig lenge og jeg er veldig spent på fortsettelsen! Når jeg gikk derfra hadde jeg veldig lyst til å dra ut til Bamse og Karamell men jeg visste ikke helt om jeg turte siden det er travle dager om tirsdagene. Så derfor dro jeg hjem for å hente en bok Karamell skulle låne, da kunne jeg jo bare stikke innom med den. Men jeg fikk et panikk/angstanfall i det jeg kom inn døren og sank sammen på gulvet (sikkert en reaksjon på at ting er i gang hos advokaten)... HELDIGVIS klarte jeg å komme meg ut av det før det ble for heavy! Jeg bestemte meg for å gjennomføre planen jeg la i byen for behovet for gode klemmer var stort og kom meg opp på beina igjen. Fant boken og så tinte jeg noen boller som jeg kunne spise til lunsj før jeg gikk ut i kulden igjen.
Det var veldig godt å treffe Bamse og Karamell igjen! Supertravle, mildt sagt, men det gjorde ingenting! Jeg ble værende i flere timer, fikk pratet masse med de mens de jobbet. Bamse visste til og med hvem advokaten min er, det var litt godt, spesielt når han bare hadde gode ting å si om henne! Og det beste av alt var klemmene jeg fikk!<3
Kameraet ble liggende hjemme på grunn av kulden, angret litt på det så i morgen skal det være med ut, tror jeg da. Får bare gjøre sånn som jeg gjorde i går, gå med det rundt halsen og ha det på innsiden av jakken for å beskytte det litt mot kulden. Har litt lyst til å ta en togtur men dit jeg vil kan det bli mer enn -10gr og jeg vet ikke helt om jeg har så godt av sånn kulde. I tillegg bør jeg jo virkelig ta det litt mer med ro, har vært veldig mye hver eneste dag siden lørdag + julen, så det hadde jo vært godt med en dag uten noe som skulle skje. Solstrålen oppfordret også til litt rolige dager i går så jeg tror jeg hører på henne. Stedet drar jo ikke sin vei heller og det vil jo alltid komme flere vakre dager! Det tar jo uansett på å sitte på toget i noen timer tilsammen på en og samme dag.
Været er fortsatt strålende og jeg må jo benytte meg av det og ta noen bilder, er jo mange steder jeg kan dra her i nærheten uten å bruke alt for lang tid på det! Bamse støttet meg forresten i kjøpet av nytt kamera:p Når jeg har fotografering som hobby er jo utstyr alfa og omega egentlig!:p
Nå er jeg litt kvalm, fant sjokoladerackett til halv pris på butikken og den varte ikke lenge dessverre... Menmen, får prøve å holde meg unna snop i morgen da:p
Resten av kvelden skal jeg bare bli værende i sofaen innpakket i teppene, er trett og sliten etter en dag hvor jeg har vært både glad og veldig lei meg, så siste program på TVen blir Gray`s Anatomy (håper jeg da:p).
Etiketter:
Angst,
Bamsen og Karamellen,
Barndommen,
Depresjon,
Fortiden,
Foto,
Fremtiden,
Gode hjelpere,
Hverdagen,
Håp,
Livet,
Panikkanfall,
PTSD,
Solstrålen,
Søvn,
Vinter
mandag 4. januar 2016
Årets første mandag
Det har vært en så utrolig vakker dag her på Vestlandet! Bitrende kaldt (har dog opplevd det eeeenda kaldere på Østlandet) og strålende sol som til og med har varmet bittelitt!<3 I tillegg skal været fortsette slik i flere dager fremover, det er jo fantastisk!
Jeg har vært en tur innom den gode Solstrålen i dag, det var som alltid godt å prate med henne! Smertene i beina var nok engang hovedtemaet! Nå er jeg henvist til nevrolog siden jeg ikke blir bedre, noe som vi hadde håpet på. Men det er veldig lang ventetid, hele fire måneder! Drar jeg til Haugesund slipper jeg unna med "bare" 12 uker, men det er litt langt å reise dit, går sikkert ikke an å rekke tur-retur på samme dag siden jeg må ta bussen. Hadde jeg hatt råd hadde jeg gått til en privat nevrolog men det er fryktelig dyrt, Aleris f.eks. skal ha fra FIRE TUSEN KRONER for utredning... har ikke nubbesjans, så da får jeg bare smøre meg med tålmodighet, er jo ganske vant til det når det gjelder helsevesenet dessverre.
I morgen har jeg en avtale med en advokat, blir veldig spennende! satser på at det går greit og at det forhåpentligvis går min vei! Vurderer å pakke med meg kameraet og gå på et fjell etter møtet, men vet ikke om det blir noe av. Får se an formen og hvor lite eller mye smerter jeg har...
Jeg har vært en tur innom den gode Solstrålen i dag, det var som alltid godt å prate med henne! Smertene i beina var nok engang hovedtemaet! Nå er jeg henvist til nevrolog siden jeg ikke blir bedre, noe som vi hadde håpet på. Men det er veldig lang ventetid, hele fire måneder! Drar jeg til Haugesund slipper jeg unna med "bare" 12 uker, men det er litt langt å reise dit, går sikkert ikke an å rekke tur-retur på samme dag siden jeg må ta bussen. Hadde jeg hatt råd hadde jeg gått til en privat nevrolog men det er fryktelig dyrt, Aleris f.eks. skal ha fra FIRE TUSEN KRONER for utredning... har ikke nubbesjans, så da får jeg bare smøre meg med tålmodighet, er jo ganske vant til det når det gjelder helsevesenet dessverre.
I morgen har jeg en avtale med en advokat, blir veldig spennende! satser på at det går greit og at det forhåpentligvis går min vei! Vurderer å pakke med meg kameraet og gå på et fjell etter møtet, men vet ikke om det blir noe av. Får se an formen og hvor lite eller mye smerter jeg har...
Ha en god kveld!<3
Etiketter:
Foto,
Hverdagen,
Livet,
Solstrålen,
Vinter
søndag 3. januar 2016
I dag har jeg gjort noe som ikke var noe lurt i det hele tatt egentlig. Jeg var nemlig i middagsbesøk med hele familien, det var litt koselig men nå er jeg enda mer sliten og lei enn det jeg allerede var før jeg dro dit... Det tar tid å komme seg dit med buss, derfor ville jeg ikke dra så tidlig, det fikk jeg høre! Jeg burde ha kommet før og ikke rett til middagen, javel, hvis de vil ha meg der halve dagen så får de pinadø komme og hente meg da!!! Neida, det er jo ikke så langt (noe de forsåvidt har litt rett i når det er snakk om bil). Men med bussen tar det TID, først må du innom byen for å så vente på bussen videre og siden dagen er søndag er det bare avganger en gang i timen...
Hadde jeg hatt noen greie dager i uken som har gått og en rolig uke foran meg hadde det vært greit. Men det har vært lange dager hele uken med mye tårer, angst, panikk, dårlig søvn osv. osv., og så skjer det noe hver eneste dag frem til og med torsdag... Det ene er tøffere enn alt annet tilsammen, det gruer jeg meg til. Men samtidig er det litt spennende å få vite hva veien blir videre for det jeg velger å ikke skrive noe særlig om her...
Så er det disse forbaska beina mine! Eller, rettere sagt så er det de forbaska smertene jeg må ha i beina som er problemet og ikke beina i seg selv! Noen ganger har jeg så vondt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, jeg vet ikke om jeg skal ligge, stå, sitte, gå rundt, om jeg skal finne noe å sparke i, hoppe eller løpe når det er på det verste! Da sprenger tårene bak øyelokkene og jeg har aller mest lyst til å skrike av full hals... Jeg meldte meg inn i en gruppe på facebook som har med denne sykdommen å gjøre, det er ikke så veldig mye håp om noen vidundermidler som kan skrives ut på resept eller noe spesielt som kan gjøres dessverre! Medisinene som gies er alt fra antiepleptika (som jeg får), antidepressiva og til noe annet jeg ikke kjenner til. Den lille trøsten jeg har fått er at det er andre som har det i hele kroppen og ikke bare i beina. Utifra det de skriver så er det heller ikke så mye forskning på det...
Heldigvis og takk og lov så skal jeg til Solstrålen i morgen!
Hadde jeg hatt noen greie dager i uken som har gått og en rolig uke foran meg hadde det vært greit. Men det har vært lange dager hele uken med mye tårer, angst, panikk, dårlig søvn osv. osv., og så skjer det noe hver eneste dag frem til og med torsdag... Det ene er tøffere enn alt annet tilsammen, det gruer jeg meg til. Men samtidig er det litt spennende å få vite hva veien blir videre for det jeg velger å ikke skrive noe særlig om her...
Så er det disse forbaska beina mine! Eller, rettere sagt så er det de forbaska smertene jeg må ha i beina som er problemet og ikke beina i seg selv! Noen ganger har jeg så vondt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, jeg vet ikke om jeg skal ligge, stå, sitte, gå rundt, om jeg skal finne noe å sparke i, hoppe eller løpe når det er på det verste! Da sprenger tårene bak øyelokkene og jeg har aller mest lyst til å skrike av full hals... Jeg meldte meg inn i en gruppe på facebook som har med denne sykdommen å gjøre, det er ikke så veldig mye håp om noen vidundermidler som kan skrives ut på resept eller noe spesielt som kan gjøres dessverre! Medisinene som gies er alt fra antiepleptika (som jeg får), antidepressiva og til noe annet jeg ikke kjenner til. Den lille trøsten jeg har fått er at det er andre som har det i hele kroppen og ikke bare i beina. Utifra det de skriver så er det heller ikke så mye forskning på det...
Heldigvis og takk og lov så skal jeg til Solstrålen i morgen!
Etiketter:
Angst,
Fortiden,
Fremtiden,
Hverdagen,
Panikkanfall,
PTSD,
Solstrålen,
Søvn,
Utmattelse,
Vinter
fredag 1. januar 2016
Julen er pakket bort
Jeg har startet året med å pakke ned julen rett og slett! Juletreet ble tømt for pynt, delt opp og pent lagt ned i esken sin, julepynten er blitt omhyggelig og forsiktig pakket ned i kassene (hvorfor er det sånn at jeg alltid ender opp med å ikke ha nok bobleplast til pynten hvert eneste år?:p). Hadde egentlig tenkt å vente til søndag men så begynte ryggen min å protestere litt og jeg trengte noe å gjøre på. Jeg har også vært så flink at jeg tok med meg juletreet, en kasse og en trillekoffert ned i boden og satt det på plass der, kunne fint ha tatt et par dager og opptil en uke før det ble gjort. Nå er det bare julestjernen i vinduet, en julenisse-telys-holder og litt småpynt igjen, det skal få være fremme litt til:) Var litt deilig å få det vekk, selv om det har vært litt koselig å ha det fremme også da. Men jeg trenger ikke å være midt oppi noe som kan trigge meg mer enn nødvendig! Så kan jeg heller ta fram andre fine duker og ting å ha på bordet og sånt:)
Nå har jeg faktisk bestilt take-away pizza med hjemkjøring, egentlig kunne jeg fint ha gått og hentet den selv for jeg hadde bare hatt godt av litt luft. Men området der resturanten ligger er ikke så kjekt å gå i når det er mørkt, spesielt ikke alene for en som ikke liker mørke øde steder... Så da blir det litt dyrere, men det får heller bare være når jeg har brukt halve ettermiddagen på å bestemme meg for om jeg ville ha pizza eller ei:p
Håper du har hatt en fin start på det nye året!<3
Nå har jeg faktisk bestilt take-away pizza med hjemkjøring, egentlig kunne jeg fint ha gått og hentet den selv for jeg hadde bare hatt godt av litt luft. Men området der resturanten ligger er ikke så kjekt å gå i når det er mørkt, spesielt ikke alene for en som ikke liker mørke øde steder... Så da blir det litt dyrere, men det får heller bare være når jeg har brukt halve ettermiddagen på å bestemme meg for om jeg ville ha pizza eller ei:p
Håper du har hatt en fin start på det nye året!<3
Abonner på:
Innlegg (Atom)