Wow!

Luften har gått ut av meg! jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller gjøre, jeg er rett og slett helt sjokkert! men på en god måte altså! nå kan jeg snart bare vinke farvel til NAV! skilsmissen vår er snart i boks, det er deilig det!

Jeg skjønner, etter å ha både lest og blitt fortalt historier om andre NAV-klienter, at jeg er innmari heldig når det gjelder mitt møte med NAV! Humlen sa så fint en gang at jeg har sklidd gjennom systemet! og det er jo nettopp det jeg har gjort! Likevel har det vært en kamp! for det er ikke alle saksbehandlere som er så lydhøre og hjelpsomme og jeg har til og med fått kjeft av en av dem!

Men hun jeg har hatt de siste årene, hun har bare vært helt fantastisk! hun har vært hjelpsom og lydhør, hun har valgt å la meg være spesialisten på meg selv rett og slett! Det har ikke vært noe som helst overkjøring over meg og Humlen! I høst, når jeg var på arbeidsutprøving, så var det helt greit at det var Humlen som satte ned foten når jeg ble så dårlig! Hun hadde absolutt ingenting i mot at det var Humlen og jeg som sa stopp, hun var så enig etter å ha hørt hvordan jeg hadde det at hun sa stopp hun også! Og nå kan jeg puste ut når det gjelder inntekt! jeg kan leve, jeg kan gå ut og spise med venner uten å bekymre meg for mat resten av uken, jeg kan reise på ferie, jeg har faktisk råd til å reise på ferie hvis jeg vil det! og noe av det aller beste, jeg trenger ikke å be om tillatelse fra NAV!

Neste steg nærmer seg!

I dag har NAV-damen min hatt møte med NAVs rådgivende lege og hun kunne heldigvis overbringe den ganske nervøse Live gode nyheter! Hun skrev blant annet - Det er enighet om det er hensiktsmessig å oppdatere arbeidsevnevurdering mot varig. Så snart dette er gjort vil du få tilbakemelding, slik at søknad om uføretrygd kan sendes. Videre stod det at denne oppdateringen skal skje så fort som mulig men jeg må regne med litt ventetid. Det skal uansett være i orden før AAP-perioden min går ut andre uken i mars. Jeg er sikker på at Humlens knakkende gode, grundige og veldig utfyllende spesialisterklæring og Rosens brev har mye å si her!
Jeg må uten tvil smøre meg med enda mer tålmodighet! Men samtidig så er jeg likevel et ganske stort skritt nærmere og det er jo veldig bra!

Nå tror jeg at jeg må spise litt middag og så skal jeg bare bare slappe av resten av kvelden!

Litt om året som har gått

På yogaen i går sa yogalæreren at vi skulle nevne, inni oss, en god ting vi har gjort for oss selv i 2018! Jeg HATER sånne ting, ikke fordi jeg ikke har noe å si, men fordi det alltid dukker opp en stemme som alltid skal kommentere ting jeg nevner... Det er jo bare min egen stemme, ikke kommer den så ofte heller, men når sånne ting kommer opp, ja, da syns jeg det er grådig vanskelig... Men jeg klarte faktisk å nevne flere ting da, til tross for at jeg på en måte motsa meg selv... Og en av tingene jeg har gjort for meg selv er å gå på yoga! jeg har vært på utallige timer hos Sommerfuglen og en del hos superkollegaen hennes! Og så er jeg jo flink til å gjøre hjemmeleksene mine da, bare spør Humlen! Hihihihi!

Ellers har jo egentlig 2018 vært et relativt greit år! Egentlig vil jeg vel kalle 2018 for det beste året etter Solstrålen-Humlen-tidsregningen i 2014 begynte! Joda, det har vært mange stunder jeg kunne ha vært foruten og om jeg hadde skrevet opp hver minste lille detalj på både det gode og det dårlige, så tror jeg fremdeles at det er flere dårlige dager enn gode! MEN jeg har en mye fullere verktøykasse nå enn når jeg begynte hos Sommerfuglen for snart fem år (oh my gosh, hvor blir årene av egentlig?), så jeg takler det på en mye bedre måtte enn før!

I tillegg har jeg jo vært på flere reiser i året som har gått! Okay, så har to av tre turer være helserelatert da, men det har likevel vært turer til steder jeg aldri har vært før! Ferieturen med familien var ufattelig slitsom men den var også fin! Tromsø var vel den beste turen av de to helserelaterte turene! Stavern var grei den altså, men jeg sitter på en måte igjen med mer utbytte av turen til Tromsø enn turen til Stavern rett og slett fordi jeg ble møtt på en veldig god måte av fysioterapeuten på NMK!

Fjellet Fløya i Tromsø

Min vidunderlig skuter må jo bare nevnes! Nå har jeg straks hatt den i et helt år og den har vært helt fantastisk å ha! Ja, det er ulemper med å ha en skuter, jeg beveger meg på en måte mindre, men samtidig så er det betraktelig enklere å slenge seg med på en yogatime nettopp fordi jeg kan kjøre dit og sparer dermed masse energi! Beina spares også, for å traske over fire kilometer til sammen i tillegg til yogaen, det er heavye greier det!

Humlen må også ha en stor takk, faktisk en veldig, veldig stor takk!! hun og Godis har vært to vidunderlige, trofaste og fantastiske hjelpere gjennom mye tøft og vanskelig! Jeg har lært så ufattelig mye av de og vi har vært igjennom ganske mye altså! Blant annet så har vi vært på langtur til området jeg vokste opp i, der gikk vi på et lite stykke av skoleveien fra barneskolen og så var vi ved ungdomsskolen min. Der gikk vi til og med over skolegården! Turen var på en måte vellykket, på den andre måten så var den ikke det, årsaken var at jeg fikk en skikkelig meltdown mens vi var der og jeg knakk ganske heftig sammen. Men Humlen og Godis visste råd og fikk meg tilbake til nåtiden! En del yoga har vi også gjort, når yogalæreren i Humlen kommer frem er det ganske interessant altså! Hun kan jo veldig mye om kroppen og har fortalt meg ting som har gjort at det har gått opp et lys for meg! Humlen er en dame med bein i nesa og er superdyktig på å hjelpe meg med å sette ned foten min når det trengs, og hun setter også ned sin fot når det trengs, sånn som når jeg var i AFT-tiltaket i september og jeg bare ble verre og verre av å være der! Og hun har vært min stemme på møter med NAV-damen og Langbein, det har vært veldig godt altså! Nå er hun klar til å brette opp ermene og gå gangen mot en ufør i lag med meg!

Min gode Rosen fortjener også å bli nevnt! Hun har løsnet opp utrolig mye i kroppen min! Det er fremdeles alt for mye igjen, men nå funker kroppen min litt bedre enn hva den gjorde før jeg startet hos henne! Sommerfuglen er heller intet unntak! hun har ledet meg og mange andre gjennom utallige timer med yoga! Kroppen min klarer ikke alle yogastillingene, men det gjør absolutt ingenting! Sommerfuglen er en kløpper i å kommentere når vi gjør det bra og når vi prøver! Når jeg "dundrer" inn i veggen eller ned på matten så får jeg som oftest en veldig oppmuntrende kommentar fra henne, og det setter jeg pris på! Så Sommerfuglen - you rock! 

Nå skal jeg strikke, det skal nemlig være det siste jeg gjør i år og det første jeg gjør til neste år!

Så kjære mine gode og trofaste lesere, 

tusen takk 

for det gamle og 

et riktig godt nyttår!

Litt uvant på en fredag!

Det var litt uvant på en fredag men i dag har jeg altså vært hos Humlen!
Timen var som vanlig veldig god! Det gikk en del i Lille Live da hun har vært en del aktiv i det siste! I går dukket hun også opp på yogaen hos Sommerfuglen! vi lå nemlig med en sånn yogaball på solar pleksus og det kan være grådig heftig, på godt og vondt! Jeg startet først med å holde meg oppe med armene men etterhvert så klarte jeg å gå dypere og til slutt lå jeg med pannen på matten! Humlen ble litt forskrekket når jeg sa at jeg til slutt hadde fått pannen ned på matten, og det skjønner jeg godt, for jeg var ikke helt forberedt på at det kom til å gå! haha!

Vi snakket også om julen og det å lage sine egne juletradisjoner! Hun lurte nemlig på hva jeg skal spise på julaften men det visste jeg ikke helt ennå! Jeg har grådig lyst på nøttestek uten nøtter, men da burde jeg egentlig ha en stavmikser.

NAV-møtet var også et tema, NAV-damen min har nemlig sendt en bestilling på spesialist-erklæring til Humlen! Hun kan jo ikke skrive den uten at NAV har bestilt den, sånn NAV-byråkrati, de har bitt seg selv i baken med å gjøre det på den måte det gjøres på nå! Men, men, sånn er det bare med den saken!

Ellers har jeg vært på yoga hos Sommerfuglen i ettermiddag! Det var himmelsk deilig!
Ooh, i formiddag begynte jeg forresten å bake pepperkaker! har fryktelig mye deig, så jeg kommer vel til å holde på i helgen, hahaha! Men de er så ekstremt gode at det egentlig er greit!

Nå skal jeg spise kvelds og kanskje muligens pittelitt sjokolade, for det er jo helg!:p

Sukk! en lang uke er snart over!

Denne uken har vært lang, den har vært intens smertefull og slitsom! Og jeg, ja, jeg er utslitt!
NAV-møtet på mandag tok fryktelig mye energi, det er jo egentlig ikke så veldig rart! Resten av uken har det vært beina som har slitt, hvorfor vet jeg ikke! Det kan være været, for det har skiftet veldig nemlig, det kan være CMT-en og det kan være en blanding av vær, CMT, psyken og ja, det meste. Det igjen har gått utover nettene mine, noe som dessverre har ført til dårlig søvn, som igjen betyr mindre energi, mer smerter osv. osv. osv. osv. osv.

Dagen i dag har vært fryktelig lang men også koselig! Jeg traff blant annet Rosen, hun fikk lakris, for Kaninen og jeg hadde nemlig en skål med godis stående på bordet som vi kunne spise av. For altså, det er jo lørdag og når det er lørdag kan man spise godis, sånn er det med den saken! Sangerinnen dukket også opp, min tidligere psykomotoriske fysioterapeut, hun er jo så fascinert av håndarbeidet mitt, hun kjøpte nemlig noe av meg den gangen jeg gikk hos henne. Så i dag måtte hun fortelle litt ekstra hvor stor pris de satte på det jeg strikket til familiens yngste tulle! Og det var jo koselig!:)

Nå skal jeg spise litt kvelds og så skal jeg gjøre alt jeg kan for å være mega-flink til å legge meg ganske så raskt etter det! Jeg er nemlig ekstremt trøtt og natten i natt var et rent helvete, sorry, men jeg har ingen andre ord som kan beskrive den bedre! Morgendagen skal være rolig men også by på litt julestemning i lag med Tulipanen og Blomsterdame S! det gleder jeg meg grådig mye til!

Puuh!

Puuh! Nå er NAV-møtet over og jeg kan endelig puste litt ut!

Jeg fikk jo komme til Humlen før de andre, det er alltid greit å få være på plass først når det er sånne møter, så da var det jo ekstra greit at vi skulle ha det hos Humlen! Mens vi ventet på at klokken skulle bli elleve og de to andre skulle komme, laget vi en liten oversikt over livet mitt og vi fant faktisk ut at det er et jubileum i år, det er nemlig sånn cirka ti år siden jeg ble mobbet sist! Og det er bra det!

Langbein og NAV-damen hadde litt problemer med å finne oss, så han ringte Humlen! Det var litt morsomt for hun begynte plutselig å snakke og så hørte jeg han i tillegg, men hun hadde ingen telefon i hånden! Det hun derimot hadde var en klokke som er tilkoblet mobilen, så det var litt morsomt!

Vi pratet mye, Humlen pratet masse på både mine og hennes vegne, det syns jeg var veldig greit! Hun er veldig god til å prate for seg, og meg da, og jeg vil si at vi er ganske samspilte, men det er nok fordi vi er flinke til å prate sammen på forhånd da! En av tingene hun sa var at min mobbesak er en av de verste mobbesakene hun har vært borti gjennom 20år som psykolog! Og det sier jo litt egentlig! For særlig mye hjelp fikk jeg jo egentlig ikke! Joda, både Fru Klem, Fru Blid og Fru Smil var jo innblandet, ja, Musikeren også, men det de gjorde var alt for lite! Det var liksom bare en dråpe i havet!

NAV-damen er iallfall fornøyd! Hun mener vi har det vi trenger og at det ikke er noe poeng med mer arbeidsutprøving, det var veldig, veldig, veldig godt å høre syns jeg! AFT-tiltaket har ennå ikke sendt noe rapport, så den venter vi på fremdeles. Det var jo litt unntakstilstand der, og om hun som i utgangspunktet hadde ansvaret for meg er friskmeldt vet jeg ikke. Men den kommer, NAV-damen hadde nemlig fått beskjed om å ha tålmodighet med den som skal skrive rapporten, så vi er iallfall ikke glemt da! Så nå skal hun bestille rapporter fra Humlen og Langbein, og så skal hun i slutten av januar snakke med NAV sin rådgivende lege. Det er jo en god stund til, men samtidig så er det greit for da har nemlig både Humlen, Langbein og Rosen god tid på seg, sånne rapporter, iallfall de Humlen og Langbein skal skrive, tar tid!

Humlen kom inn på behandlingen vi holder på med hos henne. For det er jo sånn at traumebehandling i seg selv kan gjøre at folk får behandlet traumene og blir kvitt dem! Om jeg for eksempel hadde vært utsatt for en ulykke, en katastrofe eller en annen enkelthendelse, så ser man at etter ti år så begynner ting og tang og gå rimelig greit etterhvert, og det er jo godt! Men når man har utviklingstraumer som har vart så godt som daglig i ni år og vel så det, så er det på en måte inngrepet i utviklingen til barnet. Det gjør at det sitter så sabla godt fast i barnet og etterhvert da tenåringen og den voksne! Og alt det man skal lære på ni år i oppveksten, ja, det har blitt forstyrret av traumene! På toppen av alt det som skjedde på skolen hadde jeg hjemmeforholdene i tillegg, det var jo ting som skjedde der også, skilsmisse, en far som sviktet fullstendig og en mor som ikke klarte å være der for meg og gi meg den støtten jeg så sårt trengte! Det er ingenting vondt om mamma, hun gjorde det hun kunne men fordi hun freaket ut av at jeg hadde det vondt så sluttet jeg og fortelle hva som skjedde og dermed stod jeg alene!

Det å være ti år og stå alene om å oppleve og ha det helt jævlig hver eneste dag, ingen å snakke med, ingen som støtter, ja, det går massivt inn på barnets personlighetsutvikling, identitetsutvikling og relasjonsutvikling, på alle kanter rett og slett! Og det er dette som er grunnlaget for at det ikke har blitt bra etter 2 ½ år i terapi hos Humlen! Men vi har fått til veldig mye, så det går ikke i at det ikke fungerer i det hele tatt, for det gjør det! Men det bare er ikke så lett fordi dette skjedde i barndommen min!

Og traumereaksjoner sitter veldig, veldig lenge i kroppen min, jeg har også påtrengende minner og dårlig søvn! Jeg bruker hele dagen på å holde kropp og hode i sjakk, det er litt av en jobb det altså! I tillegg så har jeg jo både CMT, skoliose og kyfose, dette virker ikke godt inn på stress-systemet som allerede egentlig er i høygir på grunn av PTSD-en! CMT-en gir jo smerter og når traumereaksjonene som gir spenninger i kroppen kommer på toppen av dette er det smertefullt og slitsomt! Humlen og jeg tror at årsaken til at beina er ekstra utsatte for smerter er fordi at jeg måtte løpe så insaine mye som liten for å komme meg unna mobberne! Dette gjør at CMT-en blir verre når spenningene blir større! Flight, fight og freeze er jo også begreper Humlen bruker mye, man går gjerne i fight- eller flight-modus når ting skjer, men jeg derimot går i freeze-modus, altså, jeg stivner fullstendig til i beina og spenningene blir maksimale! Humlen og Langbein tenker at det da blir skikkelig ille med smerter i beina! Heldigvis er vi alle enige om at kropp og sinn henger sammen!

Noe av det vi har fått til er at jeg er blitt mye flinkere til å regulere meg selv, jeg har en verktøykasse med innhold som jeg klarer å bruke, livskvaliteten min er blitt mye bedre, jeg er blitt mye tryggere og ikke minst så har jeg knekt koden når det gjelder mindfulness og smertermestring som funker på noen av toppene i beina!

Alt dette og egentlig enda mer forklarte Humlen på møtet i dag, rett og slett fordi at Langbein og NAV-damen på en måte trengte å få den delen også slik at de kan forstå situasjonen min enda bedre!

Når Langbein og NAV-damen hadde gått pratet Humlen og jeg litt mer om både møtet og julen og pepperkaker og yoga og Rosen. Rosen skal nemlig være med og hjelpe oss ved å skrive en rapport siden hun driver og styrer mye med rygg, nakke og bein på meg! Så Humlen skrev en samtykke-erklæring som gjør at hun og Rosen har min tillatelse til å prate om meg med hverandre. For det er jo greit at de to kan prate sammen sånn at det Rosen skriver blir best mulig!

Såååå, konklusjonen er at jeg vil si at møtet var veldig vellykket og jeg er ganske så sikker på at både Humlen, NAV-damen og Langbein er enige med i det!

Uææh!

Blææææ, jeg gruer meg til i morgen!
Det er nemlig tid for NAV-møtet, eller som jeg har døpt det om til - skjebnemøtet! Det er heldigvis bare Langbein, NAV-damen, Humlen og jeg som skal på møtet da, og så skal vi være hos Humlen hvor jeg er trygg og det er godt! Det er mye bedre å være der enn på NAV-damens knøttlille rom! Der er det trangt når det er tre stykker og enda trangere når det er fire! Mens hos Humlen har vi veldig god plass, dessuten har hun både te, kakao og kaffe som man kan drikke! Jeg syns også at Godis burde få være der, men Humlen er ikke med på den planen der, så hun må nok pent være hjemme.

Nå tror jeg nesten at jeg skal starte veien mot sengen! Møtet er allerede klokken elleve og siden det er meldt møkkavær har jeg planer om ta bussen sånn at jeg slipper å drukne på veien!

En god prat

I dag har jeg vært hos Humlen igjen, det var en veldig god time og heldigvis ikke like heavy og tøff som forrige uke! Det som er ganske kult er at vi deler samme hobby, nemlig strikking! Og jeg syns det er veldig koselig med strikkeprat med andre som også strikker! For det er nemlig ikke alle ikke-strikkere som er interessert i det, bortsett fra Solstrålen da, selv om hun trodde maskemarkører var mønster en gang! hihihihi!

Vi pratet også om skjebnemøtet som vi skal ha på mandag! Humlen hadde pratet med Englene om å få Langbein til å komme på møtet og i dag fikk hun bekreftelse fra Langbein om at han kommer, selv om han har administrasjonsdag, da jublet vi! Og så la vi en plan for møtet, det er jo greit at iallfall vi er forberedte! Langbein og NAV-damen kommer nok forberedt de også altså! Vi er også veldig spente på sluttrapporten fra stedet jeg hadde arbeidsutprøving på, jeg aner nemlig verken hvem som har skrevet den eller hva som står i den! Ellers gikk det både i yoga, skolekataloger fra ungdomsskolen, julen og ja, en del mer. Forsinket ble vi også, timen bare fløy og før vi visste ordet av det var klokken blitt godt over en time siden vi startet!

Nå skal jeg spise litt kvelds, glo litt mer på TV og så finne sengen, sånn etterhvert iallfall! I morgen er det som vanlig yoga hos Sommerfuglen, det gleder jeg meg!

For en dag!

Jeg har bare en ting å si og det er at dette har vært en helt fantastisk dag!
Dagen startet med fjellturen som planlagt, jeg våknet heldigvis av meg selv allerede 8.55 og det gjorde at jeg var ute av huset allerede 9.47! Ti minutter senere startet jeg å gå mot toppen, men i det jeg kom inn i skogen måtte jeg bare dra inn årene og kle av meg litt! Jeg hadde seriøst ALT for mye klær på meg! Altså, det var 11,9grader når jeg gikk men jeg tenkte at det er jo tross alt november og dermed er ikke det så veldig mye! Jaja, det er nå bedre å kle på seg for mye enn for lite!

Etter tips fra Humlen tørket jeg støv at turstavene mine og tok de med meg. Jeg har hatt de i sikkert ti år men bare brukt de en eneste gang før i dag. De var litt i veien, så etter en stund havnet de i sekken, men som Humlen så fint sa så er det jo en vanesak! Dessuten klarte jeg å bruke de litt mer når jeg var på vei ned igjen, da kom jeg inn i en litt god flyt og klarte noen lunde å bruke dem, det var litt kult! På toppen fikk jeg heldigvis litt alenetid før det kom et eldre ektepar gående, de var pratesyke men også veldig koselige, dermed var det faktisk helt greit at de dukket opp! Etter en stund var jeg dessverre nødt til å vende nesen hjemover siden jeg skulle til Humlen!

Timen hos Humlen var veldig bra! Vi pratet som vanlig veldig mye, noen vanskelige temaer dukket opp men de var heldigvis i fåtall! Hun kunne se på ansiktet mitt at jeg hadde vært ute og fått frisk luft, og det skjønner jeg veldig godt siden jeg kjente det langt inne i sjelen at jeg hadde hatt en fantastisk fjelltur! Vi snakket litt om NAV, NAV-damen min har ikke vært på jobb, men i morgen skal Humlen få tak i henne sånn at vi vet litt mer om det kommende møtet vi skal ha!

I kveld har jeg gjort noe jeg aldri har gjort før! Eller, det er litt feil å si egentlig, for jeg har gjort det hundrevis av ganger! Men jeg har aldri gjort det så sent som i kveld! Jeg har nemlig vært på en kveldstime som startet så sent som 19.30! Det var Sommerfuglens super-vikar som hadde timen, for stakkars Sommerfuglen er blitt slått ut av influensaen som herjer! Det betyr at morgendagens time som jeg vanligvis pleier å gå på er avlyst, så derfor ble det en kveldstime på meg. Super-vikaren, som jeg forøvrig kjenner veldig godt, hadde planlagt en herlig time med fokus på skuldre, nakke og bryståpnere, blant annet en halv krokodille, den var kul! haha! Og timen, ja, den var aldeles herlig!

Siden det ikke blir yoga i morgen skal jeg ha en skikkelig daffedag! Det blir sofa, strikketøy og krimserie! Nå derimot skal jeg spise litt kvelds og så gå og legge meg! Forhåpentligvis blir natten helt fantastisk, den må jo nesten bli det etter denne dagen!

Samhain!

I dag er det Samhain, muligens bedre kjent som Halloween da! Men det er ikke så mye feiring av det her i huset, men jeg kan heller pynte bloggen med litt bilder av Snoopy! hihi:p

I formiddag var jeg hos Humlen og hennes firbeinte hjelper! Hjelperen, heretter kalt for Godis, fikk masse kos og litt godis! Hun kom nemlig bort til meg og så på meg med de øynene som bare ropte - gi meg godis, vææææær såååååå snillllll! Og når matmor sa at jeg bare kunne gå og finne godte-skålen er det bare til å fylle opp hånden med godis-biter og gi!<3 

Vi pratet som vanlig om veldig mye, det gikk en god del i NAV og vi var litt frem og tilbake på om vi skal prøve og fremskyndte møtet eller bare holde oss til datoen, vi endte opp med det siste og Humlen skal prate med NAV-damen og se hva hun sier.

Etter at timen hos Humlen og Godis var ferdig, og Godis hadde fått enda mer kos på veien ut, dro jeg til Englene! Der møtte jeg Sjefsengelen og nestkommanderende Engel, de var som vanlig veldig blide  og syns det var veldig koselig å få besøk av "Flittig-Lise" som de kaller meg:p Engel I satte influensa-vaksinen på meg og så skulle jeg jo egentlig sitte på venterommet i 20minutter, men jeg måtte jo vise de mitt siste strikkeprosjekt! (er du nysgjerrig kan du se bilde på Instagram) Sjefsengelen ble så imponert at jeg måtte skrive ned metoden til henne sånn at hun kunne strikke noe med den metoden! Og så måtte vi skravle litt til og dermed hadde de 20minuttene man må vente etter en vaksine nesten gått, derfor fikk jeg til nød lov å gå, Engel I er streng nemlig! hahaha!

Så dro jeg til byen, var på jakt etter Den store Mummi-boken for jeg ville nemlig ha historien om Det usynlige barnet, en historie jeg var grådig glad i som liten! Den gangen hadde jeg historien i et hefte tror jeg, om jeg ikke husker feil hadde jeg flere hefter med historier fra Mummidalen. Nå har jeg endelig fått lese historien på nytt, og jeg er like glad i den nå som da!

Nå skal jeg spise kvelds og strikke litt mer mens jeg glor på TV.

Forhåpentligvis i mål nå!

Da er kartleggingen endelig gjennomført! Jeg ble sendt til et annet sted enn der jeg var i AFT-tiltaket, for på et annet sted var det nemlig en som kunne gjennomføre jobpics med meg sånn at vi kunne få det ut av verden! Først møtte jeg hun som jeg hadde fått beskjed om å ta kontakt med, hun var på vei ut og hang først ikke helt med når jeg sa at jeg hadde en avtale med henne! Men så viste det seg at det var en annen dame som skulle gjøre dette med meg, så det var heldigvis ikke noe dobbelbookinger eller noe sånt!

Det viste seg at det var en ansatt som gjerne ville lære denne metoden, så hun fikk være med sånn at hun kunne lære litt! Jeg trodde det skulle ta eviglang tid å gjennomgå 189 bilder! Men det tok heldigvis ikke litt mer enn en time, inkludert mye prat! Jeg skulle kategorisere bildene etter 0, 1 og 2, 0 var uinteressant, 1 var litt interessert og 2 var interessert. Ca. 180 bilder havnet i 0-kategorien, mens de resterende havnet i 1-kategorien, det var fordi jeg var litt usikker i forhold til helsen min og valgte derfor å legge det i litt interessert-kategorien. Damene var heldigvis veldig forståelig og hadde ingenting i mot dette! Så pratet vi om bildene jeg hadde valgt og vi endte opp med fire mulige yrker, alle yrkene er jobber jeg kan gjøre selv med en full uføre fordi jeg ikke kan jobbe særlig mye! Så får vi se hva NAV-damen sier om dette når vi møtes igjen! Forhåpentligvis er hun fornøyd!

Ikke så lurt!

Å skru på Macen 23.30 når man egentlig burde være på vei til sengs er aldri lurt! Men jeg hadde behov for å skrive litt i loggen til Humlen, og siden jeg ikke allerede har skrevet noe der i dag ville jeg gjør det nå!

Dagen i dag har vært skikkelig møkkete! Jeg har ikke hatt et eneste korn med energi, så jeg har brukt porsjonene for flere dager fremover, selv om jeg har gjort veldig lite da! Jeg trodde jeg endelig kunne få komme meg ovenpå nå som NAV-damen har godkjent avgjørelsen Humlen og jeg tok angående AFT-tiltaket! Men det ser ikke ut som om det var meningen likevel... Elvemonsteret fanget meg allerede i går og har nok ikke tenkt å gi slipp på meg helt med det første! Det er mye tanker som surrer i hodet mitt etter at jeg fikk vite om det syke familiemedlemmet i går, dessverre er mesteparten av det flashbacks fra når andre familiemedlemmer har ligget på sykehuset... En mager trøst er alderen da! dette er snakk om et menneske som har levd i mange, mange, mange tiår!

Men nå har jeg skrevet litt fra meg, så nå skal jeg gå og legge meg! Er dørgende trøtt og egentlig overklar for natten!

En god onsdag!

Dagens time hos Humlen var som vanlig veldig god!
Det var som vanlig mye, mye prat, det gikk i alt fra freeze-historier om fobier, drømmer om dansende skulderblad og sultne spill-monstre, yoga, NAV og en endelig beslutning der, triggere, ressurser og ja, mye mer! Tårer var det også mye av, men latteren var også tilstede!

En av tingene jeg liker veldig godt er at Humlen alltid går innom andre temaer når vi snakker om ting som er tøffe og vanskelige! Vi har aldri en time som kun består av såre, vanskelige, tøffe og tunge temaer! Hun er veldig flink til å vinkle samtalen innom ting som enten er koselige, morsomme, nerdete (vi kan være grådig nerdete altså!:p) eller spennende, ja, noen ganger kan vi til og med være gjennom alt det og!

NAV var vi som sagt innom, vi skal jo ha et møte i starten av desember, men i dag snakket Humlen og jeg om at vi kanskje skal se på om vi kan framskyte det litt! Å søke om uføre kan nemlig ta fryktelig lang tid og derfor er det lurt å starte så fort som mulig sånn at vi har søknaden inne før nyttår! Så på fredag skal jeg mase litt på AFT-tiltaket om når jeg skal kartlegges slik at det ikke draes ut i det uendelige!

Nå skal jeg spise en litt for sen kvelds! Årsaken til det er et møte jeg har vært på i kveld og jeg var dermed ikke hjemme før 21.45. Å komme hjem så sent fungerer virkelig ikke for meg, alt blir forskjøvet fordi jeg trenger å lande, noe som  tar litt tid dessverre!

En hyllest til en NAV-saksbehandler!

Jeg vil påstå at jeg har verdens beste NAV-dame! Iallfall en av de aller, aller beste!
Og hun er min femte saksbehandler på mitt tredje kontor, så jeg har vært borti en del av dem altså!

Så kjære, kjære NAV-dame!
Tusen hjertelig takk for at du møter meg på den måten du gjør! Tusen takk for at du er så lydhør! Du er villig til å lytte både til Humlen og til meg! Du overstyrer oss ikke fordi du vet at det vi gjør i behandlingen fungerer! Du lar meg være min egen spesialist og du setter deg virkelig inn i saker og ting! Det er veldig godt å ha en saksbehandler som det går an å snakke med når det er noe! Sånn som nå, når AFT-tiltaket ikke går som planlagt, det var ingen problem at jeg har gjort som jeg har gjort! Og du var absolutt helt enig i de beslutningene som Humlen og jeg har tatt i lag! Det var det rette og gjøre med tanke på helsen min! Og som du så fint sa så er ikke meningen med arbeidstrening at jeg skal bli verre! Du gjør en fantastisk jobb og jeg er virkelig, virkelig takknemlig for at det er du som er saksbehandleren min!

Nå er det straks en ny uke for tur!
Jeg håper den ikke blir like lang og slitsom som de siste ukene har vært!

Uken starter med noe som ikke er helt vanlig, heldigvis! Men de andre dagene er bare fylt opp med gode ting, som kafe-besøk, Humlen og yoga! Og så håper jeg virkelig at både NAV-damen min og AFT-tiltaksdamen er tilbake på jobb i morgen sånn at jeg får snakket med dem!

Nå skal jeg spise litt kvelds og så legge meg etterhvert!

Evig takknemlig og en slagplan i baklommen!

Humlen og jeg hadde en skikkelig god prat i dag! Vi har laget en slagplan for AFT-tiltaket og planen er at jeg ikke skal tilbake dit og jobbe, iallfall ikke med det første! NAV har jo på en måte det siste ordet, men i utgangspunktet så skal jeg ikke tilbake for arbeid! Å dra dit for kartlegging er helt greit! for selv om jeg gjorde det samme i fjor så ja vel, vi gir NAV det de vil ha! Vi må please de rett og slett! Jeg er så evig takknemlig for at Humlen er med og backer meg opp altså!

Tidligere i kveld sendte jeg en melding til NAV-damen min og bad henne om å ringe meg og at det hastet! Så da får jeg bare krysse fingrene og håpe at hun ringer i morgen! Huskelappen med stikkord er også laget sånn at jeg forhåpentligvis klarer å huske ting Humlen og jeg snakket om! Så nå er jeg veldig spent på hva hun kommer til å si! forhåpentligvis er hun veldig forståelsesfull og helt på Humlen og min sin side i hva vi har funnet ut av!

Nå er det strikketøy, litt kvelds, TV og en kopp varm kakao!

Uten mål og mening

Da var jeg endelig ferdig med dagens AFT-tiltak! Gørrkjedelig og fullstendig uten mål og mening! Ikke så jeg noe til hun som egentlig skal følge meg opp der heller, har ikke sett henne siden møtet med henne og NAV-damen for to uker siden. Det er godt mulig hun er syk, og da skal hun selvfølgelig få være det! Men jeg syns at jeg kan få informasjon om det, jeg trenger ikke så mye info, bare beskjed om at hun er vekke og eventuelt om man vet hvor lenge det er snakk om slik at jeg har noe og forholde meg til!

Men i kveld skal jeg heldigvis på yoga hos Sommerfuglen!

Humle-onsdag!

I dag har jeg vært hos Humlen igjen! Praten gikk som vanlig i ganske mye forskjellig. I tillegg hadde hun med seg hjelperen sin, det var ekstra koselig for da kunne hun få litt kos og godis!<3
Det nyeste jeg kunne fortelle var om møtet på AFT-tiltaket som NAV-damen og jeg var på på mandag! Når jeg fortalte at jeg skal telle skruer så hun på meg med Humle-blikket sitt og sa - Du skal telle skruer! jaha ja! Hun lurer veldig på hva det skal være godt for, det samme gjør jeg! Hun lurte på hva jeg hadde tenkt når jeg hørte det, jeg sa at jeg hadde blitt ganske oppgitt inni meg, noe hun skjønte! Videre sa hun at det er jo langt under evne- og mental-nivået mitt! Det var sånn vi gjorde når vi var barn! Men jeg må jo bare gjennomføre det og så får vi se etter det!

Videre var de stakkars beina mine et tema, ingen overraskelse der akkurat! Det er nå seks uker siden smertenivået gikk opp, dessverre har det ennå ikke gått ned igjen og det er uhorvelig slitsomt altså! Men Humlen er herlig da, hun så strengt på beina og så sa hun  - gå ned igjen til det vanlige nivået nå! Shush! Dessverre har det ikke funket, men det var verdt et forsøk likevel da! Vi snakket også om hva jeg gjør for beina, hva som ligger i verktøykassen min. Noen ganger kobler jeg bare beina helt av, da er smertene for høye til at jeg klarer å kontrollere de med verktøyene jeg har. Mens andre ganger kan yoga, mindfulness eller piggballer funke!
Problemet er at det er noen faktorer her som verken Humlen eller jeg har kontroll over, noen CMT-faktorer. Og en annen  ting er om det er Stavern sin feil eller om det bare er tilfeldig! Jeg tror det er tilfeldig, for selv om det kom når jeg var i Stavern så hadde det ikke skjedd noe spesielt i løpet av de to dagene jeg hadde vært der. Altså, smertene er egentlig innenfor normalen men jeg vil ha de tilbake til det vanlige normale nivået!

Så spørsmålet om hvorfor de har blitt sånn nå går ikke an å svare på, vi vet heller ikke om smertene vil gå ned igjen til det jeg kaller for vanlig normalt nivå eller om dette er det nye normale nivået! Er det bare tilfeldig eller er det noe som skjer i form av at beina blir dårligere siden smertenivået har økt? Jeg håper virkelig av hele mitt hjerte og av hele min sjel ikke at det er det siste! Men dessverre så er det jo slik med CMT, den er en langsom degenererende sykdom...

AFT-oppstart

Jeg tror jeg må ha en av de beste NAV-saksbehandlerne som finnes rett og slett! Vi har nemlig vært på møte sammen i dag hos en bedrift som driver med arbeidsforberedende tiltak, på NAV-språk bedre kjent som AFT. Vi var utrolig nok ganske samspilte i tankene våre og begynte å si det samme et par ganger, haha! AFT-damen spurte NAV-damen et par ganger om NAV var enig i det jeg sa og det var hun, den ene gangen sa NAV-damen at ja, det var hun, hun turte nemlig ikke å overprøve Humlen og meg på akkurat det! hahaha! (men jeg klarer dessverre ikke å komme på akkurat hva det gjaldt!)

Så møtet gikk med andre ord ganske greit, men jeg vet ikke hvor mye jeg kommer til å få ut av det! De har nemlig ikke så mye å tilby meg, bortsett fra å telle skruer eller file på plastrør.... Og så skal rådgiveren kartlegge meg med hjelp av bilder, et kartleggingsprogram som heter Jobpics, etter et google-søk fant jeg ut at det var som jeg mistenkte, nemlig at programmet som er basert på det samme som kartleggingsopplegget jeg var igjennom i juni i fjor! Det gikk jo ikke særlig bra, vi kom jo absolutt ikke i mål med det! Men det var nok mer personbasert da, jeg hadde nemlig ikke nok punsh å gi til fyren som skulle kartlegge meg... Heldigvis virker denne damen betraktelig mer forståelsesfulle! Så får vi bare håpe at vi får noe nyttig ut av det denne gangen!

Samtidig som jeg prøver å være positiv kjenner jeg at jeg ble litt oppgitt når hun bare hadde det forslaget! Altså, det er jo en jobb som må gjøres, det å telle skruer og file plastrør, men samtidig så skal jo det også være en oppgave jeg føler er nyttig og meningsfull! Jeg skal jo ha et utbytte av dette, men jeg tror jeg kommer til å kjede vettet av meg for å være helt ærlig! Men jeg skal dra dit med et åpent sinn og prøver når dagen kommer, bare så det er sagt altså! (iallfall forsøke!) Og så kan vi gå ut i andre bedrifter, men det er bare det at vi i såfall må finne ut hvilke det kan være og ikke minst så må vi finne noen som er villig til å ta meg inn!