Viser innlegg med etiketten Tedamen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tedamen. Vis alle innlegg

søndag 12. juni 2016

Ord for dagen

Det finnes personer som er
så strålende,
så geniale, så vennlige,
og som har så mye glede med seg
at du umiddelbart føler deg vel
i deres nærhet.
Når de kommer inn i et rom,
er det som å tenne en lampe.
-Henry Ward Beecher (1813-1887)

lørdag 28. mai 2016

et fryktelig langt døgn!

For et langt døgn dette har vært!
Koselig, ja, vanvittig koselig, men også fryktelig slitsomt!

Natten i natt var absolutt ikke greit i det hele tatt! Jeg kapret sengen til foreldrene mine, for hvorfor ligge i dårlige gjestesenger når husets beste seng står tom?:p Men det var ikke så veldig lurt, for på veggen hang det portrettbilder fra jeg gikk på skolen + noe jeg laget på barneskolen. Det så jeg dessverre og da druknet jeg i elven, tårene fosset på, hjertet gikk amok, klumpen i halsen vokste og vokste og jeg ønsket meg veldig hjem til min egen seng... Heldigvis hjalp det litt at jeg hadde vært hos Humlen tidligere på dagen og hadde hennes ord i hodet! Etter langt og lenge sovnet jeg men dessverre ble natten veldig urolig og jeg sov absolutt ikke noe godt...

Men jeg kom meg opp når morgenen kom og fikk i meg litt frokost før turen gikk til kirken. Der havnet jeg nok en gang på bunnen av tankeelven fordi en av konfirmantene er i familie med en av mine gamle lærere fra ungdomsskolen. Hadde det vært en av de gode, sånn som Fru Blid, Fru Smil, Frøken My eller Musikeren hadde det ikke vært noe problem, da hadde jeg blitt veldig, veldig glad! Men dessverre var dette en lærer som bare vekket vonde minner i meg, fra et fag hvor jeg opplevde veldig mye mobbing uten at læreren tok grep, til tross for at det skjedde åpenbart... Det hjalp å få litt klemmer fra Tedamen og familien hennes men jeg var likevel langt nede under hele gudstjenesten... Men igjen kom Humlens ord meg til unnsetning og reddet meg noen lunde slik at jeg i det minste hadde nesen over vannflaten og fikk pustet litt.

Resten av dagen gikk heldigvis mye, mye bedre! Det var veldig koselig, masse flotte taler og den unge konfirmanten virket veldig fornøyd når vi gikk og det er jo det viktigste!

Nå har jeg slengt beina i sofaen og har ikke tenkt å røre meg så veldig mye før jeg skal legge meg, haha:p

lørdag 16. april 2016

Strålende sol og et humør langt nede


I dag har det vært et helt fantastisk vær her i Bergen! Kaldt men solen har likevel varmet!
Jeg har også vært på loppemarked for første gang i år, megaskuffet til tross for at det var i et område med mange rike mennesker i store flotte villaer. Savner loppemarkedene på Østlandet, der var det mye kult der!

Til tross for været har ikke humøret mitt vært på topp, dessverre! Kjenner at jeg har fått meg en skikkelig knekk etter onsdag. Kvelden i går var fylt med veldig mange tårer og det har også denne ettermiddagen og kvelden vært... Har fryktelig mange tanker i hodet og får bare mer jo mer jeg leser om sykdommen min. Jeg vil jo lære mer om den men kanskje jeg burde ha ventet til sjokket er litt over? Egentlig burde det jo ikke komme som et sjokk, jeg har jo skjønt lenge at jeg er syk, smertene har jo vært der konstante i straks fem måneder... 
Fikk tak i Tedamen i dag da, sendte melding til henne i går, håpet var at hun ville ringe meg men det gjorde hun ei. Derimot svarte hun på meldingen jeg hadde skrevet, jeg spurte nemlig om hun visste om noen i vår felles familie som har CMT. Det gjorde hun ikke men om jeg skrev litt om symptomer kunne det hende hun hadde hørt om noen uten at de er diagnostiserte. Så hun fikk en liten liste, forhåpentligvis får jeg noe svar men det kan ta både en og ti dager... Har ikke fortalt noen i familien om diagnosen nemlig, derfor gjelder det å spørre de jeg kan uten at alle får vite det. Burde jo kanskje fortelle det men jeg vil gjerne igjennom EMG`en først slik at det er helt, helt sikkert og fastslått at det er CMT. I tillegg er det noen sladrehanker i familien, får først èn vite det tar det som regel ikke så lang tid før alle vet det... og nei, det hjelper ikke så mye å si at det ikke skal fortelles videre, dessverre!

Jeg vurderer å gå og legge meg nå rett slett. Det var nesten så jeg sovnet i sted men jeg klarte å holde meg våken, klokken var jo ikke mer enn syv... hadde jo vært greit med en god natt søvn, har ikke vært så veldig mange av de i det siste nemlig... 

torsdag 14. januar 2016

Skarpt hode?

I dag fikk jeg en koselig melding av en filletante, Tedamen.

Hun lurte på litt forskjellige ting, blant annet videre utdanning, jeg har jo som jeg har skrevet før hoppet av utdanningen, og flere, blant annet Tedamen, maser i ny og ne om videre utdanning... Nå var det Tedamens tur, hun er en av de som IKKE gir seg... Hun lurte på om jeg planlegger mer utdanning for jeg har jo et skarpt hode. Ja, kanskje jeg har det, kan jo veldig mye og har jo en hukommelse uten like. Men mer utdannelse? for å være helt ærlig så tviler jeg på det! Jeg kan ikke starte på utdannelse, eller i det hele tatt tenke på det når ting er som de er! Ikke vet jeg hvor mye arbeidsevne jeg har igjen heller, om jeg i det hele tatt har noe som helst sånn ståa er nå. Hvordan skal jeg liksom klare arbeidslivet når jeg knapt sover om nettene pga mareritt, er utslitt etter bare to timer på et aldershjem hvor jeg ikke har noe ansvar og hvor min eneste oppgave er å prate med beboerne, må hvile etter bare noen timer ute, får flashbacks i hytt og pine osv. osv.?

Og vil ting bli bedre? Tja, kanskje, men det vil ta tid, sannsynligvis veldig lang tid... har snart gått hos Solstrålen i to år, er kommet et lite stykke på vei men ikke så veldig langt. Sjansen for at dette er noe jeg må leve med for resten av livet er veldig, veldig stor, og da er det jo viktigere å prioritere de gode dagene enn å slite seg ut på skolebenken... Eller, skolebenken er vel noe jeg sannsynligvis aldri kan sitte på igjen, om det ikke skjer noen underverk, og studere på egenhånd er jeg ikke nok disiplinert til, ihvertfall ikke nå...

Jaja, tiden får vise hva som vil skje!

Jeg venter egentlig på telefon fra Tedamen for vi skal prate litt slektgranskning, sjansen for at den telefonen ikke kommer i kveld er litt stor. Men det er jeg så vant til at det går bra:p Imens jeg venter på noe som kanskje ikke vil skje, skal jeg poppe litt popcorn, glo på tv og kanskje strikke litt:p