søndag 28. februar 2016

En pessimistisk Live

Jeg er veldig pessimistisk for tiden kjenner jeg! Men det er kanskje ikke så rart når jeg er fullstendig utslitt? Det faller jo bare stein på stein på stein oppå alt som har falt ned på meg fra før av og det gjør jo ikke ting akkurat så veldig mye lettere!

Jeg leste om en mann godt inn i 60årene som hadde blitt mobbet på barneskolen, han sliter fremdeles med det han opplevde. Da lurer jeg veldig på hvor lenge jeg kommer til å måtte leve med det jeg har vært igjennom. Og kommer jeg noen gang til å klare å leve med det uten å bli fullstendig ødelagt? Joda, jeg har jo levd med dette i over 20år nå, så det er en del av meg. Det er en del av pakken min, det er greit nok det, jeg kan ikke gjøre noe med akkurat det, fortiden er slik den er og kan ikke forandres. Men det hadde vært veldig greit å klare å takle det jeg må leve med! Kommer det noen gang til å skje? I mai er det to år siden jeg startet å gå fast hos Solstrålen og hun har gjort så ekstremt mye godt for meg, uten henne hadde jeg nok vært enda lengre nede. Hun pusher meg, støtter meg, holder hodet mitt over vannet, drar meg i ørene når det trengs, roser meg, utfordrer meg og får meg til å roe meg litt ned. Hvor hadde jeg vært uten henne? ikke godt å si, hadde nok hatt det enda (mye) verre... Hvor lenge kommer jeg til å måtte gå hos Humlen? Kan hun hjelpe? Hvor lang tid vil jeg måtte få behandling for dette?

Og så surrer tankene rundt beina mine og hva nevrologen kommer til å si. Vil jeg få den diagnosen vi tror det er? hvilken variant har jeg? den midlertidige eller en annen variant? hva vil dette ha å si for fremtiden min egentlig? Vil det komme medisin som er direkte rettet mot sykdommen?

Og hva med saken min? vil den gå min vei? vil det at jeg gjør dette hjelpe meg på veien mot å få det bedre? Det er jo det som er håpet iallfall!

Jaja, dette var dagens tanker fra en sliten og litt pessimistisk Live... 

lørdag 27. februar 2016

Hemmelige strikkerier og mislykket baking

Da er nok en lørdag snart omme, jeg har klart å holde hodet over vannet, iallfall delvis. En dag nærmere timen hos Solstrålen heldigvis:) Kanskje det til og med dukker opp en innkalling til Humlen denne uken? Det hadde isåfall vært veldig greit!! Nå har jeg jo ventet både sommer, høst og vinter på det... men sånn går det når det er mye hastesaker, da rykker vi "ikke-hastere" bakover i køen. Heldigvis hjalp det litt å treffe Bamse og Karamell på torsdag! Tror også sovemedisinen jeg kjøpte i går kan funke, ble jo ikke særlig trett, noe jeg hadde håpet på da. Men jeg sov i det minste uten å våkne for mange ganger og det er jo veldig greit! På pakken står det at man skal ta den en halvtime før sengetid, men i går gikk det over en time før jeg fant sengen. Tror også, uten å vite det helt sikkert, at jeg sovnet litt fortere enn vanlig, men siden jeg sjelden ser på klokken etter at lyset er slått av er det ikke så godt å si:p har allerede tatt kveldens pille så jeg burde legge meg nå istedenfor å skrive blogginnlegg:p

Fikk så lyst på brownies i dag så jeg kjøpte en sånn ferdigpose som bare skal blandes med egg, vann og smør. Men den var ikke noe vellykket i det hele tatt, havnet i bosset før den var kald til og med... mistenker at årsaken er egget, gått ut på dato for litt lenge siden, det gjør jo egentlig ingenting men dette egget var nok i overkant gammelt. Jaja, kjøpte en pakke gjær så jeg kan jo bake boller eller noe sånt i morgen istedenfor! Eller kanskje jeg rett og slett skal bake sjokoladekake? Det er det veldig lenge siden jeg har bakt! 

Utenom å bake har jeg strikket! Det får meg som regel til å slappe av, iallfall litt! Strikker på en hemmelighet som jeg nesten er ferdig med, fort og lite går kjapt, thihi! og på genseren min, der er arm nr.2 nesten ferdig, bolen går det litt sakte med da. Men satser på at genseren vil være ferdig til påske likevel:p

fredag 26. februar 2016

Litt ditt og litt datt og litt hips om haps

Endelig har jeg fått tak i medisinen som Solstrålen begynte å snakke om i forrige uke! Apoteket hadde fått de inn når jeg var der i formiddag, da ble jeg veldig glad! Får bare virkelig håpe at disse kan hjelpe meg! For 28piller måtte jeg ut med 249,- men om det virker på meg får prisen heller bare være, om nettene blir bedre med dette er det absolutt verdt det! Nå gleder jeg meg litt til jeg skal legge meg i kveld, synd klokken ikke er mer enn ti over fem nå da:p

Natten i natt var helt skrekkelig, jeg klarte ikke å gå og legge meg i går kveld så jeg ble sittende oppe til godt over 02.00... jeg klarte ikke å legge meg, hodet var for fullt og angsten for stillheten tok litt overhånd. Det gikk nok en stund før jeg sovnet når jeg først kom meg i seng men allerede i 8-tiden var jeg våken igjen, så det ble ikke akkurat så mange timer med søvn... 

Jeg klarte å ringe til legesenteret for å se om jeg kunne få en hastetime hos Solstrålen. Håpet var jo å få en liten minitime hos henne slik at jeg kunne få et ekstra push til å holde hodet over vannet resten av uken. Det hadde vært greit for det har skjedd noe fryktelig trasig og utgjort, alt var min feil da men likevel hadde jeg hatt godt av å bli dratt litt i ørene av Solstrålen... Men damen i den andre enden av telefonen kunne fortelle at Solstrålen ikke var på jobb i dag. Heldigvis var jeg lur og spurte om hun var på jobb før jeg i det hele tatt sa hva det gjaldt eller hvem jeg var, da slapp jeg unna alle spørsmålene... 

Jaja, heldigvis er det helg nå da! Tror jeg stort sett kommer til å tilbringe den i sofaen under et par lag med ulltepper og selvfølgelig med strikketøyet! Dette er forresten vinterens siste helg, på tirsdag er det årets første vårdag!

torsdag 25. februar 2016

I dag traff jeg endelig Bamse og Karamell igjen! det hjalp veldig på for disse dagene er fryktelig tunge og vanskelige... Dessverre var de fryktelig travelt opptatt da de skulle ut og fly til en annen by like etterpå men jeg fikk sitte der litt og ikke minst så fikk jeg en klem av dem! Bamse stakk også til meg 200kr med beskjed om å gå og spise på en resturant, eller kjøpe snop om jeg ville, haha:p Jeg valgte å spare de, var på resturant forrige tirsdag + at jeg hadde take-away-pizza på søndag, så da kan jeg heller vente litt:p

Vurderer og lurer på om jeg skal forsøke å få en hastetime hos Solstrålen i morgen, tror hun er på jobb nemlig. Men jeg vet ikke om jeg tør å ta den telefonen, er redd for å få et nei av hun som tar telefonen når jeg ringer... Det er verdens skjønneste damer som jobber der sammen med Solstrålen så egentlig burde jeg jo ikke være det. Jeg kjenner jo de bittelitt etterhvert, samme hobby deler jeg også med flere av dem, nemlig strikking, så det blir som regel til at vi alltid står og skravler litt. Men likevel er det vanskelig å be om en time, spesielt når jeg "bare" har behov for å prate, jeg vil ikke være til bry selv om Solstrålen sier at det er jobben hennes å være der. Vi har også snakket om at jeg kan si at jeg er syk, som f.eks. at jeg har øyebetennelse, slik at jeg får time på dagen, men det er likevel like vanskelig... har time på tirsdag men nå føles det ut som om det er ufattelig lenge til

Og nå har jeg brukt over 3timer bare på å skrive dette lille innlegget... tårene har bare rent og rent og rent, angsten og panikken sitter ytterst på nesetippen, beina verker, hodet verker, hjertet går enten megasakte eller superfort (iallfall følelsen av at det er slik, mobilen påstod nettopp at jeg hadde 35slag per minutt før den pent bad meg om å legge fingeren skikkelig på måleren (altså stemte ikke den målingen), spm endte til slutt opp på 65 som er det jeg ligger på) og resten av kroppen skriker etter litt søvn og fred... 

tirsdag 23. februar 2016

Fullstendig utmattet og mortons nevrom på toppen av alt

Jeg er så hinsides lei! Utmattelsen har inntatt kroppen min fullstendig, hver eneste nerve, celle, muskel, ja, rett og slett alt i kroppen er utslitt! Ikke får jeg slappet skikkelig av og ikke får jeg hentet meg inn igjen. I tillegg har jeg frostrier som rir igjennom kroppen min, regner med at det er smertene og/eller utmattelsen som er årsaken, har hatt det før så det er ikke noe nytt egentlig. Ikke engang natten hjelper så veldig mye, ofte våkner jeg trettere om morgenen enn det jeg var når jeg la meg... I tillegg føles det ut som om hodet mitt eksploderer, det er så mye inni det som jeg ikke får ut, alt bare kræsjer på vei ut, eller så kommer det noe inn som stopper det som er på vei ut...

I tillegg har jeg sannsynligvis fått mortons nevrom i den ene foten min, yeeeh...! Sånn kort fortalt er det en nerveklump (eller noe sånt) mellom tåballene i foten, det er visst en ting man gjerne ser ved bruk av høyhælte og trange sko, på joggere og middelaldrene damer som går med sko som ikke passer skikkelig (det siste er hentet fra nettet:p). Sko som er trange og høyhælte er noe jeg knapt vet hva er, har bare tre par sko med høye hæler, bunadsskoene mine er ett av de:p (egentlig er de ikke noe høye om man sammenligner de med søsteren min sine sko f.eks:p) Solstrålen sa at det gikk an å gjøre noe med det men siden det bare har vært der i to uker ser vi det litt an, om det ikke går over skal hun sende meg til røntgen (eller mr eller noe sånt). Operasjon er mulig om nødvendig dersom det blir mer plagsomt og vondere, det håper jeg virkelig at jeg slipper!

Dagen i dag har ikke blitt brukt til så veldig mye fornuftig, bortsett fra å strikke da! Har kommet langt på arm nr.2 som jeg startet på i går, har økt opp til 72 av 90masker!:D Målet er som sagt å ha den ferdig til påske, satser på at det går men jeg har også iallfall èn bursdagsgave som må strikkes, så mulig genseren blir litt nedprioritert, om jeg får bestemt meg for hva jeg skal strikke da:p

Våren starter heldigvis offisielt på tirsdag da, mars er en måned med masse kjente bursdager, mange av mine gode hjelpere har bursdag denne måneden faktisk<3 Iallfall tre av lærerne mine fra ung.skolen har det, jada, jeg vet når alle har bursdag (vi fikk vite det av Musikeren på ung.skolen:p), + Solstrålen og flere i familien min, og siden jeg har elefanthukommelse er de blitt printet inn der for evig og alltid:p

Nå skal jeg spise det siste pizzastykket som ligger i kjøleskapet, hentet take-away på søndag nemlig:p

mandag 22. februar 2016

En lang dag!

Jeg fikk litt av en start på dagen i dag, ikke bare nok med at jeg våknet før solen stod opp måtte jeg også skynde meg avgårde for å rekke bussen. Om du har lest i avisen i dag har du kanskje fått med deg den massive kollisjonen som var her i Bergen i morges? Norgesrekorden i kolonnekræsj snakkes det visst om... Vel, Solstrålen jobber heldigvis i en helt annen del av byen enn Åsane men likevel gikk det kraftig utover både meg og alle andre som skulle denne veien. Jeg bestemte meg heldigvis for å følge magefølelsen min, noe som gjorde at jeg gikk hjemmefra over 30min før enn normalt. I tillegg tok jeg beina fatt og droppet turen innom sentrum for å bytte buss. Bra var det for jeg møtte nemlig ikke på en eneste buss mens jeg gikk bortover. Vel fremme på busstoppet så jeg den riktige bussen men den kom mot byen, det kom ikke bare en men TI stykker, så det var tydelige forsinkelser ja!

Men plutselig, ut av intet, dukket det endelig opp en buss med riktig linjenummer i retningen jeg skulle! Jeg hev på meg hetten og spratt ut av busskuret og strakk ut armen slik at sjåføren skulle stoppe. Det første jeg sa når jeg kom ombord var "Nå ble jeg fryktelig glad for å se deg altså!", sjåføren lo litt og smilte til meg før han kjørte ut på veien og videre.

Jeg var fremme på senteret en halvtime før jeg pleier, bussen jeg tok var utrolig nok helt i rute! Det var deilig å være tidlig ute, bedre det enn å komme forsent! Ulempen var at jeg ikke hadde så mye å finne på, var stuptrett etter å ha våknet for tidlig så noe energi var det ikke særlig mulig å finne. Derfor endte jeg opp på en benk hvor jeg satt og så på alle folkene som var på handletur.

Når jeg satt på venterommet og strikket dukket plutselig hun ene legesekretæren opp i døren og bad om å få en prat med meg (hadde hun ikke gjort det hadde jeg nok sovnet der jeg satt). Når jeg kom inn sa hun at hun hadde noe hun bare måtte vise meg! hun hadde nemlig strikket et skjørt til datteren sin som hun ville vise bilde av siden jeg hadde strikket likt:D Hun, jeg og en enda dame som jobber der stod og pratet om strikking lenge:D De er så innmari skjønne de damene der, nesten hver gang jeg står ved automaten og skal betale for timen spør de hva jeg holder på med og som regel må jeg dra opp strikketøyet for å vise det frem:p

Timen hos Solstrålen var som vanlig alltid veldig god! jeg husket dessverre ikke alt jeg ville prate om men to av fire ting jeg hadde skrevet opp ble tatt opp, bedre enn at jeg glemte alle tingene. Hjertet mitt har gått litt i galopp den siste uken og det sa jeg, det resulterte i at jeg fikk en pulsoksymeter på fingeren. Men der var alt heldigvis i tipptopp! Det er rett og slett bare kroppen min som er fryktelig sliten, ikke så veldig rart det egentlig!

Sovemedisinen Solstrålen snakket om forrige gang er rett og slett veldig vanskelig å få tak i! Hun ventet på svar fra noen på et apotek eller noe slikt, så jeg tok saken i egne hender og gikk fra apotek til apotek etter timen hos henne. Det er leveringsproblemer på den og i følge en apotekkjede skal de få påfyll i løpet av denne uken men det kunne godt hende at det ikke kom til å skje. Så jeg får bare smøre meg med tålmodighet og gå innom i slutten av uken for å sjekke. Men jeg fikk iallfall en ny resept på imovane så nå er det i boks slik at jeg kan sove litt i løpet av uken.

Nå skal jeg vie den siste armen til genseren min litt mer oppmerksomhet, startet på den i dag tidlig (eneste fordelen ved å våkne tidlig, uten om å komme seg tidsnok avgårde da) og nå er jeg godt i gang med økingen! Planen er å ha genseren ferdig til påske, det bør jeg klare siden det er fire uker til den starter nå!

søndag 21. februar 2016

En ustabil uke

Egentlig hadde jeg skrevet mye men jeg slettet alt sammen, hvorfor vet jeg ikke helt. Det bare ble sånn... 

Jaja, uansett så har overskriften rett, uken har vært ustabil og slitsom! Mye smerter i beina, frostrier (sannsynsligvis pga beina men må spørre Solstrålen om det i morgen), flashbacks fra en annen verden, likeså med mareritt og søvnen generelt.

Kanskje denne uken blir litt bedre? er viktig med håp, for uten håp er det ikke så mye igjen. Uken starter iallfall med en time hos Solstrålen og det gjør alltid godt!<3 (Kanskje jeg er heldig og får innkalling til Humlen? hadde iallfall vært veldig godt å komme igang hos henne snart:))


Mon tro hvem som bor inni her?

lørdag 20. februar 2016

En livlig drøm!

Herlighet for en drøm jeg hadde her en eller annen natt denne uken! Den var så realistisk at jeg virkelig trodde at det hadde skjedd! Jeg drømte at Humlen, psykologen jeg skal begynne hos, ringte meg for å spørre om jeg ville ha en avbestillingstime litt senere på dagen. 
Min første tanke når jeg våknet var at jeg endelig hadde fått time hos Humlen og var veldig glad! Men gleden varte ikke så veldig lenge, jeg skjønte at det var en drøm og at jeg ikke hadde pratet med Humlen, annet enn i drømmen da. Likevel sjekket jeg telefonen min, det var jo en ørliten mulighet for at jeg hadde pratet med henne men at jeg var så trett at jeg ikke fikk det skikkelig med meg... men det var ingen innkommende, eller utgående, samtaler å finne...

fredag 19. februar 2016

Så sliten!

Jeg er så innmari sliten!
Uken har vært alt for lang og fortsatt er det to dager til i den... Det har skjedd veldig mye disse dagene, det meste har vært dumt og teit så det overgår på en måte de få gode tingene, dessverre... Har hatt det ene panikkanfallet etter det andre og en haug med flashbacks... Jeg har blitt dratt i begge armene hit og dit, istedenfor og si "nei" og dra hendene til meg har jeg latt folk slite meg ut... Noen vil ha en del av meg i morgen også, det resulterte i at jeg satte mobilen min i flymodus og logget av facebook for å være utilgjengelig! Burde ha svart han som sendte melding til meg men jeg vet ikke hva jeg skal svare, jeg har veldig lyst til det jeg ble spurt om men det kommer til å slite meg ut enda mer, om mulig... Men det er så vanskelig å si ordet "nei", folk er jo så vant til at jeg sier ja til det aller, aller meste jeg blir spurt om, så de regner nok med at jeg vil si ja.

Ikke hjelper det med smertene i beina heller, det sliter meg ut og dermed blir det vanskeligere å spille, å holde masken på plass. Dessverre får jeg veldig lite forståelse for smertene i min egen familie, de verken vil eller prøver å skjønne at jeg er sliten fordi jeg har vondt. I tenårene ble jeg feildiagnostisert og fikk diagnosen fibromyalgi, noe jeg aldri hadde, det var "slutt-å-mase-på-fagfolk"-diagnosen. Fikk den av en revmatolog som sa til meg "du er frisk som en fisk!", et halvt år senere var jeg hos fastlegen min fordi jeg ville ha noe for alle smertene jeg hadde, da fikk jeg vite om diagnosen revmatologen hadde gitt meg i epikrisen han hadde sendt til henne. Ca. to år senere ble den tatt vekk av en annen revmatolog som sa at jeg sannsynligvis aldri hadde fm, han som gav meg fm var visst litt kjent for å gi den diagnosen til en del pasienter, til tross for at de ikke hadde det... Men uansett, min skjønne fastlege (hun jeg hadde før Solstrålen) printet ut litt info om fibromyalgi, dette gav jeg til mamma etter at jeg hadde lest det. Jeg ville at hun skulle prøve og skjønne hvordan jeg hadde det, men hun forsøkte ikke engang! Hun sa bare "hva skal jeg med dette?" og så brettet hun det sammen og kastet det... Jeg måtte trene og ikke være så lat fikk jeg høre veldig mye, gå søndagsturer istedenfor å sove osv. Sant nok, bevegelse er jo viktig men når det bare gjorde meg verre var det jo noe jeg ikke hadde lyst til å gjøre mer av enn høyst nødvendig... Smertediagnoser blir man tydeligvis ikke nok syk av, men har man andre diagnoser så er det helt greit å være sliten og lei pga sykdom... At det er fire måneders ventetid til spesialisten jeg skal til gjør visst ingenting, det står jo ikke på liv og død...
Nå viser det seg at smertene jeg hadde veldig mye av i tenårene og litt fremdeles, er et resultat av alt jeg var igjennom, altså, det henger sammen med kompleks ptsd`en...

Nå skal jeg krype under dynen, tok imovane for en time siden men den funker fortsatt ikke helt. Dessverre har kroppen min begynt å bli litt for tolerant for den medisinen, men det har visst kommet en ny sovemedisin på markedet. Den skal jeg få prøve, men Solstrålen fikk ikke til å sende resept på den når jeg var hos henne, så hun skulle undersøke hva årsaken til det er, jeg håper jeg får resept på den på mandag!

Burde svare han som spurte meg nå, men jeg klarer ikke, kan prøve å sove på det. Kanskje morgendagen er litt bedre sånn at jeg kan kjenne om jeg har litt overskudd til det eller ei?! (hadde jeg hatt bil hadde jeg sagt ja på sekundet men når tur-retur tar over to timer (som regel mye venting mellom bussene) frister det ikke så veldig på en lørdagskveld!)

Jeg blandet meg

I dag når jeg satt på bussen kom det fire skoleelever ombord, den første gutten gråt og ble veldig sint på en av de andre guttene. Han skrek og hadde vondt da han var blitt sparket i det ene beinet i det bussen stoppet og åpnet dørene. Gutten som hadde gjort det bare flirte av gutten som gråt og sa at det var ingenting og gråte for og så lo han enda mer, det gjorde de to andre også... Men da denne gutten satte seg ved siden av meg og fortsatte å le av den første gutten fikk han høre det fra meg. Jeg ble ganske sint på han og sa at uansett hva som hadde skjedd før de kom ombord var det ikke lov å sparke eller slå. Han så på meg med store øyne og lo enda mer, prøvde å unnskylde seg med at det bare var morsomt, da sa jeg at det så ikke ut som om det var så veldig morsomt for kameraten hans da han fremdeles var lei seg. Jeg spurte også om han hadde bedt om unnskyldning, det hadde han visst gjort 1000ganger men han hadde neppe ment det han sa... 
Dessverre tviler jeg på at han i det hele tatt brydde seg så veldig mye, neppe siste gang han plager andre dessverre... Men forhåpentligvis vil gutten som ble sparket huske at en voksen fikk med seg hva som skjedde og brydde seg om han!

mandag 15. februar 2016

Tidlig på an

Ja, i dag våknet jeg tidlig, egentlig mens det fremdeles var natt, iallfall i mine øyne:p
Vet ikke nøyaktig hvor mye klokken var men det var tidlig! Da klokken var seks verken klarte eller orket jeg mer, så jeg stod opp, lukket vinduet, slo på radioen og la meg igjen. Stillheten ble for mye så hvis jeg i det hele tatt skulle ha et håp om å få litt mer søvn måtte jeg ha noe å høre på. Men den gang ei! Kroppen skrek etter mer søvn men den kom ikke, så etter å ha ligget og vridd meg en time til mens jeg hørte på frokostmorgen på p4, stod jeg opp. 

Så nå sitter jeg her innpakket i koseklær og ullteppe med nyvasket hår og aner ikke hva jeg skal finne på frem til jeg skal gå halv elleve. Eller, jo, jeg skal spise frokost, for nå har det gått en halvtime siden jeg tok medisinen for betennelsen i hælen. Og så skal jeg henge opp en maskin med ullklær - eneste fordelen med å stå opp tidlig var at jeg fikk tid til det.
En annen fordel er at jeg får med meg den vakre himmelen som er ute nå! Rosa og lilla er himmelen! Det lover til å bli en fantastisk dag, værmessig iallfall!

Hva jeg skal gjøre etter timen hos Solstrålen vet jeg ikke helt, kanskje gå i fjæra og se etter noen fine motiver? I sekken ligger det iallfall både sitteunderlag (strikket og tovet offcourse:p), strikketøy og kamera med fullt batteri:p

søndag 14. februar 2016

Til mamma og alle andre mødre!

Gratulerer så masse med dagen til alle dere gode mødre!<3

Ord for dagen

Måtte du kunne si
"Det var en deilig dag."
                            -Pam Brown
Planen i dag var egentlig å være med en del av familien men natten ødela alt sammen for min del... Smertene i beina var ille hele natten igjennom, våknet utallige ganger og flere ganger gråt jeg når jeg våknet... Vi skulle ut på tur og så skulle vi spise middag i det fri et eller annet sted på veien, det var det som gjorde at jeg avlyste. Hadde vi skulle vært inne, sittet rundt et bord, spist, pratet, lekt på gulvet med barna og sånt hadde det vært annerledes. Da hadde jeg dratt, da hadde aktiviteten vært mer begrenset enn ute og dermed hadde jeg klart å takle smertene mer, sannsynligvis. Men når man er ute med småjentene er det alltid full aktivitet og tanter og onkler får IKKE lov å sitte i ro nei, da skal det lekes og tulles og man skal både klatre i trær og løpe etter sykler som raser avgårde!<3 

Istedenfor å være med dem sitter jeg innpakket i ullteppet mitt i sofaen, jeg fryser og har to hender som er isendes kalde, det er forsåvidt beina også. Men jeg har strikketøyet mitt heldigvis! Arm nr.1 er straks ferdig, har bare to runder igjen, så skal arm nr.2 på pinnene. Bolen som er "sekk-strikketøyet" må også få et par omganger, det er mye gøyere å strikke rette masker på rundpinne enn å drive å øke og styre på settpinner:p

I morgen har jeg heldigvis time hos Solstrålen igjen!

fredag 12. februar 2016

Det ringte på døren!

Ja, det ringte på døren og det er ikke så veldig uvanlig egentlig, men for min del er det det. Iallfall når naboen har sluttet å komme på døren for mange, mange uker siden og klokken ikke er mer enn 10.51. 
Heldigvis og takk og lov for kikkehullet i døren min!
Jeg så i det og så en mann utenfor, han hadde noe rundt halsen så jeg tenkte han kom fra firmaet jeg leier hos eller noe sånt, derfor åpnet jeg. Men da presenterte mannen seg og sa at han var fra POLITIET og så dukket det opp to sivilkledde politimenn til. Årsaken til at de ringte på var at de var på jakt etter en mann, mulig han som bodde her før meg, de skulle nemlig levere et brev til ham, da fikk jeg "flashbacks" til nattpatruljen som går på tv, haha:p Det var iallfall ingen ved det navnet som bor i blokken så jeg kunne dessverre ikke hjelpe de, men istedet plapret jeg ivei om mulig hasjlukt og merkelige naboer, hahaha! De bare smilte, de er helt sikkert veldig vant til det, og så ble jeg oppfordret til å ringe politiet dersom jeg mistenkte ting, og så gikk de. Når jeg hadde lukket døren lo jeg godt, for jeg har ALDRI fått politiet på døren før, verken pga meg eller andre.

onsdag 10. februar 2016

Det var ikke bare meg!

Et eller annet har skjedd med meg, som jeg skrev i forrige innlegg. Men det er faktisk ikke bare meg som har merket det, Solstrålen merket det også, sa hun når jeg pratet med henne på mandag. Det var en litt annen Live som satt foran henne denne dagen enn for en uke siden. Ting går jo veldig opp og ned men det er veldig godt at det ikke bare er jeg som merket det! Jeg tror også medisinen jeg gikk på messet litt med humøret mitt, for jo lavere dose jo mer forskjell har jeg merket. Eller, det er ikke mye men bittelitt forskjell, litt kan gjøre stor forskjell for min del. Og nå som jeg har tatt min siste pille håper jeg det bare går bedre, selv om jeg vet at jeg kommer til å få flere nedturer, det er ikke til å unngå. Men jeg tror iallfall at jeg har kommet over kneiken, for denne gang!

Solstrålen er så god! Hun later ikke som om hun forstår hvordan jeg har det, hun er ærlig og sier ting som at det ikke går an å sette seg inn i hvordan jeg har et men at hun syns det er imponerende hvordan jeg står på. Uansett hva som skjer og som skjedde i fortiden har jeg stått og står i det! Jeg sa at jeg ikke har noe valg men på en måte har jeg det sa hun. For istedenfor å stå opp og gjøre noe ut av dagene utenfor leilighetens fire vegger kunne jeg har blitt liggende på sofaen eller i sengen. Det er det jeg har lyst til og det er det veldig mange gjør i lignende situasjon men det er noe som gjør at jeg ikke gjør det. Som hun sa så tar jeg mange valg, jeg tar tøffe valg og velger sjelden den letteste og enkleste motstands vei, og det er veldig bra! Videre sa hun at det går ikke an å forstille seg hvor tøft det er for meg med kampen jeg har inni meg, for det er kun jeg som står i det og ingen andre. Veldig bra jobbet! sa hun til meg. Og det tar jeg til meg! det er ikke alt jeg klarer å ta til meg men akkurat det hun sa på mandag tok jeg til meg!

I morgen skal jeg tilbake til skogen min! Det er nemlig meldt fantastisk vær, sol fra skyfri himmel, iallfall nesten! Så jeg pakker med meg kamera, strikketøy og helt sikkert noe mat og legger avgårde! 

Bare ni uker til jeg skal til nevrolog på Haukeland i dag! jeg håper jeg kan få noen svar da, jeg fikk et svar på mandag, jeg spurte Solstrålen om jeg kan bli lam av dette men det kan jeg ikke utifra slik tilstanden er nå, vi mistenker heller ikke noe annet og det er jo veldig bra! Det var litt betryggende for det var nemlig en tanke som dukket opp i hodet på meg en kveld...

I dag skjedde det noe!

I dag skjedde det noe som ikke har skjedd på lenge! jeg smilte uten noen spesiell grunn, eller, det var solen som gjorde det så det var jo en god grunn. Solen var nemlig på plass på en nesten skyfri himmel etter noen regntunge uker. Smilet kommer ikke så ofte frem, det er stort sett Solstrålen som lurer smilet mitt frem, og Bamse når jeg møter han. Jo, forresten, jeg smiler men det er ikke ekte smil, ikke så ofte iallfall. Jeg kan smile tilbake til folk som smiler til meg men som oftest har jeg lyst til å gråte. Men ikke i dag!

Jeg hadde vært på aldershjemmet (hurra! jeg klarte å gå denne gangen!) og ute skinte solen. Jeg tuslet avgårde derfra uten noen mål, visste ikke hva jeg orket eller hadde lyst til. Etter litt måtte jeg ha en pause, beina verket, så jeg lente meg inntil en mur og da kom smilet frem. Solen varmet meg i ansiktet og fuglene sang, jeg tenkte på at våren bare er noen uker unna! Snart er vårens første måned her og det betyr enda lysere dager, mer fuglesang, blomster som titter opp av jorden og forhåpentligvis betyr våren at jeg kommer i gang med behandling hos Humlen! (enda bedre hadde det vært om jeg fikk komme til henne før vinteren er omme, tiden er nok litt knapp der men det er fortsatt en mulighet)

søndag 7. februar 2016

Fastelaven med en skillingsbollevri

Da er februars første uke over! 
Uken ble ikke helt som jeg ville, blant annet med at jeg ikke klarte å komme meg avgårde til aldershjemmet. Humøret og formen har vært så som så, muligens humøret har snudd. Vil ikke si at det har blitt noe bedre men jeg står iallfall med nesen i riktig retning og det er jo et steg på veien! Tror muligens medisinen jeg gikk på kan ha tullet litt med humøret mitt! For denne uken har jeg gått på veldig liten dose nemlig, om det er noen sammenheng vet jeg ikke men det er jo mye bivirkninger med de så det er godt mulig! Om det vil fortsette å gå riktig vei vet jeg ikke helt da, men det gjelder å ha håpet, for uten det har man ikke så mye...

Og så har jeg fått strikket mye og det hjelper jo alltid! Begynte på marius-genseren min på torsdag, startet med bolen selv om det er best å starte med armene (da har du kun en ting igjen og ikke to make når du er ferdig med bolen!). Og i går kveld kom første arm på pinnene, vrangborden var ferdig før jeg fant sengen og i dag begynte jeg med økingen. Så med gårskveldens strikking + dagens har jeg nesten strikket halve ermet!:D Siden det er litt knot med masker på fire pinner når man har med seg strikketøyet i en sekk, er bolen ut-på-tur-prosjektet, er enklere å hindre maskekastrastrofer når de er på en rundpinne!

Heldigvis er det mandag i morgen og det er jeg glad for, for da skal jeg nemlig til gode Solstrålen! Er jeg heldig så har hun noen gode nyheter om Humlen, det hadde vært veldig, veldig kjekt! men om ikke så kommer de vel etterhvert de også:)

Det er jo fastelaven i dag men det ble ikke bollebaking slik jeg hadde tenkt, strikkingen tok all tiden min. Men jeg fikk spist boller likevel, bare at det ble skillingsboller istedenfor:p Melet, gjæren, smøret, fløten og alt som trengs både til å bake og til å spise fastelavensboller er på plass, så det er bare for meg å bake og fikse men det får bli en annen dag:p

Nå skal jeg spise kvelds, nystekte rundstykker med enten brunost eller nugatti på, kanskje et av hvert?

torsdag 4. februar 2016

Tur og angst for steder

Det ble ikke tur i skogen i dag slik jeg hadde planlagt. Tiden gikk nemlig litt for fort og klokken var litt for mye når jeg endelig kom meg ut av huset. Men sånn blir det når kameraet må lades og jeg plutselig kommer på at jeg må ha boller med!:p

Istedenfor å gå i skogen gikk jeg ved sjøen, møtte på svanene men siden jeg ikke hadde mat med meg var de ikke så interesserte i å bli værende. Det var nysnø og flere steder var det ingen som hadde gått, derfor gikk jeg og vasset i deilig puddersnø. Faktisk ble jeg veldig fristet til å legge meg ned og bare base litt, hihi! Så gikk jeg langs stranden og så på alt som lå i vannkanten, hadde håpet på en skattekiste eller to med litt penger i men fant ingen. Derimot lå det masse vakre steiner der!


Her er en av steinene jeg fant, nesten helt firkantet:p

Etter turen dro jeg i middagsbesøk, selvfølgelig måtte det være på det stedet (som er stedet jeg vokste opp). Har faktisk ikke vært der siden i november eller noe sånt, det er veldig, veldig deilig å ikke måtte bo der lengre! Jeg savner det ikke et eneste lite sekund! (isåfall er det bare de nærmeste naboene vi hadde!) Besøket var koselig det men kampen på innsiden var ikke like koselig... Jeg hadde det veldig tøft når jeg satt der, ikke hadde jeg strikketøy med meg heller og dermed ikke så mye som kunne avlede meg. Når jeg skulle hjem kom jo ikke bussen... jeg kjente panikken bare vokse og vokse, det var ikke så veldig greit å bli stående på busstoppet, jeg ville hjem! Tanken på å gå videre til en terminal var der men jeg orket ikke tanken på å bevege meg nedover mot den, gå tilbake til de jeg hadde vært hos kunne jeg også gjøre, men bilen var ikke hjemme så det hadde ikke hjulpet så veldig. Dessuten, bussen hadde helt sikkert kommet i det jeg hadde vært akkurat litt for langt unna til å snu og løpe mot den. Jeg fikk iallfall litt ekstra frisk luft da, noe positivt oppi det hele! Heldigvis slapp jeg å bli stående helt til neste buss som skulle komme 30min senere, bussen var "bare" 17minutter forsinket. Kom meg hjem til slutt da!

Nå skal jeg se på "Criminal Minds" og så får jeg se hva resten av kvelden bringer, vet ikke om jeg kommer til å klare å legge meg så fort. Har litt for mye tanker i hodet så det kan bli en lang natt...

onsdag 3. februar 2016

Ord for dagen

La kjærligheten bo i ditt hjerte.
Et liv uten kjærlighet er som en hage uten sol
og døde blomster.
Vissheten om at man elsker og blir elsket
bringer varme og rikdom til våre liv
slik intet annet kan.
                                                        -Oscar Wilde

Angsten stoppet meg

Jeg klarte ikke å dra til aldershjemmet i dag... Etter mye om og men i går kveld klarte jeg å bestemme meg for å gå, jeg klarte å roe meg ned og ikke gjøre så stort nummer ut av alt jeg hadde katastrofetenkt i løpet av dagen. Meeeen, det gikk ikke så bra likevel... Våknet av noe hinsides bråk utenfor og den første tanken som slo meg var at jeg skulle dit i dag og ikke minst at det kom til å bli koselig, slik det alltid er. Vel, det ble med den ene gode tanken om det, angsten kom og slo kollbøtter i magen på meg når jeg stod opp og jeg skjønte at det sannsynligvis ikke kom til å gå så bra likevel. Det skjer ikke ofte at angsten stopper meg i å gjøre ting men i dag gjorde den det...
Ikke klarte jeg og gi beskjed om at jeg ikke kom heller, så unnskyld til de som ventet på meg!

Jaja, satser på at morgendagen blir mye bedre! iallfall litt bedre enn idag... Det er meldt pent vær så jeg har planer om å dra til skogsløypen min sammen med kameraet og se om jeg får tatt noen fine bilder, i sekken skal det ligge skillingsboller iallfall:p

tirsdag 2. februar 2016

Frivillighet og garnkjøp

Shit altså! jeg fikk en melding fra en som jobber der jeg er frivillig, det er flere som har fri i morgen så det virket nesten som om personen gav MEG ansvaret for aktivitetene i morgen! Frivillige skal ikke dekke opp for ansatte som er borte, de er i tillegg til ansatte og skal heller ikke ha noe ansvar! jeg sa at jeg skulle komme men nå vet jeg ikke om jeg klarer det, følte plutselig at klumpen i halsen vokste mye og presset på meg ble veldig stort og jeg takler rett og slett ikke mer akkurat nå... hadde vært annerledes (sannsynligvis) om personen hadde ringt og informert meg slik at vi kunne ha pratet og ikke tekstet. Men jeg får sove på det og så se an formen og hvor presset jeg føler meg når jeg våkner... kanskje blir beina så tunge og skrittene så lange at jeg ikke kommer meg ut av døren... men forhåpentligvis vil jeg klare å overvinne angsten og gå!

Dagen har vært langt ifra god men jeg har gjort noe kjekt likevel. Jeg har nemlig kjøpt garn til en marius-genser som skal bli min!:D har en tradisjonell en i de orginale fargene men den er litt stor, så nå skal jeg strikke en med rundfelling. Den jeg har er strikket av en annen strikkegal dame og det er jeg veldig glad for men det er jo også litt gøyt å gå i egenproduserte klær!:D
Gleder meg veldig til å se hvordan det blir, det er nemlig langt ifra tradisjonelle farger jeg har valgt!:D Satser på å felle av det pågående prosjektet i morgen, har nemlig min genser som et mål for jeg begynner å bli litt lei det jeg strikker på nå:p

Nå ble tven slått av og radioen på, er veldig sliten så jeg har planer om å legge meg tidlig i kveld. I tillegg er det jo ikke noe gøyt å se på på tv, de tullete canal digital-eierne klarer jo ikke å lage en avtale med tvNorge og discovery (eller noe sånt) så jeg har mistet flere av fav.kanalene mine:´( Så kanskje det blir litt lettere å legge seg tidligere da?

mandag 1. februar 2016

Februars første dag

Da er februars første dag snart på hell. Dagen har vært våt, både av snø og sludd men også av tårer... Timen hos Solstrålen var som vanlig veldig god og vi fikk pratet mye om både det ene og det andre. 

Søvnen var (som vanlig) et tema i dag også, det finnes jo mye man kan gjøre for å få bedre netter. Jeg kan jo mye om det men det er nok helt sikkert mer jeg kan gjøre. Solstrålen nevnte blant annet at det anbefales at alt av pcer, mobiler, tver, padder etc. skrues av to timer før leggetid, man skal heller ikke lese for spennende bøker ell.l., det er nemlig blitt forsket på ungdom og søvn. Men det gjelder nok også litt meg, bare at jeg ikke klarer å skru av alt så lenge før. Jeg kan ikke ha det stille rundt meg, jeg må rett og slett ha noe å konsentrere meg om og det må lage lyd. Men det jeg derimot kan klare er å redusere bruken av tingene, istedenfor å sitte med padden samtidig som jeg har tven på, kan jeg bytte padden ut med strikketøyet. I tillegg kan jeg bytte tven ut med radio, problemet er bare at det ofte er ting jeg har veldig lyst til å se på som jeg bare må få med meg, da er det litt vanskelig å skru den av!:p

Ellers pratet vi også om resten av uken, den var fylt med angst, panikk, smerter, utmattelse etc. etc. Hun syns det var bra at jeg hadde vært innom Bamse og Karamell! Vi snakket også om graven til farmoren min, det er et sted jeg ikke er så ofte lengre. Høsten for halvannet år siden utfordret hun meg til å ta turen dit igjen, da hadde jeg ikke vært der på veldig lenge. Det var fryktelig, fryktelig vanskelig men det ble lettere og lettere for hver gang. Nå har jeg ikke vært der på nesten et helt år, etter at jeg flyttet så er jeg sjelden i nærheten og da blir det bare vanskelig å skulle dra dit syns jeg. Men det går bra, det er ikke et stort behov for å dra dit slik det var før, det begynner nemlig å bli ganske mange år siden hun døde. Det var også mye enklere å ta turen innom når jeg bodde like i nærheten, tok bare 7-8min hver vei.

Når jeg skulle betale ved automaten ute i gangen begynte en av kontordamene og prate til meg, hun kalte meg for "FlittigeLise" siden jeg (nesten) alltid sitter med strikketøy mens jeg venter på Solstrålen. Hun lurte på om jeg hadde noe prosjekt på gang og jeg dro opp skjørtet jeg strikker på, det fikk flere av damene til å komme og se. Hun ene sukket og ville helst ikke se på det, hun var imponert og skjønte ikke helt hvorda jeg klarte det, hihi:p De fikk også se noen bilder av andre ting jeg har strikket, de har også sett det jeg har strikket til Solstrålen og visste at det var meg som hadde gitt det til henne, hihi:p

Så tok jeg beina fatt og gikk i retning skogen og samme turvei som forrige uke. Jeg hadde nemlig kledd meg skikkelig, både med vinterstøvler, den nye (og dyre) skallbuksen, regnjakke og tykk ullgenser. Bare at i dag gikk jeg faktisk til venstre når jeg kom inn på veien, da fant jeg også det stedet som Solstrålen hadde snakket om som jeg ikke fant sist:p Jeg gikk langt i dag også men ikke fullt så langt som forrige gang, i dag ble det en runde med noen sidespor, og jeg havnet heldigvis ikke langt inne i gokk! Dessverre var det for langt i dag også, smertene kom når jeg satt på bussen, eller, jeg hadde allerede veldig vondt så det ble heldigvis ikke så veldig mye verre. Jeg prøvde å finne meg et sted inne blant trærne i håp om å finne sted jeg kan være litt usynlig men alt var så vått. Men jeg gir ikke opp, jeg skal finne meg et sted i den skogen!