I dag traff jeg endelig Bamse og Karamell igjen! det hjalp veldig på for disse dagene er fryktelig tunge og vanskelige... Dessverre var de fryktelig travelt opptatt da de skulle ut og fly til en annen by like etterpå men jeg fikk sitte der litt og ikke minst så fikk jeg en klem av dem! Bamse stakk også til meg 200kr med beskjed om å gå og spise på en resturant, eller kjøpe snop om jeg ville, haha:p Jeg valgte å spare de, var på resturant forrige tirsdag + at jeg hadde take-away-pizza på søndag, så da kan jeg heller vente litt:p

Vurderer og lurer på om jeg skal forsøke å få en hastetime hos Solstrålen i morgen, tror hun er på jobb nemlig. Men jeg vet ikke om jeg tør å ta den telefonen, er redd for å få et nei av hun som tar telefonen når jeg ringer... Det er verdens skjønneste damer som jobber der sammen med Solstrålen så egentlig burde jeg jo ikke være det. Jeg kjenner jo de bittelitt etterhvert, samme hobby deler jeg også med flere av dem, nemlig strikking, så det blir som regel til at vi alltid står og skravler litt. Men likevel er det vanskelig å be om en time, spesielt når jeg "bare" har behov for å prate, jeg vil ikke være til bry selv om Solstrålen sier at det er jobben hennes å være der. Vi har også snakket om at jeg kan si at jeg er syk, som f.eks. at jeg har øyebetennelse, slik at jeg får time på dagen, men det er likevel like vanskelig... har time på tirsdag men nå føles det ut som om det er ufattelig lenge til

Og nå har jeg brukt over 3timer bare på å skrive dette lille innlegget... tårene har bare rent og rent og rent, angsten og panikken sitter ytterst på nesetippen, beina verker, hodet verker, hjertet går enten megasakte eller superfort (iallfall følelsen av at det er slik, mobilen påstod nettopp at jeg hadde 35slag per minutt før den pent bad meg om å legge fingeren skikkelig på måleren (altså stemte ikke den målingen), spm endte til slutt opp på 65 som er det jeg ligger på) og resten av kroppen skriker etter litt søvn og fred...