fredag 30. oktober 2015

Om vennskap

Jeg kunne ønske at visse folk kunne respektere meg! det er det dessverre ikke alle som gjør, jeg har en såkalt venninne som er sånn... Jeg blir så sliten hver gang denne "venninnen" kommer og ødelegger for meg, kommer og feier all grumsen ut i veien slik at jeg bare snubler og faller om igjen og om igjen... Det skjedde i kveld, bare babling en stund og ingen omsorg i det som ble sagt... 

Resultatet? joda, masse gråt og tårer, panikk og angst langt oppetter ørene og ikke minst en ødelagt fredagskveld. Så nå sitter jeg her, er megasliten, mye mer enn jeg egentlig burde ha vært etter en kveld som skulle være rolig... Jeg vil kutte all kontakt med henne men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Redselen for at hun skal gå videre med ting er vel litt for stor, hun har nemlig truet med det før... som når jeg skulle begynne på antidepressiva, da mente hun at det måtte familien få vite fordi jeg kom til å gå igjennom flere uker med heavye bivirkninger. Noe jeg selvfølgelig IKKE endte opp med, men hun mente det kom til å skje bare fordi hun (påstod iallfall at hun) hadde hatt det sånn og sånn... Dessuten hadde vi jo tross alt et veldig godt vennskap, (at jeg ble utnyttet til det groveste er en annen sak) så jeg får heller prøve å bevare det gode i det som var.

Jaja, jeg får bare prøve å la det ligge, problemet er bare at det er så mye som veltes opp hver gang dette skjer... Og når jeg er så langt nede som jeg er for tiden blir ikke slike ting så veldig mye bedre...

Nå skal jeg finne sengen, dra dynen langt over hodet og håpe på at jeg sovner før det har gått flere timer! Er glad det snart er mandag og time hos mine gode Solstråle!

Den nye dag

Den nye dag

Den nye dag har intet ansikt ennå.
Hyllet i en stjernekappe
kommer den susende mot jorden.
Så kaster den kappen og står skjønn og naken
med hendene fulle av solen.
Mellom sine fingerspisser
lar den timene dryppe fra evigheten.
Den vasker fjellene med sitt blendende smil
og på sine hvite skuldre bærer den 
tusen ukjente sorger.
-Inger Hagerup

torsdag 29. oktober 2015

Stenger verden ute

Jeg sier som bussjåføren humret for seg selv angående en annen passasjer som ikke hørte hva som ble sagt til ham, jeg stenger verden ute. Det har ikke vært noen særlig god dag i dag, tårene er der hele tiden og det er slitsomt! Egentlig hadde jeg tenkt å ta med meg kameraet på tur i dag også men solen kom aldri helt frem før jeg gikk og da ble det liggende.

Planene ble forandret men det endte opp med at jeg var ute i bare knappe to timer, hvor av det meste av den tiden ble tilbragt ombord i busser til og fra steder. Jeg ble så hinsides trett at jeg bare måtte snu og dra hjemover igjen, jeg orket ikke å være ute blant folk. Alt ble for intenst og jeg var full av angst, ekkelt! Tårene stod på spreng bak øynene og klumpen i halsen bare vokste og vokste. Ikke vet jeg helt hvorfor, det var nemlig ingenting som skulle tyde på at jeg skulle bli trigget, iallfall ikke noe jeg fikk med meg da, tror jeg. Men det kan være at det er kroppen som sier (skriker) ifra, den går jo i konstant påkjenning. Får jo aldri kommet meg ovenpå, jeg får aldri (sjelden) den skikkelige gode søvnen som igjen gjør at jeg ikke får hentet meg inn igjen. Jeg går og stamper hele veien, har alt for mye mareritt, tanker som spinner, gråte/angst/panikkanfall og det er hele tiden nye runder. I tillegg er det nok også litt fordi jeg har litt reaksjoner mtp at jeg har sluttet på medisinene.


Når jeg endelig kom meg hjem så var jeg plutselig ikke trett lengre, likevel endte det opp med en lur, bare flere timer senere da. Dessverre varte den luren litt for lenge så jeg får se hvordan natten blir. Forhåpentligvis blir jeg litt trett igjen rimelig fort slik at jeg kan ta litt sovemedisin, trenger så sårt en skikkelig natt med søvn nå!

Nå sitter jeg i sofaen og her har jeg sittet lenge, strikketøyet er heldigvis kommet frem da. Det hjalp på motivasjonen og sitte og strikke med en annen strikkeglad dame i helgen! Noe som er veldig bra, det jeg strikker på er egentlig en bursdagsgave som skulle ha vært ferdig for snart et halvt år siden...:p Men jeg har bare gode unnskyldninger for at det ikke har blitt ferdig, mottakeren får bare smøre seg med tålmodighet, selv om hun helst ville ha hatt gaven for lenge siden:p

Det er så innmari slitsomt å ha sånne utmattelsesperioder! Jeg føler jeg har gått i en sånn nesten konstant siden jeg flyttet i august. Noen oppturer har det jo vært men i forhold til alle nedturene så er jo det nesten ingenting. Ikke har jeg klart å klatre skikkelig opp før jeg blir dratt ned igjen, så jeg går rundt og rundt og tråkker i den samme grøten og kræsjer i veggen.

Det hjelper på at det er helg i morgen, da er det helt greit å være sliten og trett! Sånn er det når de fleste tror at alt er greit og at jeg har det bra til tross for at jeg egentlig ikke har det... Lysten til å fortelle de rundt meg er der men jeg vet rett og slett ikke om jeg orker. Sjansen for at det blir mer belastende for meg at de nærmeste vet er stor, kanskje litt for stor til at jeg vil si noe, ihvertfall nå. Er jeg heldig så kanskje vil morgendagen bli litt bedre enn dagene som har vært denne uken, det hadde vært litt godt!

Jaja, jeg får gå og ta en sovepille før det blir for sent og jeg må utsette det enda en natt. Egentlig skulle jeg ta det i går kveld men jeg knakk sammen og fikk angstanfall istedenfor. Satt inntil kjøkkenbordet og gråt så jeg ristet i hele kroppen, når jeg endelig klarte å slutte å gråte var genseren klissvåt av tårer, ansiktet rødt og hovent og bordet hadde en dam av tårene som ikke hadde truffet genseren.

onsdag 28. oktober 2015

En nydelig dag, på utsiden

Dette har vært en helt fantastisk høstdag! Ikke en eneste sky på himmelen som jeg kunne se og solen strålte! Jeg hadde en koselig stund med de eldre på aldershjemmet "mitt", vi var på basar med åre- og loddsalg. Vant litt gjorde jeg også, to hjemmelagede kort, et par hjemmestrikkede sokker og en pose kaffe. Kaffeposen fikk E som også var med, hun er veldig glad i kaffe, noe jeg ikke er, så da var det like greit å gi den bort med en gang:p Sokkene er i barnestørrelse og ikke noe som jeg kan få på meg, tror ikke jeg hadde fått de på meg for 20år siden engang, har med andre ord litt større føtter enn gjennomsnittet:p Men da har jeg en gave til noen små føtter, må bare finne noen de kan passe, tror nemlig de er litt for små til min eldste niese og for store til den yngste. 

Men som overskriften sier så har dagen bare vært nydelig på utsiden og ikke noe mer enn det... Jeg prøver å tviholde på alt det gode jeg opplevde både på torsdag og i helgen men akkurat nå er det veldig vanskelig! det er så lite i forhold til alt det andre og det er så vanskelig og holde fast i det. Får jeg tak i det så sklir det gjerne ut igjen med en gang jeg har fått tak i det. I tillegg har uken som gikk vært veldig lang! Det skjedde jo ting hver eneste dag, mye var kjekt men selv om det var kjekke ting var det likevel veldig belastende ting. Spesielt belastende var det å måtte plutselig dra dit jeg helst ikke vil være, det var jo langt utenfor planene mine. Klarer ikke alltid å takle sånne plutselige forandringer eller plutselige og uforutsette ting så godt. Og det gjør ikke ting bedre når jeg allerede er så langt nede og utslitt som jeg er. Da kjenner jeg egentlig hver minste lille ting ekstra godt. Noe som gjør at jeg i det ene øyeblikket le mens i neste så kan jeg gråte skikkelig...

Boken om Odin har også gitt meg noe å tenke på. Solstrålen fikk se hvilken bok jeg leste og sa at det er nok en sterk bok å lese, spesielt for meg som har en lignende historie som han. Jeg sa at det kanskje var en bok jeg ikke burde lese, det sa hun seg litt enig i, samtidig sa hun at det er noe med å vite at jeg er langt ifra alene om å ha det sånn selv om det kan føles slik ofte. Det er noe med å få litt input på at det er fryktelig mange som sliter på grunn av de samme tingene, noen går det dessverre galt med, men jeg sitter her fremdeles den dag i dag. Jeg klarer å komme meg igjennom hverdagen og til tross for at jeg er veldig sliten og har det innmari tøft så står jeg oppreist. Bagasjen jeg har fått er noe jeg må bære med meg for resten av livet, men den skal ikke kjennes så tung ut som den gjør nå. Det er noe jeg skal klare å leve med, det må bearbeides slik at jeg kan lære å ha det med meg. Og når jeg sitter på aldershjemmet 90år gammel skal dette bare være en liten brøkdel av livet mitt, det sa Solstrålen til meg. Hun sa også at selv om det ikke alltid kjennes slik så er jeg sterk som fremdeles sitter her, kommer til henne, gjør de tingene jeg gjør og har mange planer. Alt dette skal jeg fortsette med og så tar vi små steg videre.

Ikke hjelper det at jeg ikke føler meg i form heller! Det er tydeligvis ikke barebare å slutte på medisiner! Heldigvis er det bare det som gjør at jeg ikke føler meg frisk, jeg er heldigvis ikke syk og det er jo en liten trøst oppi alt! Forøvrig er det jo egentlig ikke så veldig rart at kroppen min reagerer når den ikke får noe medisin, jeg har jo gått på fire forskjellige medisiner siden sommeren i fjor. Forhåpentligvis vil det gi seg ganske kjapt, det håper jeg iallfall! Solstrålen sa at vi får se hvordan det går uten medisiner og ta det etterhvert. Mulig jeg må starte på noe annet, mulig jeg klarer meg like godt uten noe som helst. Jeg håper innerst inne at jeg klarer meg uten, om jeg må gå på noe så håper jeg at jeg kan finne noe som virker skikkelig. Heldigvis deler Solstrålen samme mening som meg når det gjelder sånne medisiner og hun tvinger ikke meg til å gå på noe som helst, spesielt ikke når det er noe som ikke fungerer på meg.

Solstrålen kunne forresten fortelle meg at hun hadde pratet med psykologen min som jeg skal begynne hos. Egentlig skulle jeg jo ha startet nå i slutten av oktober, men det ble det ikke noe av. Hun hadde fått flere akuttilfeller og da rykker jo vi andre bakover i køen, dessverre. Men Solstrålen kunne fortelle at jeg er øverst i køen når det gjelder oppstart og det er jo bra! Dessverre vet vi ikke når jeg får starte men både Solstrålen og jeg skal få brev om når jeg får time. Forhåpentligvis er det ikke alt for lenge til det brevet ligger i postkassene våre!

Her er noen av bildene jeg tok på turen min i går:)




tirsdag 27. oktober 2015

Boken om Odin

Jeg leser boken om Odin, han som tok livet sitt bare 13år gammel i fjor, og det er fryktelig, fryktelig tøft! Jeg kjenner meg så ekstremt godt igjen i veldig mye av det Katrine (mamman hans) skriver om Odin men også om henne selv og kampen hun hadde for sønnen sin. Når jeg leser om alt hun gjorde for Odin ser jeg min egen mamma for meg, alt hun gjorde for å få hjelp men likevel ikke fikk. Det er skremmende å lese om hvor vondt og tøft han hadde det. Og det er skremmende å høre om alle andre som har vært igjennom lignende historier som meg uten at de fikk den hjelpen de så absolutt skulle ha hatt! Det kunne ha vært meg som var Odin men det er det ikke, jeg var inne på tanken på tanken om å ikke leve lengre men det ble heldigvis bare med tanken på tanken. For Fru Klem fikk nemlig vite om det da vi snakket sammen en gang og gav meg streng beskjed om at jeg aldri fikk tenke sånne tanker igjen. Men hvor jeg hadde vært om hun ikke hadde kommet inn i livet mitt vet jeg ikke, ikke at jeg hadde noen konkrete planer om noe som helst sånt men mer på at jeg kanskje hadde havnet i feil miljø eller lignende. Det var nemlig veldig dårlig miljø der jeg vokste opp, flere har havnet på skråplanet og en av de jeg gikk i klasse med på barneskolen døde også pga det han ble lokket til i miljøet han havnet i.

Hvor lurt det er av meg å lese den boken vet jeg ikke helt da, den vekker veldig mye i meg. På bussen på vei til Solstrålen i går satt jeg og leste i den, tårene bare rant og rant og jeg måtte til slutt bare legge bort boken for jeg hikstet og gråt veldig mye. Fortsatt har jeg ikke klart å komme meg igjennom boken, jeg må ta det litt stykkvis for jeg får sånne gråteanfall, både på grunn av sinne men også sorg. Men jeg nærmer meg slutten og jeg gir meg ikke før jeg har kommet til siste side. 

Det er en veldig vond og forferdelig bok men det er også en bok med veldig mye kjærlighet i. Det er en bok som virkelig bør leses! Har du med barn å gjøre enten på den ene eller andre måten bør du så absolutt lese den!
En rose for Odin og alle andre lys som har slukket<3

mandag 26. oktober 2015

Stuptrett og mangel på treningsmotivasjon

Tror helgen på fjellet gjorde meg veldig godt, og ikke minst veldig trett!
Jeg sov som en stein i hele natt, tok sovemedisin men jeg tror nok at jeg hadde sovet nesten like godt uten. Jeg var i seng ca ti på halv elleve og jeg tror jeg sov før klokken slo halv elleve:p Så med andre ord så hadde jeg veldig godt av denne helgen på fjellet!

Nå er klokken 20.38 og jeg er stuptrett! Har fryktelig lyst til å legge meg og jeg tror nok jeg kommer til å gjøre det ganske fort også. Men først må jeg få i meg litt mat, bamsemums er ikke akkurat noe man blir mett av, haha! Jada, jeg vet at det ikke er lørdag i dag men jeg hadde dem i skuffen og klarte ikke og lukke skuffen uten å ta opp posen, hihi:p

I dag har jeg vært hos både Solstrålen og Sangerinnen, siden jeg ikke hadde noen unnskyldning måtte jeg trene i dag. Det var første gang på flere uker, men så er jeg jo aktiv hver eneste dag så jeg har ikke så dårlig samvittighet for det da! (+ at det har vært sykdom som har vært årsaken de aller fleste gangene) Jeg bare kjente at motivasjonen for treningen som jeg hadde er forsvunnet. Hvor den er blitt av vet jeg ikke helt, jeg vet bare at jeg ikke har noe igjen av den... Kanskje det er fordi treningsrommet der er litt for lite utfordrende? Det er ikke så veldig mye å gjøre der, og det som startet som en veldig stoooor utfordring for meg i januar har jeg allerede kommet i mål for lenge siden. Det var en eller annen benpressegreie, jeg startet på 20kilo og rett før sommeren nådde jeg maksvekt på 120kilo. Jeg har også noen andre øvelser som innebærer løfting men de er ikke like spennende eller gøye. Så har du noen gode motivasjonstips til meg?:)

Nå roper sengen fryktelig høyt på meg, så jeg er rett og slett bare nødt til å høre etter og legge meg etter at jeg har spist litt. Øynene mine er også på vei til å gå igjen for kvelden. 

Litt mer blåbær:)


Ha en god kveld og god natt!<3

søndag 25. oktober 2015

For en helg!

Dette har vært den mest fantastiske helgen i høst, muligens også i hele år!
Å være på fjellet og kunne puste inn den herlige, friske og fantastiske luften var bare helt fantastisk! I tillegg var det veldig koselig å være sammen med de to jeg var på tur med. Vi koste oss masse, i går var vi på shopping og en deilig tur, om kvelden satt vi og strikket. E satt med nesen i ipaden sin og glodde på filmer:p
I dag var vi også på tur men det blåste noe hinsides og fryktelig mye så det ble en veldig kort tur. Så derfor gikk vi heller hjem og strikket enda mer, det var nemlig mye gøyere enn å være ute i det iskalde været, hihi:p

Nå er jeg bare megasliten og litt lei meg! 
Det tar veldig på å være sammen med andre så tett som vi var i helgen, var ikke mye muligheter for å være helt alene. Det tar veldig på for min del, jeg trenger å være alene litt i løpet av en dag, ikke ha noen rundt meg konstant... Og så måtte jeg spille veldig mye, late som om det meste var bra og ikke si alt for mye, jeg var jo tross alt sammen med en av mammas beste venninner og jeg vil ikke at hun skal vite for mye da...

I tillegg så sliter jeg med bivirkninger etter å sluttet på all medisinene jeg har gått på, får sånne svimmelhetsanfall eller hva jeg skal kalle det. Det er ekkelt men heldigvis har det blitt litt mindre plager for hver dag, så jeg håper også at svimmelheten vil gå tilbake til det normale slik jeg er vant til. Det virker også som om parestesiene er på vei tilbake, de er der fortsatt men jeg tror ikke det er like intenst som det var for en uke siden! Det er bra det!


Her er det noen bilder fra helgen:)

Noen blåbær som ikke ble oppdaget av plukkere


Heldigvis skal jeg til Solstrålen og Sangerinnen i morgen! Det blir to gode timer! Forhåpentligvis har også Solstrålen noe nytt å fortelle angående psykologen jeg skal begynne hos. Jeg håper det kan være noen gode nyheter og at min oppstart hos henne ikke er alt for langt unna!


Ha en god kveld!<3

lørdag 24. oktober 2015

Herlig fjelluft!

Ja, jeg er som overskriften sier, på fjellet! Jeg ble invitert på hyttetur med en venninne (av mamma) og sønnen hennes, som jeg også har passet mye. Det er veldig deilig og noe jeg så sårt virkelig trengte! Endelig fikk jeg meg en liten miniferie!

Nå sitter vi og ser på Stjernekamp, spiser sjokolade og strikker. E, som jeg passet på tirsdag, koser seg med noen serier på padden eller noe sånt.

I dag har vi vært på shopping, jeg kjøpte meg både en ulljakke og et utrolig lekkert skjerf, alt selvfølgelig i ull!:p Kostet masse penger men jakken var faktisk til halv pris:D
Vi har også vært på tur, jeg hadde selvfølgelig med meg kameraet men siden jeg skriver på en lånt padde har jeg ingen bilder å vise. Men en liten smakebit kommer så snart jeg er hjemme igjen:)

Nå skal jeg vie genseren jeg strikker på, oppmerksomhet til igjen, jeg måtte bare inn og ønske dere en riktig god helg!:D

torsdag 22. oktober 2015

Torsdag 22.10

Prøver meg på et innlegg via mobilen, ikke så enkelt som det burde ha vært🙈😛

Denne kvelden har vært helt fantastisk og veldig, veldig koselig! Jeg fikk endelig besøk av noen av de aller, aller beste menneskene jeg vet om! Så denne kvelden kommer jeg til å leve lenge på!

Nå ligger jeg under dynen og burde absolutt ikke ha telefonen i hendene, men det får bare være akkurat nå😇🙊 skal straks legge meg for jeg er veldig trett.

Ha en god natt alle sammen!

onsdag 21. oktober 2015

En våt dag og ny frisyre!

Regnet er definitivt kommet tilbake for full her på Vestlandet, dessverre! Det blåser og regner og det er fryktelig surt ute! Heldigvis er det ikke så innmari kaldt, det hjelper jo litt da. Likevel har jeg masse ull på meg, jeg vil ikke fryse og jeg har allerede brukt ull i nesten to måneder:p Så med andre ord kommer jeg nok til å bruke ull ganske lenge siden vi så vidt har startet på den kalde årstiden. Men jeg håper likevel at det blir snø denne vinteren! Det begynner jo å bli en del år siden det var skikkelig vinter her, tror det var i 2009, da lå snøen i over tre måneder:p

Etter at jeg hadde vært på aldershjemmet "mitt" bestemte jeg meg for å finne en frisør som hadde drop-in time. Jeg ville nemlig gjøre noe med frisyren min! De siste årene har jeg hatt diverse frisyrer og lengder på håret, noe som gjør at ikke alt er like langt. Blant annet så har jeg en pannelugg, den var egentlig veldig irriterende fordi den var så mye kortere enn resten av håret. Men nå har jeg forandret på det! Jeg endte nemlig opp med å få håret klippet ganske mye slik at det ikke er så stor forskjell på panneluggen og resten. Fikk litt sjokk når jeg så meg selv i speilet når jeg kom hjem og det får jeg sikkert i morgen tidlig og:p Men jeg er fornøyd, selv om det er litt uvant. Var faktisk første gang jeg ikke dro til min faste frisør faktisk, haha! Sånn er det når det ikke er muligheter for drop-in timer hos han:p

tirsdag 20. oktober 2015

Dagen ble ikke som planlagt

Dette har vært en fryktelig lang og slitsom dag!
Jeg ble plutselig barnevakt for et sykt barn og det tok veldig på. E var ikke så veldig syk når jeg hentet han og det har stort sett vært full action etter at vi kom hjem. Men han bor i det området jeg flyttet fra og som jeg ikke har vært i på nesten to måneder. Det kjente jeg veldig, veldig mye på! Det var først når jeg hadde lagt på etter samtalen at jeg begynte å tenke på hvor jeg da måtte dra... Klumpen i halsen, tårene, angsten og panikken presset seg frem når jeg satt på bussen og jeg hadde mest lyst til å hoppe av på første mulige stopp. Jeg klarte heldigvis å la være! E ville og trengte å komme seg hjem og det var ingen andre som kunne stille opp på så kort varsel, så da var det jo en selvfølge for meg å svare ja når jeg ble spurt.

Når jeg kom hjem kom også alt ut, jeg knakk sammen i gråt og fikk et skikkelig panikkanfall! Jeg gråt og gråt og gråt enda mer. Men så begynte jeg å fryse skikkelig, kom nemlig hjem til en kald leilighet da jeg ikke skrudde på noe varme før jeg gikk hjemmefra. Kulden gjorde at jeg klarte å komme meg ut av anfallet såpass at jeg fikk kledd på meg, det var godt for jeg var fryktelig kald!

Hvordan resten av kvelden blir er ikke så godt å si. Hodet mitt er fullt og det føles litt ut som om det skal eksplodere for det er så mye inni det... I tillegg har jeg sluttet på alt av medisiner, selvfølgelig i samråd med Solstrålen, det er jo egentlig litt tidlig å si hva jeg får av bivirkninger. Dette er jo første dag uten, men jeg har fått leamus flere steder i kroppen, spesielt i tommelen. Regner med at det er pga mangel på medisin men dersom det ikke blir verre enn det så kan jeg fint trappe ned uten problemer.

Heldigvis og takk og lov så har jeg faktisk to ekstra kjekke ting å se frem til resten av denne uken! Eller, jeg skal til aldershjemmet "mitt" i morgen, det er også kjekt, men de to andre tingene er sånt som ikke skjer så ofte og derfor er det ekstra kjekt!


Se så masse vakre farger det er ute nå!:D

mandag 19. oktober 2015

En deilig mandag

Solen kom ikke som den skulle, det var stort sett bare skyer hele dagen. Men til tross for det så har dagen vært nesten helt bra! Jeg var hos Solstrålen, det var godt som vanlig! Uken hadde vært lang for meg så det var godt med en prat med henne!

Istedenfor å gå til Sangerinnen og trene ville jeg heller gå på tur og ta bilder, hun avlyste nemlig timen og da ville jeg heller være ute. Som tenkt så gjort! Jeg er ikke så kjent i området der, så derfor spurte jeg Solstrålen om hun hadde noen tips til hvor jeg kunne gå. Det hadde hun heldigvis og jeg var veldig glad for at jeg gikk dit hun foreslo! Da havnet jeg nemlig midt i skogen, akkurat det jeg hadde litt lyst til! Det er jo så innmari masse vakre farger ute nå så da må jeg jo rett og slett benytte sjansen til å knipse. Jeg fikk også et annet tips til hvor jeg kunne gå og siden jeg var så godt i gang med å gå begynte jeg på veien dit også. Men klokken ble etterhvert mye og jeg hadde en avtale i byen, derfor kom jeg ikke helt frem men jeg har iallfall det stedet til en annen gang:)

Litt bilder fra turen:)




Nå har jeg endelig kommet meg hjem, dagen har vært lang og jeg kjenner at jeg er sliten! Heldigvis har den også stort sett vært bra, det skjer dessverre alt for sjeldent så det er ekstra godt de gangene det skjer! Jeg har iallfall plassert meg i sofaen og her har jeg tenkt å bli resten av kvelden, helt greit når man har vært på beina i så mange timer som jeg har vært:p

søndag 18. oktober 2015

Søndagstanker

Nok en uke er over og det er kun 13dager igjen av oktober, skjønner ikke helt hvor tiden blir av... Dagen i dag gikk til å sove vekk halve dagen men jeg trengte det helt sikkert veldig mye!

Liker ikke at vi nærmer oss julen med stormskritt! Det er en tid av året jeg ikke er så glad i, har mange dårlige minner og i mange år følte jeg meg veldig dratt mellom mamma og min biologiske far. Jeg valgte alltid mamma, jeg ville ikke feire jul med noen andre enn henne og eventuelt andre som skulle være der hun var. Det ble det mye tull og krangling utav for å si det mildt! Etterhvert skjønte både mamma og andre at det ikke var poeng og si noe til meg, iallfall ikke direkte. Likevel ble det en del kommentarer med tydelige hint uten at det gikk. Ofte fikk jeg også høre at det var jo familien min og jeg måtte jo feire med de også (farsslekten). Men hvorfor skal man feire jul med noen man ikke vil feire jul med? jeg har jo ikke hatt skikkelig kontakt med min far siden jeg var 14-15år og det er jo ganske mange år siden nå etterhvert...
Aller helst vil jeg bare sove meg igjennom de dagene i desember, bare hoppe over alt som heter jul, men det går jo ikke... Hvordan den blir i år vet jeg ikke helt, prøver å håpe på at denne julen kan bli god, det beste er jo å prøve og ha håpet!

Vet du hva som skjedde i sted eller? jeg skulle lage pizza men klarte å søle mel utover hele kjøkkenet og meg selv, haha! Vet ikke hvorfor det skjedde da, målebegeret tippet plutselig når jeg fylte det med mel. Det resulterte i at jeg måtte koste opp alt melet, og til og med dra frem komfyren for å ta vekk alt som hadde havnet ned mellom komfyren og benkeplaten... Men det ble pizza likevel, tok bare mye lengre tid enn det vanligvis gjør:p

I morgen skal jeg til Solstrålen og muligens til Sangerinnen, hun har avlyst timen så jeg får se om jeg drar dit for å trene eller om jeg dropper det *englefjes* Uansett så skal kameraet være med på tur! (tur er jo trening!) Regnet har meldt sin ankomst fra tirsdag av, så derfor må jeg benytte morgendagen og ta litt mer høstbilder! Det er jo så masse vakre farger ute nå!

Heldigvis har jeg en veldig, veldig, veldig, veldig kjekk ting å se frem til i denne uken som kommer! Jeg gleder meg vanvittig til det og regner med at det blir fryktelig koselig!:D

lørdag 17. oktober 2015

Lørdag 17.10

Det ble en fryktelig kort natt i natt, jeg var ikke i seng før halv fire... Ikke skjønner jeg helt hvorfor jeg satt oppe såååå lenge, kan ikke huske sist jeg var oppe og skikkelig våken halve natten. Men det ene tok det andre og så bare ble jeg sittende, sang etter sang på radioen som minnet meg om både det ene og det andre, tårer som rente, noen raskere enn andre, panikken som kom snikende men som heldigvis ikke vant kampen om makten, denne gangen iallfall, osv. osv. 
Det positive var at jeg sov uten å våkne en eneste gang i løpet av de få timene jeg sov, det skjer vanligvis kun når jeg har tatt sovemedisin. Men særlig uthvilt når jeg våknet var jeg ikke akkurat... 

Ellers klarte jeg å gå innom interiørmessen, til tross for at det var som sild i tønne. Ekstremt masse folk! Stod i kø fra flere meter foran inngangen og ned alle etasjene, kjente angsten komme og ville aller helst snu og bare storme opp alle trappene og ut i den friske luften igjen. Til tross for det så klarte jeg likevel å gjennomføre det, problemet var bare at jeg ikke fant det jeg skulle ha heller, så det ble egentlig litt bortkastet penger på billetten og ikke minst tid på og prøve å orientere seg inne i hallen... Heldigvis har solen skint i hele dag og det har hjulpet litt, men bare litt.

Nå sitter jeg og glor på eldgamle episoder av Akutten, har stort sett de fleste før men det er ikke så mye annet å se på akkurat nå.

Har lyst på pizza til middag, har kjøpt inn ost, saus etc. så jeg kan lage den selv men viljen til å styre med det er ikke helt på plass kjenner jeg. Frister mye mer å gå til pizzariet like i nærheten og kjøpe en der, men det koster masse penger så jeg burde heller bake min egen, har jo tross alt brukt penger på alt jeg trenger for å lage den selv. Sannsynligvis blir det hjemmelaget, om det blir, det frister nemlig ikke å gå ut for jeg har allerede skiftet og går ikke ut i min rosa pysjamasbukse, hihi:p

Ha en god lørdagskveld!<3
Fortsatt oppe, husker ikke sist jeg var såååå lenge oppe... Akkurat nå er klokken 02.48, absolutt på tide og gå å legge meg altså! Får bare starte på veien mot sengen, kommer dit nok til slutt...:p

Tårene renner

Denne fredagen har egentlig vært ganske grei, iallfall i forhold til andre dager. Jeg sov til og med i over TI TIMER uten å våkne en eneste gang! ble mildt sagt litt sjokkert når jeg våknet og så hvor mye klokken var! Eller, den var egentlig ikke mer enn rundt ti men jeg pleier jo å våkne som regel mellom syv og ni, var sovemedisin-natt så det er sannsynligvis det som er årsaken da, godt var det okke som!
Men nå når jeg egentlig burde legge meg kommer tårene. De renner og renner nedover kinnene, angstklumpen i halsen er stor (eller følelsen av den rettere sagt) og jeg kjenner hvor sliten jeg egentlig er. Jeg trosset kroppen alt for mye i dag og det får jeg svi for nå... Det verker i kroppen fra topp til tå, spesielt føttene, parestesiene er på bærtur (jeg ser at jeg bruker fingrene til å skrive dette men hjernen registerer det ikke helt med en gang og dermed føles det som om jeg ikke har følelse i hendene, har det samme i beina også, medisin som er årsaken) og hodet er superslitent.

Solen har skint fra så godt som skyfri himmel og jeg har kjent gleden av den. Det prøver jeg å tviholde på sånn Solstrålen har bedt meg om å prøve, men det er vanskelig! Det er så hinsides vanskelig når det er så mye negativt og lite positivt! Jeg skulle så innmari gjerne ha hatt det omvendt! At gledene var større enn det negative og at det positive tok det meste av dagene mine. Håpet er at det en vakker dag kan snu men når jeg har det sånn jeg har det akkurat nå er det nesten klin umulig å se det for seg...

Akkurat nå er jeg veldig glad for at det er helg, da er det helt greit å være sliten og lei utad! Heldigvis skal solen også skinne i morgen og jeg håper så inderlig at det kan hjelpe! Planen for morgendagen er å gå på interiørmessen som er i Grieghallen i helgen, jeg håper at jeg klarer det men er forberedt på at det ikke er sikkert at det vil gå. Store mengder med folk er ofte vanskelig, spesielt om jeg er i en dårlig periode, da skyr jeg det som pesten...

Dette er forresten mitt 100.innlegg på denne bloggen! thihi:p

Håper du har en god natt og at helgen din blir fin!<3

onsdag 14. oktober 2015

I nattens mulm og mørke

Ute er det bekmørkt, det eneste som lyser opp kvelden er gatelysene og et og annet utrykningskjøretøy med sine blåe lys. Jeg er trett men jeg tør ikke å legge meg, frykten for hva som "møter" meg når jeg legger meg og lukker øynene er stor. På mandag snakket Solstrålen og jeg en del om søvn. Jeg sa blant annet at jeg egentlig burde ha hatt videoovervåkning for å se hvor mye jeg egentlig sover. Solstrålen sa at det kan virke som jeg ligger våken hele natten men som regel sover man mer enn man føler og tror, det er nok sant. Men det er fryktelig kjipt og trassig og ligge å vri seg time etter time mens man er stuptrett og helst vil sove. Det er fryktelig trassig og kjipt og våkne av stadige tilbakevendende mareritt! Det gjør at en nesten ikke tør eller klarer å lukke øynene, man blir rett og slett redd for hva som venter en, sånn føler iallfall jeg det.

Med andre ord har jeg kommet inn i en fryktelig ond og slitsom sirkel! 
En annen ting Solstrålen sa som jeg fant litt trøst i, var at det er utrolig hva man klarer selv med lite søvn! Man blir gjerne desperat av å ikke få sove og tenker at man må sove... Men kroppen klarer mye selv med lite søvn, det er nesten som man ikke forstår det. Enten det er slike ting jeg sliter med, kolikkbarn eller andre ting som gjør at man omtrent ikke sover sammenhengende i lange perioder. Ideelt er det jo ikke akkurat, man blir jo veldig sliten av det men det går likevel på et vis. 

Jeg kan ligge i timesvis uten å få sove, jeg har ikke klokke på soverommet for da vil jeg bare sjekke den hele tiden. Men jeg vet at tiden går, noen ganger kan jeg stå opp og da har det plutselig gått tre-fire timer uten at jeg har fått det med meg mens jeg har ligget i mørket. Man skal jo helst stå opp etter 20min og gjøre noe annet, helst skal det være kjedelige ting, som å lese telefonkatalogen om man fremdeles har et eksemplar av den:p eller andre kjedelige ting. Tv, ipad, mobil etc. og spennede bøker er en fy-ting om man følger de søvnhygieniske rådene, både en liten stund før man legger seg men også om man ikke får sove og stå opp. Noen ganger tyr jeg til både tv og padde om jeg står opp, andre ganger blir det radio, da slipper jeg stillheten som kan være triggende for meg.

Når jeg har sånne netter, det er stort sett hver natt men noen er verre enn andre, tar jeg en av bamsene mine i armkroken og "prater" med den. Bamser og dukker er noe jeg alltid har vært glad i, sengen min var full av de når jeg var liten og fremdeles har jeg noen bamser i sengen. Det var nemlig slik at i perioder var de de beste, og gjerne eneste, vennene jeg hadde, så de fikk vite mye med andre ord. Men jeg syns det er godt å ha noen å dele alt med selv om de ikke er levende, eller, for meg er alle bamser levende da:p (jada, jeg er fremdeles veldig barnslig, haha!:p) Og så får man jo innmari gode klemmer fra sånne myke bamser, det er veldig godt det! <3

Nå er klokken straks halv tolv og jeg burde finne sengen. Dagen har vært veldig lang, heldigvis med noen få små lysglimt, og jeg er sliten. Men likevel så frister det ikke å finne sengen på det kjølige og mørke rommet, det til tross for at jeg har en innmari god seng. Dessverre er det alt for sent å ta en imovane, så jeg får heller håpe at søvnen er snill og kommer uten for mye bråk og tull.

Håper dere får en god og fredfull natt!<3

Snu primstaven og sett på ovnene

I dag, den 14.oktober er det første vinterdag og da skal primstaven snues. 
Dagen i dag lover forresten godt for vinteren, det sies nemlig at dersom det er godt vær får vi en god vinter og dersom det er kaldt vær får vi mye snø denne vinteren. I dag var det både godt og kaldt vær så det lover jo godt, spesielt når det er snakk om Vestlandet!:D Skinnhanskene mine måtte finnes fram og likevel skulle jeg gjerne hatt mer klær på meg. Fordelen var at det var deilig og fortsatt litt varmt i solen da, det var godt å kjenne at den fortsatt varmer litt!

Den ene ovnen som henger på veggen her i leiligheten ble også skrudd på i dag, det var så kaldt i leiligheten at jeg ikke klarte å vente lengre. Dessverre virker det som det er et kaldt bygg jeg bor i, i tillegg bor jeg jo på et rått sted så egentlig er det ikke så rart at det er kaldt sånn sett.

Jeg er forresten endelig blitt friskmeldt i forbindelse med betennelsen i munnen, tok den siste antibiotikapillen i morges også!:D Tror aldri jeg har gått på så mye antibiotika over så kort tid som jeg har gjort de siste 14dagene. Forhåpentligvis slipper jeg å ta mer på en lang, lang stund! 
I tillegg har jeg kjøpt meg nye joggesko, jeg går knapt i noe annet så da er det greit med sko som har gore-tex og tåler litt mer vann når det regner!

Ellers har dagen vært så som så, jeg tviholder på de små lysglimtene som har vært og prøver å glemme alt annet som har skjedd siden jeg stod opp. Kanskje blir morgendagen bedre? det gjelder å henge fast i det lille håpet!

Ha en god kveld!<3

tirsdag 13. oktober 2015

TIrsdag 13.10

Uff, uff og atter uff! Jeg klarte ikke å stå i mot fristelsen på butikken i dag og det endte opp med at jeg kjøpte både kakemenn og julebrus... Julebrusen var god men kakemennene var så som så, de hjemmelagede er bare sååååååå mye bedre enn de ferdigkjøpte! I fjor sprakk jeg allerede i september, så derfor var planen i år om at jeg skulle klare å vente til november. Men den gang ei, heldigvis ble det ikke like tidlig som i fjor da!:p

I morgen skal jeg tilbake til kjeveduden, håper han friskmelder meg! Jeg har nesten ikke vondt i munnen lengre heller, det er godt det! Det er ikke så veldig gøyt å gå med smerter i munnen i nesten to uker altså. En annen ting som er veldig bra er at jeg straks er ferdig på antibiotikakuren, siste pille til frokost i morgen:D Da håper jeg det går flere år før jeg må ta det igjen! Og i tillegg klarer jeg å spise mer eller mindre normalt igjen, både på den siden tannen satt og på den andre, det er godt!

I sted sov jeg, skulle egentlig bare sove i tre kvarter, men endte opp med å sove i to timer istedenfor... hehe:p Klarte ikke å våkne selv om jeg hadde alarmer på, det er ikke unormalt når det gjelder meg da:p 

Ha en god kveld alle sammen!:D

mandag 12. oktober 2015

Mandag 12.10

Litt blomsterbilder på en mandag!:)
Jeg har inntatt huset til foreldrene mine, de er fremdeles på jobb men kommer nok snart hjem. I mellomtiden kan jeg nyte stillheten og sitte i den beste godstolen! haha:p



Var hos Solstrålen i sted og det var veldig godt! En time jeg virkelig trengte! Blodprøver fikk jeg også tatt, greit å sjekke verdiene i kroppen innimellom, er litt for lenge siden sist. Og siden jeg vet at jeg ikke har de høyeste verdiene av ting jeg bør ha så er det jo greit å sjekke det en gang i blant.


søndag 11. oktober 2015

Ønsker meg en god uke!

Endelig søndagskveld! Endelig er denne fryktelig lange og slitsomme uken over og det er jeg veldig glad for! Selvfølgelig har det vært litt oppturer men de er i veldig i fåtall i forhold til alle nedturene som har vært. Det beste er vel egentlig at smertene i munnen begynner å forsvinne, nå kan jeg gjespe og tygge mat og bare kjenne det litt, det er deilig det! Forrige gang var det langt ifra så vondt som denne gangen, men da slapp jeg også unna en betennelse i etterkant da.
Forhåpentligvis blir uken som kommer nå mye bedre enn den vi straks er ferdige med! Jeg håper dagene kan bli litt lettere og at jeg slipper å havne alt for langt ned i mørket. Jeg kjenner jeg er på vei nedover på grunn av alt som har skjedd og jeg gjør alt jeg kan for å bremse nedturen, kanskje det går, kanskje ikke... Hadde det ikke vært så kort tid mellom forrige utmattelse hadde jeg kanskje klart å hindre det enklere denne gangen.

Dagen i dag har bare blitt tilbragt i sofaen uten noe særlig fornuftig innhold, hadde ikke lyst til å gjøre så veldig mye. Planen var egentlig å strikke, har et stort prosjekt på gang til mamsen, hun skulle egentlig ha fått det i sommer men jeg ble ikke ferdig, nå må jeg prøve å bli ferdig før jul slik at det fremdeles kan gies som bursdagsgave og ikke går over til julegave...:p Jeg får bare prøve å ta meg selv i nakken og sette i gang med det igjen! Er jo heldigvis ikke så veldig mye igjen men jeg har mistet litt strikkelyst og da er det ikke så enkelt å gjøre ferdig ting som er påbegynt.
Dessverre har det vært masse tårer i dag, sånn som resten av uken, det er slitsomt! Jeg kunne ønske at jeg klarte å stoppe det slik at jeg ikke ender opp med å gråte en lang stund! Både Solstrålen og Fru Klem har lært meg metoder jeg kan bruke for å stoppe det, de bruker jeg iherdig, heldigvis funker de men det er langt ifra alltid...

I morgen skal jeg heldigvis til Solstrålen igjen! Uken har vært så lang så det er noe jeg virkelig trenger nå. Egentlig skal jeg trene hos Sangerinnen også, men hun er ikke der da så jeg får se om jeg dropper det. Burde jo egentlig ikke gjøre det men jeg kjenner at kroppen er veldig sliten og ikke helt på lag med meg, så tiden får vise om jeg drar innom eller ikke.
På onsdag kjøpte jeg meg en notisbok, planen var å skrive ned alt av spørsmål, tanker og ting som jeg vil si til Solstrålen. Da var hodet fullt av ting men det meste forsvant når jeg skulle skrive det ned. Nå står det bare tre ting der og jeg vet at det var iallfall det dobbelte, menmen...:p Jeg tar iallfall med meg boken, kanskje det dukker opp ting på veien dit.

Nå skal jeg ta kveldens siste antibiotika (etter den er det kun 9stk igjen:D), spise litt kvelds, ta en sovepille og finne sengen.

lørdag 10. oktober 2015

Lørdag kveld med tanker og tårer

Jeg er så sliten og lei! Denne uken har vært alt for lang og slitsom, det har skjedd alt for mye, jeg har grått alt for mye og sovet alt for lite (det føles iallfall slik)! En del av disse problemene kan godt komme av både medisnen jeg sluttet på og de nye medisinene jeg begynte på, tror iallfall at min nedsatte matlyst er et resultat av det. Attpåtil må jeg jo som sagt gå på enda en antibiotikakur, noe kroppen min helt sikkert reagerer på. Det positive med det siste er at det virker som om betennelsen er på vei tilbake, det er mindre vondt og mindre hovent! 

Det er visst Verdens Psykiske Helsedag i dag, det markeres for 23.gang, årets tema er "Se hverandre - kast maska!". Egentlig hadde jeg skrevet et langt innlegg om dette men det ble forkastet, jeg klarte ikke å skrive det ferdig, det ble for tøft og for masse tårer. Så istedet vil jeg heller rette en stor, stor takk til alle dere der ute som er der for oss som sliter, dere som står i ring rundt og backer oss opp, dere som kommer med råd, tips og trøst, dere som er der når en har det som verst! Det er så godt at det finnes mennesker slik som Solstrålen, Bamsen, Karamellen, Fru Smil, Fru Blid og Fru Klem, og mange, mange flere!<3 Tusen <3takk for at dere slukker det som tar fyr, trøster, sprer glede og varme, tusen <3takk for at dere er som Polarstjernen - urokkelig i godhet og omtanke!

Nå har jeg brukt så ekstremt lang tid på å prøve å skrive noe, så nå når jeg endelig har noe jeg syns er greit, tror jeg rett og slett at jeg skal gjøre det, uten å tenke for mye på det som står her:p

fredag 9. oktober 2015

God helg!:)

Etter å ha begynt på sikkert ti forskjellige temaer og innlegg, fant jeg ut at det greieste og enkleste bare er å ønske deg en god helg. For jeg tror nemlig at jeg ville ha sittet her i halve natt om jeg skulle ha fortsatt sånn jeg har gjort den siste halvannen time:p Så igjen, god helg! Håper den blir bra for deg!<3

torsdag 8. oktober 2015

Kjære energi, hvor er du?

Ååhh, jeg er så lei av å være sliten og tom for energi!!
Jeg var på vei opp av utmattelsen jeg var inne i i forbindelse med flyttingen og alt stresset det medførte, men nå er jeg dessverre på vei ned igjen... Hele kroppen skriker etter litt ro og fred, jeg prøver så godt jeg kan og gi den det men det er vanskelig. Det er vanskelig fordi jeg er så sliten, det er vanskelig fordi jeg har så innmari dårlige netter, det er vanskelig fordi jeg har vondt i munnen, det er vanskelig for noen av de andre plagene jeg har helt sikkert er et resultat av de nye medisinene og nok en antibiotikakur (som er mye sterkere enn den jeg nettopp er ferdig med). Det er vanskelig fordi jeg har så masse i hodet som vil ut men som ikke kommer seg ut, jeg husker for mye, har for mye flashbacks, minner og mareritt. Det er vanskelig fordi det har skjedd så innmari mye denne uken, litt for mye uplanlagt. mye katastrofetenkning pga møtet jeg måtte på og litt for mye som stresset meg. Jeg er ikke så veldig glad i uforutsette ting som kommer veldig brått på meg, noe det har skjedd flere ganger denne uken...

Jaja, nå skal jeg spise litt kvelds, tror det blir en bolle, thihi:p og så skal jeg ta dagens siste antibiotika samt litt sovemedisin i håp om en litt bedre natt! I morgen skal jeg INGENTING, eller, jeg ender sikkert opp med å gjøre masse, men jeg har ingen avtaler/ting jeg gjøre og det er bra!

onsdag 7. oktober 2015

Så er det på`an igjen, på`an igjen...

Det ble hastetime hos min skjønne tannlege i dag, hun ville ikke gjøre noe for hun så at jeg var ganske betent... Hun er veldig god for hun er så omsorgsfull! Vi har snakket mye om skrekken jeg har mot tannleger grunnet en skoletannlege jeg dessverre hadde, hun har hjulpet meg veldig mye med det. Grensen for å ta kontakt om jeg har vondt eller noe sånt er blitt betraktelig lavere nå enn før på grunn av henne og sekretæren hennes.
Kort fortalt ble stingene fjernet og jeg ble satt på nok en antibiotikakur en hel uke fremover i tid + ny kontroll når den er over... Denne kuren er enda sterkere enn den jeg nettopp er ferdig med, så nå har jeg kjøpt melkesyretabeletter slik at jeg forhåpentligvis slipper å få så vondt i magen.

Dagen ble med andre ord langt ifra som planlagt. egentlig var den veldig perfekt timet med tanke på alt jeg skulle. Men det eneste som ble helt som planlagt var besøket jeg hadde i kveld, resten av planene ble annerledes/lagt på is. Og i tillegg hadde jeg tenkt å ta litt sovemedisin i kveld, men for best virkning må jeg helst ta det før klokken slår ti, til nød litt over ti. Men nå er jo klokken straks halv elleve og dermed så er det litt for sent, får heller ta det i morgen istedet. Jeg kom nemlig over programmet "Barneavdelingen" og da ble klokken ganske fort glemt:p

Nå kom jeg over "Hundepatruljen" så det blir kveldens siste program, plutselig var det pause der så jeg har fulgt mer med på det enn det jeg har skrevet her:p Egentlig skal jeg verken sitte med mac`en eller se på tv en liten stund før jeg legger meg men i kveld gjør jeg det okke som:p

tirsdag 6. oktober 2015

Jeg klarte det!

Møtet jeg var på gikk overraskende bra, heldigvis! Jeg var hos NAV og med dem vet man jo egentlig aldri:p Jeg startet med å si at jeg hadde fått brevet i går ettermiddag og syns det var veldig kort frist. Jeg er veldig flink til å katastrofetenke veldig, spesielt når sånne ting kommer plutselig på meg. I tillegg fikk jeg hetta fordi jeg egentlig skulle hatt med en legeerklæring fra Solstrålen om situasjonen min sånn den et nå. Det var nemlig avtalen som ble laget på forrige møte, bare at det var ved annen avdeling og saksbehandler da. Saksbehandleren jeg var hos var fullstendig klar over den ekstremt korte fristen og han hadde ikke blitt overrasket om jeg ikke møtte opp i dag. Men det var jo bra jeg gjorde det, aktivitetsplanen min går nemlig snart ut og det hadde han sett, derfor skrev han en innkalling i full fart. Nå er det iallfall skrevet en ny aktivitetsplan og den varer lenge, det er litt godt for da trenger jeg ikke å tenke på det med det første.

Når møtet var ferdig gikk jeg lettet ut i solen og kjente at til tross for panikkanfallet jeg fikk på grunn av brevet i går, var det veldig bra at jeg klarte å omstille meg slik at jeg klarte og møte opp! 
Jeg bestemte meg for å ta en liten tur innom Bamsen og Karamellen, jeg trengte en klem og litt trøst. Heldigvis hadde de litt tid til meg, selv om jeg kom på en fryktelig travel dag. Og ikke minst var det veldig godt å få et par klemmer, da blir skuldrene mine litt lettere. Det har seg nemlig sånn at jeg har fått betennelse i munnen der jeg ble sydd, sannsynligvis. Jeg har snakket med tannlegen min og fått time hos henne i morgen formiddag, dessverre nevnte hun antibiotikakur... Og jeg som nettopp er ferdig med det! Men jeg kan ikke ta den sorgen på forskudd, det kan jo godt hende jeg slipper det for slt jeg vet.

Resten av kvelden skal gå til å slappe av, smårydde litt (kanskje, hihi:p) og glo på tv'en. I morgen blir det en travel og lang dag så jeg bør egentlig gjøre minst mulig i dag! Først er det time hos min herlige tannlege, så er det frivillighetsarbeid før jeg må hjem og bake boller. Min kjære "lillesøster" og mammaen hennes kommer på besøk nemlig. De er forøvrig ikke i familie med meg, bare kjære og gode kjente og sånn sett jo i familie da:p, men "lillesøsteren" er altså lillesøsteren jeg aldri fikk, hehe:p

mandag 5. oktober 2015

En høstdag i bilder

Vel, det var en alldeles nydelig og vakker dag her på Vestlandet i dag!
På grunn av treningsforbudet mitt (akkurat i dag var jeg veldig glad for det!) hadde jeg plutselig veldig god tid mellom timen hos Solstrålen og timen hos Sangerinnen. Derfor ble kameraet mitt med på turen slik at jeg hadde noe å gjøre og være ute og nyte solen. I dag kjente jeg faktisk at solskinnet gjorde litt godt på min slitne kropp, det er litt godt å kunne ha en dag hvor jeg tar med meg en god følelse videre! det skjer litt for sjeldent for tiden dessverre.

Men uansett, det ble masse bilder i dag, her er noen av dem:

Mens alt annet fortsatt er grønt, skilte dette seg betraktelig ut

Noen andre som også nyter solen:)







I morgen skal jeg noe jeg ikke har så veldig lyst til, et møte jeg ikke fikk ett døgn på å forberede meg til engang... litt vel sen postgang kan man si! Det aller beste hadde vært om jeg kunne ha pratet med Solstrålen om dette i dag når jeg var hos henne, det hadde vært enklere om hun hadde visst om dette og kunne ha sagt noe fornuftig til meg. Men sånn ble det ikke denne gangen, jeg får bare ta det som det kommer og prøve å gjøre det beste ut av det! Padden blir med, der ligger det nemlig et bilde av en lang liste jeg skrev for å huske ting, litt trygghet i det for da blir det litt enklere å si det jeg har tenkt på i løpet av ettermiddagen og kvelden. Sannsynligvis går det greit, det er det jeg må håpe på!:)

søndag 4. oktober 2015

Tør ikke å lukke øynene

Ja, det er som overskriften sier, jeg tør ikke å lukke øynene igjen. Det kommer bare masse, masse ekle og ubehagelige bilder, konstant. I ett øyeblikk er jeg tilbake på barneskolen, i det neste er jeg hjemme i hagen til huset jeg vokste opp i, så kan jeg være på det lokale kjøpesenteret eller på lekeplassen eller på bussen, utrygg og redd uansett. Enkelte ting husker jeg små glimt av, hendelser som har skjedd. I natt gikk det i et uhell/ulykke som skjedde når jeg gikk i 4.klasse, jeg mener det var med vilje han gjorde det men jeg skal ikke si det sikkert. Gutten som gjorde det gikk iallfall i min klasse. Vi hadde friminutt, jeg hoppet paradis, gutten løp rett i meg og jeg trynte så lang jeg var. Det ene brilleglasset sprakk, fikk sår under nesen og et lite stykke tannkjøtt ble blått. Læreren min brydde seg ikke, heldigvis hadde vi studenter, de skjønte at jeg trengte både trøst og hjelp så hun ene fulgte meg til både helsesøster og kontoret. Jeg ble hentet av min far og måtte til skoletannlegen ved en annen skole for å ta røntgen, heldigvis var det ingen alvorlig tannskade og det kom til å fikse seg selv. Hva skolen gjorde videre er en annen sak men det ble en diskusjon pga brilleglasset mitt, heldigvis har jeg en mamma som gjorde alt i sin makt og hun vant!<3

Vet ikke helt hvorfor det er sånn for tiden, det pleier å aldri å være så ekstremt intenst som det er nå, iallfall ikke som jeg kan huske. Sånn har det vært siden onsdag, det var da jeg begynte å ta smertestillende og antibiotika men det var også andre dagen hvor jeg gikk ned på medisindosen. Hva er årsaken? sannsynligvis er det AD´en som gjør det men det kan også være en blanding siden jeg har hatt mye smerter i munnen. Det går fryktelig utover nattesøvnen min, hvor mye jeg egentlig sover er ikke så godt å si. Men forhåpentligvis er det mer enn det jeg tror og føler selv. I natt var det også mye nattarbeid og bråk i nærheten, jeg våknet og klarte selvfølgelig ikke å sovne igjen, muligens jeg duppet av litt. Uansett så var jeg klar til å dra langt vekk i drømmeland når klokken var tolv, så jeg krøllet meg sammen i sofaen og prøvde å sovne. Klarte jeg det? Nei, det var alt for ekkelt å lukke øynene. Alarmene på mobilen var allerede stilt så jeg ble liggende, men etter en liten stund klarte jeg ikke mer og gav opp. 

Jeg føler også at jeg har følelsen av å ikke kjenne verken armene eller beina mine, sånn har det vært mye av i det siste. Men heldigvis er det bare følelsen av det. Solstrålen sier at det er noe man kan se i noen tilfeller ved bruk av antidepressiva, så det er ikke noe annet som ligger bak det, heldigvis. Men likevel er det ekkelt! Er det noen andre som skjønner hva jeg mener og har opplevd det selv?:)

I håp om at det skal bli bedre tok jeg og tjuvstartet på den nye medisinen Solstrålen gav meg i morges, hun sa jo at jeg fikk se det an og bestemme oppstart selv så da gjorde jeg det likegreit i dag. Foreløpig har jeg ingen bivirkninger, så det hadde jo vært veldig greit om det holdt seg sånn videre!

Jaja, nå har jeg bare tre antibiotikapiller igjen og så er jeg endelig ferdig med kuren!:D Det skal bli godt og forhåpentligvis vil såret i munnen gro fort og smertene forsvinne. Egentlig skulle jeg spise skillingsboller til lunsj, hadde lyst på noe godt, men istedet ble det rester fra i går kveld som egentlig skulle spises til middag i dag og, haha:p Så da får det heller bli skillingsboller til middag, men det er jo lov på en søndag vel?:p


Fra Tippetue-svingene en nydelig påskedag i fjor

Ha en god søndag alle sammen!<3

lørdag 3. oktober 2015

Uuups...

...fant en åpnet pose med nonstop i, heldigvis ikke så mange men det var mange nok til at jeg spiste for mye av de... Det positive er at det fortsatt er noen igjen, blir sikkert glad når jeg finner dem i morgen tidlig:p 
Jaja, det er jo lørdag så da går det vel greit, thihi:p

Farlig godt!

En dag hvor det meste har gått feil vei

Ja, dette er en sånn dag hvor alt blir feil. Dagen startet relativt ok til tross for en elendig natt, ingen forandring der dessverre. Jeg våknet til måkeskrik, en blå himmel og ikke minst så var det sol. Det gjorde noe med humøret mitt, jeg kjente det var godt og jeg ville ut og ta bilder! Gå i skjørt, ha på seg en deilig ullkåpe og kanskje en veske fremfor fjellräven som jeg alltid går med, det ble planen mens jeg prøvde å få tiden til å gå fortere slik at jeg kunne spise frokost etter at jeg hadde tatt antibiotika. Mens jeg satt i sofaen og spiste frokost kom skyene, ikke var de hvite og lette, nei, de var tunge og litt for mørke, med de kom også tårene og tankene... Jeg gikk fra å være litt mer glad enn ellers til å bli lei meg... Den første grunnen til at tårene kom var fordi jeg skjønte at det sannsynligvis ikke kom til å bli tatt så masse bilder på grunn av regn...

Nå presset tårene på så innmari at jeg ikke klarte å stoppe dem. Etter å ha blitt mer eller mindre holdt inne siden onsdag trengte de seg ut og jeg kunne ikke gjøre annet enn å la de trille i vei. Panikken, gråten og angsten kom for fullt og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Det har vært en fryktelig tøff uke så det var mye som ville ut, siden jeg ikke skulle øke blodtrykket mitt pga blødningsfare har jeg jobbet beinhardt for å unngå det. Frem til i dag, da klarte jeg ikke det mer, jeg knakk sammen... 

Jeg vet ikke hvor lenge jeg satt og gråt men det var iallfall en times tid. På en måte var det veldig godt å få hull på boblen men det ødela egentlig hele dagen min, den som i utgangspunktet skulle være grei! Heldigvis klarte jeg å komme meg ut, ellers hadde jeg vel blitt sittende i timesvis... Det ble en tur til byen, alt for masse folk så jeg ble ikke så veldig lenge. Trettheten kom som kastet over meg og jeg slet med å holde meg våken, det var et under at jeg ikke sovnet gående:p Jeg kom meg på butikken og så på bussen hjem. Vel hjemme fant jeg ut at jeg måtte ha noe skikkelig middag, jeg orket ikke enda en dag med havregryn til hvert eneste måltid. Derfor fant jeg ut hvor de nest nærmeste butikken lå og gikk dit for å sjekke den ut. Det var jeg glad for, for der var det nemlig litt middag som kunne funke for en vond munn som ikke kan åpnes skikkelig:p

Heldigvis er det søndag i morgen, det betyr at det er mandag dagen etterpå og ikke minst min ukentlige avtale med den gode Solstrålen! Det blir godt! Jeg kjenner at det har vært virkelig alt for mye denne uken!

Resten av kvelden skal tilbringes i sofaen innpakket i deilig teppe, på bordet står det et glass med Solo i, min fav.brus:p og en pose med potetgull, snopet ble gomlet opp i går så det ble ikke mer av det i dag:p


Ha en god kveld alle sammen!<3

fredag 2. oktober 2015

Slitsomme dager og en premie til meg selv!

For noen dager dette har vært! Knapt med søvn og "dopet" ned på smertestillende og antibiotika, masse ekle drømmer, mareritt, flashbacks osv. osv. I tillegg driver jeg jo med nedtrappingen av ad'en som jeg går på, det kan også være skyld i en del av plagene jeg har for tiden. Skal begynne på noen andre medisiner men Solstrålen sa at jeg kunne se an formen etter trekkingen og alle pillene jeg har fått i forbindelse med den. Det blir nok til at jeg starter til uken når jeg er ferdig med antibiotikaen og smertestillende. Forhåpentligvis vil det gjøre ting litt bedre! Jeg har jo prøvd ut flere forskjellige typer nå, så det hadde vært godt om disse kan hjelpe litt!
Attpåtil våknet jeg opp med et skikkelig blåmerke på det vonde kinnet, det ser ut som om noen har gitt meg en skikkelig på tryne, ikke så veldig gøyt, men det forsvinner nok fort.

I går klarte jeg faktisk å ringe til legekontoret og be om en hastetime hos Solstrålen! Hun sa jo på mandag at jeg bare kunne bruke både øyet og munnen som unnskylding, det ble øyet jeg skyldte på. Det var godt å prate litt med henne! Jeg har slitt veldig med å ikke gråte og jobbet beinhardt for å holde anfallene unna slik at jeg skulle slippe økt blodtrykk. Foreløpig har det gått sånn passe ok, men jeg kjenner at det bygger seg veldig opp siden jeg ikke får utløp for det... 

I dag gikk kortet mitt varmt, haha! Siden jeg endelig er ferdig med å fjerne de to vonde visdomstennene mine fortjente jeg rett og slett en premie! Så derfor kjøpte jeg hele 72vakre og fine fargeblyanter i merket "Derwent", de beste fargeblyantene jeg vet om! Dyrt, ja absolutt! Men altså, jeg må jo tenke litt på meg selv også, gjøre noe godt mot meg selv og i dette tilfellet var det å kjøpe farger:p

Nå skal jeg slappe av resten av kvelden, det verker i munnen og jeg er sliten. Tven står på, det nye fargeskrinet og fargeleggingsbokrn ligger på bordet, brus i koppen og potetgull i skålen:)

torsdag 1. oktober 2015

En smertefull dag og litt til

Ja, da er det endelig over! Jeg har altså fjernet en visdomstann i dag, veldig ubehagelig men likevel er det veldig godt å være ferdig med det, for denne gangen! Det er den andre tannen jeg har måtte fjerne og sannsynligvis må de to andre også fjernes, når de en gang kommer frem, måtte det aldri skje!:p Jeg har tannlegeskrekk så dette er noe jeg ikke syns er så veldig greit, men heldigvis var jeg hos en veldig forståelsesfull tannkirurg som er veldig flink! Han og sekretæren hans var veldig gode og omsorgfulle og tok godt vare på meg! Det hele var faktisk over på under en halvtime, da inkludert iallfall fem minutter med prating før bedøvelsen ble satt. I tillegg slapp jeg unna med masse penger siden jeg har frikort for egenandel 2, det var godt det! Forrige gang betalte jeg nærmere 5000kr for det, inkludert en forundersøkelsestime med røntgen da. Fryktelig dyrt! Jeg håper at all tannlegebehandling kan komme innunder samme ordning med frikort som lege og psykolog går under!

Tidligere i kveld sovnet jeg, jeg lå i sofaen med en frossen ertepose innpakket i et håndkle inntil det vonde kinnet og søvnen tok meg fullstendig. Jeg bråvåknet halv åtte, heldigvis, det første jeg gjorde var å sjekke snapchat, der oppdaget jeg at min skjønne kusine var på vei til byen i forbindelse med jobben hennes. Da måtte jeg jo selvfølgelig prøve å få tak i henne! Noe jeg også gjorde, hun inviterte meg til der hun og en kollega satt og spiste, de skulle bare være i byen i et døgn så eneste sjansen til å møte henne var i kveld. Etter at jeg hadde tenkt og vurdert smertene i munnen fant jeg ut at jeg bare måtte benytte meg av sjansen og trosse kroppen litt, vi bor nemlig på hver vår kant av landet så vi møtes dessverre alt for sjelden. Jeg svingte meg rundt og hoppet i skoene og skyndtet meg avgårde til bussen. Dessverre glemte jeg både sånne bomullsdotter og smertestillende men jeg kom frem til restauranten og det ble en veldig koselig kveld!<3 Til tross for smertene og kvalmen pga at jeg blødde er jeg veldig glad for at jeg dro!:D Jeg håper at det ikke blir alt for lenge til neste gang vi sees, skjønne C!<3

Ellers har både gårsdagen og dagen i dag vært sånn passe dårlig, i går satt tårene parrate til å trille ut og det gjorde de også mye, dessverre. Dessverre kom de i dag også... Jeg sliter fryktelig mye for tiden, jeg går og tråkker rundt i grøten og kommer meg ikke ut av den, det er tøft og slitsomt! Jeg jobber og jeg jobber beinhardt, jeg gjør alt jeg kan gjøre men likevel så blir jeg bare gående i ring... Solstrålen sier at jeg gjør mye bra selv, jeg kommer meg ut, jeg burer meg ikke og jeg trekker ikke dynen over hodet og stenger verdenen ute, til tross for at det veldig ofte er veldig fristende! Heldigvis er jeg ikke der og det er noe jeg skal til meg, sa Solstrålen. Jeg skal ta og kjenne på det. Men det er vanskelig, det er så mye negativt, sårt og teit som går over det positive, det dekker over og skygger sånn for det. Solstrålen sa at på grunn av det må både hun og jeg gjenta det; for midt oppi alt dette svarte, tunge og triste så er det faktisk lysglimt, ikke så store eller mange, men det er positive ting, jeg gjør mye bra ting, det er mye bra og godt jeg har med meg og som skjer i livet mitt, ting er ikke helt svart, det er mer enn det! Dessverre er det ikke alltid så lett å se dette men likevel vet jeg det innerst inne. Det hjelper også at Solstrålen prøver å prente det inn i meg.

Jeg prøver og ikke begynne å gråte nå men det er vanskelig. Helst skal jeg unngå blodtrykkøkning for da begynner jeg å blø, noe som gjør at jeg blir kvalm... Men begynner jeg å gråte så begynner jeg å blø, så nå kjemper jeg en veldig kamp for å ikke gjøre det. Akkurat nå kjenner jeg at tårene kommer til å vinne, klumpen i halsen er stor og ekkel og angsten spiller i hele kroppen, fra fingertuppene og ned i tærene og tilbake med en omvei opp i hodet. Den har det nok gøyt der den herjer men jeg som må ha den inni meg har det ikke noe gøyt!

Nå skal jeg "dope" meg ned på smertestillende og håpe at jeg kan få en litt ok natt. Forhåpentligvis kan marerittene holde seg unna for engangs skyld, hadde vært veldig greit å bare ha smertene å forholde seg til! Heldigvis er Solstrålen på jobb i morgen, hun sa at jeg kunne bruke både øyet og smertene i munnen som unnskyldning for hastetime om jeg trenger det. Fristelsen til å gjøre det er stor, det hadde vært godt men jeg får se om jeg klarer å gjøre noe med det.

Forresten er det blitt oktober mens jeg har sittet å skrevet dette her! Hvor ble september av egentlig? Under tre måneder til jul, skrekk og gru sier bare jeg... Men oktober kan være en vakker måned det, forhåpentligvis kan høsten bli fin og tørr, det hadde vært godt det!


Tatt i fjor høst:)