Jeg ble plutselig barnevakt for et sykt barn og det tok veldig på. E var ikke så veldig syk når jeg hentet han og det har stort sett vært full action etter at vi kom hjem. Men han bor i det området jeg flyttet fra og som jeg ikke har vært i på nesten to måneder. Det kjente jeg veldig, veldig mye på! Det var først når jeg hadde lagt på etter samtalen at jeg begynte å tenke på hvor jeg da måtte dra... Klumpen i halsen, tårene, angsten og panikken presset seg frem når jeg satt på bussen og jeg hadde mest lyst til å hoppe av på første mulige stopp. Jeg klarte heldigvis å la være! E ville og trengte å komme seg hjem og det var ingen andre som kunne stille opp på så kort varsel, så da var det jo en selvfølge for meg å svare ja når jeg ble spurt.
Når jeg kom hjem kom også alt ut, jeg knakk sammen i gråt og fikk et skikkelig panikkanfall! Jeg gråt og gråt og gråt enda mer. Men så begynte jeg å fryse skikkelig, kom nemlig hjem til en kald leilighet da jeg ikke skrudde på noe varme før jeg gikk hjemmefra. Kulden gjorde at jeg klarte å komme meg ut av anfallet såpass at jeg fikk kledd på meg, det var godt for jeg var fryktelig kald!
Hvordan resten av kvelden blir er ikke så godt å si. Hodet mitt er fullt og det føles litt ut som om det skal eksplodere for det er så mye inni det... I tillegg har jeg sluttet på alt av medisiner, selvfølgelig i samråd med Solstrålen, det er jo egentlig litt tidlig å si hva jeg får av bivirkninger. Dette er jo første dag uten, men jeg har fått leamus flere steder i kroppen, spesielt i tommelen. Regner med at det er pga mangel på medisin men dersom det ikke blir verre enn det så kan jeg fint trappe ned uten problemer.
Heldigvis og takk og lov så har jeg faktisk to ekstra kjekke ting å se frem til resten av denne uken! Eller, jeg skal til aldershjemmet "mitt" i morgen, det er også kjekt, men de to andre tingene er sånt som ikke skjer så ofte og derfor er det ekstra kjekt!
Se så masse vakre farger det er ute nå!:D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar