Tør ikke å lukke øynene

Ja, det er som overskriften sier, jeg tør ikke å lukke øynene igjen. Det kommer bare masse, masse ekle og ubehagelige bilder, konstant. I ett øyeblikk er jeg tilbake på barneskolen, i det neste er jeg hjemme i hagen til huset jeg vokste opp i, så kan jeg være på det lokale kjøpesenteret eller på lekeplassen eller på bussen, utrygg og redd uansett. Enkelte ting husker jeg små glimt av, hendelser som har skjedd. I natt gikk det i et uhell/ulykke som skjedde når jeg gikk i 4.klasse, jeg mener det var med vilje han gjorde det men jeg skal ikke si det sikkert. Gutten som gjorde det gikk iallfall i min klasse. Vi hadde friminutt, jeg hoppet paradis, gutten løp rett i meg og jeg trynte så lang jeg var. Det ene brilleglasset sprakk, fikk sår under nesen og et lite stykke tannkjøtt ble blått. Læreren min brydde seg ikke, heldigvis hadde vi studenter, de skjønte at jeg trengte både trøst og hjelp så hun ene fulgte meg til både helsesøster og kontoret. Jeg ble hentet av min far og måtte til skoletannlegen ved en annen skole for å ta røntgen, heldigvis var det ingen alvorlig tannskade og det kom til å fikse seg selv. Hva skolen gjorde videre er en annen sak men det ble en diskusjon pga brilleglasset mitt, heldigvis har jeg en mamma som gjorde alt i sin makt og hun vant!<3

Vet ikke helt hvorfor det er sånn for tiden, det pleier å aldri å være så ekstremt intenst som det er nå, iallfall ikke som jeg kan huske. Sånn har det vært siden onsdag, det var da jeg begynte å ta smertestillende og antibiotika men det var også andre dagen hvor jeg gikk ned på medisindosen. Hva er årsaken? sannsynligvis er det AD´en som gjør det men det kan også være en blanding siden jeg har hatt mye smerter i munnen. Det går fryktelig utover nattesøvnen min, hvor mye jeg egentlig sover er ikke så godt å si. Men forhåpentligvis er det mer enn det jeg tror og føler selv. I natt var det også mye nattarbeid og bråk i nærheten, jeg våknet og klarte selvfølgelig ikke å sovne igjen, muligens jeg duppet av litt. Uansett så var jeg klar til å dra langt vekk i drømmeland når klokken var tolv, så jeg krøllet meg sammen i sofaen og prøvde å sovne. Klarte jeg det? Nei, det var alt for ekkelt å lukke øynene. Alarmene på mobilen var allerede stilt så jeg ble liggende, men etter en liten stund klarte jeg ikke mer og gav opp. 

Jeg føler også at jeg har følelsen av å ikke kjenne verken armene eller beina mine, sånn har det vært mye av i det siste. Men heldigvis er det bare følelsen av det. Solstrålen sier at det er noe man kan se i noen tilfeller ved bruk av antidepressiva, så det er ikke noe annet som ligger bak det, heldigvis. Men likevel er det ekkelt! Er det noen andre som skjønner hva jeg mener og har opplevd det selv?:)

I håp om at det skal bli bedre tok jeg og tjuvstartet på den nye medisinen Solstrålen gav meg i morges, hun sa jo at jeg fikk se det an og bestemme oppstart selv så da gjorde jeg det likegreit i dag. Foreløpig har jeg ingen bivirkninger, så det hadde jo vært veldig greit om det holdt seg sånn videre!

Jaja, nå har jeg bare tre antibiotikapiller igjen og så er jeg endelig ferdig med kuren!:D Det skal bli godt og forhåpentligvis vil såret i munnen gro fort og smertene forsvinne. Egentlig skulle jeg spise skillingsboller til lunsj, hadde lyst på noe godt, men istedet ble det rester fra i går kveld som egentlig skulle spises til middag i dag og, haha:p Så da får det heller bli skillingsboller til middag, men det er jo lov på en søndag vel?:p

Fra Tippetue-svingene en nydelig påskedag i fjor

Ha en god søndag alle sammen!<3