Kjære energi, hvor er du?

Ååhh, jeg er så lei av å være sliten og tom for energi!!
Jeg var på vei opp av utmattelsen jeg var inne i i forbindelse med flyttingen og alt stresset det medførte, men nå er jeg dessverre på vei ned igjen... Hele kroppen skriker etter litt ro og fred, jeg prøver så godt jeg kan og gi den det men det er vanskelig. Det er vanskelig fordi jeg er så sliten, det er vanskelig fordi jeg har så innmari dårlige netter, det er vanskelig fordi jeg har vondt i munnen, det er vanskelig for noen av de andre plagene jeg har helt sikkert er et resultat av de nye medisinene og nok en antibiotikakur (som er mye sterkere enn den jeg nettopp er ferdig med). Det er vanskelig fordi jeg har så masse i hodet som vil ut men som ikke kommer seg ut, jeg husker for mye, har for mye flashbacks, minner og mareritt. Det er vanskelig fordi det har skjedd så innmari mye denne uken, litt for mye uplanlagt. mye katastrofetenkning pga møtet jeg måtte på og litt for mye som stresset meg. Jeg er ikke så veldig glad i uforutsette ting som kommer veldig brått på meg, noe det har skjedd flere ganger denne uken...

Jaja, nå skal jeg spise litt kvelds, tror det blir en bolle, thihi:p og så skal jeg ta dagens siste antibiotika samt litt sovemedisin i håp om en litt bedre natt! I morgen skal jeg INGENTING, eller, jeg ender sikkert opp med å gjøre masse, men jeg har ingen avtaler/ting jeg MÅ gjøre og det er bra!