Men som overskriften sier så har dagen bare vært nydelig på utsiden og ikke noe mer enn det... Jeg prøver å tviholde på alt det gode jeg opplevde både på torsdag og i helgen men akkurat nå er det veldig vanskelig! det er så lite i forhold til alt det andre og det er så vanskelig og holde fast i det. Får jeg tak i det så sklir det gjerne ut igjen med en gang jeg har fått tak i det. I tillegg har uken som gikk vært veldig lang! Det skjedde jo ting hver eneste dag, mye var kjekt men selv om det var kjekke ting var det likevel veldig belastende ting. Spesielt belastende var det å måtte plutselig dra dit jeg helst ikke vil være, det var jo langt utenfor planene mine. Klarer ikke alltid å takle sånne plutselige forandringer eller plutselige og uforutsette ting så godt. Og det gjør ikke ting bedre når jeg allerede er så langt nede og utslitt som jeg er. Da kjenner jeg egentlig hver minste lille ting ekstra godt. Noe som gjør at jeg i det ene øyeblikket le mens i neste så kan jeg gråte skikkelig...
Boken om Odin har også gitt meg noe å tenke på. Solstrålen fikk se hvilken bok jeg leste og sa at det er nok en sterk bok å lese, spesielt for meg som har en lignende historie som han. Jeg sa at det kanskje var en bok jeg ikke burde lese, det sa hun seg litt enig i, samtidig sa hun at det er noe med å vite at jeg er langt ifra alene om å ha det sånn selv om det kan føles slik ofte. Det er noe med å få litt input på at det er fryktelig mange som sliter på grunn av de samme tingene, noen går det dessverre galt med, men jeg sitter her fremdeles den dag i dag. Jeg klarer å komme meg igjennom hverdagen og til tross for at jeg er veldig sliten og har det innmari tøft så står jeg oppreist. Bagasjen jeg har fått er noe jeg må bære med meg for resten av livet, men den skal ikke kjennes så tung ut som den gjør nå. Det er noe jeg skal klare å leve med, det må bearbeides slik at jeg kan lære å ha det med meg. Og når jeg sitter på aldershjemmet 90år gammel skal dette bare være en liten brøkdel av livet mitt, det sa Solstrålen til meg. Hun sa også at selv om det ikke alltid kjennes slik så er jeg sterk som fremdeles sitter her, kommer til henne, gjør de tingene jeg gjør og har mange planer. Alt dette skal jeg fortsette med og så tar vi små steg videre.
Ikke hjelper det at jeg ikke føler meg i form heller! Det er tydeligvis ikke barebare å slutte på medisiner! Heldigvis er det bare det som gjør at jeg ikke føler meg frisk, jeg er heldigvis ikke syk og det er jo en liten trøst oppi alt! Forøvrig er det jo egentlig ikke så veldig rart at kroppen min reagerer når den ikke får noe medisin, jeg har jo gått på fire forskjellige medisiner siden sommeren i fjor. Forhåpentligvis vil det gi seg ganske kjapt, det håper jeg iallfall! Solstrålen sa at vi får se hvordan det går uten medisiner og ta det etterhvert. Mulig jeg må starte på noe annet, mulig jeg klarer meg like godt uten noe som helst. Jeg håper innerst inne at jeg klarer meg uten, om jeg må gå på noe så håper jeg at jeg kan finne noe som virker skikkelig. Heldigvis deler Solstrålen samme mening som meg når det gjelder sånne medisiner og hun tvinger ikke meg til å gå på noe som helst, spesielt ikke når det er noe som ikke fungerer på meg.
Solstrålen kunne forresten fortelle meg at hun hadde pratet med psykologen min som jeg skal begynne hos. Egentlig skulle jeg jo ha startet nå i slutten av oktober, men det ble det ikke noe av. Hun hadde fått flere akuttilfeller og da rykker jo vi andre bakover i køen, dessverre. Men Solstrålen kunne fortelle at jeg er øverst i køen når det gjelder oppstart og det er jo bra! Dessverre vet vi ikke når jeg får starte men både Solstrålen og jeg skal få brev om når jeg får time. Forhåpentligvis er det ikke alt for lenge til det brevet ligger i postkassene våre!
Her er noen av bildene jeg tok på turen min i går:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar