Ti år siden!

I dag er det faktisk hele ti år siden jeg endelig fikk en diagnose! Jeg skjønner ikke helt hvor de årene har blitt av! I tillegg til at det er ti år siden det var det i påsken også ti år siden jeg møtte Humlen for første gang! Og til høsten er det faktisk fem år siden vi avsluttet terapiløpet vårt! 

Så jeg er evig takknemlig for at Solstrålen tok symptomene mine alvorlig og henviste meg til nevrolog! Hadde hun ikke gjort det er det ikke sikkert jeg hadde hatt noen diagnose i dag!

Jeg feiret dagen med å gå på fjellet «mitt» for første gang på nesten seks år, og det var en veldig fin tur! Hvorfor så lang tid tenker du kanskje? Vel, jeg flyttet litt lengre unna og det ble mer tiltak å skulle dra dit, så derfor har det tatt så mange år😅 Men jeg har allerede store planer om å gå opp dit igjen neste uke, da med litt mer mer mat og klær i sekken slik at jeg kan sitte lenge på toppen slik jeg pleide å gjøre. På vei ned klarte jeg å snuble i en løs grein som fanget foten min, heldigvis gikk det fint og jeg slapp unna både hull i bukser og på knær! 

Nå er det sofa, tv og ullpledd resten av kvelden.

Endelig påskeferie

Påskeferie med null planer, det er digg det!

Eller, jeg hadde planer i dag, jeg var på sykehjemmet mitt og det var veldig koselig, som vanlig! Så var jeg og handlet, deretter var jeg innom en superkoselig dame som jeg har vært så heldig å få bli kjent med, så var jeg innom naboen før jeg dro på butikken nok en gang. Deretter dro jeg til en grav for å plante blomster, uten spade, men poser man kan grave med fungerer like greit det😂 Så dro jeg hjem, ble sur fordi jeg var sulten og dro på butikken nok en gang, å handle når man er hangry fungerer dårlig, så det ble veldig mye påskesnop, en cola og en pizza🤪 I morgen skal jeg ned igjen til graven, for det var litt lite jord, så jeg må fylle på litt. Og så er det jo meldt sol, så den skal nytes! Egentlig burde jeg gå på tur, men jeg tenker at jeg legger listen såpass lavt at det viktigste er at jeg er ute, ergo bruker jeg den elektriske rullestolen min fremfor beina.

For en uke siden var jeg hos Solstrålen, det var veldig godt å prate med henne! Hun syns jeg virker litt lettere enn forrige gang, og jeg tror det er noe i det hun sier, selvom det er litt vanskelig å se det selv! For dagene er fremdeles lange og tildels slitsomme og triste, men jeg har noen gode perioder i løpet av dagen og det er de jeg må holde fast med. På mandag var jeg tilbake på legekontoret for å få påfyll av en vaksine, nemlig stivkrampen pluss et par sykdommer til, for jeg driver jo med hest og da er det greit å ha oppdatert vaksinen😅

Nå er det straks sengen, for klokken er mer enn jeg trodde🫣

Eg unner deg kvile, men saknar deg sårt!

Nye 90 dager

Jeg var hos Solskinnet for litt over to uker siden, da tok vi nye blodprøver for å se hvordan nivåene var blitt etter tilskudd. Vel, det blir nye nitti dager på D-vitaminer, for det nivået var hun fremdeles ikke fornøyd med… til tross for myyyyye sol i sommer har ikke det hjulpet så veldig. Så nå håper jeg denne kuren får meg opp på et akseptabelt nivå igjen!

Ellers er ferien over, men jeg har ikke klart å droppe å spise snop denne uken🙈 sånn er det når man har fått snop fra Sverige🤪 selvom ferien er over jeg er ikke helt tilbake i hverdagsrytmen igjen. Foreløpig har jeg droppet hobbyklubben, den har vært åpen i hele sommer, men jeg har ikke vært der på nesten to måneder nå. Ikke frister det å gå tilbake dit igjen, men problemet er at det er det eneste sosiale felleskapet jeg har i løpet av en uke som er fast. Og Humlen og jeg konkluderte jo med at jeg innerst inne er et sosialt lite vesen som trenger å være sosial. Så jeg kjenner jeg er litt ambivalent til hele greia nå, for ja, jeg har godt av å være sosial, men samtidig er det gørrkjedelig å bruke det ekstremt lille energinivået mitt til noe som er gørrkjedelig! Men hva annet skal jeg liksom gjøre da? Både jeg og flere andre har prøvd å starte opp andre sosiale aktiviteter på dagtid uten å ha lyktes skikkelig… så ja, blæææææ! Jeg kjenner at denne energimangelen begynner å tære skikkelig heftig på humøret mitt for tiden🥵 Jaja, kanskje Solstrålen har noen tips å komme med når jeg skal tilbake til henne om et par uker!

Ventesorg i sommerferien

En av mine aller kjæreste venninner skal dø! Hun har uhelbredelig kreft, legene vil ikke operere og de vil heller ikke gi henne stråling, cellegiften fungerer ikke og det er ikke mer å gjøre så vidt jeg har skjønt… jeg har kjent henne i snart ni år. Først var hun bare en snakkes på strikkeklubben, men så, plutselig en dag dukket hun opp igjen og jeg fikk endelig hilse på denne damen som alle snakket om men som aldri var til stede😂 Takket være henne ble jeg kjent med Kaninen, og hun var strålende fornøyd den dagen Kaninen og jeg møttes for første gang og hun skjønte, og ikke minst så og hørte, at vi kom til å bli gode venninner, noe vi også ble! Hun har lært meg så utrolig mye om strikking og hardangersøm og egentlig skal hun lære meg enda mer, men jeg er veldig redd for at tiden ikke kommer til å strekke til… i gjengjeld hjelper jeg henne med telefonen og lærer henne å bruke nettbank, bank-id og sånne digitale ting som hun helst ikke vil lære seg, men som hun har innsett at er lurt å lære seg for å holde lettere kontakt med helsevesenet. 

Vi har utallige turer sammen til Haukeland bak oss, for det er nemlig ikke all behandling som gir rett på taxi, og som kreftsyk er det ikke alltid man kan ta kollektivtransport, så da tydde hun til meg, for hun syns det er mye kjekkere å betale bensin og bom for meg enn å gi pengene til en taxisjåfør❤️ Vi har utallige bilturer bak oss, både turer tatt på sparket f.eks til Bamse og Karamell, men også til sybutikker, ikea, bruktbutikker og ande gøye steder eller bare nødvendige butikkturer. Hvor mange vi har foran oss vet jeg ikke og det kjenner jeg er ufattelig vanskelig!

Det er mange år mellom oss, hun kunne ha vært mammaen min, men i vårt vennskap har ikke alder noe å si! At det nesten er førti år mellom oss spiller absolutt ingen rolle! Vi har det utrolig koselig sammen likevel! Som Solstrålen så fint sa en gang så tiltrekker jeg meg eldre mennesker fordi de ikke er så skumle!

Egentlig har jeg tusen spørsmål til henne, det er veldig mye jeg lurer på! Men hun kan ikke svare, for hun følger ikke med på alt legene sier, det er nok hennes måte å takle ting på, og sånn skal hun få lov å gjøre! men ja, jeg skulle så gjerne ha visst hva legene tenker om f.eks hvor lenge de tror hun har igjen og hva mer som kan forsøkes! Jeg skulle så inderlig ønske at jeg slapp denne ventesorgen, spesielt i år som allerede har og er tøft nok på grunn av andre ting, men jeg kan ikke gjøre annet enn å stå i det og ikke minst være der for henne sånn som hun er der for meg!

Et klokt visdomsord som er vanskelig å følge

I dag hørte jeg et fint visdomsord, nemlig «Jeg kan ikke hindre de svarte fuglene i å fly over mitt hode, men jeg kan hindre dem i å bygge reir i mitt hår» Men fy flate, det er såååå sykt vanskelig for tiden! Fuglene er så irriterende og vil så gjerne bygge reir i mitt hår, jeg vil ikke ha dem der men nå virker det som om de kommer til å vinne… for jeg er så sliten, så inni hampen sliten at jeg vet ikke om jeg klarer å være motstandsdyktig mot de svarte fuglenes ønsker om reirbygging så veldig mye lengre🥵 Humlen sitter på skulderen min og gauler inn i øret mitt mens hun minner meg på både det ene og det andre verktøyet hun har gitt meg, men ja, jeg er som sagt så sliten av det er vanskelig å lytte til rådene hennes! Både elvemonsteret og fuglene er i ferd med å fange meg…

Dagen i dag har gått til mye tårer, veldig mye tårer! Jeg fikk noen nabounger på døren, jeg skjønte at de var på vei hit, så da var det bare å skynde seg ut på badet og kjøle ned øynene med en våt vaskeklut. De var på tiggerunde men siden jeg visste at hun ene snart skulle spise middag fikk de et nei hos meg, dermed ville de ikke komme inn, noe jeg på en måte var veldig glad for. For da slapp de å se veldig nøye på øynene mine og stille meg tusen spørsmål, for tro meg, de hadde sett det nesten med en gang om de hadde sette nøyere på meg🤪 ettermiddagen ble heldigvis litt bedre, for da fikk jeg plutselig besøk og det endte opp med at vi strikket i et par timer, noe som var veldig koselig!

I morgen skal jeg heldigvis iallfall en ting som er veldig gøyt! Kanskje det blir en gøy tur også, den er ikke helt spikret enda, eller, enten blir det en full bil eller så blir det bare meg og bilen som må avgårde og ordne litt praktiske ting. Jeg håper på det første, men om det blir bare meg og bilen blir det middag fra Mac’eren, hihi!🙊

I dag hadde jeg time hos min herlige Rosen! Har ikke vært der siden en eller annen gang i mars, så det var på tide. Men jeg orket ikke en heftig behandling, så jeg fikk en dullebehandling sånn at jeg ikke blir fullstendig utslått av det, for det er jeg allerede fra før av…

Nå har jeg gått ut av telling på hvor mange uker jeg har gått sånn, det eneste jeg vet med sikkerhet er at det har bikket fire måneder. Og så lenge har jeg faktisk ikke hatt fatigue før! Vitaminmangel har jeg også, men Solskinnet har allerede satt meg på en kur, den har nå vart i over fire uker, så den burde ha virket om det hadde vært manglene som forårsaker om ikke hele, så iallfall deler av fatiguen, noe det ikke har gjort hittil. Og ja, jeg gjør kanskje for mye, men jeg hater å ta det med ro når kroppen er full av falsk energi! Hodet bare eksploderer om jeg ikke får ut energien og det hjelper jo ingenting!

Men hittil denne uken har jeg vært flink da! På mandag trente jeg og i går var jeg som vanlig på strikkeklubben. Og i dag har jeg som sagt vært hos Rosen, men jeg var flink og dro rett hjem etter det og har ingen flere planer for dagen. 

Nå tror jeg at jeg skal finne meg litt lunsj, har egentlig ingenting som frister, så aller helst burde jeg ha handlet, spesielt siden det er himmelspretten i morgen. Meeeen tiden får vise om jeg gidder å gå,ut igjen i dag🤪

Hurra for Norge🇳🇴

 Gratulerer med dagen alle sammen!🇳🇴

Jrg har vært med bestevenninnen min og barna hennes. Først så vi på toget før vi stod i kafeen på skolen, jeg skulle egentlig ikke hjelpe men ente opp med å stå i salgsdisken i halvannen time🫣 Men det var så gøyt at jeg bare ble stående hele tiden! Så,når jeg kom hjem var det rett ned på bolsteren og rett i viparita karani, for beina, ja, de var griseslitne!

Nå har jeg slengt meg i sofaen, snopet og popcornet er klart og om en liten stund skal jeg lage pizza🍕

Og sånn gikk onsdagen

I dag har jeg vært ute i mange timer, og det har vrt aldeles deilig! Først var jeg ute og rullet med x8’en min, så lekte jeg med en høytrykkspyler i et par timer! Det var utrolig slitsomt, men samtidig så gøyt! Det var rett og slett en skikkelig terapistund! Og i tillegg ble det vanvittig rent til slutt. Stor sjans for at jeg får svi for dette i morgen, men jeg har ingen planer utenom å ta det med ro, så jeg satser på at det går bra🫣

Ellers går dagene til (alt for) mye, jeg lovet Solskinnet å prøve og roe ned, så jeg må jo bare forsøke og se hvordan det går. Det er heldigvis ingen store ting på tapetet med det første, eller, egentlig ikke så langt øyet kan se, og det er litt deilig!

I dag har jeg vært hos min herlige Solskinnet. Det var latter og tårer om en annen, som vanlig. Jeg er fremdeles like sliten og kommer meg ikke ut av denne helsikkes utmattelsen! Solskinnet blir litt svett av å høre alt jeg har gjort mellom timene, så kanskje jeg faktisk gjør litt mye? Men samtidig har jeg jo mange rolige dager, og det er så hinsides kjedelig! Jeg er ikke skapt for å henge i sofaen hele dagen, men samtidig har jeg ikke energi til å være på beina hele tiden heller, så det er den sykt vanskelige balansegangen som jeg ikke klarer å finne for tiden…

Jeg har lovet å prøve og finne roen på yogamatten igjen da, for kanskje det kan hjelpe meg! Men den roen har jeg ikke hatt siden jeg gikk hos Humlen og Sommerfuglen, så jeg må nok jobbe litt for å finne den igjen. Heldigvis har jeg fremdeles yogaprogrammet Humlen tegnet til meg når jeg gikk hos henne, så planen er å finne det igjen, samt å sette både henne og Solskinnet på skuldrene mine sånn at de kan dra meg litt i ørene! Og dagboken min er full av verktøy, så jeg tror jeg må lese litt i den en dag, kanskje jeg finner noe jeg har glemt men som kan hjelpe? Uansett skal jeg ikke begynne på det i kveld, for da vet jeg at jeg havner på bunnen av elven i lag med elvemonsteret. Å lese i dagboken må nemlig skje på dagtid, for da er jeg mer motstandsdyktig!

Livets berg- og dalbane

 Altså, dette livet! Det kan være så jævla tøft og leve noen ganger!

2025 har hittil vært et ekstremt heftig år, jeg har aldri hatt det så heftig før, iallfall ikke på denne måten! Alle tre månedene som har gått og nesten gått har vært som sine egne år, så voldsomt har livet vært hittil i dette året. Jeg har så lyst til å skrive om det, men jeg tørr ikke, fordi jeg vil rett og slett ikke risikere å trigge noen som eventuelt skulle komme over denne bloggen❤️

Så jeg vil heller skrive om de reddende englene som har fløyet inn i livet mitt! Den første er min fantastiske fastlege! Når Solstrålen sluttet trodde jeg aldri at jeg kom til å få en så herlig og dyktig og empatisk og god og omsorgsfull fastlege igjen, men heldigvis går det an å ta feil! Solskinnet havner definitivt på samme linje som Solstrålen! 

Solskinnet møtte meg på en helt fantastisk måte når jeg var på en akuttime hos henne og hun hjalp, og hjelper, meg veldig! Den timen endte med at hun koblet inn Sykepleieren med stor S, som er den andre jeg har lyst til å skryte av! For hun møtte meg også på en fantastisk og omsorgsfull måte! Begge de to har dratt meg opp fra de dypeste og mørkeste daler jeg noen sinne har vært nede i! Jeg smalt så hardt i asfalten som jeg aldri har gjort, men de to har stablet meg sakte men sikkert opp igjen på beina! Sykepleieren med stor S er i bakgrunnen nå, men Solskinnet jobber fremdeles med å lappe meg sammen, for fatiguen har slått meg fullstendig ut, og selvom den er bittelitt bedre er den langt ifra vekke…🙈 Jeg er veldig takknemlig for at det finnes sånne mennesker som de i helsevesenet! 

Bratt læringskurve

For tre uker siden måtte jeg ha sikring både i form av en gående person bak meg og ikke minst tippesikringen. I dag derimot trenger jeg ingen av delene! Jeg er  ikke ferdig utlært, for hvem blir vel egentlig det?! men jeg har lært ekstremt mye, og nå kan jeg, om jeg vil, både komme meg opp og ned både vanlige trapper og rulletrapper! Å forsere rulletrapper sittende i rullestol er veldig gøyt, men som hun ene på teamet vårt så fint sa - der det er en rulletrapp er det også en heis, og jeg tar heisen! Jeg er veldig enig med henne i det og kommer nok ikke til å bli en særlig aktiv rulletrapp/vanlig trappekjører!

Utviklingen har vært veldig gøy å se, både min egen men også resten av gjengen sin! Fra å bare kunne komme meg fremover og oppover i veldig slakke bakker kan jeg nå trille på drivhjulene, "henge" på drivhjulene, forsere nedoverbakker på drivhjulene, forsere kanter og hindringer både på drivhjulene og alle fire hjulene og komme meg oppover uten alt for store problemer! I tillegg har jeg lært noe veldig gøyt, nemlig rullestolpigging! Det har resultert i at jeg har kjøpt meg piggestaver og så har vi også søkt om noe som heter freewheel! Det er et hjul som man fester på fotbrettet slik at de små svinghjulene letter og dermed ikke er til hinder for små steiner, hull, kanter etc. Så får vi bare håpe at NAV er kjappe og innvilger søknaden fort!

Nå skal jeg spise kvelds og deretter legge meg, eller, jeg må glo litt på tv først da, men så skal jeg finne sengen, sånn etterhvert, hihihi!

Rullestolens første bytur

På fredag skinte solen fra skyfri himmel, vinden var nesten fraværende og jeg bestemte meg for at det var på tide med en bytur igjen! Jeg har allerede vært i byen et par ganger i år, men da har rullestolen måtte fint finne seg i å være hjemme, noe som har gått kraftig utover beina... Så nå måtte jeg bare dra meg selv litt i ørene og tørre å ta skrittet med å dra på bytur!

Det er jo ikke vanskelig å dra til byen, men det er ikke så veldig enkelt å være gående rullestolbruker! og selvom jeg er blitt ganske så tykkhudet når det kommer til blikk og stirrende folk, så sitter det litt langt inne å begynne og reise seg fra rullestolen og begynne å gå. Men på fredag klarte jeg altså det! Aner ikke om folk glodde, jeg antar at de gjorde det, men jeg driter langt i det! Og byturen, den ble svært vellykket den, men jeg lærte det på den harde måten at det IKKE er så lurt å begi seg ut på et rullebånd sittende i stolen.... Altså, det gikk bra, men spør du skuldrene mine vil de nok gi deg et ganske så surt svar, for det er nemlig det de har vært i helgen - sure! Men gangsperr går jo over, og jeg har klart å sy i helgen, så det kunne ha vært verre!

Så nå venter jeg bare på varmere dager slik at jeg kan ta enda flere turer! 

Seksten uker

I dag er det faktisk seksten uker siden Humlen og jeg avsluttet vårt gode arbeid, men jeg skjønner ikke at det har gått så lang tid! Men samtidig så har Humlen veldig rett i at det kom til å gå bra, for det går jo bra nå, og det er jo bra! 

Siden solen var fremme i dag fant jeg ut at jeg måtte ut på tur, så da dro jeg dit Humlen og jeg pleide å gå på tur. Det var innmari deilig å være ute, for jeg har faktisk ikke vært så veldig flink til det de siste ukene! Det er nemlig mye enklere å hive på seg litt treningstøy og dra å trene på treningsstudioet enn å kle på seg mange lag med turklær!

Ellers går dagene sakte men sikkert. Jeg har tusen prosjekter på gang, men det går saaaakte fremover🙈 Men, men, det gjør jo ingenting, tid har jeg jo nok av, eller, ikke alltid, men jaja!😂

Får jeg ny rullestol i morgen?

Ja, det er det store spørsmålet!

Den kom til hjelpemiddelsentralen allerede 7.januar MEN fordi de hadde varetelling hele forrige uke var det INGEN utsending av hjelpemidler... Ja, jeg skjønner at de må ha varetelling, men altså, varer som kommer etter nyttår skal jo uansett ikke telles med, det er jo bare ting som var der når vi gikk inn i 2022! Jeg er også veldig spent på om puten passer, den er av en eller annen ukjent grunn mindre enn sitteflaten på rullestolen, forstå det den som kan! det finnes jo puter som passer målene på den nye stolen, så jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det ikke ble bestilt pute i riktig størrelse!

Bak et munnbind

I dag har jeg vært på det lokale julemarkedet. På vei inn ser jeg en veldig kjent rygg og et hode med en veldig kjent lue ved et av salgsbordene, nemlig selveste Humlen! Jeg gikk til et annet bord for der satt det noen jeg kjenner, men jeg fulgte henne med øynene jeg har i nakken og plutselig stod hun rett ved siden av meg. Det var litt komisk for hun så ikke at det var meg til å begynne med siden jeg hadde munnbind på meg🙊 Jeg hadde allerede kjøpt et par sokker og nå stod hun og gjorde det samme, jeg måtte le for hun så på akkurat det samme paret som jeg hadde vurdert å kjøpe, men jeg endte opp med et par andre, det samme gjorde hun, og da lo jeg enda mer for når jeg så akkurat det paret hadde jeg tenkt på henne🤣 Etter over 5 1/2 år i terapi er det ikke så rart at jeg vet hvilken klesstil og farger hun liker😂 Vi ble stående og skravle litt, det var veldig koselig, og også litt rart siden jeg ikke går hos henne lengre, for det er nemlig første gang vi har truffet på hverandre sånn, utrolig nok. Jeg har sett henne utallige ganger i løpet av årene, men hun har som regel alltid vært i en bil mens jeg har vært ombord i en buss eller ute med skuteren.

Nå skal jeg strikke litt og forhåpentligvis gå og legge meg før halve natten har gått🙈

På vei mot et veiskille

I dag har Humlen og jeg vært ute og nytt det herlige høstværet. Om noen uker skal vi faktisk avslutte samarbeidet vårt😱 Hun har fått seg ny jobb, en jobb jeg er ganske sikker på at hun vil passe helt utmerket i! Jeg måtte nemlig google litt når jeg fikk vite hvor hun skal starte, hihi! Og jeg, jeg er klar for å stå på egne bein! Den følelsen har jeg egentlig kjent på i noen uker, men jeg har ikke turt å tenke tanken høyt, før i dag da. Da sa jeg det høyt til Humlen, og selv om tårene flommet så kjentes det litt okay ut, og jeg er ganske sikker på at det etterhvert vil føles helt okay ut! Verktøykassen min er full av nyttige ting som jeg har lært og som hjelper meg! 

Ny nevrolog igjen

Min fantastiske nevrolog har sluttet!😭 jeg ringte nemlig til nevrologisk avdeling for å spørre når jeg kom til å få time hos han i høst siden jeg ennå ikke har hørt noe fra dem. Den koselige damen i andre enden kunne da fortelle at han har sluttet, og ville da sette meg opp hos den første nevrologen jeg hadde… Men da var jeg rask og si at han vil jeg absolutt IKKE til! Det overrasket henne litt, for han er visst populær og godt likt, men jeg er IKKE en fan av han pga timen for tre år siden blant annet. Da måtte jeg klage på epikrisen han hadde skrevet for den var bare full av feil, etter en telefonsamtale med han presenterte han å skrive enda mer feil i det nye telefonnotatet. Heldigvis var det ingen problem å få time hos noen andre, og enden på visen er at jeg har time allerede på fredag! 

Så nå må jeg legge hodet i bløt og prøve å komme på ting jeg lurer på! Jeg har allerede to ting på listen, det ene er søknad om parkeringslapp og den andre er henvisning til Beitostølen helsesportsenter. Heldigvis skal jeg til Humlen i morgen, så hun kan hjelpe meg med å komme på ting!

Nå skal jeg hive meg rundt og gjøre ukens husarbeid, eller, jeg skal starte på det iallfall. Egentlig gjør jeg det på torsdager og fredager, men siden fredag nå har en annen avtale kan jeg like godt starte i dag.

Håper du har en god dag!🌞

Hverdagen tilbake til normalen?

Jeg er veldig spent på neste uke! Blomsterdamen har nemlig annonsert at vi skal få komme tilbake til hobbyklubben for første gang på ca. ni måneder, men vil det skje? Om det skjer er det jo helt fantastisk! jeg er nemlig drita lei av at det skjer så lite i hverdagen! Det er litt begrenset med hva jeg kan finne på når det er så mye smitte i Bergen by, og jeg er inne i en periode hvor til og med det å være på tur i skog og mark er kjedelig, dørstokkmilen er nemlig ekstremt høy for tiden. Det har den vært veldig lenge, noe som egentlig er veldig rart siden jeg har bil og kan komme meg dit jeg vil selv uten problemer! Men, men, jeg satser på at ting vil bli bedre med en mer normal hverdag!.

Den nye ryggen til rullestolen ble det forresten ingenting av! Vi fant ut at den ikke ville være noe bedre for meg enn den jeg har nå, så nå har vi søkt om stolbytte. Fysio-kollegaen til Lavendel ringte meg for en uke siden, hun var tilbake på jobb og var på saken min, men som den eneste på jobb ville min sak falle litt nedover. Det er jo ikke en hastesak, ergo blir jeg nedprioritert, som vanlig... Men kanskje jeg har en ny stol til jul? Jeg har iallfall brukt stolen en god del. Humlen og jeg pratet nemlig mye om dette siste timen vi hadde før ferien. For det er ikke bare bare å kunne gå og likevel bruke rullestol. Jeg tørr fremdeles ikke å bruke den her jeg bor, så jeg har vært på IKEA blant annet, og rullet rundt der, noe som heldigvis har gått bra. Når jeg er klar for å bruke den på mitt lokale kjøpesenter vites ikke, jeg kjenner på at jeg burde bruke den for beina mine sin del, men samtidig så vet jeg ikke helt om jeg tørr... Men, men, kjøpesenteret her er ikke så mye å skryte av, så jeg går ikke akkurat glipp av så veldig mye ved å ikke stikke innom der!

Min gøyeste bilferie

I år har jeg faktisk klart å komme meg på ferie! Jeg og min lille kompis, aka bilen, dro til Kristiansand for noen uker siden. Det var langt å kjøre, men også grådig gøyt! 

Målet for turen var jo Dyreparken, og dagene der var fantastiske! Ok, så fikk jeg ikke være med på tokt med Den Sorte Dame, men jeg fikk være med på tokt med skuten til Greven av Gral istedenfor🙊 Jeg hadde tre dager til rådighet, to av dem gikk jo til å være i parken og den tredje gikk til vandring i Kristiansand sentrum. Der gikk jeg amok i en stoffbutikk, for jeg ble nemlig møtt av salgsvarer, så det var ikke særlig lett å gå tomhendt derfra!🤣 jeg fant også en donut-butikk, så da ble det donuter til lunsj på Bystranda, heldigvis var det overskyet og dermed kunne jeg være ute uten å bli fullstendig kokt!

Jeg drømmer allerede om neste bilferie! Jeg tror ikke den går til Kristiansand siden jeg har vært der nå i år, men jeg vet med sikkerhet at det ikke skal gå tyve nye år før jeg dukker opp igjen der! Ny langtur blir det uansett ikke i år, for det koster penger å kjøre på tur, men til neste år kanskje? Mulig jeg må ta turen nordover da, jeg har aldri vært i Trondheim, så kanskje det er stedet jeg skal dra til.