En vanskelig yogatime!

Å plutselig møte på en vikar på en yogatime er ikke alltid bare bare når man har traumer! For på fredag var det nemlig en vikar for Sommerfuglen, en dame jeg hørt mye bra om men aldri truffet før!

Og det gikk fint, okay, så var det litt for mye aktivitet for en rolig fredagsyoga da, men det gjorde for så vidt ikke så mye! Situasjonen kom først vi skulle ligge i shavasana, hun gikk nemlig rundt og tok på folk uten å informere om det på forhånd, og det er en skikkelig, skikkelig uting når man er yogainstruktør! For du vet aldri hva vi som ligger på mattene og puster har med oss i bagasjen! Og resultatet for min del var at jeg havnet rett i et panikkanfall og frøs fullstendig til is! Nå har jeg (u)heldigvis litt erfaring med panikkanfall og klarer som regel og holde det inni meg, iallfall når jeg ikke er hjemme, så det var nok ikke så mange som merket det, tror jeg da!

Humlen og jeg har snakket mye om dette, det er nemlig noe jeg har opplevd før i et annet yogastudio.  Og det handler blant annet om grenser og å respektere andres grenser! Og på et yogastudio vil jeg si at det er hinsides viktig! Sommerfuglen er fullstendig klar over mine problemer, for når jeg startet hos henne begynte jeg rett på et kurs hun holdt. Og i forkant av det kurset måtte vi svare på noen spørsmål og da skrev jeg som en åpen bok og påpekte at det var grådig viktig at hun ikke tok på meg uten å spørre/gi beskjed på forhånd! Nå er jeg jo blitt mye, mye, mye tryggere på henne og føler meg trygg i studioet, så dermed er det litt enklere om hun skulle gjøre noe uten å si noe først. Men det gjelder altså da bare henne og en til instruktør men ingen andre instruktører! For som regel så gir instruktøren beskjed om hva hun/han har tenkt og gjøre og så kan de som vil brette inn litt av matten, ha hendene liggende på magen eller noe annet og dermed tydeliggjøre for instruktøren at de ikke vil bli tatt på!

Jeg tror jeg kunne ha skrevet ekstremt mye om dette, men klokken er såpass mye at jeg må forberede meg litt til i morgen! Det går nemlig rykter om at strikkeguruen min er kommet tilbake fra hytten, så jeg må rett og slett på strikkeklubben da og dit kan jeg jo ikke dra uten strikketøy! hehe!

En god prat

I dag var jeg endelig tilbake på Humlens kontor, og det var innmari godt! En kopp te og en meget klok dame full av gode råd og tips gjør underverker altså!

Vi hadde mye å prate om, blant annet en fra fortiden som har dukket opp. Enn så lenge har jeg ikke truffet denne personen, heldigvis, muligheten for at jeg gjør det er til stede men forhåpentligvis skjer det ikke. Men når jeg leste det hun hadde skrevet på en gruppe vi begge er medlemmer av på Facebook frøs jeg så hinsides til is! jeg føk langt ut av toleransevinduet mitt og stivnet helt, det eneste jeg klarte var å bevege på øynene og puste så vidt det var, og slik satt jeg i over en time før jeg klarte å komme meg ut av det. Det var mildt sagt ganske heavy! 

Humlen bad meg om å øve mer på fem-øvelsen, for poenget med verktøykassen er jo at det som ligger i den skal funke så godt at det bare popper opp når jeg trenger det! Så den skal jeg øve mer på enn hva jeg allerede gjør!

Hun lurte også på hva jeg kommer til å gjøre når jeg står ansikt til ansikt med henne, jeg sa at jeg bare kom til å overse henne fullstendig. Men da satte Humlen noen ideer i hodet på meg, hun spurte blant annet om hvorfor jeg ikke bare skjelte henne ut, hun er jo tross alt en av de som har ødelagt oppveksten min og som er skyld i at jeg har store traumer den dag i dag! Og det hørtes helt fantastisk ut når hun sa det hun sa, og det frister meg veldig til å gjøre det! Men om det skjer vet jeg ikke da! Det jeg iallfall vet er at det er godt å spille av det i hodet mitt, det funker det også nemlig!

Nå er det tid for yoga! Sommerfuglen kom nemlig tilbake fra sommerens eventyr forrige uke og har så vidt startet med timer igjen! Jeg har innerst inne ikke så lyst til å gå likevel, men jeg er for sent ute til å melde meg av. Så da får jeg bare komme meg av gårde, som regel angrer jeg sjelden i etterkant og det er jo bra!

En tøff torsdag!

Hoo! Denne dagen ble mye, mye, mye tøffere enn beregnet!

Jeg var klar for at dagen kom til å bli tøff, men fordi jeg havnet et sted jeg ikke vil være så ble det enda tøffere! Beina hadde lyst til å flykte, det hadde også hodet og resten av kroppen lyst til! Men jeg klarte å bli værende, jeg tror faktisk ikke at jeg hadde klart å løpe om jeg så ville! Samtidig som det var hinsides tøft og vanskelig og smertefullt, så var det også godt! Jeg regner med at de neste ukene blir tøffe på grunn av dette, men jeg har vært igjennom det før flere ganger så det går nok denne gangen også!

På vei hjem med bussen følte jeg at jeg var i "koma", jeg følte meg helt fjern og slet med å være tilstede. Men heldigvis hadde jeg lydbok i ørene og dermed noe å konsentrere meg om! Når jeg gikk av bussen gikk jeg bare på automatikk, at det regnet tenkte jeg liksom ikke så veldig mye over. Beina hadde tydeligvis bestemt seg for at jeg skulle innom butikken og handle sjokolade, så da ble det sånn som de ville!

Det endte til og med med at jeg faktisk klarte å sende Humlen en melding med spørsmål om hun hadde mulighet for en liten prat med meg! Og det skal mye til for at jeg klarer å gjøre det! Men i dag klarte jeg det, og det er jeg innmari glad for, og faktisk litt stolt over! Når hun ringte lå jeg sammenkrøllet i sofaen og  hørte på lydbok, jeg var nesten på vei inn i søvnen også faktisk. Hun klarte å dra meg opp  fra kaninhullet jeg hadde ramlet ned i og fikk stablet beina mine ned på gulvet igjen. Det var godt, for jeg var faktisk langt ute på vidden og vandret! Humlen var forresten helt enig i at jeg kunne spise sjokolade i dag, og det med god samvittighet! Godteavtale kan bare være godteavtale, jeg har fullstendig gyldig brytegrunn!

Nå sitter jeg med en bamse i armkroken og venter på at oppvaskmaskinen skal bli ferdig, bamser er nemlig gode å ha selv om man er voksen! Jeg har nemlig grådig lyst til å legge meg! De neste dagene blir lange men forhåpentligvis koselige! Aller mest gleder jeg meg til søndag ettermiddag da, for da er det som skjer i helgen over og friheten begynne:p Noe av hva jeg skal drive med de neste dagene kan det godt hende jeg røper på Instagram, så hvis du er nysgjerrig kan du sjekke ut kontoen min:)

Skuteren er friskmeldt!

Jeg gikk jo og ventet på en telefon fra skuter-folkene mine i går ettermiddag, Marihønen skulle jo si at de måtte ringe meg på grunn av det som skjedde! Men den telefonen kom aldri, så i morges når jeg våknet fant jeg ut at jeg måtte prøve og få tak i de, jeg skulle jo på yoga og ville aller helst kjøre dit! Heldigvis var skuter-mannen i nærheten og kunne gjerne komme innom med en gang! Så da var det bare å få opp farten og stå opp, jeg lå nemlig fremdeles godt innpakket i sengen!

Skuter-mannen hadde heldigvis BARE gode nyheter til meg! Det var kun materielle skader og han kunne ikke se noe som var betydelig skadet og jeg fikk tommel opp for videre bruk!

Yogaen var helt fantastisk! Vi var faktisk bare tre stykker som kom, i følge Sommerfuglen var det favorittene hennes og derfor skulle vi få være prøvekaninene hennes på en pusteøvelse! Den var faktisk litt morsom! Jeg fikk også pratet litt med Sommerfuglen, jeg sliter nemlig veldig med en av måtene hun avslutter timen på og etter Humlens høyst anbefalte og oppfordrende forslag tok jeg en prat med henne, noe som gikk veldig bra!

Resten av dagen har vært veldig bra! Nå sitter jeg innpakket i ull i sofaen og glor på TV, det har jeg tenkt å gjøre resten av kvelden også!:p

Min første påkjørsel...

Lav sol, uoppmerksomme bilførere og en liten skuter på vei over et gangfelt i god tro om at bilen var klar over det er ikke til å spøke med altså! Og for å si det sånn så var det rett og slett en DRITEKKEL opplevelse! Heldigvis hadde sjåføren veldig lav fart, jeg kom unna det uten en eneste skramme og det ble bare små materielle skader på skuteren! Det som var ekstra ekkelt var at jeg satt nede i varmeposen og hadde ikke mulighet til å flytte på meg i det hele tatt! Så nå tror jeg faktisk at jeg skal spandere en skikkelig varm vinterbukse som jeg kan bruke istedenfor posen

Siden jeg allerede hadde hatt en ganske heftig og tøff time hos Humlen fant jeg ut at dette var en veldig god og lovlig grunn for å kose seg litt, til tross for at det bare er onsdag! Så derfor kjøpte jeg julebrus og litt sjokolade, sjokolade er forøvrig alltid lov, bare spør Humlen!

Resten av kvelden har vært veldig rolig! Jeg er gørrsliten etter hele dagen og kjenner at det skal bli godt å legge seg, noe som skal skje snart men jeg må bare spise litt først!

I en sofa med fortiden

I dag skjedde det noe jeg syns var helt forferdelig ekkelt og ikke minst skikkelig ubehagelig! Jeg møtte nemlig en fra fortiden, en jeg hadde gått på ungdomsskole med, en fra det stedet, det skjer jo innimellom, men denne gangen skjedde det på en av mine trygge og gode plasser, nemlig i yogastudioet til Sommerfuglen...

Allerede i det hun kom inn visste jeg at det var noe med henne, hva kunne jeg ikke si men magefølelsen min sa at hun var fra fortiden, den vonde delen. Og den følelsen hadde jeg helt rett i! Vi fire som var kommet satt og pratet, en av de andre lurte på hvor denne damen var fra, hun sa stedet og jeg var så smart å si at jeg også var derfra... Hun lurte på hvor, jeg sa stedet og hun sa hvor hun var fra, og så kom det frem at vi hadde gått på samme ungdomsskole, bare på to forskjellige trinn da. Men det var likevel mer enn nok til å få meg langt over toleransevinduet mitt og det var ekstremt overveldende! Beina skrek, de ville løpe og det ville for så vidt resten av meg også - for her hadde jeg absolutt IKKE lyst til å bli værende! I tillegg følte jeg meg (psykisk) kjempe kvalm og det bare knøt seg i hele meg! Men matten var allerede rullet ut og i tillegg satt jeg litt innesperret siden en av de andre satt på puffen rett foran sofaen, så det ble fryktelig vanskelig å skulle komme seg fort nok vekk derfra! Heldigvis dukket Sommerfuglen opp sånn at timen kunne begynne!

På matten hadde jeg det fryktelig vanskelig! Jeg slet med å holde meg i 2018 og i tillegg dukket "Lille Live" opp... Tankene føk frem og tilbake - hvem er denne damen? var hun en av de slemme? har hun gjort meg noe? hvilken klasse gikk hun i? osv. osv. osv. Det var nesten som om hodet mitt skulle eksplodere! Tårene rant så fort de hadde sjansen, altså hver gang vi hadde hodet i nærheten av matten og jeg dermed kunne gjemme meg litt. Heldigvis klarte jeg og holde meg noen lunde til stede takket være Sommerfuglens stemme, den kunne jeg gripe fatt i mens jeg fløy frem og tilbake mellom fortid og nåtid. På toppen av det hele valgte Sommerfuglen sin alternative avslutning, avslutningen som gjør at jeg ikke klarer å lukke meg selv på mange timer, avslutningen som gjør at jeg går som et åpent sår og kan klappe sammen av en liten hump i veien...

Noe av det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å sjekke skolekatalogen! Jeg måtte vite hvem denne damen er og sjekke om jeg klarte å huske henne som en av de slemme eller en av de som sannsynligvis ikke gjorde noe! Heldigvis tror jeg at hun går i den siste kategorien, noe jeg ble veldig lettet av! Likevel klarte jeg ikke å komme meg inn i toleransevinduet igjen før langt om lenge.

I tillegg til alt dette skulle jeg også på styremøte, da bør jeg være godt innenfor toleransevinduet og ikke langt ut på viddene, for de møtene kan virkelig være heavye! Og dette var intet unntak dessverre! Så jeg måtte gå dit med en kropp og et hode som ikke hadde det bra på noen som helst måte! Heldigvis hadde jeg en PC jeg kunne gjemme meg bak, late som om jeg fulgte med mens jeg egentlig var langt inni meg selv for å prøve og hale meg selv i land! Tulipanen kan være veldig effektiv når hun vil, og det var hun i kveld, så vi var relativt fort ferdige!

Når styremøtet var ferdig toppet jeg hele dagen med å dra på et kjøpesenter med Tulipanen, det var ikke særlig lurt, kroppen prøvde å protestere men hodet bare avfeide alt sammen... Hodet orket nemlig ikke tanken på å dra hjem og sitte der med tankene og drukne i tankeelven! Men til slutt var klokken så mye og både Tulipanen og jeg var slitne og vi dro hjem til hvert vårt. Når jeg kom hjem var jeg megalei meg og bare gråt og gråt og gråt enda mer. Jeg fikk også lakenskrekk og ble livredd for hva natten kunne bringe med seg av mareritt, men heldigvis har Solstrålen og Humlen fylt opp verktøykassen min og noen ganger, sånn som denne gangen, bare poppet den opp med verktøyet stikkende opp sånn at jeg kunne bruke det uten at jeg slapp og tenke alt for mye på den og innholdet! Det gjorde at natten utrolig nok inneholdt en GOD drøm hvor skjønne Godis dukket opp!<3

Alt dette er skrevet en uke senere enn dagen det er postet på, jeg begynte å skrive allerede dagen det skjedde men det ble for mye og jeg var bare nødt til å lagre det og gjøre på noe annet. Så har det blitt tilført litt mer for hver dag som har gått, for det har rett og slett vært for vanskelig å skrive alt på en gang. Sånn er det bare noen ganger!:)

Pust inn, pust ut!

I dag var det frykt som var temaet hos Sommerfuglen. Det er favoritt-temaet mitt på grunn av øvelsene men samtidig så er det det temaet jeg misliker mest på en måte, nettopp fordi jeg har så mye uforløst inni meg fra gammelt av! Resultatet av dagens time er to bein som ikke er så veldig fornøyde, med andre ord ganske så normalt, men samtidig slitsomt! Heldigvis er det helg i morgen og planen er å bare gjøre gode ting!

Stanger hodet i veggen

Jeg er ikke en som vanligvis pleier å banne så veldig mye, men akkurat nå er det litt deilig å gjøre! Så derfor tar jeg triaden til min nærbutikk sin herligste ansatte - faen helvetes satan altså! Jeg klarer ikke å komme meg ut av denne dustete og idiotiske sirkelen! Jeg har stupt ned i maktesløsheten med både armer og bein, ja, med hele meg! Og nå er jeg så innmari lei!

Nå er jeg på syvende uke med økte smerter i beina, det ser ikke ut til at det har tenkt å gi seg med det første... Det gjør alt så mye vanskeligere! Humlen snakket om at jeg måtte finne noe å holde fast med når smertene kommer, for i det jeg begynner å kjenne så begynner jeg å stramme og da blir alt verre, men det er så hinsides vanskelig! Jeg har mest lyst til å stange hodet i veggen og hyle av full hals! Og når det blir for vondt for hodet å bli stanget i veggen har jeg lyst til å skrike i en pute til jeg mister stemmen! Men så er det sånn at jo mer man sloss og jo mer man kjemper og jo mer fortvilet man blir, jo verre blir det! og sånn har det blitt i mitt tilfelle! Så da må vi repetere og repetere og repetere, det er iallfall det Humlen sa at man må gjøre og hun pleier å ha rett! Problemet er bare at det er så hinsides, hinsides, hinsides vanskelig!

Humlen sa at vi må se om vi kan bryte denne sirkelen, det er ikke sikkert vi kan men vi kan i det minste prøve! Dessverre har vi en del som vi ikke vet om vi kan bryte, nemlig delen som heter CMT 1B! Verken hun eller jeg kjenner utviklingen av denne sykdommen, ingen gjør det faktisk! Vi vet bare at det går sakte og at det går nedover, men det er vel også det eneste vi vet! Så spørsmålet er om vi nå har gått opp et steg i smertetrappen og at det som er nå er det nye normale nivået eller om det bare er et midlertidig steg opp i smertetrappen? Vil smertene forbli på dette nivået? vil de bli enda verre? Eller vil de gå ned igjen? Vi aner ikke!

Jeg har jo hatt smertefulle perioder før! Men de har ALDRI vart mer enn i tja, maks en uke eller to! Og veldig ofte har det vært i forbindelse med noe psykisk i tillegg som på en måte kunne forklare ekstra smerter. Men det kan det ikke denne gangen! Ja, jeg var på rehabilitering når smertene økte, men det var ingenting spesielt som hadde skjedd når det eksploderte...

Men nå har jeg sittet med dette innlegget alt for lenge, klokken er masse, sengen skriker på meg og jeg burde seriøst starte veien mot den sånn at jeg kan få litt søvn. I morgen er planen å dra på yoga hos Sommerfuglen, det gleder jeg meg til!

Humle-onsdag!

I dag har jeg vært hos Humlen igjen! Praten gikk som vanlig i ganske mye forskjellig. I tillegg hadde hun med seg hjelperen sin, det var ekstra koselig for da kunne hun få litt kos og godis!<3
Det nyeste jeg kunne fortelle var om møtet på AFT-tiltaket som NAV-damen og jeg var på på mandag! Når jeg fortalte at jeg skal telle skruer så hun på meg med Humle-blikket sitt og sa - Du skal telle skruer! jaha ja! Hun lurer veldig på hva det skal være godt for, det samme gjør jeg! Hun lurte på hva jeg hadde tenkt når jeg hørte det, jeg sa at jeg hadde blitt ganske oppgitt inni meg, noe hun skjønte! Videre sa hun at det er jo langt under evne- og mental-nivået mitt! Det var sånn vi gjorde når vi var barn! Men jeg må jo bare gjennomføre det og så får vi se etter det!

Videre var de stakkars beina mine et tema, ingen overraskelse der akkurat! Det er nå seks uker siden smertenivået gikk opp, dessverre har det ennå ikke gått ned igjen og det er uhorvelig slitsomt altså! Men Humlen er herlig da, hun så strengt på beina og så sa hun  - gå ned igjen til det vanlige nivået nå! Shush! Dessverre har det ikke funket, men det var verdt et forsøk likevel da! Vi snakket også om hva jeg gjør for beina, hva som ligger i verktøykassen min. Noen ganger kobler jeg bare beina helt av, da er smertene for høye til at jeg klarer å kontrollere de med verktøyene jeg har. Mens andre ganger kan yoga, mindfulness eller piggballer funke!
Problemet er at det er noen faktorer her som verken Humlen eller jeg har kontroll over, noen CMT-faktorer. Og en annen  ting er om det er Stavern sin feil eller om det bare er tilfeldig! Jeg tror det er tilfeldig, for selv om det kom når jeg var i Stavern så hadde det ikke skjedd noe spesielt i løpet av de to dagene jeg hadde vært der. Altså, smertene er egentlig innenfor normalen men jeg vil ha de tilbake til det vanlige normale nivået!

Så spørsmålet om hvorfor de har blitt sånn nå går ikke an å svare på, vi vet heller ikke om smertene vil gå ned igjen til det jeg kaller for vanlig normalt nivå eller om dette er det nye normale nivået! Er det bare tilfeldig eller er det noe som skjer i form av at beina blir dårligere siden smertenivået har økt? Jeg håper virkelig av hele mitt hjerte og av hele min sjel ikke at det er det siste! Men dessverre så er det jo slik med CMT, den er en langsom degenererende sykdom...

En bra onsdag!

I dag har jeg endelig vært hos Humlen igjen! Det er litt rart at det er to uker siden sist men samtidig så har det jo gått greit da! Det har gått opp og ned sånn det pleier å gjøre! Timen gikk til litt av hvert, vi startet å prate om både det ene og det andre, blant annet bursdager, hihi:p og avsluttet med yoga. Hun ville nemlig prøve å få frem det samme som dukket opp på yogakurset forrige uke, for frykten har nemlig slått rot i beina mine og den skal vi forsøke å rykke opp nå! Jeg lå blant annet i frosken, da ville hun ha meg litt sint på henne men altså, hallo! det går ikke an å bli sint på henne! Jeg klarer iallfall ikke det! joda, jeg har vært irritert på henne men så vidt jeg vet tror jeg ikke at jeg har vært sint på henne! Så da spurte hun hva jeg ville ha gjort om noen av de som var slemme hadde stått foran meg, svaret mitt overrasket henne nok litt for jeg sa nemlig at jeg ville ha slått de ned! Noe kom frem, jeg syns det var veldig ekkelt og tårene sildret! Men samtidig så er Humlen sitt kontor veldig trygt og ikke minst så er hun veldig god til å ta vare på meg! Jeg fikk også ligge i min favorittstilling, nemlig viparita karani!

"Lille Live" var også et tema, hun har nemlig vært mye fremme de siste ukene, mest om natten men også på en yogatime forrige uke. I tillegg har jeg drømt om den lilla rullestolen igjen, så Humlen foreslo rett og slett at det er "lille Live" som skal få denne rullestolen når hun kommer og forteller at hun har vondt i beina sine sånn at hun skal få slippe å gå og så kan jeg kjøre henne rundt! Det syns jeg var en strålende ide faktisk! Og bare så det er sagt så har jeg ingen rullestol, men det har dukket opp en i drømme og vi har en teori om at det er smertene i beina som har gjort det. 

Etter timen hos Humlen skulle jeg egentlig treffe en fra strikkeklubben, men hun meldte avbud i siste liten. Det gjorde meg ufattelig trist, jeg er sikker på at hun har en god grunn for det men når man får en melding som sier noe sånt som "jeg kan ikke i dag likevel..." så går ting litt i tusen knas for min del. Da hadde det vært bedre og kommet med en hvit løgn og sagt at hun ikke følte seg helt i form eller noe sånt, bare gi meg en grunn og ikke bare masse punktum! Det er en litt sånn sår greie som henger igjen fra oppveksten! Dermed ble ettermiddagen litt annerledes enn planlagt, fordelen var at jeg fikk ladet rolig opp til yogaen og slapp og stresse med middag og sånt!

Yogaen var bra, som alltid! nå er jeg gørrsliten og beina, ja, de er et kapitel for seg selv... Har en litt sånn rar følelse i kroppen så jeg er litt bekymret for at jeg brygger på noe! Men samtidig så er verken halsen vond eller nesen tett, så jeg kan ikke gjøre så mye annet enn å vente og se! Tror jeg skal finne meg litt kvelds og deretter krype under dynen. I morgen er det ny yogatime på planen, i tillegg er det jo meldt strålende vær så det blir nok litt sol også!

Endelig fredag!

Langbein henviste meg jo til et rehab.opphold på Østlandet og nøyaktig tre uker senere fikk jeg innkallingen! Brevet fant jeg på onsdag ettermiddag og i dag har jeg sagt at jeg tar imot plassen! Jeg har også snakket med en veldig koselig sykepleier på avdelingen jeg skal ha innleggelse på og bedt pent, med gråten i halsen, om å få et enerom! Det stod nemlig i brosjyren jeg fikk at de har ene- og tomannsrom og da kjente jeg panikken komme! For er det noe jeg ikke klarer så er det å sove på rom sammen med andre! Okay, familie går til nød greit, men fremmede mennesker som jeg aldri har møtt før? kommer ikke på tale! Det hadde ikke gått bra, jeg har nok skrekkopplevelser fra leirskoler, og selv om voksne folk neppe går til angrep på den de deler rom med, så sitter det for godt fast i kroppen min til at jeg hadde klart å slappe av! Og med tanke på at jeg kan vekke meg selv ved å hyle, er det nok best for alle parter at jeg får sove alene!

Jeg spurte også sykepleieren om det er flere med CMT som skal være der samtidig som meg. Håpet var jo at hun skulle si ja men hun sa at det så ut som om det bare er meg, dessverre! Men hun snakket om at jeg skal være i teamet til de som jobber der som kan sykdommen, og det er jo bedre enn ingenting! Likevel har jeg innmari lyst til å møte andre med CMT, så samtidig er det litt kjipt! Men det går an å få flere henvisninger til sånne steder senere og da! Og dessuten er det, iallfall enn så lenge, ganske mange uker til jeg skal dit, så kanskje flere med CMT får plass i mellomtiden! Det er jo lov å håpe!:) 

Uten om å snakke med sykepleieren har jeg drukket en knallgod smoothie fra smoothie-baren på bystasjonen! superdyr men likevel sååå god! Nytt solen har jeg også gjort. Dessverre har smertene i beina preget mer eller mindre hele dagen. Den kraftige værforandringen som har vært har ikke akkurat vært så snill mot de... I ettermiddag derimot frydet beina seg! Jeg var nemlig på yoga hos Sommerfuglen! En flue var også innom en tur, Sommerfuglen hadde prøvd å få den ut men den ville tydeligvis ikke ut i friheten igjen. Tror den fløy innom alle som kom for å få en herlig start på helgen!:p Jeg har endelig skjønt at det er ganske lurt og ikke minst ekstremt deilig å starte helgen med en yogatime, så jeg gleder meg allerede til neste fredagstime, da er det Sommerfuglens supervikar som skal ha timen, og hun kjenner jeg godt, hihi:p

Nå skal jeg spise litt snop tror jeg, det er jo helg!:p

Utmattelse eller bare veldig sliten?

Ny utmattelse på gang eller er jeg bare veldig sliten? jeg aner ikke men jeg mistenker det første mest... Grunnen er møtet hos Humlen hvor NAV-damen og Langbein også var, for det gjorde jo at smertene i beina eskalerte + at jeg kanskje har tatt meg litt for mye ut i helgen med både fjelltur på lørdag og trampoline-herjing med nabojenten i går... Beina roet seg jo i halvannet døgn ca. takket være Humlens magi, men likevel har jeg veldig lite energi. I tillegg brukte jeg mer enn hva som var fornuftig i dag når jeg dro på langtur til XXL for å kjøpe nye joggesko... En nødvendig tur siden joggeskoene er helt utslitte og bare skaper trøbbel og unødvendige smerter og sår (vannblemmer) men samtidig kan det diskuteres hvor lurt det var!

Det er heller ikke bare bare og skulle sette i gang med en uføresak! Vi står foran en lang periode som kommer både til å være slitsom og tøff for meg! Jeg er redd for at det ikke kommer til å gå, heldigvis har Humlen et annet syn på saken - hun tror det kommer til å gå bra men at det vil ta tid! Det er bra hun har troen på det! håpet er at jeg også vil få det, sånn etterhvert iallfall! 

Morgendagen blir lang, eller, i utgangspunktet blir den lang, jeg tror jeg må korte drastisk ned på den! Strikkeklubben kan jeg droppe men kjenner jeg meg selv rett vil jeg da bare gå og stange hodet i veggen og kjede meg frem til kvelden kommer om jeg ikke går dit. Da har jeg nemlig en avtale, eller, det er faktisk et møte, som jeg må på. Jeg kjenner litt på at jeg angrer på at jeg sa ja til å være med på det, men det er liksom ikke bare å trekke seg heller! Det blir neppe så veldig populært! Så jeg må nok bare bite tennene sammen og gå, blir det for ille så får jeg heller bare pakke sammen og gå derfra! 

Nå er det på tide med litt kvelds og en flunkende ny episode av The Big Bang Theory!:D

En deilig onsdag!

Ute skinner sola, 

Live er glad, 

beina har det ganske bra 

og snart er det yoga!:D

Jeg har sett årets første humle i dag!

Jeg har vært hos Humlen i dag og det endte opp med at jeg fikk gjøre litt yoga mens hun pratet! Beina har nemlig hatt det ganske kjipt siden møtet på fredag og jeg har ikke klart å roe de ned. Sannsynligvis er det fryktsystemet mitt som har satt ut absolutt alle piggene sine! og siden det befinner seg i beina så er det de som må slite seg igjennom det. Men Humlen vet som vanlig råd og hun klarte å roe både de og meg ned! Vi pratet mye om tiden fremover og spesielt det at jeg er redd for å gjøre for mye når jeg skal ut i arbeidsutprøving. Men da sa hun at det gjør ikke så mye for da ser vi jo hvordan det går og går det ikke så går det ikke, hun skal koste meg opp og lappe meg sammen igjen!

I formiddag hadde jeg forresten besøk av min herlige ergoterapeut, Marihønen! Vi pratet sammen i påsken og jeg spurte om det var mulig at hun kom og så hvordan jeg satt i skuteren da jeg følte at jeg ikke sitter som jeg bør. Så i dag dukket hun opp og kunne fort konstantere at ryggen er alt for kort for meg! Armlenene er for lave men de kan ikke flyttes høyere opp da jeg allerede har gjort. Marihønen skal undersøke om det går an å få en høyere rygg, det har kommet noen nye modeller så kanskje de har bedre rygger, da får jeg muligens bytte.

Stakkars!

Stakkars beina min! 

De klikket jo under møtet i går, eller, mulig de allerede hadde gjort før det startet da. Uansett, det er helt greit at de reagerer, det skal de få lov til altså! Men jeg skulle så gjerne ønske at de kunne roe seg igjen! Natten i natt var nemlig helt skrekkelig! jeg lå mer våken enn jeg var i søvn, det virket iallfall sånn når jeg våknet. Dessuten vet jeg at det tok nærmere to timer før jeg sovnet, minst, etter som jeg hørte både på lydbok og avspenning...

Dagen i dag har vært lang og slitsom, men også koselig da. Jeg har blant annet vært på litt shopping og funnet litt klær uten å bruke en eneste krone selv, hihi:p Nå sitter jeg innpakket i ullteppe, eller, beina er innpakket i ullteppet, glor på TV og drikker cola, men tror jeg må opp og finne litt chips også, det er jo lørdag:p

Puuh!

Da er møtet vel overstått for mange timer siden!
Det var tøft og vanskelig men også greit! Det ender med at jeg skal både henvises til et rehab.senter, igjen, og prøve meg i arbeidstrening. Men denne gangen skal jeg henvises til et sted som har CMT som en av sine felt da, og det er nok mye bedre enn Hauglandssenteret som ikke har peiling på CMT i det hele tatt! Jeg skal også til fastlegen min om litt under to uker for å få resept på medisiner som jeg kan prøve.

Legen hadde bare en time og så måtte han gå, NAV-damen ble pittelitt lengre men når hun hadde gått begynte tårene mine å trille. Humlen spurte om jeg hadde ville protester på innsiden før hun gikk men jeg klarte ikke å si ja fordi jeg kjente at gråten var i halsen og at jeg ville begynne å gråte om jeg sa ja. Jeg har ville protester men det er også på grunn av redsel for å presse meg for mye både i arbeidsutprøving og på rehab.senteret. Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet at faren for at det skjer er fryktelig stor! Og jeg husker veldig godt hvordan opplegget jeg var på i fjor gikk - ikke særlig bra! Men heldigvis hadde ikke Humlen det travelt og hun er en kløpper i å roe meg! Og når jeg gikk derfra var jeg rolig, øynene tørre for rennende tårer og pusten sånn passe okay. Beina derimot, de hadde heavy reaksjoner og hylte som to stukne griser...

Neste stopp var Englene! siden jeg MÅ prøve ut medisiner for å blidgjøre NAV rett og slett, må jeg også ha en time hos fastlegen min. Han sa at han kunne sette meg opp på en time, men da sa jeg at det var mye bedre at jeg ordnet tid selv sånn at jeg får det når jeg kan, og ikke minst at jeg får det på dagtid og ikke grytidlig om morgenen!:p Heldigvis var selveste SjefsEngelen på jobb og hun fikset time på null komma niks, først kunne jeg få time klokken 9.20, da gren jeg på nesen og hun lo:p Men heldigvis kunne hun fikse en time midt på dagen til meg uten problem!

Nå sitter jeg i sofaen og holder på å sovne, tror jeg skal legge meg snart jeg!

Yoga!

Jeg elsker yoga!
Det er veldig deilig å ha funnet en treningsform som funker for meg, og ikke minst å si at jeg syns det er gøyt å trene! Tenk det, Solstrålen! Trening syns jeg ikke var særlig gøyt når jeg gikk hos deg:p 

Nå har jeg funnet frem litt dokumenter som jeg skal ha med meg på møtet hos Humlen i morgen. Må levere epikriser fra Tromsø til NAV-damen og så tenkte jeg at fastlegen også skal få det. Tror også jeg tar med meg hele journalen fra legekontoret, ikke fordi jeg tror fastlegen kommer uforberedt men i tilfelle vi lurer på et eller annet og jeg ikke husker! Faren for at jeg får fullstendig black out er jo tilstede, på det første møte med NAV-damen i fjor gikk jo rullegardinen ned foran øynene mine, hehe! 

Tror jeg skal spise litt kvelds, glo litt på TV og strikke litt før jeg tar kvelden.

Strikketøy funker alltid!

Å snakke om strikketøy hjelper alltid! det konkluderte Humlen og jeg med i dag nemlig! 

Forrige uke snakket vi at 2018-versjonen av meg kan klare å redde den lille versjonen av meg som bare løper i loop inne på barneskolen om natten. Natt til mandag hadde jeg et sånt mareritt men 2018-versjonen nådde ikke frem til den lille versjonen for hun ble jaget og prøvde å komme seg vekk. Så dette ble naturligvis et tema i dagens time! Det ble en veldig tøff time, iallfall store deler av den da! Vi pratet om barnet Live og hva jeg kan gjøre for å hjelpe henne i marerittene. For det er nesten som om jeg hopper ut i det med hele meg og skal redde henne, det gjør at jeg blir slukt jeg også. Men Humlen hadde råd som vanlig, deriblant så kan jeg knyte et tau rundt livet og i tillegg så har jeg jo det magiske teppet, og det kan jeg alltid rulle sammen og ha under armen! 

Det var veldig ekkelt på en måte, det var som om jeg var både barnet Live og 2018-versjonen av henne! tårene rant og pusten forsvant nesten, men Humlen tok hånden min og holdt meg fast i nåtid og sa mye nyttig og bra som gjorde at jeg klarte å roe meg. Hun, og jeg egentlig, lurer på hva som ligger bak denne ekle følelsen vi såvidt tøtsjet borti i dag, men jeg klarer ikke å huske noen flere historier enn de jeg allerede har fortalt. Men jeg er ganske så sikker på at vi klarer å finne ut av det, sånn etterhvert iallfall! Og barnet Live, ja, hun skal det jobbes mer med!

Mens vi jobbet for å roe meg ned så snakket vi om strikking, jeg hadde nemlig med meg det jeg holder på med nå. Og når man har en psykolog som deler samme glede over et strikketøy er det fort gjort og veldig enkelt å begynne å skravle om det! Det er ganske effektivt altså! For mens vi snakket om det så ble både jeg og pusten min roligere og Humlen sa at hun kunne både se og høre det på meg, noe som også stemte veldig godt! Og så er det noe med å kunne småprate om hverdagslige ting selv om man er i terapi! Det er nok ikke alle som syns det er greit, men jeg liker det og ofte, sånn som i dag, så hjelper det også!

Før jeg kom til Humlen hadde jeg vært på handletur, måtte nemlig ha både fotopapir og litt mer garn, samt snop siden det er påske, hihi:p Og siden strikkebutikken stengte tidlig var det enklest å ta handleturen før timen siden den var litt senere enn vanlig. Og det var grådig deilig å være ute i solskinnet! Dessverre gikk jeg på meg en sabla vannblemme, overgang mellom vinter/vår og høst/vinter er ikke alltid så behagelig for beina! Dessverre sprakk blemmen når jeg gikk fra Humlen men heldigvis rakk jeg bussen hjem (lørdagsruter), for ellers hadde jeg vært ille ute om jeg måtte ha gått! Nå sitter jeg i sofaen og glor på TV, tror jeg skal fylle påskeegget litt sånn at jeg har noe å gomle litt på, hihi:p

Jeg klarte det!

I dag har jeg hatt fire timer med terapi! Humlen og jeg har nemlig vært på langtur til stedet jeg vokste opp! Målet med turen er å legge nye GODE minner oppå de gamle vonde minnene jeg har! 

Vi startet med barneskolen, siden den var full av barn kunne vi ikke bare gå over skolegården, så vi holdt oss på skoleveien. Det gikk bedre enn forventet faktisk! Men det var grådig tøft! Heldigvis hadde vi verdens beste hund med oss og jeg fikk holde båndet, noe som nok var ganske lurt! Humlen fant ut at vi tre rett og slett er dronninger av stedet! Tilbake i bilen fant vi ut at vi måtte ha litt sukker innabords, jeg slet blant annet med følelsen av å være kvalm og det er ikke så veldig godt akkurat! Men heldigvis kryr det både av bensinstasjoner og matbutikker!

På kiwi ble det påfyll av både mat, sjokolade - for det er jo antidepressiva! og cola, og det hjalp! jeg landet noen lunde innenfor toleransevinduet mitt igjen og når Humlen spurte om jeg var med på å dra til ungdomsskolen sa jeg ja til det. 

Ved ungdomsskolen hilste vi på litt diverse fugler, vofsen syns det var veldig gøyt og ville nok helst at hun skulle bli fri fra båndet sånn at hun kunne jage de litt:p Også her gikk vi litt på skoleveien min. Midt blant trærne fikk jeg en melt down, men takket være mitt stødige og sterke Fjell, bedre kjent som Humlen, kom jeg meg igjennom det! Hun var veldig opptatt av at jeg ikke skulle falle tilbake til fortiden men være her og nå i 2018, og snakket til meg hele tiden. En del av meg hadde mest lyst til å storme vekk derfra, akkurat sånn som i fortiden, men det gjorde jeg heldigvis ikke! Når jeg hadde roet meg og klarte å puste, om ikke helt, så iallfall litt mer ned i magen, gikk ting litt bedre. Når vi skulle tilbake til bilen hadde jeg utrolig nok lyst til å gå rundt skolen, tro det eller ei altså! Men jeg tror det var noe med at jeg hadde med meg Humlen og vofsen hennes, de passet innmari godt på meg! Så nå har jeg minner av oss tre flere steder, og det er godt med gode minner fra de stedene!

Når jeg hoppet ut av bilen for siste gang fire timer etter at jeg satte meg inn var jeg rimelig sliten og veldig trøtt! Jeg turet inn på butikken for jeg måtte ha havregryn og så gikk jeg rett hjem! Der fant jeg ut at jeg måtte ha middag i magen samtidig som beina fryktelig gjerne ville opp i været! Så de og jeg måtte samarbeide litt, for om jeg startet med middagen så kunne jeg ligge på yogamatten med beina i været mens den stod i ovnen, den planen var de heldigvis med på! Og selv om jeg fremdeles følte meg bittelitt kvalm var det veldig godt med middag! Når jeg hadde spist, krøllet jeg meg litt sammen i sofaen og kjente at det faktisk var veldig godt å puste, jeg kunne til og med puste skikkelig ned i magen! Dessverre, men ikke så veldig uventet, freaket beina ut, så nå er de grådig vonde... og det er egentlig helt greit, iallfall på en måte i dette tilfellet! Men de har fått det som de ville - ullteppe og fred, og jeg, jeg har te og strikketøy!:D 

Nå skal jeg ikke gjøre annet enn å puste ut og slappe av! Har bare to avtaler resten av uken og det er i utgangspunktet bare koselige ting, spesielt fredag!

Hurra!

Hipp hipp hurra for kjære Fru Blid som har bursdag i dag!

Dagen har stort sett gått til å strikke, vaske, stryke og henge opp vårlige gardiner og holde seg våken. Nå skal jeg snart legge meg og i morgen starter en ny uke! På onsdag er det tur som står på timeplanen til Humlen, det kan bli interessant det! vi skal nemlig tilbake til barneskolen min... men med henne ved min side så tror jeg det kan funke, iallfall delvis!

En god prat!

I dag hadde jeg endelig time hos Humlen igjen! Der gikk det i tepper, varme drikker og fryktelig mye prat, som vanlig:p Blant annet snakket vi om strikketøy, det er grådig kult å ha en psykolog som også liker å strikke!:p Det er noe spesielt med å vise strikkeprosjekter til andre som har samme hobby altså!:D For de som ikke strikker er ikke alltid like entusiastiske som de som strikker, bortsett fra Solstrålen da!:p Hun pratet også med selveste Sjefsengelen, mer om det lengre ned:p

Det ble mye Tromsø-prat, ikke så rart siden jeg var der bare for en uke siden. Jeg hadde hele femten ark med til henne, litt forskjellig men mesteparten var loggen og epikrisene. Det sammen med iPaden hennes og noen apper gjorde at vi kom inn på unødvendig papirbruk. Dessverre har ikke psykologer og deres pasienter noen sikker måte å sende ting til hverandre på. Vi kan jo bruke mail men der kan vi ikke sende sensitive ting, sms/mms kan brukes men det er begrenset med hva vi kan sende der, dokumenter går jo ikke. Så da må det brukes papir da, iallfall enn så lenge! Håper det kommer en sikker løsning, NAV har jo klart det så da burde jo journalsystemet til psykologene også klare det! 

Utmattelsen jeg er i var også et stort tema, tårene bare rant når vi kom inn på temaet. Jeg visste jo egentlig at dette kom til å skje, det er jo det vi ser gang på gang når det er ekstraordinære ting som skjer! Men samtidig så er det så hinsides tøft og vanskelig og ikke minst tungt når det står på som verst, sånn som nå! Så jeg har fått streng beskjed om å høre på kroppen og ikke hodet, bare gjøre ting som kroppen syns er greit frem til jeg er ute av utmattelsen, måtte det skje fort! På fredag skal jeg noe som innebærer bruk av mye energi, Humlen var grådig skeptisk til at dette var greit! Men det er greit, til nød, så lenge jeg hører på kroppen, tar pauser når den ber om det, om det så er hvert femte minutt! Jeg har lovet å forsøke mitt beste! Det er vanskelig, fryktelig vanskelig, men jeg vet jo at hun har rett i at det er det lureste å gjøre!

Vi har også snakket om nav og hva som skal skje videre. Det endte opp med at vi fant ut at vi ville invitere NAV-damen og fastlegen min til et møte. Så derfor ringte Humlen til legekontoret mitt, legen var opptatt men heldigvis kunne Sjefsengelen finne ledig tid i kalenderen hans! Hun var på høytaleren så derfor skjønte jeg fort at det var henne, hihi:p Heldigvis, iallfall på en måte, er det flere uker til det skal finne sted pga. fulle timeplaner for de. Han kunne allerede neste uke men da skal Humlen og jeg på invigo(?)treningstur og det er allerede utsatt en gang og jeg vil helst ikke utsette det enda en gang. Dessverre er møtet grytidlig på morgningen, iallfall sett utifra mitt ståsted, hahaha! Men som Humlen sa så er det kanskje det greieste slik at de to andre kan se meg ikke fullt så våken og opplagt! Jeg kan også få komme før de andre, blant annet for å kapre plassen min. Har nemlig en fast stol jeg alltid sitter i, tror ikke jeg har sittet i noen av de andre stolene de to årene jeg har gått til Humlen!:p Det var stolen jeg satte meg i første gang og siden har det bare blitt sånn at jeg har satt meg der

Turen vi skal på neste uke var også et tema. Jeg gruer meg veldig mye til det! Det er ikke så veldig gøyt men samtidig så tror jeg at det kan gå likevel! Humlen er der og passer på meg! Jeg ville at vi skulle lage en kriseplan til etter-reaksjonene som eventuelt kommer. Det kom vi ikke så langt med, timen gikk alt for fort, men vi skal gjøre det mens vi er ute og kjører. Dessuten har jo Humlen telefon så jeg kan alltid ringe henne om det virkelig blir for ille!

Etter at timen var ferdig ruslet jeg litt rundt, jeg måtte vente nesten en time på bussen for jeg verken hadde lyst eller ork til å gå hjem i det kalde og våte været som var. Så da gikk turen til strikkebutikken hvor jeg kjøpte fire deilige nøster, to rundpinner og et oppskriftshefte. Planen er nemlig å strikke en deilig hals! har fryktelig lyst til å begynne på det nå, men jeg burde jo egentlig bli ferdig med vesten jeg startet på for to uker siden:p

Når jeg kom hjem fant jeg ut at jeg skulle bake boller, det tok litt tid å komme i gang men jeg kom i mål til slutt!:p Istedenfor å bake en full deig fant jeg ut at jeg bare skulle halvere oppskriften, så istedenfor litt over tredve boller, ble det atten stykker! Det var virkelig akkurat passe, og fordelen med at jeg gjorde det var at jeg hadde akkurat nok ork til å lage skikkelig middag også!

I morgen skal jeg endelig ut til Bamse og Karamell igjen!:D Egentlig skulle jeg på yoga men stakkars Sommerfuglen er blitt veldig syk, så mange timer er blitt avlyst:( Forhåpentligvis blir hun fort frisk igjen!:D Heldigvis skal jeg på yoga i slutten av neste uke, da med en veldig dyktig vikar som jeg kjenner godt, hihihihi:p Sannsynligvis kommer det flere enn bare meg denne gangen!:p Jeg har også meldt meg på et yogakurs Sommerfuglen skal ha om en måneds tid!