Puuh!

Da er møtet vel overstått for mange timer siden!
Det var tøft og vanskelig men også greit! Det ender med at jeg skal både henvises til et rehab.senter, igjen, og prøve meg i arbeidstrening. Men denne gangen skal jeg henvises til et sted som har CMT som en av sine felt da, og det er nok mye bedre enn Hauglandssenteret som ikke har peiling på CMT i det hele tatt! Jeg skal også til fastlegen min om litt under to uker for å få resept på medisiner som jeg kan prøve.

Legen hadde bare en time og så måtte han gå, NAV-damen ble pittelitt lengre men når hun hadde gått begynte tårene mine å trille. Humlen spurte om jeg hadde ville protester på innsiden før hun gikk men jeg klarte ikke å si ja fordi jeg kjente at gråten var i halsen og at jeg ville begynne å gråte om jeg sa ja. Jeg har ville protester men det er også på grunn av redsel for å presse meg for mye både i arbeidsutprøving og på rehab.senteret. Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet at faren for at det skjer er fryktelig stor! Og jeg husker veldig godt hvordan opplegget jeg var på i fjor gikk - ikke særlig bra! Men heldigvis hadde ikke Humlen det travelt og hun er en kløpper i å roe meg! Og når jeg gikk derfra var jeg rolig, øynene tørre for rennende tårer og pusten sånn passe okay. Beina derimot, de hadde heavy reaksjoner og hylte som to stukne griser...

Neste stopp var Englene! siden jeg MÅ prøve ut medisiner for å blidgjøre NAV rett og slett, må jeg også ha en time hos fastlegen min. Han sa at han kunne sette meg opp på en time, men da sa jeg at det var mye bedre at jeg ordnet tid selv sånn at jeg får det når jeg kan, og ikke minst at jeg får det på dagtid og ikke grytidlig om morgenen!:p Heldigvis var selveste SjefsEngelen på jobb og hun fikset time på null komma niks, først kunne jeg få time klokken 9.20, da gren jeg på nesen og hun lo:p Men heldigvis kunne hun fikse en time midt på dagen til meg uten problem!

Nå sitter jeg i sofaen og holder på å sovne, tror jeg skal legge meg snart jeg!