En vanskelig yogatime!

Å plutselig møte på en vikar på en yogatime er ikke alltid bare bare når man har traumer! For på fredag var det nemlig en vikar for Sommerfuglen, en dame jeg hørt mye bra om men aldri truffet før!

Og det gikk fint, okay, så var det litt for mye aktivitet for en rolig fredagsyoga da, men det gjorde for så vidt ikke så mye! Situasjonen kom først vi skulle ligge i shavasana, hun gikk nemlig rundt og tok på folk uten å informere om det på forhånd, og det er en skikkelig, skikkelig uting når man er yogainstruktør! For du vet aldri hva vi som ligger på mattene og puster har med oss i bagasjen! Og resultatet for min del var at jeg havnet rett i et panikkanfall og frøs fullstendig til is! Nå har jeg (u)heldigvis litt erfaring med panikkanfall og klarer som regel og holde det inni meg, iallfall når jeg ikke er hjemme, så det var nok ikke så mange som merket det, tror jeg da!

Humlen og jeg har snakket mye om dette, det er nemlig noe jeg har opplevd før i et annet yogastudio.  Og det handler blant annet om grenser og å respektere andres grenser! Og på et yogastudio vil jeg si at det er hinsides viktig! Sommerfuglen er fullstendig klar over mine problemer, for når jeg startet hos henne begynte jeg rett på et kurs hun holdt. Og i forkant av det kurset måtte vi svare på noen spørsmål og da skrev jeg som en åpen bok og påpekte at det var grådig viktig at hun ikke tok på meg uten å spørre/gi beskjed på forhånd! Nå er jeg jo blitt mye, mye, mye tryggere på henne og føler meg trygg i studioet, så dermed er det litt enklere om hun skulle gjøre noe uten å si noe først. Men det gjelder altså da bare henne og en til instruktør men ingen andre instruktører! For som regel så gir instruktøren beskjed om hva hun/han har tenkt og gjøre og så kan de som vil brette inn litt av matten, ha hendene liggende på magen eller noe annet og dermed tydeliggjøre for instruktøren at de ikke vil bli tatt på!

Jeg tror jeg kunne ha skrevet ekstremt mye om dette, men klokken er såpass mye at jeg må forberede meg litt til i morgen! Det går nemlig rykter om at strikkeguruen min er kommet tilbake fra hytten, så jeg må rett og slett på strikkeklubben da og dit kan jeg jo ikke dra uten strikketøy! hehe!

I en sofa med fortiden

I dag skjedde det noe jeg syns var helt forferdelig ekkelt og ikke minst skikkelig ubehagelig! Jeg møtte nemlig en fra fortiden, en jeg hadde gått på ungdomsskole med, en fra det stedet, det skjer jo innimellom, men denne gangen skjedde det på en av mine trygge og gode plasser, nemlig i yogastudioet til Sommerfuglen...

Allerede i det hun kom inn visste jeg at det var noe med henne, hva kunne jeg ikke si men magefølelsen min sa at hun var fra fortiden, den vonde delen. Og den følelsen hadde jeg helt rett i! Vi fire som var kommet satt og pratet, en av de andre lurte på hvor denne damen var fra, hun sa stedet og jeg var så smart å si at jeg også var derfra... Hun lurte på hvor, jeg sa stedet og hun sa hvor hun var fra, og så kom det frem at vi hadde gått på samme ungdomsskole, bare på to forskjellige trinn da. Men det var likevel mer enn nok til å få meg langt over toleransevinduet mitt og det var ekstremt overveldende! Beina skrek, de ville løpe og det ville for så vidt resten av meg også - for her hadde jeg absolutt IKKE lyst til å bli værende! I tillegg følte jeg meg (psykisk) kjempe kvalm og det bare knøt seg i hele meg! Men matten var allerede rullet ut og i tillegg satt jeg litt innesperret siden en av de andre satt på puffen rett foran sofaen, så det ble fryktelig vanskelig å skulle komme seg fort nok vekk derfra! Heldigvis dukket Sommerfuglen opp sånn at timen kunne begynne!

På matten hadde jeg det fryktelig vanskelig! Jeg slet med å holde meg i 2018 og i tillegg dukket "Lille Live" opp... Tankene føk frem og tilbake - hvem er denne damen? var hun en av de slemme? har hun gjort meg noe? hvilken klasse gikk hun i? osv. osv. osv. Det var nesten som om hodet mitt skulle eksplodere! Tårene rant så fort de hadde sjansen, altså hver gang vi hadde hodet i nærheten av matten og jeg dermed kunne gjemme meg litt. Heldigvis klarte jeg og holde meg noen lunde til stede takket være Sommerfuglens stemme, den kunne jeg gripe fatt i mens jeg fløy frem og tilbake mellom fortid og nåtid. På toppen av det hele valgte Sommerfuglen sin alternative avslutning, avslutningen som gjør at jeg ikke klarer å lukke meg selv på mange timer, avslutningen som gjør at jeg går som et åpent sår og kan klappe sammen av en liten hump i veien...

Noe av det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å sjekke skolekatalogen! Jeg måtte vite hvem denne damen er og sjekke om jeg klarte å huske henne som en av de slemme eller en av de som sannsynligvis ikke gjorde noe! Heldigvis tror jeg at hun går i den siste kategorien, noe jeg ble veldig lettet av! Likevel klarte jeg ikke å komme meg inn i toleransevinduet igjen før langt om lenge.

I tillegg til alt dette skulle jeg også på styremøte, da bør jeg være godt innenfor toleransevinduet og ikke langt ut på viddene, for de møtene kan virkelig være heavye! Og dette var intet unntak dessverre! Så jeg måtte gå dit med en kropp og et hode som ikke hadde det bra på noen som helst måte! Heldigvis hadde jeg en PC jeg kunne gjemme meg bak, late som om jeg fulgte med mens jeg egentlig var langt inni meg selv for å prøve og hale meg selv i land! Tulipanen kan være veldig effektiv når hun vil, og det var hun i kveld, så vi var relativt fort ferdige!

Når styremøtet var ferdig toppet jeg hele dagen med å dra på et kjøpesenter med Tulipanen, det var ikke særlig lurt, kroppen prøvde å protestere men hodet bare avfeide alt sammen... Hodet orket nemlig ikke tanken på å dra hjem og sitte der med tankene og drukne i tankeelven! Men til slutt var klokken så mye og både Tulipanen og jeg var slitne og vi dro hjem til hvert vårt. Når jeg kom hjem var jeg megalei meg og bare gråt og gråt og gråt enda mer. Jeg fikk også lakenskrekk og ble livredd for hva natten kunne bringe med seg av mareritt, men heldigvis har Solstrålen og Humlen fylt opp verktøykassen min og noen ganger, sånn som denne gangen, bare poppet den opp med verktøyet stikkende opp sånn at jeg kunne bruke det uten at jeg slapp og tenke alt for mye på den og innholdet! Det gjorde at natten utrolig nok inneholdt en GOD drøm hvor skjønne Godis dukket opp!<3

Alt dette er skrevet en uke senere enn dagen det er postet på, jeg begynte å skrive allerede dagen det skjedde men det ble for mye og jeg var bare nødt til å lagre det og gjøre på noe annet. Så har det blitt tilført litt mer for hver dag som har gått, for det har rett og slett vært for vanskelig å skrive alt på en gang. Sånn er det bare noen ganger!:)

Takk for nå!

Da er høstens første måned straks over, men hvor har egentlig september blitt av? Fordelen med denne måneden er at vi har hatt noen helt fantastiske og nydelige dager med strålende sol og sommerfølelse! Måneden startet jo litt så som så siden jeg var syk, og dessverre slutter

den så som så også, men jeg er heldigvis ikke syk da. Men jeg har gode minner å leve på og det er verdt å ta med videre! og så har jeg jo vært på fjellet denne måneden også!:p

Oktober starter nok ganske grått og vått, men noe annet kan man vel nesten ikke forvente i byen mellom de syv fjell!?:p Men oktober betyr også min første time på smerteklinikken, det er ikke før om fire uker da men det blir likevel spennende! Jeg er litt bekymret for om de kommer til å prakke på meg noen medisiner som jeg ikke vil gå på! jeg har nemlig veldig lite lyst til å begynne på noe jeg må gå på fast! Det er som Solstrålen sa, jeg må velge mellom pest og kolera! Og jeg velger, enn så lenge iallfall, det jeg får uten faste medisiner. Årsaken er at jeg får masse bivirkninger, og etter de skumle jeg fikk av den siste medisinen så vil jeg unngå det så langt jeg kan! Godt mulig jeg vil forandre mening etter å ha vært der, jeg er ikke helt låst altså! 

Så kjære September, takk for denne gang! 

vi sees til neste år!

#Dusåmeg

Dagen har vært grådig kjedelig, men samtidig så har nok det også vært nødvendig på en måte. Pinnsvinet ringte aldri, så når klokken var litt over to slo jeg på tråden men hun hadde dratt til kjøpesenteret uten å gi en eneste lyd om det til meg hun... Jaja, egentlig var det helt greit for jeg ville innerst inne ikke dra dit, men der og da ble jeg grådig lei meg siden hun sa at hun skulle gi beskjed når hun var klar til å dra! Heldigvis har jeg en butikk like i nærheten og selv om humøret mitt ikke var særlig villig til å gå på butikken og tårene sitter løst, så tok jeg meg en tur ut. Det var innerst inne veldig godt med litt bevegelse og frisk luft på veien, men også fryktelig slitsomt for jeg kom tydeligvis på et veldig travelt tidspunkt og butikken var dermed stappa av folk... Heldigvis visste jeg noen lunde hva jeg skulle ha, det viktigste var lakrisbåtene og melkesjokoladen, moahahaha:p

NRK kom jo med en spesial-serie i dag, #dusåmeg, om lærere som så elever, det måtte jo jeg selvfølgelig få med meg og havne enda lengre ned mot bunnen i tankeelven, om det i det hele tatt er mulig da... Under filmene kan man sende en takk til en lærer og det har jeg gjort, faktisk til både Fru Smil, Fru Blid, Frøken My og Musikeren!

Nå skal jeg ikke gjøre så veldig mye resten av kvelden, har nettopp spist middag, gratinerte grønnsaker er faktisk veldig godt har jeg funnet ut!:p

En pittelitt bedre fredag!

Jeg endte opp på bunnen av elven i går kveld, falt uti og sank til bunns før jeg fikk sukk for meg... Så kvelden var full av tårer og gråt, alt var rett og slett gale og trist og feil og dumt og kjipt og urettferdig osv. Ikke ble det bedre av at det dukket opp en edderkopp rett ved sengen min når jeg skulle legge meg... da var det bare frem med støvsugeren og få tak i den, jeg hadde nemlig ingen planer om å legge meg vel vitende om at den var rett under sengen! Vanligvis fanger jeg de og kaster dem ut men denne eddien her hadde ingen planer om å bli fanget og stakk av. Selvfølgelig måtte den gjemme seg innerst i hjørnet og da hadde jeg ikke så veldig mange andre valg enn å prøve å dra frem sengen og prøve å fange den!

Heldigvis er denne dagen pittelitt bedre! Jeg har fått gjort noe fornuftig, blant annet handlet litt stoff sånn at jeg kan sy enda mer:p Det må (dessverre) vaskes før jeg kan sy, det kan nemlig krympe litt og da er det bedre at det krymper før jeg syr enn etter at jeg har sydd! Og så har jeg handlet, lokalbutikken min har gått tom for flere ting så jeg overtalte Pinnsvinet til å kjøre til en annen butikk sånn at jeg kunne få handle det jeg er så avhengig av, haha:p

Nå skal jeg forsøke meg på en helgerydding, det ser litt bomba ut i stuen siden jeg dro frem både syskrin, symaskin, strykejern og -brett i går kveld:p

God helg alle sammen!:D

Ballongen sprakk!

Pooof! der gikk luften fullstendig ut av Live! 
Jeg er fullstendig utslitt og gørrsliten! Har vært på beina i alt for mange timer i dag, heldigvis har alt bare vært koselig da, men jeg kjenner det helt inn i margen likevel...

Utålmodig som jeg er har jeg allerede vært inne på helsenorge.no for å se etter henvisningene! De skulle han skrive i ettermiddag og jeg er jo selvfølgelig nysgjerrig på hva han skrev! men det lå ingen der ennå, kanskje de må registreres dit de er sendt før jeg kan se de? 

Det var fryktelig rart å være på legens kontor i dag! Det var nemlig ett av to kontor Solstrålen brukte og dermed et kontor jeg har tilbragt mye tid i! Og ikke nok med det så måtte jeg selvfølgelig i nattens mulm og mørke komme på at det er nesten nøyaktig elleve måneder siden Solstrålen sluttet og dermed siden jeg var akkurat på det kontoret sist... Det er litt rart, for tiden har jo ikke akkurat gått så veldig sakte! Og som jeg skrev i forrige innlegg så er det ingen som kan slå Solstrålen men jeg tror og håper at han jeg var hos i dag kan være til god hjelp! Det er iallfall det inntrykket jeg sitter igjen med og ingenting er vel bedre enn det!?:D

Nå skal jeg finne litt sjokolade, eller, tror jeg må spise litt kvelds og så kan jeg spise sjokolade, hihi:p

Tidlig oppe!

Trøtt, sliten og lei, det tror jeg er ordene som beskriver meg best i dag... denne uken har vært fryktelig tøff, lang og slitsom, men det har heldigvis også skjedd koselige ting da:D

Dagen i dag startet tidlig, jeg dro til byen for å bytte lommeboken, damen i butikken var litt skeptisk, den var jo på salg... men altså, det har da virkelig ingenting å si! men jeg gikk ut derfra med en ny lommebok, var forberedt på å krangle men det slapp jeg heldigvis! Utenom den byturen har jeg ikke gjort så veldig mye, fikk ikke utdelt så veldig mye energi i dag... men jeg tryllet frem et lite korn med energi sånn at jeg fikk ryddet litt da, det var veldig lurt! for i kveld fikk jeg plutselig beskjed om at jeg muligens får besøk i morgen en eller annen gang, ikke alltid barebare med folk som inviterer seg selv på besøk:p

Nå sitter jeg og prøver å knote ned en mail til avklaringsfyren, han gav meg en god uke på å svare ham så da er det like greit å gi han et svar. Jeg velger å skrive mail til han, da kan jeg få si det jeg vil si uten og bli avbrutt. Og så er det så mye enklere å skrive enn å prate, spesielt når det gjelder en som jeg føler overrumpler meg og rett og slett er for voldsom.

Snart skal jeg gå og legge meg, når klokken var åtte ville jeg gjerne krype under dynen men det var rett og slett for tidlig. Morgendagen skal være veldig rolig! Planen er å bake litt, jeg har nemlig veldig lyst på sjokoladekake!:p

En strevsom mandag

Okey, da er mandagen over! det er jeg veldig, veldig glad for! Dagen har ikke gått slik den pleier, det har skjedd ting som jeg ikke syns er så veldig greit... skulle veldig ønske at jeg hadde hatt bil slik at jeg kunne ha kjørt avgårde og besøkt den det gjelder! For det er ikke så lett å komme seg steder med buss når det er kveld... Men alt går heldigvis fint nå da og det ser ut som det vil fortsette å gå bra!

Møtet med kartleggingsfyren gikk så som så, han har visst et inntrykk av at jeg ikke er så veldig motivert eller noe sånt, for kartleggingstesten var visst ikke så veldig vellykket! Han skulle helst ha sett at jeg hadde krysset av på mye, mye, mye mer enn hva jeg har gjort slik at vi hadde hatt litt mer å gå ut ifra! Helst ville han at jeg skulle legge alt til side, glemme alt av sykdom, vanskeligheter osv. osv. osv. og svare som om ingenting er i veien med meg! Og joda, jeg både ser og skjønner det! Men det er fryktelig vanskelig og jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å klare det! Vi har ingen ny avtale men han ville gjerne høre fra meg innen vi er litt ute i neste uke sånn at han får vite hva jeg tenker og bestemmer meg for. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, akkurat nå kjenner jeg at jeg har alt for mye på meg, men det er mest pga det som jeg skrev om i første delen da, det var dråpen som fikk begeret til å renne over...

Så nå tror jeg at jeg bare skal prøve å glemme alt som henger over hodet på meg og heller spise litt kvelds før jeg kan legge meg! I morgen er det strikkeklubb og så skal jeg heldigvis til Humlen på onsdag! hun har garantert råd til meg i både den ene og andre saken!:D

To virkedager er visst plenti av tid!

Ja, da har jeg snakket med de som har med dette opplegget nav har sendt meg på. Ble jeg klokere av telefonsamtalene? overhodet ikke! Jeg sa ifra om at jeg ikke hadde fått noen brev og at det jo er litt vel kort varsel. Det fikk jeg ikke gehør for, to virkedager er visst mer enn nok tid! Altså, selv om jeg ikke er i arbeid så har jeg faktisk avtaler og ting som fyller opp hverdagen min! Han siste jeg snakket med sa at det var mitt valg om jeg ville møte opp eller ikke, men det er jeg ikke helt enig i! Man har nemlig ikke så veldig mye valg når man er under navs paraply, da må man gjøre som man får beskjed om for ellers risikerer man jo å miste pengene, om man ikke har klare grunner som gjør at oppmøte på ting man blir innkalt til er gode da! Snakket med Fysio-damen om det og hun syns også det var kort varsel og sa det var bra jeg ikke hadde tannlegetime eller lignende som må avbestilles minimum 24timer på forhånd! Heldigvis for meg så har jeg ingen avtaler utenom strikkeklubben på tirsdag, det rekker jeg heldigvis, for ellers hadde jeg blitt en smule sur!:p Uansett så blir det spennende å se hva dette opplegget er for noe! og ikke minst om jeg får en, eeh, konsulent eller hva jeg skal kalle det, som virkelig skjønner at jeg har mye jeg sliter med! Lurer litt på å finne noe info om cmt som jeg kan skrive ut og ha med meg, men samtidig så tenker jeg at den personen som har fått min sak også bør lese seg opp på hva som feiler meg, for det fremkommer nemlig av søknaden!

Ellers har jeg vært hos Fysio-damen i dag, beina freser fra seg og har fremdeles ikke roet seg etter 17.mai. Det ble litt tøying og bøying hos henne men det hjalp ikke så veldig mye. Etter timen hos henne gikk jeg til bussen, kom i prat med han som kjørte bussen og når jeg gikk av bussen inne i byen ble jeg invitert med ut på en kopp kaffe en dag, det fikk han ikke noe klart svar på da, han fikk derimot litt kjeft fordi han spurte hvor gammel jeg er. Jeg svarte at jeg blir 29 innen en måneds tid og da ble han veldig sjokkert, han trodde jeg var 19-20år, hehe. Heldigvis fridde han ikke til meg, det har jeg nemlig opplevd før at en bussjåfør gjorde, hahaha!

Og så har jeg vært mye ute da, solen har skint fra nesten skyfri himmel og man skulle nesten tro den var tilbake for en god stund fremover, jeg velger å se an værmeldingen litt til siden den er så innmari varierende! Kjøpte meg deilig lunsj og satt på en benk og spiste, gjorde iallfall et forsøk på det da... på veien gjennom Galleriet møtte jeg nemlig på min gamle sløydlærer, tror jeg da, hun var iallfall en av lærerne mine, uansett, det kan være det samme! Jeg datt likevel langt ned i elven og slet skikkelig med å komme meg opp på elvebredden igjen! Dessverre frøs jeg til is og klarte ikke å gjøre så mye annet enn å pirke i det som skulle være en deilig lunsj. Beina sviktet totalt og jeg klarte ikke å reise meg opp, det var som om de ikke var der i det hele tatt! Hodet bare kvernet rundt og prøvde å få fatt i noe fra verktøykassen som kunne få meg tilbake og det funket også! I tillegg hjalp det å få i seg litt mat sånn at blodsukkeret steg, jeg var nemlig innmari sulten! Til slutt hadde jeg samlet meg såpass at jeg klarte å komme meg til bussen hjem og på veien klarte jeg å pusle meg sammen enda litt mer!

Ettermiddagen har ikke gått til noe særlig fornuftig bortsett fra yoga da, og så har jeg glodd på tv og spist snop, er jo fredag jo:p Hva helgen bringer vet jeg ikke helt, tror den skal være ganske så planløs! Nå skal jeg strikke litt og muligens jeg må lese litt mer, har nemlig begynt på bok 43 av 47 i dag!:p

Knock out

Jeg er sliten, jeg er så inni hampen sliten og har aller mest lyst til å bare krølle meg sammen i sofaen og sove... men det går ikke, det bare ødelegger natten, så da gjelder det å holde seg våken men det er fryktelig vanskelig! Årsaken ligger i det som skjedde i går kveld, det slo knock out på meg, mildt sagt! Det begynte når jeg skulle legge meg, istedenfor å lese den spennende boken jeg holder på med nå, fant jeg ut at det ville være litt lurere å lese noe som ikke er fullt så oppslukende! Da går gjerne timene veldig fort og plutselig er jeg blitt overtrett istedenfor, det hjelper jo ikke når det er natt og målet er å sovne! Iallfall, jeg satt foran hyllen med barnebøker inne på roterommet, bladde litt og var litt usikker på hva jeg ville lese. Det gikk både i litt Ole Brumm, I et speil, i en gåte og Snill, men helt hva som utløste angsten i meg aner jeg ikke, men utløst ble den iallfall. Mulig det som dukket opp i meg i yogatimen kom tilbake? for noe dukket opp da, sammen med tårene, jeg hadde nesten tak i det men i det jeg skulle fange det begynte Sommerfuglen å prate og dermed forsvant det...

Å sitte på et iskaldt gulv med bare bein er aldri lurt, spesielt ikke når du allerede har kalde bein, til slutt var jeg så iskald at jeg fikk et klart øyeblikk hvor jeg kom meg inn i sengen min sånn at jeg kunne få varmen i meg igjen. Der fortsatte alt sammen men heldigvis klarte jeg å starte meditasjonen jeg hører på og etter mye om og men å roe meg, jeg pakket meg inn i dynene mine og la meg i fosterstilling hvor jeg til slutt sovnet. Men natten ble likevel ikke noe god og når klokken var 08.05 tikket det inn en melding fra Pinnsvinet, da våknet jeg men det var en skikkelig bråvåkning og jeg var skikkelig vettskremt. Så starten på en solfylt fredag ble dessverre ikke slik den burde ha blitt, i tillegg forfulgte det meg utover dagen...

Når jeg var hos Fysio-damen hadde jeg mest lyst til å bare storme ut derfra, jeg ville vekk og langt bort, men jeg ble værende. Frikortgrensen på egenandel 2 er forresten endelig nådd! tok meg fire måneder men nå er jeg i mål og får åtte måneder gratis fysioterapi!:D Etter timen hos henne var jeg litt fristet til å gå innom Engelene og bare si hei til de i håp om at det skulle gi meg et puff til å komme litt ovenpå. Det hadde nok hjulpet, spesielt om jeg hadde møtt på Sjefsengelen eller hennes nestkommanderende Engel, men istedenfor løp jeg til bussen.

Flere timer senere kom jeg hjem igjen, da var det bare å finne bolsteren og forsøke å roe meg ned. Det funket sånn delvis, jeg klarte å lande litt iallfall og litt er bedre enn ingenting! Og nå er ting kanskje litt mer bedre, at jeg har brukt to timer på å skrive dette får være en annen sak, haha!:p

1.påskedag!

God påske alle sammen!

Pizzaen kom dessverre innen tiden i går, så det ble ikke noe avslag i prisen. Men den var veldig god da og vel verdt prisen det kostet å få den levert!:D Men påskeaften endte veldig tidlig for min del, jeg var så hinsides trett at jeg krøp under dynen allerede så tidlig som 21.55, det er tidlig for meg å være det! Jeg sovnet veldig fort, tror jeg da, og sov godt frem til rundt klokken fire, da måtte jeg på do, vanligvis sovner jeg fort igjen men ikke i natt... Sengen var på et knapt minutt forandret til tankeelven og jeg stupte så lang jeg var ut i totalt uforberedt og dessverre uten redningsvesten på meg... Det preget meg og jeg klarte dermed ikke å sovne igjen, så mindfulness-mannen min måtte nok en gang prate meg i søvn. Heldigvis klarte han det etter mye om og men, men dessverre var forsvaret mitt så langt nede at alt som hadde lyst til å angripe meg klarte det veldig godt... Så de siste timene av natten min var dermed alt annet enn god og jeg våknet veldig fortvilet rundt halv ni...

Dagen i dag har vært sånn passe okey, preget av natten så absolutt! og ikke særlig med energi heller. Men jeg har i det minste klart å holde meg noen lunde på beina, kost meg med Sagaen om Isfolket, litt sjokolade og (mye) tv, nå går det i Olsenbanden, blir aldri lei den gjengen der altså!:p

I morgen er det meldt pent vær, iallfall litt sol, og jeg har store planer om å tilbringe litt tid i solveggen med en bok og en kopp kakao, dersom det blir varmt nok der vel og merke!:D

Tre år siden!

I dag er det tre år siden jeg gikk til Solstrålen og bad om hjelp for første gang, jeg trengte en legeerklæring siden jeg hadde sagt til NAV at jeg ikke klarte å jobbe i barnehage og skole mer. Derfor er dette også dagen hvor foreldelsesfristen kicker inn, noe som igjen betyr at alle muligheter for mulig erstatningssak/søksmål mot grunnskolen/kommunen er over for evig og alltid. Dessverre skrev jeg ikke dagbok på den tiden, så derfor har jeg ingen egne notater derfra. Det syns jeg er litt dumt for det hadde vært litt interessant å lese hva jeg tenkte om timen hos henne. Heldigvis har jeg hennes notater fra den timen siden jeg har journalen min da!:)

Egentlig er det veldig dumt at det bare er tre år med muligheter for å gjøre noe med det, det burde jo ha vært lengre tid! Ikke det at det hadde hatt noe å si for min sak da, det er jo bevisets stilling som stopper meg. Skolene gjorde aldri jobben sin, eller, ungdomsskolen gjorde litt men barneskolen gjorde virkelig ingenting. Jeg undres veldig over hvorfor ingenting ble skrevet ned, vi var jo på en del møter opp igjennom årene og noen burde jo virkelig ha skrevet møtereferater og notater fra både de og alle de telefonsamtalene som er blitt gjort... Men det finnes ingenting, iallfall ikke der det burde ha ligget, nemlig i byarkivet! Det skulle ha fantes en elevmappe på meg fordi situasjonen min var som den var, iallfall etter 1998 eller noe sånt for da kom det noen nye regler/lover, så her er det egentlig ganske mange som ikke har gjort jobben sin skikkelig! 

Humlen og jeg snakket jo masse om dette i januar på grunn av brevet jeg fikk av advokaten min og at jeg bestemte meg ikke ville gå videre, ikke fordi jeg ikke hadde lyst mer men pga bevisets stilling. Likevel så kjenner jeg at det sitter litt ekstra i i dag, spesielt fordi jeg gikk forbi han som var rådgiveren min i 8.klasse når jeg var på handletur i byen i formiddag, det gjorde bare at enda mer ble vekket i meg... Men en ting som jo er veldig greit er jo at jeg i det minste har forsøkt! I det minste så er jo det en grei ting å ta med seg videre! Flere, blant annet Bamse, har nevnt at om jeg ikke hadde prøvd så hadde jeg nok angret resten av livet, og det har de nok veldig rett i!

Jeg fikk heldigvis gjort det jeg dro til byen for da, kjøpe noen spill og ikke minst en gardinstang til soveromsvinduet! Er jo virkelig på tide å henge gardinene skikkelig opp altså, jeg har jo bodd her i åtte måneder og fem dager! Så fra nå av slipper jeg mer lysskinn inn om morgenen, det blir sikkert veldig greit!:p

I morgen er det strikkeklubben igjen og jeg håper det blir en koselig formiddag der! Håper Pinnsvinet kommer, jeg skal iallfall ringe og vekke henne, moahahaha!:p Kanskje jeg også får en overraskelse fra Snehvit, det hadde vært grådig kult om det jeg skal få er ferdig! jeg vet hva det er, jeg vet sånn ca hvilken farge det er i men jeg aner ikke hvordan det vil se ut da:p

Månedsoppdatering

Vel, da er februar straks over!
Måneden har vel gått litt sånn i bølgedaler, den startet jo med at jeg ble syk og jeg forble jo syk i en hel uke, det tappet meg for energi.

Jeg har hatt noen lærerike timer hos Humlen! Spesielt godt likte jeg timen vi hadde 8.februar, da var vi litt nerdete og gikk igjennom blant annet ppt-rapporten som ble skrevet for mange, mange år siden. Humlen sa mye som jeg ikke hadde tenkt på og jeg likte også at vi hadde samme tanker om ting som skjedde i barnehagen, blant annet ting som absolutt ikke skulle ha skjedd i det hele tattt! 

Ellers har jeg vært på yogatimer, betraktelig færre enn i januar men jeg tror det vil bli bedre etterhvert! Dessuten gjør jeg jo yoga hjemme hver dag, men yogatimer med lærere er betraktelig gøyere enn å gjøre det alene hjemme! Har endelig kjøpt meg bolster og den er jeg blitt innmari glad i! Jeg har lest masse, det går fremdeles i Sagaen om Isfolket! I går begynte jeg på bok 25, det er 47 tilsammen, så jeg har heldigvis en del bøker igjen! Tror ikke jeg har lest andre bøker enn bøker i den serien nå i februar:p Har visst ikke hørt på noen lydbøker, det tror jeg må gjøre noe med altså!

Måneden startet også med et endelig diagnosesvar, egentlig kom det svaret i januar men jeg oppdaget det ikke på helsenorge før vi hadde bikket over i februar, det kom heller ikke i posten før flere dager senere. Faktisk har jeg gått betraktelig mindre enn hva jeg gjorde i januar, men så har jeg heller ikke gått på kurs mer enn en dag denne måneden da:p CMT`en har vært på bærtur, beina har ofte vært veldig vonde og kalde, det tærer veldig på energien og jeg har vært mye sliten. Skjeiteorien har trengt seg enda mer under huden på meg, selv om det fortsatt er vanskelig og klare å vurdere mengden energi på forhånd! Men jeg tror det vil gå seg enda mer til etterhvert, tar bare litt tid rett og slett!

Det har også vært mye strikking, har kommet godt i gang med et gammelt prosjekt takket være noen av damene på strikkeklubben og deres uvurderlige hjelp og heiing! Det ser ut som om prosjektet kan være ferdig innen rimelig tid, men hvor fort prosjektet blir ferdig avhenger av hvor fort jeg strikker! Mulig jeg kan levere det til montering om en uke, men da må jeg strikke hver eneste dag!

Fysio-damen må jo også nevnes! men det har vel egentlig ikke skjedd så veldig mye hos henne da, det går mest i strekking, tøying og bøying. Har også hatt et par turer innom legekontoret, en syk Rakett førte til at det dro ut med å få fornyet henvisningen til Fysio-damen. Det igjen førte til flere samtaler med de herlige Englene, spesielt Sjefsengelen og nestkommanderende Engelen, de to er helt fantastiske! Sjefsengelen er jo også veldig opptatt av strikking, så det er veldig ofte det som er samtaleemne når vi prater sammen, hihi:p 

Hmm, klarer ikke å komme på noe mer nå tror jeg! Så takk for denne gang, kjære Februar!

Endelig!

Natten i natt var helt fryktelig! Jeg endte opp med å sovne mens jeg fremdeles gråt, fikk et angst/panikkanfall når jeg krøp under dynen og det var ikke så veldig lett å gjenvinne kontrollen... sovnet etter langt og lenge og hadde en veldig urolig natt. Når jeg våknet var jeg helt ute av meg selv, stuptrett og ville helst sove bort hele dagen. Trodde også det var onsdag siden jeg ikke var hos Humlen i går men så hadde jeg ikke vært på strikkeklubben i går heller, så det var noe som ikke stemte helt:p Men så hørte jeg småfuglene gjennom sprekken i vinduet, skjønte av lyset at det var solskinn, faktisk på en skyfri himmel, og så kom jeg jo på dagens plan, som var Bamse og Karamell, da ble plutselig dagen et par hakk lettere!

Til slutt klarte jeg å komme meg opp da, selv om dynen og beina mente at jeg burde bli liggende i sengen hele dagen! Fikk i meg litt frokost før jeg stormet ut av døren for å rekke bussen. Var litt frem og tilbake på om jeg burde ringe Bamse og høre om de var på jobb, men så fant jeg ut at jeg like gjerne bare skulle ta sjansen, skulle jo i den retningen uansett! og dessuten er det bedre å bare stikke innom, si hei og få en klem og gå igjen dersom de har det alt for travelt.
Flaksen min var på topp, de var på jobb og dermed, etter mange uker og etterhvert større og større lengsel etter gode klemmer, fikk jeg endelig treffe Bamse og Karamell igjen! Bamse skremte vekk alt det var å skremme vekk når han gav meg en klem, det var grådig mye etterhvert også! Jeg var egentlig stuptrett, duppet av på den første bussen gjorde jeg også, men når jeg kom inn til de så var det akkurat som om jeg hadde gått igjennom en fulladning bare ved å ta i døren og gå inn til de! Men så er jo de faktisk en vanvittig god ladestasjon da!

Bamse og jeg snakket litt om saken min, den er jo avblåst og det kommer heller aldri til å bli noe senere heller pga foreldelsesfrist og beviser, eller, mangel på bevis! Han er glad jeg ikke gikk videre med det rett og slett pga den økonomiske biten jeg kunne ha endt opp med å tape og dermed betale. Og som både han, Humlen og Solstrålen har sagt før, så har jeg prøvd nå, jeg har gjort et forsøk og hadde jeg ikke gjort det så hadde jeg nok angret senere i livet! Vi snakket også litt om at jeg skal ta kontakt med lærerne mine fra ungdomsskolen, jeg har så veldig lyst til å finne ut om det finnes noe skriftlig om meg! Nå kan det jo ikke brukes til noe rettslig uansett men det er mer for min egen del rett og slett! Det lå jo ingenting i byarkivet utenom helsejournalen, der skulle det jo ha ligget papirer for det forundrer meg veldig at det ikke er en elevmappe på meg! Den eneste som fremdeles jobber på ungdomsskolen min er Musikeren, som også var klasseforstanderen min, så om det er noen som har papirer på meg så burde det jo være ham! Men nå starter jo vinterferien i morgen ettermiddag så jeg tenker jeg kan drøye en eventuell telefonsamtale til den er over. Eventuelt så kan jeg jo spørre han på facebook, er også veldig fristet til å snakke med Fru Blid, hun har jeg også på facebook:) Vel, får tenke litt på det, de kan uansett få seg en velfortjent ferie først!

Når jeg kom hjem oppdaget jeg noe helt fantastisk ved muren, jeg kjente at jeg ble veldig glad når jeg så det! Bare se her! noe så vakkert!

Tror jeg må lage meg litt middag nå, resten av ettermiddagen/kvelden skal gå til strikking, tv

og muligens litt lesing.

At en natt kan ødelegge så mye!

For en ugøy dag dette har vært!
Hadde en forferdelig merkelig, rar, snål, ekkel drøm, eller, mulig det er mer et mareritt egentlig! Det involverte blant annet Humlen, Humle-vofsen, meg selv, noen merkelige vesener og sikkert mer som jeg ikke klarer å komme på. Når jeg våknet var jeg langt utenfor toleransevinduet og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, tydligvis fått en skikkelig støkk i løpet av natten. Så det endte med at jeg styrtet i meg litt frokost før jeg føk på dør, planen var å gå på tur i skogen for jeg tenkte at det sikkert kunne roe meg litt! Men så var det det med at jeg satt å leste på bussen og plutselig var jeg langt, langt unna skogen og dermed ble jeg værende på bussen til endestasjonen. Så tok jeg en ny buss videre, endte opp på flere kjøpesentre i tur og orden, så skulle jeg hjem men det ble middagsbesøk istedenfor...

Når jeg skulle hjem nå i kveld sprakk boblen jeg har vært i i hele dag, tårene, angsten og panikken bare kom som kastet over meg, det er ikke særlig gøyt, enda mindre gøyt er det når man befinner seg i en relativt full buss med festglade og støyende ungdom... Verktøykassen slo seg heldigvis på både med pusteøvelse og en annen øvelse Humlen har lært meg men pga bråket bare mistet jeg fullstendig tellingen, så det hjalp ikke så veldig mye... heldigvis hadde jeg jo boken i sekken og selv om det var betraktelig mørkt ombord så klarte jeg å lese litt og konsentrere meg såpass at jeg klarte å roe meg selv litt ned! Hjemme gikk jeg rett i dusjen, så spiste jeg litt kvelds før jeg bare landet på yogamatten og fant den gode bolsteren min, der lå jeg i tyve minutter. Det funket heldigvis, så nå sitter jeg innpakket i ullteppe, glor på tv, spiser lakrissjokolade og drikker litt cola! Men jeg kjenner at jeg ikke kommer til å bli værende her så veldig lenge, sengen blir nok funnet innen kort tid for jeg er trett, sliten, lei og har to bein som er fulle av bobler og støt. Mistenker akkurat de to for å klage skikkelig bare for at jeg skal forstå at jeg har gjort for mye i dag...

Hardt men lærerikt + et gledelig gjensyn!

Da er første time på yogakurset vel gjennomført! 
Det var hardt for å si det mildt, men også veldig lærerikt! Samtidig så kjenner jeg at jeg er veldig glad for den kunnskapen Humlen allerede har gitt meg innen yoga, jeg hadde ting litt inne og det syns jeg egentlig er veldig greit! 

I dag var det forresten endelig sesongoppstart for strikkeklubben! Det var veldig, veldig kjekt altså! Det var tydeligvis alt for lenge siden vi hadde møttes, det var nemlig fryktelig mye skravling og det var som å være midt i en hønsegård! Litt for mye for meg, jeg hadde faktisk panikk midt inni der, falt langt utfor toleransevinduet mitt og følte meg rett og slett litt fanget, det var jo folk overalt. Men takket være to av teknikkene Humlen har lært meg så klarte jeg å roe meg såpass at jeg klarte å bli sittende.

Nå skal jeg spise litt kvelds og så skal jeg seriøst legge meg betraktelig tidligere enn hva som har vært normalen i det siste! I morgen skal jeg heldigvis tilbake til herlige Humle og vi har en god del å prate om faktisk. Helst skulle jeg ha ønsket at jeg slapp å fortelle om brevet fra advokaten, altså at det var noe hun aldri hadde skrevet, men det er dessverre ikke tilfellet... Derimot kan vi prate om noe spennende, nemlig mitt nye store, sannsynligvis da, håndarbeidsprosjekt jeg skal sette i gang! 

Lørdag 17.desember

Blæææ, jeg er så lei av å være sliten!!! jeg har så lyst til å klare ting uten å nesten kollapse etterpå... Beina vil ikke komme hjem fra juleferien, de har det visst bedre der enn her... førjulstiden bringer også med seg litt savn, spesielt etter Fru Klem. Heldigvis har jeg klart å legge henne litt til side, akseptert at jeg ikke får avslutte noe men likevel kommer hun snikende opp i tankene mine innimellom, spesielt da i desember... i tillegg hjelper det ikke med at nettene ikke er så veldig gode heller... så da bare baller det på seg og alt blir litt sånn ekstra gale... jeg blir litt som en tikkende bombe og i dag så sprakk bomben, det var heldigvis "bare" en tårebombe da. Det er forsåvidt ikke barebare heller da men men.

Heldigvis skal jeg både til Bamse og Karamell og Humlen i løpet av de neste dagene! Jeg er rimelig tappet så jeg kjenner at det skal bli veldig godt å lades opp litt!

Nei, nå skal jeg krype under dynen og forhåpentligvis finner jeg søvnen uten at det går alt for lang tid!

Verden raser sammen...

Verden bare raser for tiden... 
Gårsdagens ettermiddag er egentlig mer enn nok men det var tydeligvis ikke nok, det kom nemlig enda mer i dag... vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det, jeg svarte men regner med at svaret kanskje ikke er bra nok for mottakeren... den personen gjorde nemlig noe jeg syns ikke skulle ha vært gjort, iallfall ikke uten å prate med meg først slik at jeg kunne si min mening om det! men neida, det forventes visst at jeg bøyer meg i støvet og er nikkedukken Live... (akkurat der er det muligheter for at jeg overtenker en smule da men skulle ikke forundre meg om at det forventes et ja takk fra meg da...)

Jaja, formiddagen var iallfall god, da var jeg nemlig hos min gode Fysio-dame! Hun fungerer heldigvis som en god ladestasjon og det er jeg veldig, veldig glad for:D Var tidlig ute pga busstidene så jeg vandret litt rundt før jeg endte opp på en benk og satt og surfet litt på mobilen der, så dukket det opp en melding på facebook som gjorde at alt raknet. Eller, det var allerede revnet pga i går, så nå raknet det helt opp... så da rømte jeg inn på et toalett hvor man sjeldent møter på andre og med Humlens ord friskt i minne endte jeg opp med hodet trykket ned i hendene, noe med det presset mot pannen, og det funket, sånn noen lunde. Heldigvis er det stedet et helt okey sted, rett og slett fordi det er der Solstrålen jobbet når jeg gikk til henne, og så er sekretærene der også veldig gode, og de, sammen med Fysio-damen, holder tryggheten min oppe når jeg er der.

Beina var sånn delvis på lag med meg i dag, de godtok iallfall treningen selv om de var litt triste og furtne... Etter treningen dro jeg ut på busstur, ville på shopping og fant en grådig fin genser på lindex, holdt på å kjøpe den forrige uke men det er jeg veldig glad for at jeg ikke gjorde! i dag var den nemlig på salg!:D

Nå sitter jeg og vurderer om jeg skal steke en pizza eller ikke, er sulten så uansett hva jeg bestemmer meg for så må jeg lage noe mat:p
Kjenner jeg gleder meg til onsdag og time hos Humlen allerede! måtte de neste dagene bli alldeles rolige og fredlige!!

forlot en vanskelig situasjon

I dag kom jeg hjem tidligere enn ellers om torsdagene, grunnen? jo, jeg forlot yogaen nesten tre kvarter før den var ferdig... yogalæreren vår kom etter meg og ville helst at jeg skulle bli men det fikk hun meg ikke til. Jeg orket ikke, klarte ikke, ville ikke mer rett og slett! Dette er jo akkurat dette Humlen og jeg snakket om for noen uker siden - at jeg trenger å vite i bakhodet at jeg har lov til å gå og at det ikke er noen tvang på å bli værende! og i dag klarte jeg å gå, det var litt vanskelig, beina var ikke helt tilkoblet meg men så kunne vi legge oss i en stilling som vi hadde lyst til. Da la jeg meg i haren og klarte å vekke beina litt til live, noe som igjen gjorde at jeg klarte å komme meg opp og ut av rommet.

Vi var jo langt ifra ferdige med øvelsen vi holdt på med, så hvor lurt det egentlig var å gå kan jo diskuteres! Det var nemlig ikke så veldig lett å komme seg hjem, jeg gikk vel i et gryende panikkanfall hele veien til bussen... og i tillegg var jeg veldig sulten, pleier vanligvis å spise litt lett mens jeg venter på at kurset skal starte men i dag glemte jeg yoghurten og ingenting fristet på butikken når jeg var innom der. Så blodsukkeret mitt var mildt sagt fryktelig lavt, det igjen hjalp ikke noe særlig på situasjonen! Dermed ble det til at jeg kjøpte meg litt mat mens jeg ventet på bussen, det hjalp ørlitte grann! Men resten av ettermiddagen og kvelden ble/er egentlig ganske spolert! 

Når jeg kom hjem gikk jeg rett i dusjen for jeg var så kald, der stod jeg så lenge at jeg sikkert brukte opp halve varmtvannstanken, gjør jo ingenting når jeg bor alene, haha:p Og så tok jeg på meg deilige koseklær før jeg la meg i gudinnestillingen og der ble jeg liggende en stund før jeg la meg i haren. Humlen var veldig fornøyd med at jeg hadde brukt gudinnestillingen både på søndag og på mandag når jeg kom hjem om kvelden, så da tenkte jeg at det også ville være en grei øvelse i dag. Haren er også bra for det er noe med å få trykk i frontallappene ved å presse pannen ned i underlaget. Det fikk meg iallfall litt mer samlet og tårene har ikke rent like mye men jeg kjenner at det tok fryktelig, fryktelig på!

Jaja, snart skal jeg legge meg, må bare bli litt mer trett først. I morgen skal jeg heldigvis til Fysio-damen, muligens det blir litt mer trening enn det det ble forrige gang!:p Og så er det jo helg og det er jeg veldig glad for, uken har vært fryktelig lang og ble bare enda lengre etter det som skjedde i ettermiddag, så jeg trenger å slappe av! 

Solfylt tirsdag

Da er straks nok en dag på hell, ute har det begynt å mørkne og klokken er jo absolutt ikke så veldig mye... 

Denne tirsdagen har blitt tilbrakt på strikkeklubben, der har vi det alltid morsomt:p Fikk være med ned i et bankhvelv og greier og greier, noen ganger lønner det seg å være yngst også, hahahahaha:p 

Men jeg kjenner at ettermiddagen i går tok skikkelig på, søndagen også, så jeg er glad for at det ikke skal skje så veldig mye mer slikt med det første! Heldigvis var vi veldig mange frivillige på basaren i går så jeg kunne ta det litt med ro, det var jeg veldig glad for. Hadde også veldig bruk for flere av teknikkene Humlen har lært meg, jeg måtte nemlig ta en liten time-out på toalettet og gjemme meg litt der for jeg hadde både hetta og panikk! Men det som faktisk hjalp mens jeg stod bak en låst dør og var i ferd med å knekke sammen var Solstrålen! for når jeg stod der og gjorde alt jeg kunne for å roe meg ned, kom jeg plutselig på at jeg var jo på jobben hennes og det funket faktisk! I tillegg hjalp det veldig at de to Blomsterdamene var der, de begynner jeg jo å kjenne etterhvert og er to fantastiske og herlige damer!

Resten av kvelden skal bare brukes til å slappe av og se på tv! De siste kveldene har jeg vært litt sen i seng så i kveld håper jeg virkelig at jeg klarer å legge meg litt tidligere! I morgen skal jeg heldigvis til Humlen igjen og muligens vi får tid til litt yoga og mindfulness, vi har nemlig halvannen time til rådighet!:D