I dag er det tre år siden jeg gikk til Solstrålen og bad om hjelp for første gang, jeg trengte en legeerklæring siden jeg hadde sagt til NAV at jeg ikke klarte å jobbe i barnehage og skole mer. Derfor er dette også dagen hvor foreldelsesfristen kicker inn, noe som igjen betyr at alle muligheter for mulig erstatningssak/søksmål mot grunnskolen/kommunen er over for evig og alltid. Dessverre skrev jeg ikke dagbok på den tiden, så derfor har jeg ingen egne notater derfra. Det syns jeg er litt dumt for det hadde vært litt interessant å lese hva jeg tenkte om timen hos henne. Heldigvis har jeg hennes notater fra den timen siden jeg har journalen min da!:)
Egentlig er det veldig dumt at det bare er tre år med muligheter for å gjøre noe med det, det burde jo ha vært lengre tid! Ikke det at det hadde hatt noe å si for min sak da, det er jo bevisets stilling som stopper meg. Skolene gjorde aldri jobben sin, eller, ungdomsskolen gjorde litt men barneskolen gjorde virkelig ingenting. Jeg undres veldig over hvorfor ingenting ble skrevet ned, vi var jo på en del møter opp igjennom årene og noen burde jo virkelig ha skrevet møtereferater og notater fra både de og alle de telefonsamtalene som er blitt gjort... Men det finnes ingenting, iallfall ikke der det burde ha ligget, nemlig i byarkivet! Det skulle ha fantes en elevmappe på meg fordi situasjonen min var som den var, iallfall etter 1998 eller noe sånt for da kom det noen nye regler/lover, så her er det egentlig ganske mange som ikke har gjort jobben sin skikkelig!
Humlen og jeg snakket jo masse om dette i januar på grunn av brevet jeg fikk av advokaten min og at jeg bestemte meg ikke ville gå videre, ikke fordi jeg ikke hadde lyst mer men pga bevisets stilling. Likevel så kjenner jeg at det sitter litt ekstra i i dag, spesielt fordi jeg gikk forbi han som var rådgiveren min i 8.klasse når jeg var på handletur i byen i formiddag, det gjorde bare at enda mer ble vekket i meg... Men en ting som jo er veldig greit er jo at jeg i det minste har forsøkt! I det minste så er jo det en grei ting å ta med seg videre! Flere, blant annet Bamse, har nevnt at om jeg ikke hadde prøvd så hadde jeg nok angret resten av livet, og det har de nok veldig rett i!
Jeg fikk heldigvis gjort det jeg dro til byen for da, kjøpe noen spill og ikke minst en gardinstang til soveromsvinduet! Er jo virkelig på tide å henge gardinene skikkelig opp altså, jeg har jo bodd her i åtte måneder og fem dager! Så fra nå av slipper jeg mer lysskinn inn om morgenen, det blir sikkert veldig greit!:p
I morgen er det strikkeklubben igjen og jeg håper det blir en koselig formiddag der! Håper Pinnsvinet kommer, jeg skal iallfall ringe og vekke henne, moahahaha!:p Kanskje jeg også får en overraskelse fra Snehvit, det hadde vært grådig kult om det jeg skal få er ferdig! jeg vet hva det er, jeg vet sånn ca hvilken farge det er i men jeg aner ikke hvordan det vil se ut da:p
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar