Vårens første dag

I går var jo Humlen, vofsen hennes og jeg på tur, vi gikk mer eller mindre gjennom fire årstider i løpet av timen vi var ute og gikk:p Det startet lovende men til slutt måtte både hun og jeg dra på oss hettene fordi det begynte å sludde skikkelig. Men mot slutten av turen var vi heldige, da lettet det igjen og solen kom nok en gang frem. Og på toppen av en bakke møtte vi på regnbuen, vi kunne til og med se begge endene på den! Men mens vi gikk så flyttet den på seg, det var litt artig å se:p Det var veldig deilig å være ute å gå, helst vil jeg jo gå på tur alene men Humlen og vofsen er veldig godkjente turvenner altså! Og så kom vi oss til Humleplassen, jeg har jo ikke vært der siden i fjor høst så det var veldig godt å komme tilbake dit igjen:D

Vi pratet om mye forskjellig, blant annet NAV, de skal vi prate mer om i neste time og så skal saksbehandleren min få et svar etter det. Det hun kom med, et eller annet som skal gå over 17 uker, er helt uaktuelt for min del, jeg vil ikke klare det. Hvorfor hun kom med det nå vet jeg ikke helt, mulig hun glemte at jeg har en kronisk sykdom i tillegg til det psykiske. Men uansett hva som settes i gang av tiltak er daglig oppmøte helt uaktuelt for meg nå! Humlen og jeg har pratet en del om det og vi har kommet frem til at jeg er nødt til å starte i en superliten prosent og vi landet på at to timer en dag i uken er hva jeg maks kan klare og så eventuelt trappe meget langsomt oppover dersom vi ser at det er aktuelt. Heldigvis har jeg Humlen som backer meg i dette her og hun er klar for å kjempe for meg mot nav om de skulle sette seg på bakbeina, det er jeg evig takknemlig for!

Beina fikk streng beskjed at siden jeg skulle på tur med Humlen og vofsen hennes ville jeg ikke høre et eneste ord fra dem. Det hørte de faktisk på, eller mulig de prøvde seg men jeg ignorerte de iallfall veldig mye. Når jeg kom hjem var jeg veldig sliten, det var de også men heldigvis ble det bare med det. Jeg var litt bekymret for at jeg ville få mer smerter men det slapp jeg heldigvis unna. Derimot ble jeg ekstremt trett og allerede klokken åtte hadde jeg lyst til å sove, da var jeg så trett at tårene bare trillet. Men siden jeg smertelig har erfart at å legge seg så tidlig, så lenge jeg er frisk, er veldig dumt! Da våkner jeg i to-tre tiden og er lys våken, det er jo ikke greit! Så derfor tvang jeg meg selv til å være våken en stund til, men bare halvannen time senere måtte jeg bare dra inn årene og krype under dynen. En time senere, rundt halv elleve ca., sovnet jeg, dessverre hadde jeg en lang våkenperiode mens det var bekmørkt og stille ute, det kunne jeg gjerne ha vært foruten! Heldigvis sovnet jeg igjen men det var en urolig og litt kavete søvn jeg fikk, og så sov jeg helt til kvart på ti, da hadde jeg slått av fem alarmer på telefonen uten å være klar over det, hahaha!