Tenk på hva som...

...har vært lystbetont i løpet av dagen!
Det er viktig! Men det trenger på ingen måte å være noe stort, det kan være nok med en fugl som synger når du går forbi, en blomst eller flere som du ser, solskinn i ansiktet, et smil eller et hei fra en fremmed, eller en kjent:) Det er ikke så enkelt men det gjelder å starte i det små! En liten ting om gangen og etterhvert vil det bli bedre!

En annen ting som er bra å gjøre er å gi deg selv en klapp på skulderen når du gjør ting som er bra, ting du klarer å gjennomføre som du kanskje har grudd deg til eller så enkelt som at du har stått opp av sengen en dag eller spist frokost.

Få til et eller annet positivt hver eneste dag, ha det som mål! sa legen min til meg. Vel, jeg prøver så godt jeg kan men det er ikke så veldig enkelt. Det er en veldig lang prosess jeg må igjennom for å få snudd det slik at det er det positive får det største fokuset og ikke alt det negative! Det er veldig, veldig mye som sitter i underbevisstheten min, masse spøkelser og ting som er langt ifra kjekt, og det er dette som får fokuset. Min jobb er å prøve så godt jeg kan med å snu det, det vil jo alltid være der med meg og kommer nok til å fortsette å komme frem, men på sikt så vil kanskje det positive få mer plass enn det negative. Det er iallfall håpet til både meg og legen min!

****

Ellers går nå dagene sakte men sikkert. Formen, søvnen og humøret mitt går veldig opp og ned, men det positive er at seroxaten jeg begynte på i mai har stabilisert meg en god del mer. Dagene er lettere men det er likevel slik at det er veldig lite som skal til for at jeg daler langt ned i kjelleren igjen... 

Nå er det sommer og selv om jeg ikke jobber har jeg fått streng beskjed om at jeg har sommerferie likevel! det er viktig å ha det selv om jeg ikke er i arbeid! Alt går jo på halv gang, bussene reduserer avgangene sine betraktelig, behandlerne mine tar ferie og veldig mange reiser bort. Jeg skal ikke reise bort, jeg hadde tenkt til det men har ombestemt meg pga flere årsaker. Men hovedårsaken er at jeg syns det er vanskelig å ta skrittet videre, jeg kan godt planlegge, drømme og tenke men det å gjøre det sitter lengre inne... Hvorfor vet jeg ikke helt, jeg hadde jo planlangt å dra til litt fjern familie og besøke dem, men nå klarer jeg det ikke helt. Kanskje har det noe med at "alle" forventer at alle skal være så glade? Det er jo langt ifra slik at alle er glade til tross for at det er sommer! Det er mange som har det som meg, som lider litt i det stille og skjuler seg bak masken sin!

Legen min og jeg har funnet ut at det å reise vekk nok ikke er helt det store for min del, det stresser og sliter meg mer ut enn det det gir meg, og da er det ikke riktig å bruke penger på en reise bare for å reise bort! Når det tapper meg for energi slik det har gjort, tar vekk nattesøvnen min og dermed gjør at jeg ikke får sove, så har jeg det kanskje like greit hjemme her i min egen vakre by!

Jeg er jo flink til å kose meg og kanskje jeg kan kose meg på min egen måte, jeg kan være turist i egen by, ta med kameraet og dra rundt, det er jo kjempegøyt det! Byen er full av flotte steder, den er full av steder jeg aldri har vært, det er masse smitt og smau her som jeg kan rusle rundt i, det er til og med flere museer jeg aldri har vært på som jeg kan besøke!

Jeg velger å tro, til tross for at det blir byferie som vanlig, at dette blir en god sommer! det er iallfall det jeg håper på nå!

Ha en FANTASTISK kveld 

og 

GOD natt!

Det er så...

...respektløst å være opptatt av noe helt annet når man snakker i telefonen med andre! Jeg har en venninne som ALLTID holder på med andre ting når vi snakker sammen. Jeg må jo innrømme at jeg også gjør det MEN i forhold til henne så gjør jeg ting som jeg kan gjøre mens jeg snakker med andre, som f.eks. å strikke. Det er noe helt annet enn å sitte å følge med på en tv-serie med lyden på fullt, skrive blogginnlegg, lese avisen, skrive mail/sms til andre, snakke med mann og barn (barn er jo greit å prate til og store barn skjønner jo gjerne at mamma snakker i telefonen og da kan man heller ha en kortere samtale og så vende oppmerksomheten til barna istedenfor å prate med alle samtidig) osv. osv. Man er jo ikke fokusert på samtalen da! Det handler om respekt men også om omsorg, å høre etter skikkelig, være interessert i den du prater med og være en god lytter. Det er jo på ingen måte gøyt å prate med en som bare hører etter med et halvt øre, noen ganger ikke dèt engang, man føler seg ikke så mye verdt da for å si det sånn! Så husk på det neste gang du prater i telefonen! Vær der for den du prater med og ikke hold på med alt mulig annet! Dog er strikking helt greit så lenge du ikke trenger å vie prosjektet for mye oppmerksomhet og kan strikke samtidig som du lytter til den du prater med<3

Ellers går nå dagene sakte men sikkert! Det er mye som har skjedd den siste måneden, jeg har vært fryktelig langt nede i utmattelsen og hatt veldig lite energi. En nær men likevel litt fjern slektning gikk bort og det gikk veldig inn på meg og hjalp ikke noe særlig. 
En annen ting som har skjedd er at jeg hadde et fryktelig angst/panikkanfall en sen kveld. Jeg skulle egentlig si hei til onkelen min en dag, men når jeg så at bilen hans var utenfor jobben hans fikk jeg plutselig dårlig samvittighet, han var egentlig sykemeldt så jeg fikk det for meg at han måtte ha det veldig travelt siden han "trosset" sykemeldingen og jobbet... Jeg vet jo innerst inne at han hadde tatt seg tid til en liten prat og ikke minst en god klem men akkurat der og da fikk jeg hetta og turte ikke å gå av bussen... Så istedenfor dro jeg på butikken, kjøpte snop og dro hjem, vel hjemme spiste jeg sjokolade til middag... Om kvelden begynte jeg å gråte, hyperventilere og skjelve, jeg angret på at jeg ikke hadde gått av bussen og da bare ballet det på seg... Heldigvis klarte jeg å skru på radioen så jeg hadde noe jeg kunne prøve å konsentrere meg om, det funket sånn delvis og jeg ble sittende å spille kabal på ipaden og høre på "Kjærlighet uten Grenser" på P4 til det sluttet klokken ett. Men når jeg skulle gå og legge meg hørte jeg en eller annen lyd, mulig jeg laget den selv, mulig det var en katt eller en bil, hva det var vet jeg ikke men det resulterte i at angsten og panikken kom tilbake for fullt. Jeg sovnet gråtende fordi jeg var så utmattet og tappet for energi...
Heldigvis var legen min på jobb om fredagen og noe av det siste hun sa da jeg var der tidligere i uken var at hun var på jobb i slutten av uken og at jeg bare måtte ringe dersom det skulle være noe. Så det resulterte i at jeg klarte å ta en fryktelig vanskelig telefon og bestille hastetime hos henne (jeg sliter med følelsen av å være til bry så sånne ting er ikke så veldig lett!)
Hun sa blant annet at det ikke er godt å si hva årsaken til hvorfor jeg fikk det. Det er nemlig ikke alltid en klarer å forklare det, av og til er det spesielle ting som utløser det og så får man panikkanfall men det er som sagt ikke alt man kan forklare. Det er summen av alt og så plutselig smeller det, det er nemlig kroppens måte å reagere på og da får man følelsen av panikkanfall og følelsen av å ikke puste og da bare baller det på seg for det er så fryktelig ubehagelig.
Hastetimen hjalp iallfall veldig, veldig mye og jeg klarte å slappe litt mer av! Jeg er så glad jeg har sånne gode mennesker som M i livet mitt! Det er så godt at det finnes sånne mennesker som henne!

Snart er det sommerferie, om en uke i morgen stenger skolene og det betyr masse folk ute hver dag, flere folk på bussene, sentrene, butikkene og ja, stort sett over alt... Det betyr også at bussene etterhvert tar litt ferie og får nye bussruter. Mine rutiner må forandres - jeg er veldig rutinemenneske og liker ikke forandringer... Sånn generelt er jeg ikke så glad i sommeren, det "forventes" at alle er så glade og fornøyde, vil være med på ting og sier ja til alt som blir foreslått, det er slitsomt det! 

Jaja, dette ble litt lengre enn jeg hadde planlagt og tirsdagen har allerede bikket over til å bli onsdag... Sengen roper og jeg burde legge meg før klokken blir aaalltt for mye...

Ha en god NATT med søte

og gode drømmer!<3

Endelig!!

Det er så deilig at de fleste bivirkningene av den nye medisinen min er over! Nå er det bare å vente på at den skal begynne å virke skikkelig, heldigvis kjennes det ut som om den vil det snart! Jeg trenger iallfall at de virker slik at hverdagen og livet kan bli litt lettere for meg å leve! Det har vært mange tøffe tak de siste årene, egentlig de siste tyve årene, så nå er det på tide at ting letter litt.

Og nå er vi jo endelig kommet til juni! Det er ikke snakk om noe sommer ute her i byen mellom de syv fjell men den skal visstnok komme (og dra) på fredag. Det hadde jo vært veldig deilig med litt sol og varme nå! Jeg er veldig værsyk og da er formen så som så når det plutselig ikke er mer enn 5-6gr på sommerens andre dag. I dag har det faktisk vært veldig mye opphold og når jeg var på vei hjem tidligere i kveld fikk jeg litt solskinn på meg, noe som var veldig deilig!

Ha en fortreffelig kveld og 

en god natt med herlige drømmer!💜