mandag 18. mai 2015

Vel overstått 17.mai!

Håper dagen din var bra i går!
Jeg fikk viljen min og gjorde KUN det jeg ville og ikke hva alle andre ville at jeg skulle! Skulle jo forøvrig egentlig bare mangle siden jeg er voksen da men det betyr likevel ikke at familien godtar sånt... menmen... Det er fullstendig greit å tilbringe en sånn dag alene i sofaen og koseklær dersom man ønsker det, og det gjorde jeg! Da er det jo greit å kunne se tog på tv eller bare stenge ute alt som har med dagen å gjøre. Jeg valgte å følge med på tv, syns det er litt koselig å kunne se alle de glade menneskene uten og måtte være midt blant dem!

Ellers har uken som har vært gått veldig fort men samtidig veldig sakte! Jeg begynte på ny medisin på tirsdag og den har gitt meg litt kjipe bivirkninger, men ingenting jeg ikke overlever og forhåpentligvis går det over innen en uke eller to! Men jeg håper virkelig at dette kan hjelpe meg bedre enn den forrige medisinen jeg gikk på! Den nye medisinen er mer rettet mot ptsd (posttraumatisk stressyndrom), angst, depresjoner samt litt mer, og de tre første diagnosene har jeg.

Nå skal jeg bare slappe litt av før jeg finner sengen, er trett men ikke helt klar for natten, lider av lakenskrekk, noen andre som også gjør det?:p


KOS deg resten av kvelden og ha en GOD natt<3

fredag 8. mai 2015

Ære være helsesøstre

Dette er et innlegg til ære for alle de gode og omsorgsfulle helsesøstre der ute! Dere gjør en fantastisk og ikke minst en super viktig jobb! All ære til dere altså!

Jeg ble selv reddet av helsesøsteren som jobbet på ungdomsskolen min. Hadde det ikke vært for henne vet jeg ikke helt hvor jeg hadde vært i dag, ting hadde nok vært betraktelig verre enn det det er, selv om ting absolutt ikke er bra fortsatt da. Men uansett, hun kom inn i livet mitt da jeg virkelig trengte det. Hun kom som en reddende engel, hun var en reddende engel! Hun så en elev som absolutt ikke hadde det noe greit på noen måte og tok meg under sine trygge, beskyttende og gode vinger! Hun gav av sin tid og gjorde veldig, veldig mye for meg! Hun satt i utallige timer og pratet, lyttet og kom med gode råd, fikk meg til å både smile og å le, hun satte foten ned og sa at ting måtte ordnes opp umiddelbart for nå var det nok. Hun åpnet både mine øyne og andres øyne som trengte å bli åpnet, hun fikk meg til å se lyset i tunnelen og lærte meg at det alltid finnes håp. Hun ble med på konferanser, ordnet med plass til meg på et avspenningskurs til tross for at det egentlig var fullt, pratet med de som trengtes å prates med og støttet meg gjennom ufattelige tunge dager! Hun gav meg et fristed hvor jeg kunne komme og roe meg ned i, var ting veldig ille lot hun meg sitte på venterommet i friminuttene, hun sendte meg hjem med lovnad om at jeg skulle få litt ekstra tid uken etter når jeg kom snylta forkjølet og dårlig på skolen bare fordi jeg hadde time hos henne den dagen. Hun var rett og slett en trygg havn i en utrygg verden! Jeg visste at det jeg fortalte henne forble hos henne uten at andre fikk vite det så lenge jeg ikke ville. Til og med når jeg var ferdig som elev på skolen fortsatte hun å følge opp via helsestasjon for ungdom! 
"Hold ut, livet går jo i bølgedaler, og det gjelder å surfe med!" skrev hun til meg en gang, og det er så sant, så sant!

Men nå er det natten, burde ha lagt meg for flere timer siden... Ønsker deg en riktig god natt med gode og vakre drømmer!

onsdag 6. mai 2015

Hva et er maskrosbarn?

Ordet "maskros" er svenskt og betyr løvetann. Maskrosbarn/løvetannbarn er et sosialfalglig populærbegrep som brukes om barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppveksthold som for eksempel omsorgssvikt, rus, vold, mobbing og seksuelle overgrep.
Begrepet henspiller på løvetannens evne til å sprenge seg gjennom asfalt, sement og grus, og med det klarer å overleve og blomstre til tross for tilsynelatende umulige oppvekstvilkår. Selv på en mur som er mange meter høy klarer løvetannen å sprenge seg gjennom og bli til en vakker solblomst. Løvetann er et symbol på livskraft! Det er like imponerende hver gang den trenger seg frem på de mest utrolige steder! Det eneste den trenger er en aldri så liten sprekk!

Jeg er et slikt barn, jeg klarte å vokse opp til å bli en voksen dame på tross av at jeg levde under ekstremt vanskelige livsbetingelser, jeg var et barn som klarte meg tross alle odds. Dessverre sitter det meste av det jeg var igjennom fortsatt i meg, det er så innebygget og innprentet i meg at det har formet meg veldig. Men heldigvis går det an å bearbeide ting! Egentlig burde det ha blitt gjort for mange år siden men det ble ikke slik...

Jeg var igjennom mer enn et tiår med mobbing og tildels omsorgssvikt fra min far. Hadde jeg gått på skolen i dag hadde det nok aldri fått gått så langt som det gjorde da jeg var elev. Det hadde nok blitt fanget opp på en mye, mye bedre måte og klasseforstanderen min hadde ikke hatt noe annet valg enn å hjelpe meg. Og hadde han ikke gjort det kunne både han og skolen ha blitt anmeldt! Min historie er ikke unik, det er dessverre mange like skjebner der ute, det er mange som har lidd seg gjennom år etter år med mobbing. Heldigvis er verden bedre når det gjelder mobbesaker enn det den var før, iallfall de fleste steder!

Velkommen

Velommen til Maskrosbarnets lille blogg!
Maskrosbarnet er egentlig ikke noe barn lengre men en ung dame på 26år fra byen mellom de syv fjell, altså Bergen.
Jeg blir veldig glad for hyggelige og koselige kommentarer, men har du ikke noe fint å si så la være!:)