2019 - oppsummering

Nå er nok et år på hell, 2019 lukker snart sine dører og et helt nytt og ubrukt år, 2020, åpner sine!

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal oppsummere dette året, 2019 har vært ekstremt vanskelig men det har også vært ekstremt bra! og så har det også vært sånn midt i mellom alt der igjen!

2019 var året jeg mistet min siste besteforelder, han måtte gi slipp på grunn av sykdom, men han hadde nådd en akseptabel alder da, og han ble også den eldste av alle de fire! Hans bortgang førte med seg både det ene og det andre, blant annet så løste det på en måte mitt forhold til min far. Eller, det er langt i fra bra og egentlig heller ikke løst sånn sett. Jeg er fortsatt ikke noe særlig begeistret for han på noen som helst måte, bare så det er sagt! men vi kan i det minste ha en okay tone når vi prater sammen! og jeg gruer meg ikke i dagevis for å måtte prate med eller treffe han!

2019 var også året jeg kunne skille meg fra selveste NAV! oh my gosh for en reise jeg har hatt med dem! jeg har faktisk vært grådig heldig, og som Humlen så fint sa en gang så har jeg sklidd gjennom systemet uten alt for mange humper i veien! Når jeg tenker meg om så har det faktisk ikke vært så veldig mange humper, faktisk ingen, iallfall ikke sånn egentlig! Ja, jeg var litt i mot utprøvingen jeg måtte igjennom i 2017 fordi han som fikk ansvaret for meg var ganske håpløs og mildt sagt sløv! Men utprøvingen i 2018 gikk jo bedre, selv om ikke den heller gikk særlig bra! Og så må jeg bare hedre min kjære fantastiske NAV-dame! hun har vært helt fantastisk å ha med å gjøre! Så hvis du noen gang skulle komme over denne bloggen og skjønne hvem jeg er - så tusen trillioner millioner takk for samarbeidet! Du er gull verdt altså!

Ellers har året brakt med seg mange gode minner med Kaninen! vi har funnet på mye gøyt i lag! vært på turer, strikket, skravlet om det meste og ikke minst så har vi fnist! På en yogatime ble nok læreren vår litt oppgitt over oss fordi vi lo sånn, men hun tok det fint og lot oss le ferdig, haha! Innimellom blir vi kalt for fnisejentene på strikkeklubben, for fnise, det er noe vi to virkelig kan gjøre når vi først setter i gang! Og når det skjer så er det veldig vanskelig å slutte, hahahahahaha!

Ny nevrolog har jeg også vært til! for i sommer når jeg fikk innkallingen til nevrologen kjente jeg bare at hele kroppen protesterte høylydt! jeg ville ikke tilbake til den tullingen som jeg har hatt! for makan til tullete epikriser har jeg ikke sett før! Sist jeg var hos han måtte jeg jo klage på epikrisen for den var jo bare full av feil! Men jeg fikk heldigvis god hjelp når jeg ringte avdelingen og la frem problemet! De er nok vante til at pasienter vil bytte leger, for det er viktig med kjemi, spesielt når man er kronisk syk og må ha livslang oppfølgning! Han jeg fikk var utrolig koselig! han kunne svare på alt jeg lurte på, ikke at det var så mye da, men likevel! Han kunne også fortelle at jeg har veldig sterke bein til å være rammet av CMT i dem, det var jo litt kult å høre syns jeg, hehe!

Jeg har også startet veien mot sertifikatet! nevrologen min godkjente jo beina mine for kjøring og sa at jeg bare kunne startet! har ennå ikke hatt min første kjøretime på trafikkskolen da, men jeg har tatt Trafikant i mørket-kurset som er pålagt for alle oss over 25år og jeg har så smått startet å øve med Kaninen!

Så jeg takker deg for det du har gitt, 2019, og så håper jeg at 2020 blant annet blir året hvor jeg kan cruise rundt i min egen lille bil! det hadde vært råkult altså!

Oi da, igjen!

Vel, det har visst gått et par uker denne gangen også!
Det er ikke det at jeg ikke vil skrive, men noen ganger er det veldig vanskelig å få ordene ut av fingrene! jeg vet på en måte hva jeg vil skrive men samtidig så får jeg det ikke til da ordene liksom bare stopper opp når fingrene når tastaturet!

Men jeg kan i det minste skrive om julen denne gangen da, for nå er den overstått, iallfall sånn nesten! Og for en julaften jeg hadde i år! Kaninen, bestevenninnen min, ville ha meg på besøk hos henne og familien, hun mente nemlig at jeg ikke skulle være alene hjemme sånn planen min var! Jeg var litt skeptisk, for jeg kjenner jo ikke resten av familien hennes så veldig godt, men det var det ingenting å bekymre seg for, for de tok meg nemlig i mot med åpne armer! Kaninen hentet meg i fire-tiden og jeg ble værende der til nærmere halv ett eller noe sånt, og når vi oppdaget hvor mye klokken var trodde vi begge at vi hadde sett feil, haha!
Resten av juledagene er ikke så verdt å skrive om, familiebesøk er bare kjedelige greier, heldigvis har jeg bare vært i to stykker i år!

Ooh, forresten! vet du hva? jeg har begynt å øvelseskjøre! og det er grådig gøyt det! Håpet mitt er at jeg kan klare å ta lappen i løpet av 2020, for å kjøre bil, det er gøyt det!

Oi da!

Det går visst litt dårlig på denne bloggen her for tiden, er noen uker siden sist!
Men sånn er det bare i perioder, skrivelysten min går veldig opp og ned, og nå i det siste har den vært ganske så laber egentlig! I tillegg hadde vi julemarked lørdag for en uke siden, og det tar alltid piffen ut av meg! Altså, det er grådig koselig, men det er også ekstremt slitsomt! Og energinivået mitt er ikke akkurat kjent for å være så veldig høyt etter sånne ting!

Om en uke er det lille julaften, ikke har jeg pyntet ferdig og ikke er jeg ferdig med julegavene heller, hehe! Jaja, det får heller være, jeg rekker det siden jeg har hele denne uken på meg! Jeg har forresten bakt pepperkaker! og i går bakte jeg 2 1/2 brett med kakemenn, men til slutt måtte jeg bare sette resten av deigen inn i kjøleskapet og krype opp i sofaen igjen.

Nå skal jeg glo på tv og pønske ut hva jeg skal strikke på strikkeklubben i morgen! Den eneste hjemmestrikkede gaven er heldigvis ferdigstrikket, og jeg tror jeg trygt kan si at mottakeren ble veldig glad for den! hehe!:p