På vei mot et veiskille

I dag har Humlen og jeg vært ute og nytt det herlige høstværet. Om noen uker skal vi faktisk avslutte samarbeidet vårt😱 Hun har fått seg ny jobb, en jobb jeg er ganske sikker på at hun vil passe helt utmerket i! Jeg måtte nemlig google litt når jeg fikk vite hvor hun skal starte, hihi! Og jeg, jeg er klar for å stå på egne bein! Den følelsen har jeg egentlig kjent på i noen uker, men jeg har ikke turt å tenke tanken høyt, før i dag da. Da sa jeg det høyt til Humlen, og selv om tårene flommet så kjentes det litt okay ut, og jeg er ganske sikker på at det etterhvert vil føles helt okay ut! Verktøykassen min er full av nyttige ting som jeg har lært og som hjelper meg! 

Ikke så lurt...

Jeg har endelig fått tak i en mellomdings som gjør at Macen og cd-rommet kan prate sammen, dermed kunne jeg finne innholdet på gamle back-up-CD-er! jeg lette etter et spesifikt dokument, men det ble til at jeg fant ganske så mye annet! Deriblant dagboken min fra andre klasse på videregående, og for å si det sånn så var ikke den så veldig lur å lese i når klokken var såpass mye at jeg egentlig kunne ha sovet... Det jeg leste tok jeg åpenlyst med meg inn i søvnen for det var mareritt og kaving natten igjennom!

Lignende ting er blitt gjort før og lignende ting vil helt sikkert bli gjort i fremtiden også, så jeg lærer aldri...

Jaja, på torsdag skal jeg heldigvis møte Humlen og da drar hun meg nok litt i ørene for både dette og andre ting jeg har gjort eller ikke gjort siden forrige time!

Ombord i berg- og dalbanen

Det er slitsomt å være meg for tiden! Det er lange dager og jeg har store problemer med å holde hodet over vannet... jeg blir fanget av elvemonsteret og bundet fast på elvebunnen rimelig mange ganger i løpet av dagen og det er jævlig slitsomt! 

Jeg vet at dette ikke stemmer, men jeg føler at jeg har havnet der jeg var når jeg begynte hos Humlen for fire år siden... Jeg er jo ikke tilbake der, det bekreftet også Humlen når jeg sa det til henne! Men det føles sånn fordi det er så lite som skal til før ting går skeis! Jeg kommer meg heldigvis hundre ganger fortere opp på elvekanten nå enn hva jeg gjorde den gangen, men det er fryktelig slitsomt å falle ned i elven hele tiden!

Sommeren ble ikke sånn jeg hadde håpet, det er nok mange som føler på den skuffelsen, så jeg er heldigvis ikke alene der! Men jeg hadde liksom sett for meg en sommer med et nytt bosted og ikke minst et sertifikat sånn at jeg kunne reise på bilturer både alene og med Kaninen... nytt bosted kan for såvidt fremdeles skje i sommer, om en leilighet kommer ut på markedet, men lappen må jeg fremdeles se langt etter... eller, det er egentlig ikke så veldig lenge til jeg får kjøre opp, men igjen, tiden går så sakte for tiden at det kjennes ut som evigheter til!

I tillegg savner jeg Bamse og Karamell helt vanvittig mye! Planen var egentlig å komme meg på besøk før de tok ferie, men så langt kom jeg ikke og nå har de ferie i en del uker fremover... men, men, når høsten kommer satser jeg på at jeg kan kjøre ut der, det hadde vært dritkult det!

En vanskelig yogatime!

Å plutselig møte på en vikar på en yogatime er ikke alltid bare bare når man har traumer! For på fredag var det nemlig en vikar for Sommerfuglen, en dame jeg hørt mye bra om men aldri truffet før!

Og det gikk fint, okay, så var det litt for mye aktivitet for en rolig fredagsyoga da, men det gjorde for så vidt ikke så mye! Situasjonen kom først vi skulle ligge i shavasana, hun gikk nemlig rundt og tok på folk uten å informere om det på forhånd, og det er en skikkelig, skikkelig uting når man er yogainstruktør! For du vet aldri hva vi som ligger på mattene og puster har med oss i bagasjen! Og resultatet for min del var at jeg havnet rett i et panikkanfall og frøs fullstendig til is! Nå har jeg (u)heldigvis litt erfaring med panikkanfall og klarer som regel og holde det inni meg, iallfall når jeg ikke er hjemme, så det var nok ikke så mange som merket det, tror jeg da!

Humlen og jeg har snakket mye om dette, det er nemlig noe jeg har opplevd før i et annet yogastudio.  Og det handler blant annet om grenser og å respektere andres grenser! Og på et yogastudio vil jeg si at det er hinsides viktig! Sommerfuglen er fullstendig klar over mine problemer, for når jeg startet hos henne begynte jeg rett på et kurs hun holdt. Og i forkant av det kurset måtte vi svare på noen spørsmål og da skrev jeg som en åpen bok og påpekte at det var grådig viktig at hun ikke tok på meg uten å spørre/gi beskjed på forhånd! Nå er jeg jo blitt mye, mye, mye tryggere på henne og føler meg trygg i studioet, så dermed er det litt enklere om hun skulle gjøre noe uten å si noe først. Men det gjelder altså da bare henne og en til instruktør men ingen andre instruktører! For som regel så gir instruktøren beskjed om hva hun/han har tenkt og gjøre og så kan de som vil brette inn litt av matten, ha hendene liggende på magen eller noe annet og dermed tydeliggjøre for instruktøren at de ikke vil bli tatt på!

Jeg tror jeg kunne ha skrevet ekstremt mye om dette, men klokken er såpass mye at jeg må forberede meg litt til i morgen! Det går nemlig rykter om at strikkeguruen min er kommet tilbake fra hytten, så jeg må rett og slett på strikkeklubben da og dit kan jeg jo ikke dra uten strikketøy! hehe!

En god prat

I dag var jeg endelig tilbake på Humlens kontor, og det var innmari godt! En kopp te og en meget klok dame full av gode råd og tips gjør underverker altså!

Vi hadde mye å prate om, blant annet en fra fortiden som har dukket opp. Enn så lenge har jeg ikke truffet denne personen, heldigvis, muligheten for at jeg gjør det er til stede men forhåpentligvis skjer det ikke. Men når jeg leste det hun hadde skrevet på en gruppe vi begge er medlemmer av på Facebook frøs jeg så hinsides til is! jeg føk langt ut av toleransevinduet mitt og stivnet helt, det eneste jeg klarte var å bevege på øynene og puste så vidt det var, og slik satt jeg i over en time før jeg klarte å komme meg ut av det. Det var mildt sagt ganske heavy! 

Humlen bad meg om å øve mer på fem-øvelsen, for poenget med verktøykassen er jo at det som ligger i den skal funke så godt at det bare popper opp når jeg trenger det! Så den skal jeg øve mer på enn hva jeg allerede gjør!

Hun lurte også på hva jeg kommer til å gjøre når jeg står ansikt til ansikt med henne, jeg sa at jeg bare kom til å overse henne fullstendig. Men da satte Humlen noen ideer i hodet på meg, hun spurte blant annet om hvorfor jeg ikke bare skjelte henne ut, hun er jo tross alt en av de som har ødelagt oppveksten min og som er skyld i at jeg har store traumer den dag i dag! Og det hørtes helt fantastisk ut når hun sa det hun sa, og det frister meg veldig til å gjøre det! Men om det skjer vet jeg ikke da! Det jeg iallfall vet er at det er godt å spille av det i hodet mitt, det funker det også nemlig!

Nå er det tid for yoga! Sommerfuglen kom nemlig tilbake fra sommerens eventyr forrige uke og har så vidt startet med timer igjen! Jeg har innerst inne ikke så lyst til å gå likevel, men jeg er for sent ute til å melde meg av. Så da får jeg bare komme meg av gårde, som regel angrer jeg sjelden i etterkant og det er jo bra!

Vekselpust = reaksjoner

På dagens yogatime var temaet hofteåpnere, i tillegg gjorde vi pranayma, altså vekselpust! der dukket det opp ting i meg og jeg fikk hetta rett og slett! Jeg har aldri vært glad i den øvelsen fordi jeg føler at jeg blir kvelt på en måte, men den er grådig bra og derfor prøver jeg alltid når Sommerfuglen drar frem den øvelsen!

Resten av dagen har vært deretter, yogaen, eller reaksjonene jeg fikk for å være helt korrekt, slo meg litt ut. Men det er likevel helt okay, iallfall på en måte da!

Nå skal jeg slå av Macen og slenge beina opp i sofaen, der skal de få være til vi skal legge oss!

Dagens time hos Humlen gikk til å prate om mye forskjellig!
Hovedtemaet ble vel noe av det siste vi snakket om, nemlig morgendagen! for i morgen skal jeg til stedet jeg vokste opp, ikke akkurat noe jeg jubler så grådig mye over, men det jeg skal er noe jeg vil og da får det bare gå! så vi repeterte verktøyene mine, verktøykassen er jo full, og det var bra med en repetisjon for det var en øvelse jeg hadde glemt faktisk!

Vi hadde faktisk flere hovedtemaer, det har nemlig skjedd store ting den siste uken! jeg velger å ikke skrive om det her, men dere som følger meg på Instagram skjønner kanskje hva det er snakk om i og med at jeg har lagt ut litt bilder, hihi!

Ellers er jeg snart bursdagsbarn, det var også et lite tema! Men for første gang siden jeg startet hos Solstrålen så har jeg faktisk ikke hatt et stort behov for å prate om bursdagen på forhånd! takket være dere, Solstrålen og Humlen, så har jeg faktisk lært å sette pris på den dagen i året som bare er min! og det er jeg innmari glad for! så et stort takk til dere to for det altså!

Nå i kveld har jeg vært på yoga hos Sommerfuglen, det var innmari deilig! det som ikke var fullt så gøyt var hjemturen! jeg fikk nemlig en hentemelding mens jeg var på yoga, så jeg tok turen innom butikken for å hente pakken! Men så var det det regnet da, det kom som en bøtte og bare plasket ned mens jeg kjørte hjemover. Og herlighet så våt jeg ble! siden jeg ville ta vare på pakken i tilfelle jeg måtte sende skoene i retur hadde jeg regncapen over den, det gikk utover beina og regnet, ja, det fant ganske mange veier ned i skoene mine... Så med andre ord så var det veldig godt å komme innendørs!

Nå skal jeg spise litt kvelds og så skal jeg etterhvert legge meg! trenger en god natt med søvn for morgendagen!

En tøff torsdag!

Hoo! Denne dagen ble mye, mye, mye tøffere enn beregnet!

Jeg var klar for at dagen kom til å bli tøff, men fordi jeg havnet et sted jeg ikke vil være så ble det enda tøffere! Beina hadde lyst til å flykte, det hadde også hodet og resten av kroppen lyst til! Men jeg klarte å bli værende, jeg tror faktisk ikke at jeg hadde klart å løpe om jeg så ville! Samtidig som det var hinsides tøft og vanskelig og smertefullt, så var det også godt! Jeg regner med at de neste ukene blir tøffe på grunn av dette, men jeg har vært igjennom det før flere ganger så det går nok denne gangen også!

På vei hjem med bussen følte jeg at jeg var i "koma", jeg følte meg helt fjern og slet med å være tilstede. Men heldigvis hadde jeg lydbok i ørene og dermed noe å konsentrere meg om! Når jeg gikk av bussen gikk jeg bare på automatikk, at det regnet tenkte jeg liksom ikke så veldig mye over. Beina hadde tydeligvis bestemt seg for at jeg skulle innom butikken og handle sjokolade, så da ble det sånn som de ville!

Det endte til og med med at jeg faktisk klarte å sende Humlen en melding med spørsmål om hun hadde mulighet for en liten prat med meg! Og det skal mye til for at jeg klarer å gjøre det! Men i dag klarte jeg det, og det er jeg innmari glad for, og faktisk litt stolt over! Når hun ringte lå jeg sammenkrøllet i sofaen og  hørte på lydbok, jeg var nesten på vei inn i søvnen også faktisk. Hun klarte å dra meg opp  fra kaninhullet jeg hadde ramlet ned i og fikk stablet beina mine ned på gulvet igjen. Det var godt, for jeg var faktisk langt ute på vidden og vandret! Humlen var forresten helt enig i at jeg kunne spise sjokolade i dag, og det med god samvittighet! Godteavtale kan bare være godteavtale, jeg har fullstendig gyldig brytegrunn!

Nå sitter jeg med en bamse i armkroken og venter på at oppvaskmaskinen skal bli ferdig, bamser er nemlig gode å ha selv om man er voksen! Jeg har nemlig grådig lyst til å legge meg! De neste dagene blir lange men forhåpentligvis koselige! Aller mest gleder jeg meg til søndag ettermiddag da, for da er det som skjer i helgen over og friheten begynne:p Noe av hva jeg skal drive med de neste dagene kan det godt hende jeg røper på Instagram, så hvis du er nysgjerrig kan du sjekke ut kontoen min:)

En hick up

Dagens time hos Humlen ble brukt til å snakke om veldig mye, som vanlig egentlig! hihi!

Vi pratet blant annet om parestesier, det er jeg en del plaget med! Jeg kan våkne om natten og da kjenner jeg verken armer eller bein! Det kan være litt creepy av og til! Spesielt når jeg er så trøtt at jeg ikke helt henger med på tid og sted! Humlen kunne fortelle at det faktisk er noe man ser hos traumatiserte mennesker, og noen av disse kan også ha det store deler av dagen! Vi fant vel egentlig ut at de har fått seg en hick up og forsvarssystemet er litt sånn krøllete!

Humlen testet også beina mine! Jeg syns det er så vanskelig å vite om jeg kjenner at jeg tar på beina i beina eller om jeg bare kjenner det i fingrene! Så mens jeg satt med lukkede øyne tok hun  på forskjellige steder på leggene og tærne og så skulle jeg si hvor hun tok. Jeg klarte å si rett på de fleste stedene, bommet litt på tærne men det er helt normalt! hihi!

Videre var vi inne på mysteriet - Lives bein! Hun syns de er ganske gøye! det syns jeg også, spesielt når hun og jeg snakker om dem! Humlen sier at jeg har et enormt forsvarssystem i beina mine, det er jo ikke så veldig rart i og med at de har måttet løpe så mye som det de har gjort da! En del av mysteriet som sitter i beina mine er hvorfor de som oftest reagere veldig på at jeg dusjer! Vi vet ikke hvorfor det er sånn, men vi drøftet både varme og vannstråler, tror ikke vi ble så veldig mye klokere av det da! For ikke er vannet for varmt, beina får nemlig bestemme det, og strålen er også helt grei!

Neste gang skal vi gjøre yogaterapi! Det gleder jeg meg veldig til! Det tror jeg også Humlen gjør, hihi!

Nå er det kvelds, strikking og TV som står på planen for resten av kvelden!

Godteavtale og litt mer

I dag er jeg et steg nærmere uføresøknad! Humlen og Langbein har nemlig sendt sine erklæringer til NAV!

Når jeg var hos Humlen fikk jeg lese det hun hadde skrevet, heldigvis forberedte hun meg godt før jeg begynte å lese! Det er nemlig ganske heavy og lese sånne rapporter om en selv! Det er svart på hvitt om hvordan ståa er og det er ærlig og rett ut fra en spesialists mening! Men Humlen er en kløpper i å ordlegge seg, hun skriver veldig godt, noe jeg har sett flere bevis på før, og denne erklæringen var intet unntak!

Humlens vurdering er at på grunn av gjentagende traumer over mange år og manglende støtte over like mange år + at det gikk enda flere år før jeg kom i behandling antas det at diagnosen min, altså PTSD, er blitt kronisk. I tillegg har dette vært med på å forme/endre personligheten min til den jeg er i dag - en engstelig person som har svært vanskelig for å knytte seg til jevnaldrende og stole på dem + at jeg lett knytter meg til og blir avhengig av de få som dukker opp på min vei og blir hjelperne mine. Og det er ganske ekstremt, mildt sagt! Ikke det hun har skrevet men at det er sånn det er! Altså, jeg er jo klar over dette fra før av, men det blir liksom så voldsomt på et papir på en måte! Da blir det veldig tydelig på hvor skadelig mobbing faktisk kan ende opp med å være på den som er offeret!

I tillegg fikk jeg henne med meg på en godteavtale! jeg trenger å komme meg av sukkerkarusellen etter juleferien hvor det ble snop hver bidige dag, og da er det greit med litt hjelp! Hun var mer enn gjerne med på en godteavtale! Så nå har ingen av oss lov å spise snop i hverdagen, helgen derimot, da er det greit, men ikke fra fredag til søndag da, gjerne en av dagene. Pepperkaker og boller er lov, jeg må ha noe jeg kan ty til om behovet melder seg, hihi:p Brus er også lov, den avvenningen får jeg ta en annen gang, den er for såvidt ikke så veldig ille da!

Etter at timen hos Humlen var ferdig suste jeg hjem med skuteren, fant julegaven jeg ville bytte, tok av meg et lag med klær og så tok jeg bussen til kjøpesenteret. Der stakk jeg innom Englene, jeg ville nemlig lese Langbein sin erklæring før den ble sendt! Men jeg var for sent ute! han hadde sittet på kontoret på søndag kveld og skrevet den han, sendt den til NAV hadde han også gjort! Engelen spurte om jeg ville lese den likevel, noe jeg takket ja til, siden hun måtte spørre Langbein om det var greit tok jeg meg en shoppingrunde i mens! Jeg endte fort opp på lekebutikken, jeg bygget nemlig Lego i julen og fikk virkelig smaken på det! Eller, smaken på det har jeg aldri mistet, men det er ikke det jeg gjør så ofte lengre. Humlen og pratet også om dette i dag, og det gjorde lysten min på ny Lego bare enda større! Så da var det ikke så vanskelig å ta med seg en Harry Potters Hogwarts Great Hall (festsalen) til kassen! Julegaven ble byttet i en tilgodelapp, Langbeins korte men greie erklæring ble hentet, oppbevaringsbokser til julepynten ble kjøpt og så suste jeg hjem igjen med bussen.

Ettermiddagen og deler av kvelden har naturligvis gått til å bygge Lego! Det var seks poser i esken, fire av de er bygget, så jeg har ikke så veldig mye igjen med andre ord! Og det var noe ekstra med flunkende ny LEGO altså! ja, jeg er 30år men jeg er absolutt ikke for gammel til å bygge Lego! Følg meg på Instagram for ferdig resultat da! charcotmarie88

Nå skal jeg straks starte på veien mot sengen, tror jeg bare må bygge litt mer på Legoen først, hihi!:p

Fra topp til bunn på et sekund!

Kvelden i kveld ble ikke helt som jeg hadde håpet! Det gikk fra topp til bunn rimelig kjapt! For yogatimen jeg var på var helt vidunderlig fantastisk og det gjorde meg veldig godt! Når jeg rullet sammen matten hadde jeg det usynlige men likevel gode, lune og varme ullteppet tullet om meg!

Men så var det den uleste SMS-en som lå og ventet på meg da, den som fikk verden til å rase og tårene til å strømme over... Heldigvis var kveldens yogalærer, en veldig god dame, rett i nærheten av meg, i det jeg satt og dro på meg skoene spurte hun om det hadde gått bra, da klarte jeg ikke holde tårene igjen og knakk sammen! Hun spurte om jeg ville ha en klem og det fikk jeg, i tillegg fikk hun meg til å ta av meg skjerfet som jeg hadde surret rundt meg, jeg kokte nemlig! Og så sendte hun meg inn i sofakroken så jeg kunne få summe meg litt. Mens hun moppet gulvet fant jeg ut at jeg ville hjelpe henne, så jeg gikk ut på kjøkkenet med kveldens kopper og glass:p Til slutt hadde jeg hodet nok over vann til at ting var litt bedre igjen og det var godt! Så vi ønsket hverandre en god kveld videre og jeg lovet henne og ta vare på meg selv, og det forsøker jeg virkelig også å gjøre, så det går nok bra.

Og selv om jeg har visst en stund at personen SMS-en gjaldt, er veldig syk, så er det likevel tøft og vite at det bare går en vei! Ikke vet jeg om jeg får dra på besøk heller, grunnet sykdom og mulig smittefare altså, mulig det også er snakk om isolat men det vet jeg ikke helt sikkert da. Jeg har mistet tre av besteforeldrene mine, og nå ligger sistemann på sykehuset. Man vet jo at de gamle går vekk, men det er likevel tøft! Tre av fire har jeg fått ha til jeg ble voksen, det er det ikke alle så får, så jeg har vært heldig. Jeg har til og med fått oppleve en oldemor! Men sånn er livet! Og ikke kan jeg gjøre så mye med det heller nå som klokken straks er 23.00!

Uken som kommer ser jeg egentlig ganske mye frem til! I morgen og onsdag har jeg ingen planer, jeg regner med at det blir en julegaveshopping iallfall en av dagene da! På tirsdag er det juleavslutning på strikkeklubben og årets siste time hos Rosen! På torsdag har jeg store planer om å dra ut til Bamse og Karamell, Bamse har lovet meg julekos, så det gleder jeg meg veldig til! Og på fredag skal jeg ha årets siste time hos Humlen! det gleder jeg meg også til, regner med at det blir en koselig time! Hun pleier nemlig ikke å hive verken meg eller andre pasienter ut i tankeelven når ferien står for døren!

Nå skal jeg spise kvelds, kanskje strikke en omgang til og så skal jeg stupe til sengs!

Litt uvant på en fredag!

Det var litt uvant på en fredag men i dag har jeg altså vært hos Humlen!
Timen var som vanlig veldig god! Det gikk en del i Lille Live da hun har vært en del aktiv i det siste! I går dukket hun også opp på yogaen hos Sommerfuglen! vi lå nemlig med en sånn yogaball på solar pleksus og det kan være grådig heftig, på godt og vondt! Jeg startet først med å holde meg oppe med armene men etterhvert så klarte jeg å gå dypere og til slutt lå jeg med pannen på matten! Humlen ble litt forskrekket når jeg sa at jeg til slutt hadde fått pannen ned på matten, og det skjønner jeg godt, for jeg var ikke helt forberedt på at det kom til å gå! haha!

Vi snakket også om julen og det å lage sine egne juletradisjoner! Hun lurte nemlig på hva jeg skal spise på julaften men det visste jeg ikke helt ennå! Jeg har grådig lyst på nøttestek uten nøtter, men da burde jeg egentlig ha en stavmikser.

NAV-møtet var også et tema, NAV-damen min har nemlig sendt en bestilling på spesialist-erklæring til Humlen! Hun kan jo ikke skrive den uten at NAV har bestilt den, sånn NAV-byråkrati, de har bitt seg selv i baken med å gjøre det på den måte det gjøres på nå! Men, men, sånn er det bare med den saken!

Ellers har jeg vært på yoga hos Sommerfuglen i ettermiddag! Det var himmelsk deilig!
Ooh, i formiddag begynte jeg forresten å bake pepperkaker! har fryktelig mye deig, så jeg kommer vel til å holde på i helgen, hahaha! Men de er så ekstremt gode at det egentlig er greit!

Nå skal jeg spise kvelds og kanskje muligens pittelitt sjokolade, for det er jo helg!:p

Skuteren er friskmeldt!

Jeg gikk jo og ventet på en telefon fra skuter-folkene mine i går ettermiddag, Marihønen skulle jo si at de måtte ringe meg på grunn av det som skjedde! Men den telefonen kom aldri, så i morges når jeg våknet fant jeg ut at jeg måtte prøve og få tak i de, jeg skulle jo på yoga og ville aller helst kjøre dit! Heldigvis var skuter-mannen i nærheten og kunne gjerne komme innom med en gang! Så da var det bare å få opp farten og stå opp, jeg lå nemlig fremdeles godt innpakket i sengen!

Skuter-mannen hadde heldigvis BARE gode nyheter til meg! Det var kun materielle skader og han kunne ikke se noe som var betydelig skadet og jeg fikk tommel opp for videre bruk!

Yogaen var helt fantastisk! Vi var faktisk bare tre stykker som kom, i følge Sommerfuglen var det favorittene hennes og derfor skulle vi få være prøvekaninene hennes på en pusteøvelse! Den var faktisk litt morsom! Jeg fikk også pratet litt med Sommerfuglen, jeg sliter nemlig veldig med en av måtene hun avslutter timen på og etter Humlens høyst anbefalte og oppfordrende forslag tok jeg en prat med henne, noe som gikk veldig bra!

Resten av dagen har vært veldig bra! Nå sitter jeg innpakket i ull i sofaen og glor på TV, det har jeg tenkt å gjøre resten av kvelden også!:p

Min første påkjørsel...

Lav sol, uoppmerksomme bilførere og en liten skuter på vei over et gangfelt i god tro om at bilen var klar over det er ikke til å spøke med altså! Og for å si det sånn så var det rett og slett en DRITEKKEL opplevelse! Heldigvis hadde sjåføren veldig lav fart, jeg kom unna det uten en eneste skramme og det ble bare små materielle skader på skuteren! Det som var ekstra ekkelt var at jeg satt nede i varmeposen og hadde ikke mulighet til å flytte på meg i det hele tatt! Så nå tror jeg faktisk at jeg skal spandere en skikkelig varm vinterbukse som jeg kan bruke istedenfor posen

Siden jeg allerede hadde hatt en ganske heftig og tøff time hos Humlen fant jeg ut at dette var en veldig god og lovlig grunn for å kose seg litt, til tross for at det bare er onsdag! Så derfor kjøpte jeg julebrus og litt sjokolade, sjokolade er forøvrig alltid lov, bare spør Humlen!

Resten av kvelden har vært veldig rolig! Jeg er gørrsliten etter hele dagen og kjenner at det skal bli godt å legge seg, noe som skal skje snart men jeg må bare spise litt først!

Dagen i dag har stort sett bare gått til å strikke, glo på TV og gjøre minst mulig!
Denne uken har virkelig slitt meg ut og kroppen spiller ikke helt på lag med meg. Det er mye som kravler rundt i hodet mitt og ikke fullt så enkelt å legge det fra seg. Jeg detter fort ut av toleransevinduet mitt og det krever ganske mye energi og holde seg på plass. Heldigvis skal jeg til Humlen på onsdag da, det blir en veldig god, og sikkert heavy time, men jeg ser veldig fram til den likevel!

I en sofa med fortiden

I dag skjedde det noe jeg syns var helt forferdelig ekkelt og ikke minst skikkelig ubehagelig! Jeg møtte nemlig en fra fortiden, en jeg hadde gått på ungdomsskole med, en fra det stedet, det skjer jo innimellom, men denne gangen skjedde det på en av mine trygge og gode plasser, nemlig i yogastudioet til Sommerfuglen...

Allerede i det hun kom inn visste jeg at det var noe med henne, hva kunne jeg ikke si men magefølelsen min sa at hun var fra fortiden, den vonde delen. Og den følelsen hadde jeg helt rett i! Vi fire som var kommet satt og pratet, en av de andre lurte på hvor denne damen var fra, hun sa stedet og jeg var så smart å si at jeg også var derfra... Hun lurte på hvor, jeg sa stedet og hun sa hvor hun var fra, og så kom det frem at vi hadde gått på samme ungdomsskole, bare på to forskjellige trinn da. Men det var likevel mer enn nok til å få meg langt over toleransevinduet mitt og det var ekstremt overveldende! Beina skrek, de ville løpe og det ville for så vidt resten av meg også - for her hadde jeg absolutt IKKE lyst til å bli værende! I tillegg følte jeg meg (psykisk) kjempe kvalm og det bare knøt seg i hele meg! Men matten var allerede rullet ut og i tillegg satt jeg litt innesperret siden en av de andre satt på puffen rett foran sofaen, så det ble fryktelig vanskelig å skulle komme seg fort nok vekk derfra! Heldigvis dukket Sommerfuglen opp sånn at timen kunne begynne!

På matten hadde jeg det fryktelig vanskelig! Jeg slet med å holde meg i 2018 og i tillegg dukket "Lille Live" opp... Tankene føk frem og tilbake - hvem er denne damen? var hun en av de slemme? har hun gjort meg noe? hvilken klasse gikk hun i? osv. osv. osv. Det var nesten som om hodet mitt skulle eksplodere! Tårene rant så fort de hadde sjansen, altså hver gang vi hadde hodet i nærheten av matten og jeg dermed kunne gjemme meg litt. Heldigvis klarte jeg og holde meg noen lunde til stede takket være Sommerfuglens stemme, den kunne jeg gripe fatt i mens jeg fløy frem og tilbake mellom fortid og nåtid. På toppen av det hele valgte Sommerfuglen sin alternative avslutning, avslutningen som gjør at jeg ikke klarer å lukke meg selv på mange timer, avslutningen som gjør at jeg går som et åpent sår og kan klappe sammen av en liten hump i veien...

Noe av det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å sjekke skolekatalogen! Jeg måtte vite hvem denne damen er og sjekke om jeg klarte å huske henne som en av de slemme eller en av de som sannsynligvis ikke gjorde noe! Heldigvis tror jeg at hun går i den siste kategorien, noe jeg ble veldig lettet av! Likevel klarte jeg ikke å komme meg inn i toleransevinduet igjen før langt om lenge.

I tillegg til alt dette skulle jeg også på styremøte, da bør jeg være godt innenfor toleransevinduet og ikke langt ut på viddene, for de møtene kan virkelig være heavye! Og dette var intet unntak dessverre! Så jeg måtte gå dit med en kropp og et hode som ikke hadde det bra på noen som helst måte! Heldigvis hadde jeg en PC jeg kunne gjemme meg bak, late som om jeg fulgte med mens jeg egentlig var langt inni meg selv for å prøve og hale meg selv i land! Tulipanen kan være veldig effektiv når hun vil, og det var hun i kveld, så vi var relativt fort ferdige!

Når styremøtet var ferdig toppet jeg hele dagen med å dra på et kjøpesenter med Tulipanen, det var ikke særlig lurt, kroppen prøvde å protestere men hodet bare avfeide alt sammen... Hodet orket nemlig ikke tanken på å dra hjem og sitte der med tankene og drukne i tankeelven! Men til slutt var klokken så mye og både Tulipanen og jeg var slitne og vi dro hjem til hvert vårt. Når jeg kom hjem var jeg megalei meg og bare gråt og gråt og gråt enda mer. Jeg fikk også lakenskrekk og ble livredd for hva natten kunne bringe med seg av mareritt, men heldigvis har Solstrålen og Humlen fylt opp verktøykassen min og noen ganger, sånn som denne gangen, bare poppet den opp med verktøyet stikkende opp sånn at jeg kunne bruke det uten at jeg slapp og tenke alt for mye på den og innholdet! Det gjorde at natten utrolig nok inneholdt en GOD drøm hvor skjønne Godis dukket opp!<3

Alt dette er skrevet en uke senere enn dagen det er postet på, jeg begynte å skrive allerede dagen det skjedde men det ble for mye og jeg var bare nødt til å lagre det og gjøre på noe annet. Så har det blitt tilført litt mer for hver dag som har gått, for det har rett og slett vært for vanskelig å skrive alt på en gang. Sånn er det bare noen ganger!:)

En god onsdag!

Dagens time hos Humlen var som vanlig veldig god!
Det var som vanlig mye, mye prat, det gikk i alt fra freeze-historier om fobier, drømmer om dansende skulderblad og sultne spill-monstre, yoga, NAV og en endelig beslutning der, triggere, ressurser og ja, mye mer! Tårer var det også mye av, men latteren var også tilstede!

En av tingene jeg liker veldig godt er at Humlen alltid går innom andre temaer når vi snakker om ting som er tøffe og vanskelige! Vi har aldri en time som kun består av såre, vanskelige, tøffe og tunge temaer! Hun er veldig flink til å vinkle samtalen innom ting som enten er koselige, morsomme, nerdete (vi kan være grådig nerdete altså!:p) eller spennende, ja, noen ganger kan vi til og med være gjennom alt det og!

NAV var vi som sagt innom, vi skal jo ha et møte i starten av desember, men i dag snakket Humlen og jeg om at vi kanskje skal se på om vi kan framskyte det litt! Å søke om uføre kan nemlig ta fryktelig lang tid og derfor er det lurt å starte så fort som mulig sånn at vi har søknaden inne før nyttår! Så på fredag skal jeg mase litt på AFT-tiltaket om når jeg skal kartlegges slik at det ikke draes ut i det uendelige!

Nå skal jeg spise en litt for sen kvelds! Årsaken til det er et møte jeg har vært på i kveld og jeg var dermed ikke hjemme før 21.45. Å komme hjem så sent fungerer virkelig ikke for meg, alt blir forskjøvet fordi jeg trenger å lande, noe som  tar litt tid dessverre!

Evig takknemlig og en slagplan i baklommen!

Humlen og jeg hadde en skikkelig god prat i dag! Vi har laget en slagplan for AFT-tiltaket og planen er at jeg ikke skal tilbake dit og jobbe, iallfall ikke med det første! NAV har jo på en måte det siste ordet, men i utgangspunktet så skal jeg ikke tilbake for arbeid! Å dra dit for kartlegging er helt greit! for selv om jeg gjorde det samme i fjor så ja vel, vi gir NAV det de vil ha! Vi må please de rett og slett! Jeg er så evig takknemlig for at Humlen er med og backer meg opp altså!

Tidligere i kveld sendte jeg en melding til NAV-damen min og bad henne om å ringe meg og at det hastet! Så da får jeg bare krysse fingrene og håpe at hun ringer i morgen! Huskelappen med stikkord er også laget sånn at jeg forhåpentligvis klarer å huske ting Humlen og jeg snakket om! Så nå er jeg veldig spent på hva hun kommer til å si! forhåpentligvis er hun veldig forståelsesfull og helt på Humlen og min sin side i hva vi har funnet ut av!

Nå er det strikketøy, litt kvelds, TV og en kopp varm kakao!

Sukk!

Dagen i dag har vært helt pyton, mildt sagt! Tårene har bare rent og rent og rent, beina har hylt og skulderbladene har ult! jeg er fullstendig utslitt og jeg er IKKE klar for en ny uke! Det eneste som er positivt med at det er mandag i morgen er at jeg skal innom Humlen og må derfor droppe AFT-tiltaket! eller, jeg kan være der i 20minutter før jeg må gå igjen, men jeg har bestemt meg for at det vil jeg ikke! Det blir bare stress om jeg skal dra dit, være der i knappe 20minutter før jeg må dra igjen for å rekke og komme frem til avtalt tid hos Humlen! 

Jeg er veldig spent på hva hun kommer til å si altså! Hun fikk jo en veldig kort versjon på sms på fredag, så hun vet jo litt hva som er på gang da. På onsdag snakket vi om å ha et møte, så kanskje det er det vi ender opp med å bestemme oss for! 

Men nå må jeg bli ferdig å skrive, klokken er mye og jeg må prøve og legge meg før det blir alt for sent!

Yogaterapi!

I dag ble timen min hos Humlen til en yoga-time! Det var en veldig deilig men også tøff stund på matten! Skulderbladene mine har jo ikke hatt det særlig bra de siste ukene, dagene har vært litt for fulle, det toppet seg med kurset i helgen som var veldig tøft psykisk sett og på toppen av det igjen har jeg fått en trist nyhet angående en i familien, så derfor fant vi ut at litt yogaterapi var det rette å gjøre!

Jeg har jo både kyfose og skoliose, så en stor del av årsakene til smertene jeg sliter med i skulderbladene kommer på grunn av dette! Men samtidig så er det også sånn at sorg setter seg i skulderbladene våre, og det har det gjort i mitt tilfelle også! Og i dag kom det frem! Mye av sorgen er nok over at jeg ikke ble sett når jeg trengte det i oppveksten, det var ingen som støttet meg så mye som jeg trengte! Jeg hadde gode omsorgspersoner og jeg fikk jo det jeg trengte, men det var langt ifra nok når det kom til å bli støttet og sett i alt som skjedde! Men heldigvis har jeg Humlen nå! og hun støtter meg, hun ser meg og hun er her for meg! Og så vet hun alltid hva hun skal si til meg for å få meg til å le, det er godt det!

Den siste øvelsen var helt fantastisk! Humlen pakket meg nemlig inn i ulltepper mens jeg på lå på bolsteren! Da kom også alle tårene, men det gjorde ingenting, for er det et sted, utenom min egen leilighet, jeg er helt trygg så er det hos henne! Og så er det veldig godt å få tingene ut! ingenting er bedre enn når det løsner!

Vi snakket også om AFT-tiltaket som ikke er bra for meg i det hele tatt med tanke på ryggen min! Det ble litt prating om det og så fant vi ut av hva jeg skal si neste gang jeg skal dit! Så får vi bare håpe at hun som er kontaktpersonen min der er blitt frisk igjen slik at vi kan komme i gang med det som skal skje der, nemlig kartlegging! Hvis hun ikke er der så får de andre fint finne en annen oppgave til meg eller så tar jeg tidlig helg rett og slett!

Nå er det en litt sen middag som står på tapetet! Resten av kvelden skal være minst like rolig som ettermiddagen og stort sett tilbringes i sofaen under et ullteppe!