I dag skjedde det noe jeg syns var helt forferdelig ekkelt og ikke minst skikkelig ubehagelig! Jeg møtte nemlig en fra fortiden, en jeg hadde gått på ungdomsskole med, en fra det stedet, det skjer jo innimellom, men denne gangen skjedde det på en av mine trygge og gode plasser, nemlig i yogastudioet til Sommerfuglen...
Allerede i det hun kom inn visste jeg at det var noe med henne, hva kunne jeg ikke si men magefølelsen min sa at hun var fra fortiden, den vonde delen. Og den følelsen hadde jeg helt rett i! Vi fire som var kommet satt og pratet, en av de andre lurte på hvor denne damen var fra, hun sa stedet og jeg var så smart å si at jeg også var derfra... Hun lurte på hvor, jeg sa stedet og hun sa hvor hun var fra, og så kom det frem at vi hadde gått på samme ungdomsskole, bare på to forskjellige trinn da. Men det var likevel mer enn nok til å få meg langt over toleransevinduet mitt og det var ekstremt overveldende! Beina skrek, de ville løpe og det ville for så vidt resten av meg også - for her hadde jeg absolutt IKKE lyst til å bli værende! I tillegg følte jeg meg (psykisk) kjempe kvalm og det bare knøt seg i hele meg! Men matten var allerede rullet ut og i tillegg satt jeg litt innesperret siden en av de andre satt på puffen rett foran sofaen, så det ble fryktelig vanskelig å skulle komme seg fort nok vekk derfra! Heldigvis dukket Sommerfuglen opp sånn at timen kunne begynne!
På matten hadde jeg det fryktelig vanskelig! Jeg slet med å holde meg i 2018 og i tillegg dukket "Lille Live" opp... Tankene føk frem og tilbake - hvem er denne damen? var hun en av de slemme? har hun gjort meg noe? hvilken klasse gikk hun i? osv. osv. osv. Det var nesten som om hodet mitt skulle eksplodere! Tårene rant så fort de hadde sjansen, altså hver gang vi hadde hodet i nærheten av matten og jeg dermed kunne gjemme meg litt. Heldigvis klarte jeg og holde meg noen lunde til stede takket være Sommerfuglens stemme, den kunne jeg gripe fatt i mens jeg fløy frem og tilbake mellom fortid og nåtid. På toppen av det hele valgte Sommerfuglen sin alternative avslutning, avslutningen som gjør at jeg ikke klarer å lukke meg selv på mange timer, avslutningen som gjør at jeg går som et åpent sår og kan klappe sammen av en liten hump i veien...
Noe av det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å sjekke skolekatalogen! Jeg måtte vite hvem denne damen er og sjekke om jeg klarte å huske henne som en av de slemme eller en av de som sannsynligvis ikke gjorde noe! Heldigvis tror jeg at hun går i den siste kategorien, noe jeg ble veldig lettet av! Likevel klarte jeg ikke å komme meg inn i toleransevinduet igjen før langt om lenge.
I tillegg til alt dette skulle jeg også på styremøte, da bør jeg være godt innenfor toleransevinduet og ikke langt ut på viddene, for de møtene kan virkelig være heavye! Og dette var intet unntak dessverre! Så jeg måtte gå dit med en kropp og et hode som ikke hadde det bra på noen som helst måte! Heldigvis hadde jeg en PC jeg kunne gjemme meg bak, late som om jeg fulgte med mens jeg egentlig var langt inni meg selv for å prøve og hale meg selv i land! Tulipanen kan være veldig effektiv når hun vil, og det var hun i kveld, så vi var relativt fort ferdige!
Når styremøtet var ferdig toppet jeg hele dagen med å dra på et kjøpesenter med Tulipanen, det var ikke særlig lurt, kroppen prøvde å protestere men hodet bare avfeide alt sammen... Hodet orket nemlig ikke tanken på å dra hjem og sitte der med tankene og drukne i tankeelven! Men til slutt var klokken så mye og både Tulipanen og jeg var slitne og vi dro hjem til hvert vårt. Når jeg kom hjem var jeg megalei meg og bare gråt og gråt og gråt enda mer. Jeg fikk også lakenskrekk og ble livredd for hva natten kunne bringe med seg av mareritt, men heldigvis har Solstrålen og Humlen fylt opp verktøykassen min og noen ganger, sånn som denne gangen, bare poppet den opp med verktøyet stikkende opp sånn at jeg kunne bruke det uten at jeg slapp og tenke alt for mye på den og innholdet! Det gjorde at natten utrolig nok inneholdt en GOD drøm hvor skjønne Godis dukket opp!<3
Alt dette er skrevet en uke senere enn dagen det er postet på, jeg begynte å skrive allerede dagen det skjedde men det ble for mye og jeg var bare nødt til å lagre det og gjøre på noe annet. Så har det blitt tilført litt mer for hver dag som har gått, for det har rett og slett vært for vanskelig å skrive alt på en gang. Sånn er det bare noen ganger!:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar