søndag 31. juli 2016

Juli er omme

Da er nok en måned omme, jeg syns sommeren har gått litt for fort i år! Ikke det at det har vært så veldig mye sommervær her da, men det er ikke lov å klage! (at Bergen slo sin egen nedbørsrekord for juli som har stått siden 1970 trenger vi ikke å snakke om!!) Vi hadde jo heldigvis en fin periode i mai og juni frem til St.Hans! Og er vi riktig så heldige så får vi en fin høst!
Juli har vært full av oppturer og nedturer, svimmelhet og tretthet.

Månedens opptur er flyttingen, så absolutt! Det var heavy og fryktelig tøft når det stod på som verst men det var totalt verdt det, uten tvil! Nå har jeg heldigvis begynt å lande og jo mer jeg klarer å gjøre i leiligheten, jo mer kjenner jeg meg hjemme, det er jeg veldig glad for!

Månedens nedtur, tja, at jeg er så sliten langt inn i margen og smertene i beina! (som forøvrig egentlig er der hele tiden da) Men slitenheten gjør meg utmattet, jeg har jo knapt energi i utgangspunktet så jeg er rimelig tappet når slitenheten ligger oppå alt det igjen... 

Jeg har også klart å venne meg litt til tanken på at Solstrålen skal slutte men jeg kjenner at august kan bli en litt vanskelig måned, spesielt siste del av den, siste timen hos henne er ikke noe jeg ser så veldig frem til. Men det kommer til å gå bra, det gjør det, for det sier nemlig Solstrålen, og hun stoler man på! En annen ting hun også sier er at jeg er i kjempegode hender hos Humlen, det stemmer også for det har jeg merket for lenge siden!

Jeg har jo ikke hatt så veldig mye ferie, eller, ferien har vært der men det er ikke så mye turer. Men jeg har jo hatt litt av en reise med tanke på flyttingen! Humlen sa jo at det er jo en reise i seg selv egentlig, noe som jo stemmer! Men samtidig så har jeg jo prøvd å gjøre litt forskjell på dagene, det er jo tross alt bare sommerferie en gang i året!:p Det går vel mest i utskeing, sånn som litt for mye is og brus, hahahaha:p Solstrålen sa en gang i juni at det er jo noe med å kjenne at en lever og at det er ferie, så da går jo sånne utskeinger greit! Og som Humlen sa for noen uker siden - bare kos når det er sommer vet du!:p

Hvordan august vil bli vet jeg ikke helt da, som sagt så blir den nok litt tøff og vanskelig men samtidig så håper jeg jo også at det kan bli en god måned! Og så har jeg jo mye jeg kan utforske, et helt nytt nabolag, masse flotte steder å gå på tur! 

Men nå må jeg jo nesten få postet dette innlegget slik at det blir postet mens det fremdeles er juli!:p

fredag 29. juli 2016

Sliten og lei

Jeg er så sliten, så sliten langt inn i margen at alt bare går rundt for meg for tiden... svimmelheten har ikke gitt seg, så kanskje jeg rett og slett har litt lave vitaminer i kroppen? eller så er det bare kroppen som skriker om at den er sliten, noe som er veldig forståelig da! Jeg kjenner alt dette igjen fra flytteprosessen i fjor, bare at nå er alt et par hakk verre pga sykdommen! Jaja, Solstrålen sier sikkert ja om jeg spør om det kan taes litt blod og sjekke lagrene mine når jeg skal til henne om to uker, er jo greit å bare sjekke det om det ikke har gått over innen da (noe jeg virkelig håper at det har!)

Timen hos Humlen i går var veldig god som vanlig, jeg møtte opp med klissvåte buksebein (sparkesykkel og våte veier = dårlig kombinasjon!) så da fikk jeg beskjed om å bruke regnbukse, hahaha! det er godt hun passer på meg!:D
Humlen likte ikke å høre alt jeg hadde gjort siden sist men så litt gjennom fingrene på det siden det er flytting som er årsaken. Fikk litt "kjeft" og streng beskjed om å skjerpe meg kraftig! Hun kommer ikke til å være lydhør for dette ved neste time om noen uker, nå har hun nemlig ferie igjen, så jeg må bare gjøre alt jeg kan med å ta det roligere! 

Fordelen med denne flyttingen er at alt er enda bedre enn den forrige flyttingen var! Jeg har absolutt ikke landet men er på veldig god vei, heldigvis! I tillegg begynner jeg å vende meg til stillheten på natten, det er deilig det! Og ikke minst så er det deilig å våkne opp til fuglekvitter og sang!:D Så kjenner jeg veldig på at dette er et sted jeg kan trives og ingenting er vel bedre enn det!? Ikke er det rart å bo her jeg bor heller, ikke engang uvant å sitte på bussen som går hit, det føles som om det er her jeg egentlig skulle ha bodd hele livet!

Sukk, jeg har lyst på is, hvorfor får jeg alltid lyst på ting når det er sent på kveld? Butikken er jo faktisk åpen i fem kvarter til så det er jo ikke noe problem, jeg kan godt spise en is til kveld, det er jo fredag, hahahaha!:p Ulempen er bare at Mord og Mysterier nettopp startet og det vil jeg ikke gå glipp av, så da får det heller bli is i morgen!:p

torsdag 28. juli 2016

Dagens ord

Og husk dette: hver gang vi ler,
sletter vi ut en av livets rynker.
-Josh Billings (1818-1885)

onsdag 27. juli 2016

Kasteball i helsevesenet

Jeg har litt lyst til å skrive om hvordan det er å leve med usynlig sykdom, det er nemlig ikke så veldig enkelt det! Men etter å ha skrevet alt dette ser jeg at det blir vel mer en historie om hvordan jeg ble møtt i helsevesenet og at jeg ikke egentlig alltid ble sett slik jeg burde ha blitt...

For min del startet det allerede i barneårene, helt eksakt hvor gammel jeg var vet jeg ikke men jeg husker det startet i en gymtime. Vil tippe alderen min var ca. 10-11år. Vi hadde sirkeltrening, en øvelse i hvert hjørne av salen og da jeg kom til hoppeøvelsen. Da skulle vi sette oss på huk og hoppe opp så høyt vi klarte men når jeg gjorde det smalt det i kneet mitt, det låste seg på en måte. Heldigvis slapp det med en gang! Men dette var iallfall starten på mine problemer.

Etterhvert dro mamma meg med til fastlegen vi hadde den gangen, jeg fant journalen min og første gang knærne nevnes er jeg 13år gammel og der står det følgende:
Anamnese: kommer fordi hun har problemer med knærne. Det knepper i dem når hun bøyer, også låsningsproblemer der beinet blir stående i bøyet stilling i noen sek før hun klarer å rette det ut. Ingen traumer, hevelser eller rødhet.


Funn: Ingen hydrops eller fargeforandring, normale forhold ved us av ligamenter, korsbånd og menisker.
Legen sendte meg til røntgen men der var det intet patologisk påvist. Så da ble det ikke gjort noe mer med det. Husker legen og mamma snakket litt over hodet på meg og dette ble vel lagt i voksesmerter-skuffen og så ble den lukket.

I 9. eller 10.klasse, sånn ca., har ikke skolemappen i nærheten, var jeg hos en fysioterapeut. Jeg husker jeg reagerte på behandlingen hans, først måtte jeg ligge med varmeteppe før han brukte en slags hammer på kneet mitt, bare det høyre da det tydeligvis allerede den gangen var det som plaget meg mest. Etter det måtte jeg sitte i et treningsrom og drive med en øvelse av noe slag. Men dette var vondt og ikke hjalp det heller, så siden ingen passet på meg eller kom og så at det gikk fint, ble jeg bare sittende der og late som om jeg gjorde det jeg skulle, når jeg hadde gjort det et visst antall ganger tok jeg sakene mine og gikk. I journalen kan jeg også lese at jeg trente under veiledning men det stemmer ikke i det hele tatt!

Så blir jeg henvist til Haukeland eller Haraldsplass, her blir kyfosen og skoliosen nevnt men bare nevnt, ingen mer undersøkelser etter hva jeg kan lese. Sånn jeg har forstått det skal man få målt ryggen ved mistanke om skoliose men det ble først gjort på meg i fjor da jeg spurte Solstrålen om det var mulig. Men hva resultatet ble har jeg faktisk glemt å spørre om, graden er neppe så veldig høy. For meg virker det nesten som om jeg bare ble sendt rundt i systemet og at flere av legene jeg var hos tok meg for å være en lat ungdom og at smertene kom pga inaktivitet. Legen jeg var hos her skrev noe om mistanker om en symmetrisk bindevevslidelse, enten marfan eller en annen type. Pga denne legens mistanke ble jeg sendt videre til revmatologisk avdeling på Haukeland. Røntgen og blodprøver ble nok en gang tatt uten særlige funn.

Så vises det plutselig til en undersøkelse men det er ingen notat i journalen fra den dagen. Men den endelige vurderingen er at det ikke er noen holdepunkt for inflammatorisk revmatisk sykdom, så vi skal bare se det hele an. Røntgen av hofter og rygg og noe annet er uten noen funn. Så står det en haug av ord jeg ikke skjønner bæret av men det virker som om det er de forskjellige svarene på blodprøvene som ble tatt.

Selv om jeg hadde flere legetimer på grunn av dette her var det ikke en eneste en som spurte om hvordan jeg hadde det hjemme og på skolen. Det burde de ha gjort! spesielt etter at jeg begynte å få smerter i resten av kroppen også, spesielt armene...

I 2004 har vi nok en ny lege (den tredje siden fastlegeordningen ble innført i 2001) og nok en gang er mamma med. Hun er fortsatt bekymret for min inaktivitet og nok en gang blir det snakket over hodet på meg... men ny røntgenundersøkelse blir bestilt. Denne gangen blir det funnet høysignalforandringer svarende til mediale meniskers bakhorn som uttrykk for mucoid degenerasjon. Hva det vil si aner jeg virkelig ikke, men jeg vet iallfall at ingenting ble gjort. Var forresten innom et varmtvannsbasseng for å trene men jeg prøvde bare en eneste gang fordi jeg reagerte sånn på klorlukten. I tillegg var det bare barnefamilier der og dermed ikke så veldig enkelt å svømme, noe som var mitt formål med bassenget.

Året etter forsvant fastlegen ut i videreutdanning eller noe sånt og Syklisten kom inn som vikar. (Kallenavnet får hun fordi hun fortalte at hun syklet mer eller mindre hver eneste dag til sykehuset når hun var legestudent - hun mente nemlig at regnet ikke burde stoppe meg i å sykle. Men så var ikke hun avhengig av briller sånn jeg er da:p). Endelig fikk jeg en lege som så meg skikkelig! jeg var ikke bare nok en pasient som kom og tok opp tiden hennes men hun møtte meg som et medmenneske. Hun sendte meg til en revmatolog etter mitt ønske, jeg hadde nemlig fått en anbefaling og ville høre hva han hadde å si!

Det besøket endte i en feildiagnosering men til meg sa han at jeg var frisk og måtte slutte å be om henvisninger for det var ingenting å gjøre med smertene... Jeg var nok veldig innstilt på å få en diagnose hos ham og ble naturligvis veldig lei meg når han sa det han sa! Egentlig skulle jeg tilbake på skolen etter å ha vært der men jeg kom ikke lengre enn til rådgiveren min sitt kontor hvor jeg knakk sammen i gråt. Hun bestemte seg for å sende meg hjem og beordret meg til å ha en "syns-synd-på-meg-selv-dag" og bare slappe av. Tror jeg kjøpte snop, dro hjem og så på tv resten av dagen, hehe:p

Et halvt år eller så senere var jeg tilbake hos Syklisten og hun hadde nyheter til meg! Hun kunne fortelle at jeg hadde fått diagnosen fibromyalgi (som viste seg senere at det er noe jeg aldri har hatt) og så fikk jeg klar beskjed om hvor viktig fysisk aktivitet er! Det er jo sant men når man er full av smerter og ikke føler at trening hjelper er det alt annet enn enkelt! Henvisning til nakke- og ryggpoliklinikk fikk jeg i håp om at de kunne gjøre noe for meg. 

Nakke- og ryggpoliklinikken lovet å tilrettelegge for meg når jeg var der men gjorde de det? Nei, ikke i det hele tatt! Når jeg sa at det ville resultere i for mye fravær på skolen, gikk på videregående da, ble hun som ringte sur og syns det var helt feil av meg å prioritere skolen fremfor opplegget de hadde... Om jeg ikke husker feil så var det opplegg hver eneste dag og på formiddagen, da er det ikke vanskelig å forstå at en 2.klassing velger skolen fremfor poliklinikken, ville jo tross alt ha gått kraftig utover vitnemålet mitt.

Syklisten gav meg smertestillende, jeg fikk sarotex, det gikk jeg faktisk på i nærmere fire år eller noe sånt. Hun skjønte nemlig at jeg burde få prøve noe som kunne gjøre hverdagen min litt lettere! Men her stopper også journalen min, eller, den delen av den som jeg har da. Så resten blir på husk uten noen notater som kan hjelpe meg. 

Så forsvant Syklisten men heldigvis hadde hun også blitt kjent med Fru Klem i løpet av denne tiden! de hadde nemlig jobbet sammen på ungdomsskolen min da hun også var skolelege der. Så, et par måneder senere, i begynnelsen av 2007 fikk jeg en veldig gledelig nyhet av Fru Klem, hun kunne nemlig fortelle at Syklisten hadde blitt fastlege ikke så langt unna der jeg bodde. Heldigvis hadde hun ledige plasser og da var jeg ikke i tvil om at jeg skulle bytte til henne! (Det var forresten sånn jeg møtte på Solstrålen noen år senere da hun overtok Syklistens pasienter når hun sluttet:))

Høsten 2007 var jeg hos nok en revmatolog, jeg hadde da vært veldig sikker på at diagnosen fibromyalgi ikke stemte. Dette var revmatologen veldig enig i! Han sa at den forrige revmatologen var litt kjent for å gi denne diagnosen til pasienter som man ikke var sikre på... og det at han hadde sagt til meg at det ikke var noe feil med meg forundret han heller ikke... med andre ord var nok jeg ikke den eneste pasienten som hadde fått feil diagnose! Men denne revmatologen spurte også hvordan jeg hadde hatt det i oppveksten! han var vel den første som gjorde det. Dessverre hadde skolepsykologen jeg gikk til skremt meg skikkelig... hun påstod nemlig at fibromyalgi ikke var en fysisk sykdom men psykisk og at den dermed kun satt i hodet mitt... så smertene jeg hadde var ikke virkelige... Dette gjorde meg som sagt redd og derfor turte jeg ikke å være ærlig med revmatologen, jeg ville ikke bli stemplet som psykisk syk og en som bare fant opp smerter for å få medlidenhet! For det var jo det skolepsykologen mente at jeg gjorde...

Hadde jeg vært ærlig og fortalt revmatologen hva jeg hadde vært igjennom hadde jeg kanskje fått skikkelig hjelp allerede den gangen. Kanskje han hadde skjønt at jeg trengte hjelp til å bearbeide alt sammen. Men det er ikke noe å gjøre med det nå! dessuten får jeg jo skikkelig hjelp av både Solstrålen og Humlen!:D

Syklisten klarte å komme inn under huden på meg, rett og slett fordi hun kjente Fru Klem og hun var jeg jo trygg på, dermed var Syklisten på en måte innenfor hun også. Men igjen så hadde skolepsykologen skremt meg såpass at jeg ikke ville prate så veldig mye med Syklisten.

Men hun skjønte nok likevel at det var noe som lå og murret og vi pratet litt i ny og ne, hvor mye hun egentlig har fått vite er jeg derimot ikke helt sikker på. Hun var klar over at jeg fortsatte å gå til Fru Klem selv om jeg var ferdig på ungdomsskolen for jeg pleide alltid å få beskjed av henne om å hilse til Syklisten når jeg skulle til henne:p Det jeg vet var at hun var litt innblandet i noe som skjedde på videregående, men hun var heldigvis på min side i den saken og hadde ingen problemer med å la Fru Klem være den som hjalp meg mest i den perioden! Syklisten fortsatte uansett å være der for meg og hun var god å ha!

Når jeg flyttet for å studere lurte hun på om jeg ville ha en ny lege på Østlandet eller om jeg ville bli værende, jeg valgte selvfølgelig det siste og vi avtalte at om jeg trengte timer hos henne kunne jeg bare ringe når jeg visste når jeg skulle hjem slik at jeg fikk det. Jeg fikk også et par sykemeldinger av henne i løpet av det første studieåret mitt. Hun hjalp meg også med å ta et opprør med min biologiske far da hun utfordret meg i å ta et skikkelig opprør med han. At jeg hørte på henne angående dette er jeg i dag veldig glad for! 

I studietiden var jeg lite hos Syklisten, det ble noen timer når jeg kom hjem på ferie men ikke så mange. Hun fortsatte å følge meg opp med smertene og jeg fikk fortsette å gå på sarotex. Det er jo en gammel antidepressiva så mulig den også hjalp på humøret mitt? ikke vet jeg, er ikke så godt å si. Når sommeren i 2010 kom bestemte jeg meg for å slutte på medisinen, jeg hadde snakket litt med Fru Klem om det, laget en nedtrappingsplan og sendt den til legene på Klara-Klok for å høre om det hørtes greit ut, noe det gjorde. Så uten å prate med Syklisten valgte jeg å slutte, de fungerte ikke på meg lengre og smertene var vel heller ikke så ille lengre. Tror nok både klimaet og det psykiske miljøet spilte veldig inn her!

Og her slutter alt av dagboknotater og andre notater jeg har, dessverre! Men nå er vi allerede kommet til 2010 og jeg vet at Syklisten forsvant fra legekontoret på den tiden, hun skulle ta spesialistutdanning i allmennmedisin, eller kanskje det heter etterutdanning. Egentlig skulle hun bare være vekke et års tid men hun ble værende på sykehuset etter endt videreutdanning, til stor sorg for oss pasienter. Men jeg har faktisk sett henne to ganger de siste årene, blant annet har jeg tatt samme buss som henne:p

Om jeg ikke husker helt feil er det nå Solstrålen begynner der men jeg møtte henne ikke før i 2014. Det var som sagt da det gikk opp for meg at jeg ikke kunne gå alene med alt sammen lengre.

I tillegg så har immunforsvaret mitt har alltid vært veldig godt, overraskende godt egentlig, så jeg har vært og er heldig der! Solstrålen sa en gang at man gjerne ser at immunforsvaret ofte er dårligere når man er sliten, men det gjelder ikke meg da. Noe jeg faktisk er veldig, veldig glad for! Det at jeg har godt immunforsvar gjenspeiles også litt i journalen jeg har, der er det nemlig et stort hopp over flere år, fem-seks år, hvor jeg ikke har vært hos legen fordi jeg ikke har vært syk, utenom sikkert litt feber og forkjølelse da. Nå inneholder jo journalen min betraktelig mer siden jeg har gått så mye til Solstrålen men det er ikke mange ganger jeg har vært hos henne pga feber eller noe sånt! Tror hun kanskje har lyttet på meg med stetoskop tre ganger eller noe sånt, infeksjonsprøve har jeg bare tatt en gang:p

Så får vi gjøre et stort hopp og hopper frem til oppstart hos Solstrålen i 2014. Smertene i kroppen er der fremdeles men når man har levd med de så lenge har man rett og slett blitt vant til de! Nå er det andre ting som sliter meg ut, ting jeg aldri fikk bearbeidet skikkelig, ting som burde ha blitt fanget opp allerede på barneskolen og dermed resultert i skikkelig behandling fra starten av! Men det skjedde dessverre ikke, ikke noe vi kan gjøre noe med nå uansett, gjort er gjort og spist er spist, er det ikke det Bamsefar sier i Hakkebakkeskogen?

Uansett, jeg har for andre gang vært veldig heldig og fått en fastlege som ser pasientene sine som mennesker og ikke som bare noen som kommer og tar opp tiden ens! Solstrålen skjønner at jeg trenger hjelp, hun skjønner at jeg må få hjelp til å bearbeide fortiden og alt jeg har vært igjennom, hun skjønner at det jeg har opplevd har satt sine spor i kroppen min og hun skjønner at jeg sliter og sist men ikke minst så ser hun meg som den jeg er!

Vi prater og vi prater mye, vanvittig mye! Hun både ser og føler at jeg må få mer hjelp enn hva hun kan tilby så hun henviser meg til psykolog. Etter langt om lenge og mye om og men får jeg plass hos Humlen. Mens vi venter på henne får jeg fortsette å gå til Solstrålen, hun ville ikke sette meg på gaten som hun sa, jeg skulle få oppfølging og det fikk jeg jo og!

Så begynner beina å gjøre vondt, denne gangen blir jeg møtt slik jeg burde ha blitt møtt fra første gang ti-tolv år tidligere! Solstrålen tar nemlig grep med en gang! Hun ringer Haukeland og får snakke med vakthavende nevrolog (tror jeg) og får råd om hva vi kan gjøre videre og ikke minst beskjed om at jeg bare må henvises dit dersom det ikke gir seg! Jeg får prøve medisin og rett etter jul bestemmer hun at jeg skal bli henvist til Haukeland slik at jeg kan få en skikkelig utredning!

Månedene går og første time hos Humlen står for døren, det samme gjør timen på Haukeland. Hos Humlen blir jeg møtt av en vennlig engel og på sykehuset får jeg en diagnose! Ikke så veldig gøy diagnose og få men som jeg leste eller hørte et eller annet sted så er det en diagnose jeg vil dø med og ikke av, noe som jo er veldig greit! Nå er det Haukeland som har ansvaret for behandling og oppfølging av sykdommen og det er veldig greit siden Solstrålen slutter om noen uker! Hun sa at det er veldig bra for der er jeg i trygge hender hos folk som er spesialister på akkurat denne typen sykdommer! Og i tillegg er jeg jo i veldig, veldig trygge hender hos Humlen, så det vil gå bra, til slutt, selv om veien har vært lang, kronglete, humpete og vanskelig på mange måter!

Forandring i planer

I dag ble plutselig alle avtaler og planer fullstendig forandret. Egentlig skulle jeg til Humlen men hun måtte flytte timen min til i morgen, så da måtte jeg forandre morgendagens nøkkeloverlevering til i dag. Noe som heldigvis gikk fint, det igjen gjorde at jeg bare måtte kaste meg ut av sengen og styrte i klær og få i meg litt frokost sånn at jeg kom meg avgårde:p I tillegg skulle jeg egentlig få besøk i ettermiddag, siden Humlen avlyste passet det jo enda bedre med at de skulle komme, for da ville jeg nemlig være tidligere hjemme. Meeeen, de avlyste sånn rett før de egentlig skulle komme, det var kjipt gjort syns jeg. De hadde jo ikke trengt å sette seg ned, det var jo bare snakk om å si hei og hå, de kunne jo bare ha kommet innom og sett leiligheten og sånn at jeg kunne ha fått kost og klemt litt på barna...<3 ti minutter fra eller til har vel ikke så innmari mye å si!?:-/

Jaja, siden humøret mitt er litt på bånn pga sterke smerter i beina og fordi jeg er helt ferdig med gamleleiligheten - godkjent og godkjent og godkjent på alle mulige måter av huseier, må det feires med litt pizza! Så nå sitter jeg og venter på pizza fra peppes, kunne ha hentet den selv men det regner sånn ute så da tok jeg hjemlevering, hihi:p (får jo igjen hele depositumet så da får det gå for denne gangen:p)

søndag 24. juli 2016

Søndagstur

Dagen i dag har vært så som så, ikke helt i form for tiden, er ikke syk altså, bare innmari sliten og veldig tappet for energi! Gikk litt i bakken på onsdag når jeg var ferdig å vaske ut gamleleiligheten og har siden vært ombord i en karusell kjennes det ut som... 

Solen steker jo på en så godt som skyfri himmel og da kan jeg jo ikke være inne hele dagen, selv om det er søndag!:p Siden regnet skal komme allerede i morgen tenkte jeg at jeg måtte utnytte dette, få meg litt luft, det er jo alltid godt! Og i tillegg har jeg jo et helt nytt nabolag å bli kjent i, hva er vel bedre da enn å ta med seg kamera, bok og drikkeflaske og gå ned til sjøen? Det var litt langt å gå, dessverre fortau hele veien, jeg kunne tatt med meg sparkesykkelen men ulempen er at da hadde jeg hatt noe ekstra å "drasse" på når jeg skulle hjem siden det da bare var oppoverbakker! 

Turen til sjøen gjorde meg veldig godt! Jeg fant meg en plass på svaberget og ble sittende å lese en god stund. Jeg var dessverre ikke alene der og til slutt gikk jeg, var nemlig en litt overhysterisk mor med ungene sine der, hun gikk litt (veldig) amok hver gang et av barna gikk for nære sjøen - "nå, nå går du litt for langt ut altså! Mamma blir litt hysterisk og vil at du skal gå tilbake til der du stod før du flytta deg", sånn omtrent det sa hun annenhvert minutt. Da burde de heller holde seg inne ved stranden hvor det er grunt og ikke der ute hvor de var!

Hadde tenkt å dele et bilde som jeg tok i sted, men kameraet ligger ute i gangen og jeg har ingen planer om å reise meg med det første, så det får komme senere, haha!:p

I morgen starter en ny uke, siste uken i juli faktisk! Jeg har innmari lyst til å dra på IKEA! trenger litt ting derfra men vet ikke helt om jeg skal ta turen, blir fryktelig mye gåing da. Hmm, får se hva beina syns i morgen rett og slett! På onsdag skal jeg heldigvis til Humlen, så er det forhåpentligvis yoga på torsdag, tilbakelevering av leiligheten skal jeg også gjøre da men vet ikke når, hva mer som vil skje vet jeg ikke helt, satser på en rolig uke!

spamlesere, tips?

Jeg har veldig mange "spamlesere" på bloggen, noen som vet hvordan jeg kan bli kvitt de? De gjør jo ikke noe gale sånn sett siden det ikke kommenteres men jeg ser det på oppføringene at det er maaaange slike sider som er innom, det er jo kjedelig! Bare i løpet av et par timer i morges hadde jeg hatt 29 sidevisninger, ingen var fra Norge... jeg vil heller ha skikkelige sidevisninger enn tullete sidehenvisninger, noen gode råd fra dere virkelige lesere? om det i det hele tatt er noen av dere da:)

lørdag 23. juli 2016

Tusen takk, kjære deg! Del 6

Planen for en liten stund siden var egentlig å legge seg, iallfall krype opp i sengen og lese. Meeeen, den gang ei, iallfall ikke helt ennå! Jeg fikk lyst til å skrive et takkeinnlegg til Humlen, akkurat sånn som Fru Klem, Fru Blid, Fru Smil, Musikeren og ikke minst Solstrålen har fått!

Kjære, kjære gode Humlen!
Jeg har ikke gått hos deg så veldig lenge men jeg syns allerede nå at du også må få et eget innlegg her på bloggen min!

Tusen, tusen <3lig takk for at du tok så godt i mot meg fra første stund av! Det er ikke så veldig lett for meg å slippe nye mennesker inn i livet mitt, i hvertfall ikke inn i den delen som har med alt det vonde å gjøre. Ikke er det så lett og stole på folk heller etter alt jeg har opplevd. Men med deg var det faktisk lettere enn jeg hadde håpet, trodd og regnet med, heldigvis! Tror Solstrålen skal ha en stor del av æren for det for hun har bare hatt gode ord å si om deg!


For å være helt ærlig så var jeg fryktelig skeptisk til å begynne hos enda en psykolog! Du er jo den syvende psykologen jeg har begynt hos og de forrige har ikke akkurat vært så veldig vellykkede. Nå er jeg er glad for at de to siste psykologene jeg var innom på veien ikke var så vellykket, for det var nok en mening at det skulle ta halvannet år fra Solstrålen først sendte en henvisning til jeg kom til deg!


Allerede i det jeg åpnet døren inn til kontorområdet ditt følte jeg meg velkommen og jeg kjente at jeg sannsynligvis kunne komme til å kjenne meg trygg hos deg! Du fikk meg til å føle meg velkommen når vi hilste på hverandre, du smilte og jeg fikk følelsen av at du virkelig mente det!

Ikke guffet du på og kjørte over meg for å skvise ut mest mulig informasjon på kortest mulig tid, du tok det veldig rolig og det var jeg veldig glad for! Du møtte meg med respekt og skjønte at dette ikke var det enkleste for meg å gjøre.

Når jeg skulle gå etter første time spurte du om det føltes greit å skulle komme tilbake til deg, du tok det ikke som noen selvfølge slik jeg har opplevd hos andre psykologer, og det var veldig bra syns jeg! Da fikk jeg følelsen av å bli sett som en person og ikke bare enda en pasient på listen din.


I løpet av ukene jeg har gått hos deg har du har lært meg ufattelig mye! Verktøykassen min har fått et betraktelig større innhold enn før! Du foreslo yogakurs, jeg prøvde og elsker det! endelig har jeg funnet en treningsform som ser ut til å funke skikkelig på meg! Du fortalte meg om favorittplassen din og det resulterte i at jeg også fikk en ny favorittplass, Humleplassen er jo helt fantastisk! Jeg har for lengst skjønt at jeg har kommet til en psykolog som kan så mye mer enn bare fagfeltet sitt, du klarer å tenke helhetlig og ser hele meg under ett og klarer ikke bare å hjelpe meg med det jeg har opplevd men også med smertene som sykdommen min medfører!

Hva veien videre vil bringe vet jeg ikke, det er det jo egentlig ingen som vet. Men det jeg vet er at jeg tror det kan bli veldig god vei å gå, litt steiner, humper og hull vil nok også komme men de får bare gjøre det og jeg er vanvittig glad for at Solstrålen sendte meg til deg sånn at du kan følge meg videre! rett og slett være krykken min som Solstrålen sa!

Igjen har jeg møtt enda en som både har lært og vist meg at det finnes gode mennesker som virkelig vil hjelpe og trøst! Som de andre gode har også du lært meg at det finnes mennesker som det går an å stole på og at det virkelig er folk som er gode. Hos deg kan jeg slappe av, hos deg kan jeg gråte, jeg kan le, jeg kan kaste masken og være meg selv og ikke minst så gjør du meg trygg! Akkurat som Solstrålen er en lege som som virkelig ser pasientene sine er du en psykolog som gjør det samme! Det er så godt at det finnes fagfolk som virkelig gjør det! Takk for at du er den du er! ❤️ ditt er virkelig av gull!

Tidlig avgårde

Siden solen skulle skinne i dag fant jeg ut at dagen måtte utnyttes så godt som mulig!
Derfor var jeg ute av huset allerede litt over ti og i sekken lå bok, badetøy og vannflaske. Målet var selvfølgelig Humleplassen! 35min senere stod jeg ute i elven med vann opp til like under knærne, det var dessverre betraktelig kaldere enn når jeg badet der for halvannen måned siden så det ble med vassingen! Kanskje ikke så rart når været har vært som det har vært siden St.Hans!

Dessverre fikk jeg bare være alene der i et lite kvarter... Da kom det to unge jenter og to søte små hunder vandrende, de skulle bade og dermed skjønte jeg at stillheten var forbi... Enda en med hund kom gående men de to gikk igjen veldig fort, heldigvis! Jeg følte veldig behov for å bli værende, ville ikke gå, trengte å lade batteriene litt, hadde aller mest lyst til å være der helt alene men de to med hundene var rolige, når de badet var det bare morsomt da den ene hunden endte opp med å sitte på ryggen til matmor - det var visst litt langt å svømme tilbake til land og hun var visst ikke interessert i å gjøre et forsøk engang:p Men nå som jeg bor her er det mye enklere å komme seg dit, før måtte jeg ta to busser, nå holder det med en:D Det igjen betyr at jeg kan klare å komme meg dit tidlig, sånn som i dag, til og med enda tidligere, om jeg klarer å komme meg opp før da:p

Jeg ble sittende og bare nyte solen en god stund, det var innmari godt og noe jeg så sårt trengte! Det funker å gjøre mindfulness der, er mye enklere å gjøre det ute enn hjemme, hjemme detter jeg så lett ut av det. Var litt forstyrrende når jeg ikke var alene men det gikk det også.

Når solen stekte godt nok fant jeg ut at jeg måtte komme meg videre, da bestemte jeg meg for å dra til byen en liten tur. Det ble rimelig rask tur, bussturen tur-retur tok lengre tid enn hva jeg oppholdt meg i sentrum, haha:p Men så er det sånn at når man bor litt utenfor bykjernen betyr det at det ikke er allverdens av busstilbud, spesielt ikke om helgene. Derfor fikk jeg meg en rundtur, tok en buss jeg aldri har tatt før siden den matchet den andre bussen jeg kom med. Ombord i den bussen møtte jeg en veldig pratesyk bussjåfør! Så dermed fikk jeg til og med en omvisning av bussjåføren som var litt kjent og jeg fikk mange forskjellige historier! Det viste seg at vi har vokst opp i samme område, bare i veldig forskjellige tidsperioder da:p Solstrålen sa en gang at jeg tiltrekker meg de pratesyke og det stemmer innimellom veldig godt!:p

Nå sitter jeg i sofaen, verden går fortsatt rundt men det er ikke så mye jeg kan gjøre med det, bortsett fra å ta det litt roligere da! Det har jeg faktisk klart de to siste dagene men jeg vet jeg kan, og bør, ta det enda roligere! Jobber med saken!
Tror kanskje jeg skal finne sengen, litt tidlig å sove men jeg kan jo lese!

Hva planen for morgendagen er vet jeg ikke helt ennå! Været skal visst være like strålende som i dag, så jeg burde jo komme meg ut på en tur! Har jo et nytt nabolag å bli kjent i og et kamera som skriker etter å bli brukt! Tror også sparkesykkelen min har lyst til å lufte seg litt!:p

fredag 22. juli 2016

Rundt og rundt

Hmm, flyttingen tok knekken på meg denne gangen også... sitter og leser i dagboken min fra flyttedagene i fjor og det er så godt som likt som nå... Svimmelheten er også kommet tilbake, woho! innmari gøyt å være ombord i en karusell konstant, selv når jeg ligger i sengen min er jeg svimmel... altså, jeg er vant til å være svimmel men det er som regel i perioder, ikke konstant sånn som nå og det tar veldig på og gjør ikke ting så veldig bedre!

Nå sitter jeg bare og gråter, det har jeg gjort en stund nå, bare drukner i tankeelven og klarer ikke helt å svømme til overflaten igjen... tror kanskje et anker sitter fast i foten sånn at jeg ikke kommer opp før jeg blir dratt ned igjen. Redningsvesten ligger igjen på land, den glapp ut av hendene mine i det den skulle på, så nå må jeg prøve å få tak i den sånn at jeg kan få hodet over vannet igjen! 

Fant de berømmelige skolebøkene mine også, de som jeg trodde jeg ikke hadde lengre forrige gang jeg flyttet og la i bunnen av en banankasse. DET hjelper ikke på alt som er fra før av! Klarte ikke å kaste de og det gjør jeg heller ikke nå, eller, muligens jeg bare skal pælme dem i papirbosset og bli ferdig med det? kanskje like greit, er jo ingen gode minner med de akkurat!

Tror jeg skal gå og legge meg, sov en time mellom fem og seks fordi jeg ikke klarte å holde meg våken... to ganger på under en uke, hehe, ups... jaja, jeg har jo nettopp vært igjennom en flyttesjau da, så da får en bare se igjennom fingrene på akkurat det:p

Hva morgendagen bringer vet jeg ikke helt, har egentlig lyst til å dra til en butikk men vet ikke om jeg skal begi meg ut på den turen. Kanskje jeg heller burde dra til Humleplassen? er innmari lenge siden jeg har vært der nå! En liten tur innom der og en liten tur innom plantasjen og se om de har noen fine kunstige blomster? er jo en grei plan for en fredag det! (eier ikke grønne fingre, selv ikke engang de mest lettstelte plantene overlever her...)

torsdag 21. juli 2016

I dag skulle jeg egentlig på yoga men den ble dessverre avlyst nok engang, fryktelig kjedelig men årsaken var veldig forståelig!

Jeg var klar for jeg hadde tatt på meg treningstightsen, den viste seg å være forferdelig varm å gå med når det er lummert ute! Når jeg oppdaget at yogaen var avlyst var jeg allerede kommet til byen, hadde en ting jeg måtte hente i gamleleiligheten men når det var gjort hadde jeg plutselig ikke noe å gjøre likevel... Det ble litt sulling og så endte jeg opp på 7eleven og kjøpte meg en panini for jeg var sulten, de har veldig gode paninier!:p

Nå må jeg løpe, må rydde litt for jeg skal få besøk av huseieren, problemer med kjøkkenvasken og masse vann... hehe, veldig gøyt! men evig takknemlig for at jeg leier hos skikkelige folk!:D

tirsdag 19. juli 2016

Så godt som i boks!

Facebook er en genial ting rett og slett! La ut en annonse om tomme banankasser og i dag ble jeg kvitt nesten alle sammen! hun som fikk de kommer og henter resten i morgen for hun ville nemlig ha så mange hun kunne få, snakk om luksus egentlig! Det har resultert i at jeg bare har tømt kasse for kasse uten å tenke så mye på hvor innholdet skal hen, hehe:p Og eeh, muligens eeh, litt for myyyye jobbing de siste dagene... fikk litt kjeft av Humlen i går, jeg lovet jo å ta det rolig men når jeg fortalte hvor mange kasser jeg hadde tømt siden fredag ettermiddag var hun ikke helt happy for å si det sånn!:p Men jeg lovet å skjerpe meg og ta det litt roligere, jeg prøver men det er litt vanskelig! Men siden jeg nå bare har to kasser igjen klarer jeg det nok litt bedre denne gangen!

I morgen skal jeg vaske ut gamleleiligheten, var der i dag også og styrte litt, måtte hente masse småplukk som ikke var ferdigpakket:p Nå er det bare deler av klesskapene, alt av skap og skuffer på kjøkkenet, gulvlister og gulvet som må vaskes og så er jeg i boks! Heldigvis får jeg hjelp av en tenåring som trenger å tjene litt lommepenger til ferien:p (det er veldig greit for da har jeg en som kan vaske gulvlister og skuffer og skap som man må bøye seg for:p altså, hun får jo penger for det så da må hun jo jobbe litt!:p)

Jeg har også hengt opp postkassen min i ettermiddag! På tide siden jeg har bodd her i flere dager, hehe!:p 

Humlen er en bokløve akkurat sånn som meg og i går var bøker et lite tema. Hun har nettopp lest David Lagercrantz sin "Det som ikke dreper oss" som er en slags oppfølger til Stieg Larssons triologi, og den anbefalte hun, så da kjøpte jeg den på kiwi i sted:p Så nå skal jeg krype under dynen og lese litt rett og slett, trenger å roe ned litt!

mandag 18. juli 2016

Livet er fullt av endringer

Livet er på en måte fullt av endringer! Det er klart at noen er vanskeligere og håndtere enn andre og de trenger man gjerne litt tid på å fordøye. Sist jeg var hos Solstrålen snakket vi nemlig om reaksjonen min etter at jeg fikk vite at hun skal slutte for rundt fire uker siden. 

Med en sånn vanskelig endring kommer gjerne reaksjonen mer og mer sånn etterhvert og man må innstille seg litt på nytt! Enda mer krevende er det når en er så sårbar som jeg er, for det er jo det jeg er rett og slett! I tillegg er jeg nede, jeg har lite å gå på og det er lite som skal til før jeg vippes av pinnen. Derfor kjenner jeg ekstra på sånne endringer, sånne ting jeg må omstille meg på, det er naturlig, klart det er det! Men av og til er det gjerne sånne spark man trenger for å komme seg det lille hakket videre. Solstrålen sa at jeg kan stå på egne bein, jeg trenger ikke alle krykkene rundt meg hele tiden. Hun sa også at det gjerne holder med en krykke og nå er det Humlen som er denne krykken, hun er den som er den viktigste behandleren min og den som skal følge meg videre på den humpete veien min! Og det vil jo gå bra, det har Solstrålen sagt lenge og det tror hun fortsatt på, jeg også, at det vil gå bra til slutt, så absolutt! 

I sommer har det skjedd mye for min del og fremdeles er det litt som står for døren når det gjelder endringer. Den vanskeligste er nok at gode Solstrålen skal slutte. Vi skal avslutte en fase som vi har hatt sammen i over to år, jeg har vært hos henne et sted mellom 90-95 ganger siden jeg startet hos henne i mai 2014! I lange perioder, stort sett bare opphold kun i forbindelse med ferier og frem til jeg startet hos Humlen i slutten av mars, har jeg vært hos henne hver eneste uke og da har vi hatt dobbelttime. I legetime vil det si 40minutter da, vil tippe at gjennomsnittstiden kanskje er noen og tredve minutter. Men nå er fasen vår slutt, begge står foran et veiskille og veiene våre går hver sin vei denne gangen, men det betyr heldigvis ikke at vi ikke kommer til å se hverandre igjen innimellom da!! Hun sa også at dette også er nok litt sunt, for vi ser at jeg er et helt annet sted nå enn det jeg var når jeg kom til henne for første gang! Og det er veldig positivt for det betyr jo at jeg har kommet meg litt videre!

Solstrålen sa så fint at jeg er jo ikke avhengig av henne, selv om jeg kanskje av og til føler det da, og jeg klarer meg helt fint uten henne. Noe jeg jo innerst inne kjenner og vet veldig godt at jeg gjør, men likevel er det vanskelig! Men jeg står i dette òg sånn som alt annet!:)

Ideelt sett skulle hun gjerne ha fortsatt slik at vi kunne ha hatt kontakt videre, gjerne ikke så ofte men en gang i blant. Men samtidig og som sagt klarer jeg meg helt fint! Solstrålen sa at det er dette jeg på en måte må prøve å overbevise meg selv om, for dette er noe jeg klarer helt fint!

Jeg vet at den siste timen hos henne kommer til å bli beintøft, mildt sagt! Men samtidig så er jeg jo veldig glad på hennes vegne! Man kan vel egentlig si at hun er litt headhunted til jobben, for hun har nemlig blitt spurt flere ganger, og nå klarte de å "ta" henne som jeg sier. De er grådig heldige som fikk et ja fra henne! Dessuten forsvinner hun jo ikke til andre siden av jordkloden! Vi bor i samme by og jeg regner med at vi kommer til å treffe på hverandre innimellom!

Fordelen er at jeg har Humlen og hun har ingen planer om å slutte! Vi har en langvarig behandlingsavtale og det er godt å vite! Solstrålen har også sagt flere ganger at det er godt at jeg har fått komme til hos henne for hun vet at jeg blir veldig, veldig godt ivaretatt av Humlen og det er sant!

Det beste av alt, om en kan si det sånn, er at vi får en skikkelig avslutning! Det er veldig viktig å avslutte et så langt samarbeid på en ordentlig måte og det er jo det vi gjør heldigvis! Vi har to timer igjen når hun er tilbake fra ferien og selv om de sikkert blir tøffe så er jeg helt sikker på at de blir gode!<3 Og så vil hun for evig og alltid sitte på skulderen min og ikke minst ha en stor plass i hjertet mitt!<3


Mandag 18.juli

I dag holdt jeg nesten på å sovne hos Humlen:p
Vi skulle gjøre litt mindfulnessøvelser så jeg måtte sette meg godt til rette, plante beina litt i bakken og senke skuldrene, noe jeg gjorde. Meeen, Humlen var ikke helt fornøyd med hvordan jeg så ut, selv om jeg følte at jeg slappet av så hun at jeg var litt for anspent i kroppen, så hun fant en krakk jeg kunne ha beina på. Da slappet jeg enda mer av og nok til at hun ble fornøyd, tror jeg da:p

Når vi var ferdig med øvelsene ble jeg bare sittende med beina på krakken, men jeg ble bare trettere og trettere og hadde helt sikkert klart å sovne om jeg gikk inn for det. Humlen spøkte med at hun kunne legge et teppe over meg og gå å jobbe på kontoret og vekke meg om en stund igjen:p Hadde hun gjort det hadde jeg nok garantert sovnet! Men det var litt deilig rett og slett, å klare og slappe av såpass mye at jeg ble trett! Det er ikke mange steder jeg klarer det, det skal (veldig) mye til for at jeg er trygg, men hos Humlen er jeg det og det er veldig godt å kjenne på!

Hva mer vi snakket om kan jeg skrive om senere, nå skal jeg tømme en banankasse eller to.

I morgen skal jeg starte på nedvask av min forrige leilighet tenkte jeg, har heldigvis litt tid på meg til det så jeg har ingen planer om å stresse med det! Lovet Humlen å høre skikkelig på henne denne gangen, med å ikke gjøre for mye! Vel, om jeg klarer det vet jeg ikke helt, men jeg skal iallfall forsøke på det!

lørdag 16. juli 2016

I mål!

Nå har jeg knekt sammen, blitt smadret til 1000vis av biter, utslitt til langt inn i margen, feberfølelse fra hodet og ut i tærne og full av smerter og blåveiser.... men jeg er i MÅL!!!!! 
At den siste perioden har vært megaslitsom er ikke til å legge under en stol, for den har vært mer enn megaslitsomt rett og slett! Men samtidig er det som Humlen sa sist jeg var hos henne, en veldig kjekk prosess å gå igjennom! Er jo en liten reise hvor man er på vei til noe man tenker blir bedre for seg selv, og det er jo nettopp det flytting er! Iallfall i de aller fleste tilfeller da!

Jeg lovet både Humlen og Solstrålen å ta det rolig, lettere sagt enn gjort må jeg nesten innrømme! Har gjort alt for mye det siste halvannet døgnet men jo mer jeg gjør, jo fortere kommer jeg jo helt i mål da... men så er det jo noe med å ta vare på seg selv, noe jeg ikke er så veldig flink til... Og så er det så mye nytt jeg må vende meg til, nye lyder, nye rutiner, nye bussruter, nye, eeh ja, mye nytt! Men nå skal jeg ta det litt roligere, jeg lover! litt og litt og ikke mye om gangen! eller, om kroppen sier det er greit går det jo fint men nå skal jeg lytte litt mer! Det viktigste er kommet opp - nemlig bøkene mine! resten tar jeg litt etter litt:p
Får prøve å ta det litt roligere i morgen da, kanskje jeg rett og slett skal gå meg en tur? Må iallfall ut en liten tur for postkassen min må henges opp!:p 

Akkurat nå regner det, masse, vinduene er dekket av vann som trommer på det og tærne danser i vinden men det gjør ingenting! For nå kan jeg nemlig høre regnet og bare regnet! Hmm, frister litt å gå ut uten regntøy og bare bli skikkelig regnvåt! Det er jo sommer, så egentlig burde det gå greit, men det er litt for kaldt ute, tror jeg iallfall...:p

Eeh, regnet har roet seg kraftig mens jeg har sittet her og lurt på hva jeg skal skrive og sett etter et bilde jeg kan poste. 

Jeg hører sengen rope på meg nå, kanskje jeg rett og slett skal være flink og høre på den denne gangen? som regel blir den jo ignorert maaange ganger før jeg endelig krabber opp i den.

onsdag 13. juli 2016

Verden raste sammen

Et uheldig møte med en megaskarp kniv = et sviende kutt og en verden som raser sammen...
sånn går det når man skal finne ting i kartonger og møter på en kniv som ikke lå helt beskyttet som den burde ha gjort... Egentlig burde jo ikke verden rase sammen for det var jo ikke sååå vondt, ikke så dypt heller for det stoppet å blø fort, men akkurat det kuttet var det som skulle til for begeret til å renne over, elven til å flyte over sine bredder og Live drukner og synker rett til bunns av tankeelven... jeg er så sliten og føler at jeg har alt for mye som må gjøres rimelig fort! Jeg vet ikke om jeg kommer i mål heller, jeg klarer ikke å se om det går eller ikke rett og slett! Det er alt for mye av alt og ingenting! 

Har en følelse av å være innesperret, kanskje ikke så rart med alt rotet rundt meg da! ikke noe jeg kan rydde i akkurat nå, det må bare være sånn det er for det er rotete av en grunn og den grunnen heter flytting! 

Jeg klarer nesten ikke å samle meg i dag, jeg tyter ut til alle kanter... Humlen sa forrige uke at jeg måtte huske og puste, jeg gjør det men jeg merker at jeg har veldig lett for å puste på feil måte... I morgen er det heldigvis yoga igjen men jeg vet ikke om jeg har tid til å gå! Det kommer rett og slett an på hvor flink jeg er til å jobbe på formiddagen! klarer jeg å gjøre mye vil det gå greit å dra dit, hvis ikke bør jeg nok vurdere å stå over denne uken, noe jeg på ingen som helst måte har lyst til!

Har som sagt mye jeg burde gjøre, men hva gjør jeg istedenfor? jo, jeg sitter i sofaen med min trofaste bamse i armkroken og tven på... skal ut en tur etterpå og levere noe, burde klare å gjøre noe mer før jeg går men jeg vet ikke om det skjer selv om det burde skje...

Men jeg kommer i mål! det vil gå bra til slutt! (jeg prøver iherdig å holde motet oppe og tro på akkurat de to setningene!) Knekke helt sammen kan jeg gjøre i helgen, da er jeg i mål med det verste og på mandag kan Humlen hjelpe og lappe meg sammen igjen!

tirsdag 12. juli 2016

En sjelden stund

I går hadde jeg rett og slett en fantastisk dag, eller, rettere sagt en stund!
Jeg var hos Bamse og Karamell, det var også barnebarnet deres! Vi fant tonen veldig fort og begynte å leke sånn at de voksne kunne få jobbe litt i fred:p Det gikk i bygging av dukkehus, spionasje med "usynlighetskappe", som ikke gjorde oss usynlige men som fikk mamman til å le vanvittig:p hermegåsen, gjemming under et bord sånn at ingen fant oss, rydding av rotete kjøkkenskuffer (tydeligvis ikke bare jeg som syns det er mye gøyere å rydde hos andre enn hjemme hos meg selv, for det gikk unna når vi først startet! hahaha:p), skriving med usynlig penn og helt sikkert noe mer:p Når jeg gikk derfra var jeg utslitt og full av smerter i beina men likevel var det SÅÅ verdt den stunden jeg fikk med henne!

I dag er ikke dagen helt det samme, men jeg prøver å leve litt på gårsdagen og holde hodet såvidt over vannflaten sånn at jeg får puste. Har mye jeg burde gjøre men foreløpig har jeg ikke gjort annet enn å vaske en maskin med ull... Men det går greit, jeg er i rute, tror jeg da, så da går det nok i boks til slutt! Dessuten har jeg både helgen og timen hos Humlen på mandag og se frem til! 

Om en stund skal jeg møte fysioterapeuten min for første gang! Det blir spennende! Jeg håper virkelig at hun kan hjelpe meg!:D

Eeh, nå må jeg løpe sånn at jeg rekker bussen!

søndag 10. juli 2016

Er litt stille fra meg i disse dager, det er så mye å gjøre, så mye som må ordnes og gjøres i stand... jeg er (vanvittig) sliten, jeg er lei, jeg har smerter både i beina og resten av kroppen og jeg har et fullt hode, stappa fullt av flashbacks og minner... 

Denne uken som står for døren blir fryktelig spennende! Men jeg kjenner også at jeg gleder meg vanvittig til helgen igjen! Før fredag har jeg kun en avtale, det er med min nye fysioterapeut, har aldri truffet henne så det blir spennende! Håper hun kan litt om sykdommen min! Trening er jo en viktig del av behandlingen da det ikke finnes så veldig mye annet å gjøre! jeg har jo trent ukentlig, med noen få, få unntak, siden jeg sluttet hos Sangerinnen for et halvt år siden, så jeg håper de har det samme apparatet som hun hadde sånn at jeg kan se om jeg fremdeles kan løfte 120kilo med beina😜

Nå går det i Greys Anatomy og litt smårydding, samt litt yoga for å få skulderbladet til å slippe, det gjør litt vondt!



fredag 8. juli 2016

Vær og drukninger

Jeg kunne ønske at været hadde vært litt bedre! Det er jo tross alt sommer! Kjenner at kroppen min hadde hatt veldig godt av litt mer varme enn det som er ute nå! Tror jeg kunne ha blitt ladet litt i solen! Heldigvis har jeg vært på to av de beste ladestasjonene mine denne uken, nemlig Humlen og Solstrålen, + yogaen i går, og det har hjulpet veldig! Men tror jeg må regne med denne slitenheten i et par uker til, iallfall de to neste, kanskje litt lengre også, men om akkurat en uke fra nå er det verste overstått og det er godt! Da kan jeg lande og forhåpentligvis puste litt lettet ut! Uansett så er det jo veldig mye som har skjedd i det siste så det at jeg er sliten er jo ikke rart! Det har vært og er fryktelig mange drukninger i tankeelven, redningsvesten hjelper litt men i det siste har jeg bare sklidd ut av den og havnet på bunnen med et brak... I tillegg til alt som har vært kommer jo smertene i beina på toppen, noe som absolutt ikke gjør ting lettere! 

Nå går det i fredagskrim på tv, rettere sagt Mord og Mysterier, kjekt med nye usette episoder! Men jeg kjenner at jeg kanskje bør vurdere å finne sengen før episoden er over, for jeg er veldig trett!

torsdag 7. juli 2016

To timer igjen...

I dag var jeg hos min gode Solstråle og det var som vanlig veldig godt! Vi pratet mye, eller, hun pratet mest da, men det var godt okke som! Det som ikke er fullt så gøyt er at det kun gjenstår to timer hos henne før hun slutter... jeg tror det blir veldig (fryktelig) vanskelig men samtidig så er det greit, iallfall sånn innerst, innerst inne! Og jeg er jo forberedt på det nå når jeg har fått vite det! Den første uken var den verste, nå er jeg kommet litt over det verste sjokket, eller, det var kanskje ikke et sjokk. Jeg har nemlig tenkt at noe sånt kom til å skje en stund, så magefølelsen min stemte på dette, men likevel. 

At jeg er lei meg er helt greit! Det er forståelig også! Solstrålen har jo vært der for meg i en veldig vanskelig og tøff periode av livet mitt og ikke minst så har hun jo vært der en god stund nå! Det er jo over to år siden jeg startet hos henne og frem til jeg startet hos Humlen i slutten av mars har jeg jo faktisk vært hos henne så godt som ukentlig! Det blir rart å ikke skulle til henne mer, det gjør det, så absolutt! Men samtidig har jeg mye å se tilbake på, jeg har mange gode minner fra timene våre og hun har lært meg ekstremt mye! Heldigvis forsvinner hun ikke på dagen! Det er godt! Dette har nemlig vekket fryktelig mye i meg med tanke på Fru Klem som bare forsvant uten at jeg fikk sagt skikkelig farvel til henne. Desto viktigere er det å få dette avsluttet skikkelig, sa Humlen, noe vi jo har vært i gang med en stund allerede egentlig. Ikke er det sånn heller at hun flytter til andre siden av jordkloden heller, vi bor i samme by så vi kommer helt sikkert til å treffe på hverandre igjen! Kanskje hun en dag står foran meg i kassakøen eller så er vi plutselig på tur på samme sted til samme tid!
Og hadde det ikke vært for Solstrålen hadde jo ikke Humlen dukket opp på min vei!

Men samtidig så er det jo dette som har vært målet, som sagt, at det går lengre og lengre tid mellom hver time siden jeg har begynt hos Humlen og nå blir det jo en naturlig avslutning i og med at hun slutter på legekontoret. Heldigvis er det en god stund til! Først skal hun ha en velfortjent sommerferie og jeg håper solen skinner der hun skal, her i byen er det nemlig nesten bare grå himmel og kaldt, vått vær om dagene...

Og Humlen skal ikke slutte! Hun sa på tirsdag at hun har tenkt å bite seg fast der hun er ganske lenge! Hun og jeg har en langvarig behandlingsavtale som strekker seg så lenge som jeg føler at jeg trenger det, ikke har hun tenkt å sparke meg ut heller, hehe:p Videre tenker hun også at vi kommer til å bruke lang tid og det tror jeg også at vi kommer til å bruke! Dette er jo ikke akkurat fikset i en håndvending.




***********

Ellers kjenner jeg at dette går mot en rolig helg! Jeg er megasliten etter noen litt for heavye aktive dager. Gårsdagen resulterte i megasmerter i beina i natt og i dag, jeg var på beina stort sett hele dagen, hadde ikke så veldig mange pauser. Men det positive midt oppi alle smertene er at jeg fikk gjort mye og det er bra for det gjør ting innen mitt veldig store prosjekt betraktelig lettere den neste uken!

Nå skal jeg spise litt kvelds før jeg kryper under dynen★

tirsdag 5. juli 2016

Litt blodig urettferdig - om blodgivning og arbeid

Jeg fikk en mail fra blodbanken i dag, der stod det: 

Kjære Live
Vi har behov for mer blod av din blodtype snarest mulig.

Har du anledning til å komme å gi blod på Haukeland en av dagene?
(Blodbussen er dessverre ikke ute i skoleferien).
Send oss gjerne en mail eller kontakt oss på tlf med forslag til tid.
Svar kun hvis du kan komme.
På forhånd takk for hjelpen!


Jeg vil veldig gjerne gi blod og kan nesten stille opp på dagen for de. Problemet er bare at jeg får IKKE LOV... i fjor høst eller noe ble jeg nemlig nektet å gi blod, ikke fordi jeg var syk, hadde vært i utlandet, hadde for lav blodprosent, gikk på medisiner eller noe sånt, neida! Det var fordi jeg ikke er i ARBEID! det er nemlig sånn at man må være i arbeid (eller, ikke sykemeldt!) for å få gi blod da det er fysisk anstrengende eller noe i den duren der... skulle bare ha latt være å si noe om det rett og slett! (At jeg har fått en diagnose nå var ikke et tema den gangen da det ikke var noen symptomer eller noe annet sånn det er nå). Forstå det den som kan! 

Så siden jeg ikke kan jobbe kan jeg ikke gi blod... Det er veldig synd for blodbanken, for det er ingenting som tilsier at jeg ikke har godt av å gi litt blod (her ser vi vekk fra mulige begrensninger pga CMT`en da!) og blodprosenten min er også veldig fin! Solstrålen lo litt når jeg fortalte det til henne og hun skjønte heller ikke det helt.
Jeg har AB som er av den sjeldne blodtypen, varianten min innen AB er ikke så sjelden da men jeg er i den gruppen av mennesker som har minst vanlig blod, faktisk bare 4% har AB. Sånn sett er jeg heldig, jeg kan nemlig motta blod fra alle typer, derimot kan jeg bare gi blod til samme type som meg selv.

Kanskje jeg skal sende en mail og høre likevel? angående kroniske sykdommer står det at det avgjøres i hvert enkelt tilfelle, så det er jo en mulighet likevel. Forresten, tror jeg venter til jeg kanskje har litt mer klarhet i det siden ingenting er helt sikkert ennå.

Men om du ikke har nåleskrekk oppfordrer jeg deg til å bli blodgiver! Vær med å redd liv!<3
I dag hadde jeg endelig time hos gode Humlen igjen, det var veldig godt! batteriene mine var innmarri tomme men nå har de heldigvis fått litt påfyll igjen! Nyheten var selvfølgelig noe av det første vi pratet om, hun ble veldig glad på mine vegne! Litt bilder fikk hun også se for jeg hadde med ipaden sånn at hun kunne det:p Jeg fikk til og med en kopp kakao for hun syns vi måtte feire litt!:p Hun fant også en pakke sjokoladekjeks som lå i hyllen men de glemte vi helt, så når jeg styrtet avgårde fikk jeg med meg en på veien:p

Vi pratet, vi pratet veldig mye, halvannen time bare fløy avgårde og plutselig var klokken blitt veldig mye, så mye at jeg som sagt bare måtte sprinte avgårde for å rekke neste avtale, den avtalen ble dessverre ikke så mye av, sånn går det med veldig rigide regler... Men men, vi prøver igjen om noen dager og satser på at det går da!

Resten av ukedagene denne uken skjer det mye, litt for mye men for å få ting til å gå opp må det bare bli sånn. Enden på alt dette blir sannsynligvis veldig verdt noen travle dager så jeg står han over!:D På torsdag skal jeg tilbake til Solstrålen, det gleder jeg meg også til! Hun vet jo allerede hva som har skjedd men hun må jo få se bilder hun også!:D

søndag 3. juli 2016

Litt skrivesperre...

Ok, nå har jeg prøvd å skrive en haug med innlegg men alle blir feil på et eller annet vis...

Denne uken har vært fryktelig lang syns jeg, mye har skjedd og heldigvis har det meste bare vært positivt. Men likevel så er jeg så hinsides sliten langt inn i margen, skulle ønske jeg kunne ha sovet en uke i strekk, mulig det ikke hadde vært nok men det hadde sikkert hjulpet litt!

Sånne utmattelsesperioder er så innmari slitsomme! konstant trett er det ikke gøyt å være! Selv etter nesten to timers lur (uuups) i går ettermiddag var jeg stuptrett resten av kvelden. Nå har det jo skjedd vanvittig mye den siste måneden og da kommer gjerne sånne perioder, smertene i beina gjør det jo heller ikke enklere! det er ikke så mye å gjøre med det dessverre. 

I dag har jeg derimot klart å holde meg våken hele dagen! Har faktisk bare sovet middag tre ganger i løpet av de to siste ukene, det er ikke verst det! Sydd litt har jeg også gjort, fant plutselig ut at symaskinen måtte få komme frem og bli brukt litt, så jeg fikk tryllet frem det jeg hadde tenkt å lage. Tror ikke jeg har sydd på halvannet år eller noe sånt, det er iallfall første gang jeg syr her hvor jeg bor nå... Hodet var ikke helt på plass når jeg stod der med linjal, skjærebrett og rullekniv men jeg hadde heldigvis nok stoff til en feilskjæring!:p Fant ut at jeg må få tak i et nytt blad til rullekniven, tror dessverre det bladet som er på nå har blitt brukt til papir og det er fy det! iallfall når det er et blad som kun skal brukes til stoff... 

Denne uken som kommer blir bra, da skal jeg innom både Humlen og Solstrålen, det blir godt å få litt opplading, batteriet mitt er litt tomt!

fredag 1. juli 2016

Ny måned og litt tilbakeblikk

Hjelpe meg! det er jo 1.juli i dag! Hvor har månedene blitt av? Vi har allerede startet på den 7.måneden i 2016, det er bare et halvt år til vi skriver 2017...

Bergen er en grå og våt by i dag dessverre, regnfull og vind er været som preger Vestlandets hovedstad, kjedelig! Det skulle jo heller ha vært sol, 22gr og skyfri himmel! Dessverre ser de neste dagene like gråe og våte ut... Men på tirsdag er det meldt sol! det er bra! da blir nok kameraet med når jeg skal til Humlen slik at jeg kan ta litt bilder på veien, kanskje jeg endelig får møte svanene igjen! det begynner å bli en liten stund siden jeg så de nå, får kanskje kjøpe et brød så jeg har litt mat å friste med visst de dukker opp:p

I går formiddag ringte Solstrålen meg, hun hadde heldigvis fått beskjeden og var nysgjerrig på hva jeg ville fortelle henne. Det er jo ikke akkurat vanlig at jeg ringer dit og legger igjen beskjeder og spørsmål om hun kan ringe meg tilbake, men akkurat denne gangen bare måtte jeg det:p Nyheten er så god at hun måtte få vite det før jeg skal til henne neste uke! Og når hun fikk høre hva jeg hadde å si ble hun veldig glad på mine vegne, hun syns det var fantastisk bra og det syns jeg også!:D Jeg gleder meg også til å fortelle Humlen det, heldigvis skal jeg til henne på tirsdag!

Yoga stod også på timeplanen i går, jeg er så glad for at Humlen tipset meg om det! Jeg kjenner at det er en veldig god form for trening for min del! Yoga er veldig bra, både fysisk og psykisk. Humlen sa at ved yoga får man brukt senteret sitt, får kontakt med musklene og styrke dem, noe jeg trenger, men det er også en annen positiv ting med yoga, egentlig mange da. Det er også en mindful bit med pusten, å være tilstede og ikke minst å akseptere seg selv, noe jeg må jobbe mye med! Sommerens tema på kurset er å akseptere seg selv og bli glad i seg selv, noe jeg trenger å lære. Så forhåpentligvis kan dette kurset være en drahjelp til behandlingen hos Humlen!

I går var det forresten 12uker siden jeg hadde min første time hos Humlen! det har gått fort det! Jeg sitter og leser notatene mine i dagboken fra den timen, det er litt morsomt å se tilbake til den. Det er jo ikke lenge siden, egentlig, men likevel har mye skjedd på de tolv ukene! Det var en lang ventetid men igjen må jeg bare si at det var absolutt verdt å vente! Å kjenne at jeg endelig fikk en psykolog det går an å prate skikkelig med er veldig bra! Det er ikke barebare å skulle brette ut hele livet ens og i hvertfall ikke når man har prøvd flere ganger før! Og enda verre blir det på en måte når du opplever å bli møtt på helt feil måte av den som skal være den profesjonelle, sånn som skolepsykologen jeg var hos på videregående. Jeg var jo veldig skeptisk til det når Solstrålen nevnte psykologer første gang og var ikke interessert i å bli henvist. Heldigvis hørte hun på meg men bare et par måneder senere takket jeg ja likevel når vi pratet om det igjen. Det satt litt langt inne, det gjorde det men i dag er jeg veldig glad for at jeg sa ja! Så måtte jeg innom to andre på veien før jeg kom til Humlen men det gjorde ingenting for jeg endte jo opp hos henne til slutt. 

Verktøykassen min har fått litt mer innhold, jeg har fått meg en Humleplass som bare er helt fantastisk! Nå har også Solstrålen vært der, jeg måtte jo fortelle henne om det stedet, og hun er helt enig at det er en fantastisk plass, det er pusterom og sånne steder er veldig gode å ha! Jeg er på vei, det vil nok ta lang, lang tid men det er greit for det er jo et lys i tunnelen!

Nå er det fredagskrim på tv, usette episoder av Mord og Mysterier så vidt jeg kan se:D det er veldig greit for jeg ser fryktelig mye repriser for tiden.