Med en sånn vanskelig endring kommer gjerne reaksjonen mer og mer sånn etterhvert og man må innstille seg litt på nytt! Enda mer krevende er det når en er så sårbar som jeg er, for det er jo det jeg er rett og slett! I tillegg er jeg nede, jeg har lite å gå på og det er lite som skal til før jeg vippes av pinnen. Derfor kjenner jeg ekstra på sånne endringer, sånne ting jeg må omstille meg på, det er naturlig, klart det er det! Men av og til er det gjerne sånne spark man trenger for å komme seg det lille hakket videre. Solstrålen sa at jeg kan stå på egne bein, jeg trenger ikke alle krykkene rundt meg hele tiden. Hun sa også at det gjerne holder med en krykke og nå er det Humlen som er denne krykken, hun er den som er den viktigste behandleren min og den som skal følge meg videre på den humpete veien min! Og det vil jo gå bra, det har Solstrålen sagt lenge og det tror hun fortsatt på, jeg også, at det vil gå bra til slutt, så absolutt!
I sommer har det skjedd mye for min del og fremdeles er det litt som står for døren når det gjelder endringer. Den vanskeligste er nok at gode Solstrålen skal slutte. Vi skal avslutte en fase som vi har hatt sammen i over to år, jeg har vært hos henne et sted mellom 90-95 ganger siden jeg startet hos henne i mai 2014! I lange perioder, stort sett bare opphold kun i forbindelse med ferier og frem til jeg startet hos Humlen i slutten av mars, har jeg vært hos henne hver eneste uke og da har vi hatt dobbelttime. I legetime vil det si 40minutter da, vil tippe at gjennomsnittstiden kanskje er noen og tredve minutter. Men nå er fasen vår slutt, begge står foran et veiskille og veiene våre går hver sin vei denne gangen, men det betyr heldigvis ikke at vi ikke kommer til å se hverandre igjen innimellom da!! Hun sa også at dette også er nok litt sunt, for vi ser at jeg er et helt annet sted nå enn det jeg var når jeg kom til henne for første gang! Og det er veldig positivt for det betyr jo at jeg har kommet meg litt videre!
Solstrålen sa så fint at jeg er jo ikke avhengig av henne, selv om jeg kanskje av og til føler det da, og jeg klarer meg helt fint uten henne. Noe jeg jo innerst inne kjenner og vet veldig godt at jeg gjør, men likevel er det vanskelig! Men jeg står i dette òg sånn som alt annet!:)
Ideelt sett skulle hun gjerne ha fortsatt slik at vi kunne ha hatt kontakt videre, gjerne ikke så ofte men en gang i blant. Men samtidig og som sagt klarer jeg meg helt fint! Solstrålen sa at det er dette jeg på en måte må prøve å overbevise meg selv om, for dette er noe jeg klarer helt fint!
Jeg vet at den siste timen hos henne kommer til å bli beintøft, mildt sagt! Men samtidig så er jeg jo veldig glad på hennes vegne! Man kan vel egentlig si at hun er litt headhunted til jobben, for hun har nemlig blitt spurt flere ganger, og nå klarte de å "ta" henne som jeg sier. De er grådig heldige som fikk et ja fra henne! Dessuten forsvinner hun jo ikke til andre siden av jordkloden! Vi bor i samme by og jeg regner med at vi kommer til å treffe på hverandre innimellom!
Fordelen er at jeg har Humlen og hun har ingen planer om å slutte! Vi har en langvarig behandlingsavtale og det er godt å vite! Solstrålen har også sagt flere ganger at det er godt at jeg har fått komme til hos henne for hun vet at jeg blir veldig, veldig godt ivaretatt av Humlen og det er sant!
Det beste av alt, om en kan si det sånn, er at vi får en skikkelig avslutning! Det er veldig viktig å avslutte et så langt samarbeid på en ordentlig måte og det er jo det vi gjør heldigvis! Vi har to timer igjen når hun er tilbake fra ferien og selv om de sikkert blir tøffe så er jeg helt sikker på at de blir gode!<3 Og så vil hun for evig og alltid sitte på skulderen min og ikke minst ha en stor plass i hjertet mitt!<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar