Nye 90 dager

Jeg var hos Solskinnet for litt over to uker siden, da tok vi nye blodprøver for å se hvordan nivåene var blitt etter tilskudd. Vel, det blir nye nitti dager på D-vitaminer, for det nivået var hun fremdeles ikke fornøyd med… til tross for myyyyye sol i sommer har ikke det hjulpet så veldig. Så nå håper jeg denne kuren får meg opp på et akseptabelt nivå igjen!

Ellers er ferien over, men jeg har ikke klart å droppe å spise snop denne uken🙈 sånn er det når man har fått snop fra Sverige🤪 selvom ferien er over jeg er ikke helt tilbake i hverdagsrytmen igjen. Foreløpig har jeg droppet hobbyklubben, den har vært åpen i hele sommer, men jeg har ikke vært der på nesten to måneder nå. Ikke frister det å gå tilbake dit igjen, men problemet er at det er det eneste sosiale felleskapet jeg har i løpet av en uke som er fast. Og Humlen og jeg konkluderte jo med at jeg innerst inne er et sosialt lite vesen som trenger å være sosial. Så jeg kjenner jeg er litt ambivalent til hele greia nå, for ja, jeg har godt av å være sosial, men samtidig er det gørrkjedelig å bruke det ekstremt lille energinivået mitt til noe som er gørrkjedelig! Men hva annet skal jeg liksom gjøre da? Både jeg og flere andre har prøvd å starte opp andre sosiale aktiviteter på dagtid uten å ha lyktes skikkelig… så ja, blæææææ! Jeg kjenner at denne energimangelen begynner å tære skikkelig heftig på humøret mitt for tiden🥵 Jaja, kanskje Solstrålen har noen tips å komme med når jeg skal tilbake til henne om et par uker!

På et kontor 3205 dager senere

I dag har det skjedd, det jeg ALDRI trodde skulle skje igjen! Vi har gått på hverandre flere ganger i løpet av de nesten ni årene det har gått, og jeg har sett henne enda flere ganger enn vi har pratet, senest i april skimtet jeg henne og hun hadde skimtet meg og, men at dette skulle skje igjen hadde jeg aldri regnet med.

I dag satt Solstrålen og jeg ovenfor hverandre igjen på legekontoret, ikke det samme kontoret som for 3205 dager siden, men et av nabokontorene. Hun er nemlig blitt vikar for Solskinnet en dag i uken og jeg var så innmari heldig å få en time hos henne! Solskinnet fortalte dette sist jeg var hos henne, hun spurte om jeg ville ha en time hos Solstrålen og hun bare lo når hun så meg, for jeg satt bare og nikket så jeg nesten nikket av meg hodet😂 Men når hun spurte hvem av de jeg ville ha time hos før sommerferien klarte jeg ikke å velge, men det ble Solstrålen, og det er jeg veldig glad for i dag.

Solstrålen og jeg pratet veldig mye, det var mye tårer men også mye latter og når jeg skulle gå spurte jeg om jeg kunne få en klem, noe jeg selvfølgelig fikk😁 Hun dro meg også skikkelig godt i ørene og jeg håper jeg klarer å ta til meg det hun sa! Jeg spurte om kriseplanen til Solskinnet og meg også gjelder henne og meg, og det gjør den naturligvis! Vi hadde også en kriseplan når jeg gikk til henne før, da kom jeg med en liten hvit løgn til Englene og sa at jeg hadde fått øyebetennelse😇🙊

Listen over alt jeg hadde lyst til å fortelle henne var lang, meget lang, men som Humlen så fint sa en gang husker man bare 30% av det man vil si når man er hos legen, så jeg glemte en god del ting! Men jeg fikk fortalt det viktigste, tror jeg da. Uansett så har vi en nesten spikret avtale om en time til før sommerferien, så da får jeg heller prøve å huske noe av det jeg glemte i dag🤪

Jeg er ufattelig sliten og har det ikke sånn spesielt bra, men samtidig så er jeg et helt annet sted enn for ni år siden! Jeg er ikke den samme som satt hos Solstrålen for ni år siden som den jeg er i dag, jeg har jo vært gjennom 5 1/2år med traumeterapi og har masse verktøy og jeg skal klare å komme tilbake til der jeg var i fjor. Men så er det sånn at på grunn av bagasjen min tar ting litt ekstra lang tid. Solstrålen og Solskinnet har troen og det har jeg også, selvom min tro nok er litt svakere enn hva den burde være… men jeg står han over som FruKlem ville ha sagt!

I dag hadde jeg time hos min herlige Rosen! Har ikke vært der siden en eller annen gang i mars, så det var på tide. Men jeg orket ikke en heftig behandling, så jeg fikk en dullebehandling sånn at jeg ikke blir fullstendig utslått av det, for det er jeg allerede fra før av…

Nå har jeg gått ut av telling på hvor mange uker jeg har gått sånn, det eneste jeg vet med sikkerhet er at det har bikket fire måneder. Og så lenge har jeg faktisk ikke hatt fatigue før! Vitaminmangel har jeg også, men Solskinnet har allerede satt meg på en kur, den har nå vart i over fire uker, så den burde ha virket om det hadde vært manglene som forårsaker om ikke hele, så iallfall deler av fatiguen, noe det ikke har gjort hittil. Og ja, jeg gjør kanskje for mye, men jeg hater å ta det med ro når kroppen er full av falsk energi! Hodet bare eksploderer om jeg ikke får ut energien og det hjelper jo ingenting!

Men hittil denne uken har jeg vært flink da! På mandag trente jeg og i går var jeg som vanlig på strikkeklubben. Og i dag har jeg som sagt vært hos Rosen, men jeg var flink og dro rett hjem etter det og har ingen flere planer for dagen. 

Nå tror jeg at jeg skal finne meg litt lunsj, har egentlig ingenting som frister, så aller helst burde jeg ha handlet, spesielt siden det er himmelspretten i morgen. Meeeen tiden får vise om jeg gidder å gå,ut igjen i dag🤪

Og sånn gikk onsdagen

I dag har jeg vært ute i mange timer, og det har vrt aldeles deilig! Først var jeg ute og rullet med x8’en min, så lekte jeg med en høytrykkspyler i et par timer! Det var utrolig slitsomt, men samtidig så gøyt! Det var rett og slett en skikkelig terapistund! Og i tillegg ble det vanvittig rent til slutt. Stor sjans for at jeg får svi for dette i morgen, men jeg har ingen planer utenom å ta det med ro, så jeg satser på at det går bra🫣

Ellers går dagene til (alt for) mye, jeg lovet Solskinnet å prøve og roe ned, så jeg må jo bare forsøke og se hvordan det går. Det er heldigvis ingen store ting på tapetet med det første, eller, egentlig ikke så langt øyet kan se, og det er litt deilig!

I dag har jeg vært hos min herlige Solskinnet. Det var latter og tårer om en annen, som vanlig. Jeg er fremdeles like sliten og kommer meg ikke ut av denne helsikkes utmattelsen! Solskinnet blir litt svett av å høre alt jeg har gjort mellom timene, så kanskje jeg faktisk gjør litt mye? Men samtidig har jeg jo mange rolige dager, og det er så hinsides kjedelig! Jeg er ikke skapt for å henge i sofaen hele dagen, men samtidig har jeg ikke energi til å være på beina hele tiden heller, så det er den sykt vanskelige balansegangen som jeg ikke klarer å finne for tiden…

Jeg har lovet å prøve og finne roen på yogamatten igjen da, for kanskje det kan hjelpe meg! Men den roen har jeg ikke hatt siden jeg gikk hos Humlen og Sommerfuglen, så jeg må nok jobbe litt for å finne den igjen. Heldigvis har jeg fremdeles yogaprogrammet Humlen tegnet til meg når jeg gikk hos henne, så planen er å finne det igjen, samt å sette både henne og Solskinnet på skuldrene mine sånn at de kan dra meg litt i ørene! Og dagboken min er full av verktøy, så jeg tror jeg må lese litt i den en dag, kanskje jeg finner noe jeg har glemt men som kan hjelpe? Uansett skal jeg ikke begynne på det i kveld, for da vet jeg at jeg havner på bunnen av elven i lag med elvemonsteret. Å lese i dagboken må nemlig skje på dagtid, for da er jeg mer motstandsdyktig!

Livets berg- og dalbane

 Altså, dette livet! Det kan være så jævla tøft og leve noen ganger!

2025 har hittil vært et ekstremt heftig år, jeg har aldri hatt det så heftig før, iallfall ikke på denne måten! Alle tre månedene som har gått og nesten gått har vært som sine egne år, så voldsomt har livet vært hittil i dette året. Jeg har så lyst til å skrive om det, men jeg tørr ikke, fordi jeg vil rett og slett ikke risikere å trigge noen som eventuelt skulle komme over denne bloggen❤️

Så jeg vil heller skrive om de reddende englene som har fløyet inn i livet mitt! Den første er min fantastiske fastlege! Når Solstrålen sluttet trodde jeg aldri at jeg kom til å få en så herlig og dyktig og empatisk og god og omsorgsfull fastlege igjen, men heldigvis går det an å ta feil! Solskinnet havner definitivt på samme linje som Solstrålen! 

Solskinnet møtte meg på en helt fantastisk måte når jeg var på en akuttime hos henne og hun hjalp, og hjelper, meg veldig! Den timen endte med at hun koblet inn Sykepleieren med stor S, som er den andre jeg har lyst til å skryte av! For hun møtte meg også på en fantastisk og omsorgsfull måte! Begge de to har dratt meg opp fra de dypeste og mørkeste daler jeg noen sinne har vært nede i! Jeg smalt så hardt i asfalten som jeg aldri har gjort, men de to har stablet meg sakte men sikkert opp igjen på beina! Sykepleieren med stor S er i bakgrunnen nå, men Solskinnet jobber fremdeles med å lappe meg sammen, for fatiguen har slått meg fullstendig ut, og selvom den er bittelitt bedre er den langt ifra vekke…🙈 Jeg er veldig takknemlig for at det finnes sånne mennesker som de i helsevesenet!