Min gøyeste bilferie

I år har jeg faktisk klart å komme meg på ferie! Jeg og min lille kompis, aka bilen, dro til Kristiansand for noen uker siden. Det var langt å kjøre, men også grådig gøyt! 

Målet for turen var jo Dyreparken, og dagene der var fantastiske! Ok, så fikk jeg ikke være med på tokt med Den Sorte Dame, men jeg fikk være med på tokt med skuten til Greven av Gral istedenfor🙊 Jeg hadde tre dager til rådighet, to av dem gikk jo til å være i parken og den tredje gikk til vandring i Kristiansand sentrum. Der gikk jeg amok i en stoffbutikk, for jeg ble nemlig møtt av salgsvarer, så det var ikke særlig lett å gå tomhendt derfra!🤣 jeg fant også en donut-butikk, så da ble det donuter til lunsj på Bystranda, heldigvis var det overskyet og dermed kunne jeg være ute uten å bli fullstendig kokt!

Jeg drømmer allerede om neste bilferie! Jeg tror ikke den går til Kristiansand siden jeg har vært der nå i år, men jeg vet med sikkerhet at det ikke skal gå tyve nye år før jeg dukker opp igjen der! Ny langtur blir det uansett ikke i år, for det koster penger å kjøre på tur, men til neste år kanskje? Mulig jeg må ta turen nordover da, jeg har aldri vært i Trondheim, så kanskje det er stedet jeg skal dra til.

Julaften!

God jul alle sammen!

Her har det vært stille og rolig og akkurat sånn jeg ville ha det!
Det har gått i TV, mye snop, litt fornuftig middag, julebrus og åpning av et par gaver. Jeg har også hatt sinnsyke smerter i beina, de har heldigvis roet seg litt nå da! Årsaken er nok det kraftige væromslaget som herjer, det var nemlig bare +0,7grader og snøvær når jeg stod opp, nå er det +6,4grader og regn... Til slutt var jeg så utmattet at jeg bare måtte ta meg en liten høneblund, da kom selvfølgelig huseierne plutselig hjem og fruen i huset klakket rundt i hæler, for det hørte jeg, men jeg fikk likevel slumret litt før alarmen ringte da! Og når jeg våknet hadde de dratt igjen, så da fikk jeg det stille og fredelig igjen!

Nå har jeg tenkt til å bygge litt Lego av alle ting, hihi! Det er nemlig ingenting gøyt på TV, for alt ble tydeligvis vist i formiddag og ettermiddag, og jeg har ikke lyst til å legge meg, iallfall ikke helt ennå!

Bittelille julaften

Dette har vært en lang lørdag! Men den har også vært veldig koselig da! Jeg har nemlig hatt besøk av en liten del av familien min og vi har kost oss og hatt det kjekt! Men tre timer med besøk var mer enn jeg maktet, så jeg var rimelig utslitt når de dro! Likevel var det verdt det da!

Resten av kvelden skal bare være rooooolig! Snop og julebrus er innenfor rekkevidde uten at jeg må bevege meg for mye, teppet har pakket seg rundt meg og jeg skal gjøre minst mulig før jeg skal legge meg!

Ukens desidert beste dag hittil!

Bamse og Karamell, dere er en av de aller, aller beste ladestasjonene jeg har!
Dessverre treffes vi alt for sjeldent, men sånn er det bare, og egentlig går det greit, for jeg vet at dere er her hvis det skulle være noe, og det uansett hva!<3

Når jeg skulle gå fikk jeg en julegave fra de, den gleder jeg meg innmari til å åpne altså! har både ristet og klemt på den men jeg skjønner virkelig ikke hva det kan være ut i fra lydene!

Nå går det i julegavestrikking, har en gave som MÅ være ferdig til i morgen! Det går nok bra, jeg skal straks felle av, så jeg ligger godt an til å få det i boks!

To år!

Nå er det faktisk to år siden Solstrålen sluttet som fastlege! Hvor har de to årene egentlig blitt av? I fjor på denne dagen skrev jeg at jeg ennå ikke hadde havnet i samme kassakø som henne på butikken, det har jeg for såvidt ikke fremdeles da. Men jeg har jo faktisk møtt på henne! Den første gangen gikk vi og handlet begge to, men jeg ble så paff at jeg ikke ante hva jeg skulle si og dermed ble det ikke mer ett hei fra oss begge. Gang nummer to var vi på julemarkedet og da ble jeg heldigvis ikke like paff og målløs, så det endte opp med en veldig koselig prat som jeg satte stor pris på! Jeg har forresten sett henne flere ganger, men da har jeg som regel sittet ombord i en buss og hun har kommet kjørende i motsatt retning. Men forhåpentligvis dukker vi opp på samme plass til samme tid igjen!

En varm mandag

I ettermiddag var jeg hos Langbein og enden på den timen var at vi er ferdige med medisinforsøk nå, iallfall for denne gangen! Han hadde nemlig ikke noe mer å tilby meg, ikke spurte jeg om jeg kunne få prøve noe heller. Jeg er nemlig litt lei og ikke minst så blir jeg ganske sliten av forsøk som bare ender opp med masse bivirkninger!

Dessverre glemte jeg å spørre om de tre tingene jeg skulle spørre om, hvorfor jeg ikke skrev det opp på forhånd må du ikke spørre om! jeg har nemlig ikke noe fornuftig svar på! Så jeg får ta en tur innom Englene neste gang jeg er på senteret og be om en ny time, det er ikke noe som haster, så da gidder jeg ikke å ringe dit:p Det er nemlig mye koseligere å gå innom dem! I dag var Sjefsengelen og nestkommanderende Engel I der + en jeg ikke vet hvem er, Sjefsengelen tok telefonen når jeg kom ut så hun fikk jeg ikke snakket med da. Men de to andre fikk se mitt siste strikkeprosjekt som jeg gikk med til tross for varmen:p

Nå skal jeg spise kvelds og så forhåpentligvis klare og legge meg! Denne dagen har vært ekstrem lang og ganske slitsom... Forhåpentligvis blir morgendagen bedre!

Hurra!

I dag roper jeg et høyt hurra for min kjære Frøken My! hun har nemlig bursdag i dag! Det er lenge siden jeg har sett henne nå, tror det er rundt to år siden sist vi traff på hverandre. Men vi bor et godt stykke fra hverandre, så at jeg ikke treffer på henne er ikke så veldig rart egentlig!

I formiddag var jeg hos Rosen! Hun gikk løs på nakken og skuldrene mine og jeg trodde nesten at jeg skulle besvime, så vondt gjorde det! Men det trengtes også, etter forrige helg med stiv og vond nakke! Det var mye å løse opp i og hun traff så det sang etter på hvert eneste punkt! Jeg spurte om jeg kom til å bli trøtt i helgen, hun nikket og sa at sjansen er stor siden det var så mye å jobbe med.

Etter å ha sagt god helg til Rosen dro jeg til byen. Planen var å handle garn til en genser eller vest eller jakke, eller noe sånt, men klarte jeg det? nope, ikke i det hele tatt! Å gå inn i en strikkebutikk uten mer konkrete planer enn hva jeg hadde er ikke så lurt! Jeg gav rett og slett opp, istedenfor kjøpte jeg tre knapper og en kul skål, og så gikk jeg. Men bare noen meter lengre bort i gaten bråstoppet jeg. For altså, jeg kan ikke gå inn i påskeuken UTEN STRIKKEPROSJEKT! det går absolutt ikke bra i det hele tatt! Så da måtte jeg bare gå tilbake, heldigvis tenkte jeg at jeg kunne strikke en hals, så jeg visste hva garn jeg trengte, problemet var bare hvilke farger! Men jeg klarte å kjøpe seks deilige nøster, da har jeg garn til to halser, og så har jeg jo masse garn liggende da:p Man kan uansett aldri få for mye garn!:p

Nå skal jeg skru av Macen, "skjerm av"-tiden begynte egentlig for et kvarter siden, så jeg er litt forsinket. Men så er det jo påskeferie, så litt utskeiing er tillatt!:p

Fire år siden

I dag er det fire år siden jeg var hos Solstrålen og bad om hjelp første gang! Det betyr også at det allerede er et helt år siden foreldelsesfristen trådde i kraft med tanke på en eventuell erstatningssak mot kommunen... Det måtte jeg selvfølgelig komme på i natt, når jeg, alt for sent, stod og pusset tennene. Resultatet ble at jeg druknet og falt med et brak ned i tankeelven hvor elvemonsteret satt klar til å spise meg opp, spytte meg ut, kjøre over meg med en undervanns-dampveivals og så spise meg opp enda en gang... Det preget natten min og det har også preget dagen, mest fordi natten ble som den ble og jeg var rimelig trøtt og sliten allerede før jeg hadde fått frokost i magen...

Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde skrevet noe fra timen hos Solstrålen den torsdagen for fire år siden! Dessverre startet jeg ikke å skrive dagbok før litt under to måneder senere, så jeg har ingen egne minner fra timen, bare hennes notater. Årsaken til at jeg kom til henne var NAV, de måtte ha legeerklæring på at jeg ikke kunne jobbe i skole og barnehage pga psyken. Heldigvis skjønte Solstrålen dette og skrev en erklæring uten problem. Hun sa også at jeg bare måtte gi beskjed om jeg trengte mer hjelp og hun var der hvis det skulle være noe! De ordene tok jeg veldig til meg! For det tok ikke så mange ukene før jeg satt der igjen, heldigvis for det vil jeg si i dag!

Hadde det ikke vært for Solstrålen hadde jeg nok neppe bodd her jeg bor i dag, jeg hadde nok heller ikke begynt hos Humlen i behandling (det er forresten straks to år siden jeg møtte henne for første gang!) eller på yoga hos Sommerfuglen! Jeg hadde nok heller ikke truffet Blomsterdamene og gjengen i strikkeklubben! Så selv om det er en litt sånn kjip dag med tanke på den teite foreldelsesfristen, så var det også mye bra som etterhvert ble satt i gang fordi jeg tok det megastore skrittet og gikk til henne!

Pling!

Jeg har jo, som noen av dere vet, elefanthukommelse, det gjør at jeg husker veldig godt, spesielt datoer. Datoen i dag er en sånn dag som plinget i det jeg våknet, det er nemlig fire år siden jeg satt på legekontoret hos Solstrålen for første gang!

Årsaken til at jeg fikk komme til henne var at en av Englene mente jeg ikke kunne vente på å få time hos Raketten som egentlig var fastlegen min. Jeg hadde nemlig en føflekk som hadde begynt å blø, den var blitt irritert av bh`er og etterhvert løsnet litt. Og føflekker skal man ta på alvor, så enkelt og greit er det! Noen leger krangler faktisk når det gjelder å fjerne små føflekker, men det gjorde heldigvis ikke Solstrålen! Når jeg gikk derfra tenkte jeg at hun var en lege jeg virkelig kunne like! Hun hørte jo på meg og det var jeg ikke så veldig vant til å få oppleve!

(Lite visste vi at det bare skulle gå akkurat 28dager til neste gang jeg satt på kontoret hennes!)

I dag har jeg vært på strikkeklubben og jeg ble faktisk kjent med en jente på min egen alder! En av strikkedamene, geniet som jeg kaller henne, hadde invitert en ung jente fordi hun syns at jeg burde få slippe å være den eneste under femti år der, haha! Skjønne R altså! Det var veldig koselig, vi skravlet veldig mye og jeg håper hun vil fortsette, iallfall innimellom!

Hva jeg skal finne på i morgen vet jeg ikke helt. Tror jeg skal på litt garn- og pinneshopping siden strikkebutikken min endelig har fått inn igjen både det ene og det andre som jeg har ventet så lenge på!:D Nå skal jeg iallfall starte veien mot sengen!

Oppsummering av 2017

2017 har vært et år på både godt og vondt vil jeg si! 

Mye har skjedd! Jeg har blant annet skrevet godt over 320sider i dagboken min, men jeg har ingen planer om å sitte og lese igjennom de sidene nå i kveld, så dette blir litt sånn tatt på husken rett og slett!:p

Året 2017 startet med et møte hos selveste NAV. Endelig skulle jeg få møte min nye saksbehandler, det tok et halvt år fra jeg havnet på kontoret og fikk henne til vi møttes:p Heldigvis hadde jeg med meg Humlen da, det var veldig bra siden jeg fikk fullstendig hjernteppe der vi satt og pratet, haha! Rullegardinen gikk rett og slett ned foran øynene mine som Humlen så fint sa når vi gikk derfra:p Jeg Møtet resulterte i at jeg havnet i et tiltak, som dessverre ikke funket så veldig bra. Etter det ikke skjedd så veldig mye fra den fronten da.

Sykdommen min har vel egentlig mer eller mindre holdt seg i sjakk, noe jeg syns er veldig, veldig bra! 2018 blir veldig spennende med tanke på CMT siden jeg skal til spesialister i Tromsø! vet ikke om de kan si noe annet enn nevro-nissen på Haukeland men forhåpentligvis er de litt mer medmenneskelige og lydhøre! I tillegg har jeg, takket være diagnosen, fått flere knallgode sko! 

Jeg har gått veldig mye på yoga, hele 38timer, hvor 8 av de var et grunnkurs, og resten var vanlige timer, de aller fleste med Sommerfuglen. Og så må vi ikke glemme yogaøktene Humlen og jeg har hatt sammen på kontoret hennes, hvor mange det er vet jeg ikke helt, men det er en del!

Takket være Humlen og vofsen hennes har jeg blitt veldig glad i å gå på det nærmeste fjellet som er her jeg bor! Første turen opp der sammen med de to ble ikke så vellykket, vi kom oss ikke til topps for jeg slet meg for mye ut. Men så foreslo Humlen at jeg skulle trene, det var lurt for jeg begynte å gå veldig mye og klarte å komme meg til topps på slutten av sommerferien! Og når vi tok turen igjen i midten av august kom vi oss til topps, noe jeg syns var ekstra kult!

Det ble til slutt til at jeg valgte å gi opp forsøket på erstatningssak mot kommunen. Takket være dårlige rutiner og garantert noen brudd på dokumentasjon har jeg ikke beviser på hva som foregikk. Hadde jeg gått videre hadde sjansen vært veldig stor for at jeg hadde tapt saken og i tillegg måtte ha betalt alt av egen lomme...

Humlen har fylt opp verktøykassen min og lært meg så vanvittig mye! hun har lært meg om toleransevinduer, Cirkel of Security, yoga, øvelser som kan roe og samle meg, +sider og -minussider, energisjefer, energiskåler, det å sette grenser og ja, mye, mye, myyyyyyyyyyye mer! I tillegg har hun hatt utallige redningsaksjoner når jeg bare har hoppet ut i tankeelven uten å tenke meg om og uten å ta på meg redningsvesten min først! Jeg har skrevet godt over 320sider i dagboken min i år og jeg har ingen planer om å lese igjennom alle de sidene nå i kveld, så det går litt på husk dette her!:p

Dessverre har jeg ikke vært flink til å ta med meg kameraet ut på tur! så jeg håper jeg klarer å bli flinkere til det i 2018! jeg syns jo det er veldig gøyt å ta bilder, det er bare ikke så enkelt å huske kameraet!:p Noen bilder er jo tatt med mobilen men det er liksom ikke helt det samme da kameraet har mange flere funksjoner.

Rosen har hjulpet meg utrolig masse med vonde, stramme muskler! hun har løsnet mye som har vært fastlåst i åresvis! Hun er også veldig genial å ha når Humlen og jeg undrer veldig på ting når det gjelder kroppen min:p

Solstrålen har jeg også vært så heldig og få møte! første gang mistet jeg fullstendig munn og mæle og klarte ikke å si så veldig mye, noe som igjen førte til at jeg ble fryktelig lei meg. Men heldigvis traff jeg henne nå i desember! og da klarte jeg å prate!:D det er litt rart å ikke ha henne fysisk tilstede i livet mitt, men hun er her likevel, det vet jeg og det syns jeg er helt fantastisk av henne!

Men nå klarer jeg ikke å komme på noe mer, så da får dette være en slags oppsummering av året som straks er omme! heldigvis er ikke dette et år jeg vil putte helt vekk i glemmeboken da, det skal få være litt fremme tross alt!

Livet er stadig i forandring!

I dag har jeg endelig hatt en rolig dag! Det er flere dager siden sist, ja, egentlig en hel uke! Humlen fikk vite dette, så da lurte hun på hva jeg trodde psykologen ville si og jeg svarte. Da sa hun at hun bare kunne lene seg tilbake og vente på at jeg var ferdig med samtalen med meg selv, jeg visste jo veldig godt hva hun kom til å si, hahaha:p

Solstrålen var også et tema, jeg fortalte nemlig at jeg hadde møtt henne men at jeg ble så forfjamset at jeg ikke hadde klart å si så veldig mye. Så vi snakket litt mer om henne og Humlen sa at hun var jo en som hørte på meg og var der for meg, og det var jo akkurat det hun var i en lang periode! Og da er det rart når en sånn periode er over, når noen mennesker ikke skal treffes så ofte lengre. Så er det litt ekstra spesielt for meg som ikke har så mange rundt meg. Videre snakket vi om at det er vondt å være lei seg men noen ganger er det mer en sånn slags myke sødmefull sorg fordi at en skulle bare ønske en kunne hatt litt til av det eller litt til av det, noen flere timer der, det hadde vært kjekt det. Men så er det jo sånn at livet hele tiden er i forandringer og da er bare sånn. Humlen sa at nå er jeg stuck med henne og at det må jeg tåle, hehe, men det er veldig, veldig greit det altså!:D Solstrålen kunne ikke ha sendt meg til noen bedre psykolog enn Humlen!:D Hun og jeg er enige om at Solstrålen er et vidunderlig menneske! Og arbeidsplassen hennes er grådig heldige som klarte å få henne dit!

Det endte opp med at Humlen og jeg dro frem yogamattene sånn at vi kunne gjøre litt yoga! Jeg digger å gjøre yoga sammen med henne for hun klarer virkelig å få meg til å slappe av! Jeg fikk den gode og deilige følelsen av å være innpakket i et mykt, varmt og godt ullteppe når jeg gikk derfra, og den følelsen har jeg fremdeles! Og så har jeg lovet å ta det mer mer ro! Har heldigvis bare to avtaler til denne uken! og de ble godkjente av henne fordi det ting som er gode for meg, i morgen er det yoga hos Sommerfuglen og på fredag er det naprapaten min!

Etter at jeg kom hjem har jeg ikke gjort så veldig mye annet enn å sitte i sofaen, strikke litt, glo på TV, spise og skrive masse. Nå går det mot sengen for min del, forhåpentligvis klarer jeg å ikke legge meg så alt for sent!

Ha en god kveld alle sammen!:)

Beina er fulle av gørr!

Beina mine er full av gørr, både CMT-gørr og PTSD-gørr!
PTSD-gørret fordi jeg har brukt beina til å flykte, løpe, løpe, løpe og løpe enda mer! Når jeg gikk på grunnskolen var jeg fryktelig ofte i flight-modus, jeg var stort sett alltid klar til å flykte, rømme fra det som var skummelt og farlig. Det setter spor og i mitt tilfelle har det nok satt seg ekstra i beina mine! Når man kjenner på en flight-respons så kjenner vi jo først og fremst på de fysiologiske reaksjonene som skjer i kroppen, mer adrenalin og kortisol i kroppen, økt hjerterytme, og så får vi mer krefter sånn at vi kan komme oss unna. Og for å komme seg unna er det jo beina vi bruker mest. 
CMT-gørret fører med seg grådig mye smerter, litt balanseproblemer og sånt.

Det som er interessant og vanskelig med dette da, det er å vite hvor CMT`en slutter og hvor PTSD`en begynner! Men verken Humlen eller jeg har svaret på dette! Grunnen til det er at de påvirker hverandre veldig, dessverre ikke til det positive men til det negative... Heldigvis kan vi gjøre noe med det som har med traumene mine å gjøre, det kan vi få vekk, iallfall en del. CMT`en kan vi derimot ikke gjøre noe med, annet enn at jeg bare må forholde meg til det og det den fører med seg. Lettere sagt enn gjort men jeg må jo bare forsøke så godt jeg kan!

På onsdag snakket Humlen og jeg veldig mye om dette, spesielt det at jeg løp så mye og at jeg fremdeles løper i marerittene mine. Det er litt sånn som hønen og egget, hva kom først, får jeg mareritt fordi jeg har smerter i beina eller får smerter i beina fordi jeg har mareritt? Da reagerte faktisk beina mine, det begynte å krible skikkelig i leggene mine. Og det var nesten som om beina gjorde seg klare til å flykte sin vei, heldigvis var jeg hos Humlen og derfra trenger jeg heldigvis ikke å flykte! det er nemlig et trygt og godt sted! Jeg syns det var vanskelig å gå inn i det som dukket opp, beina ville nok helst sett at de slapp å bli påminnet om det! Men vi gikk likevel igjennom den hendelsen jeg husker aller best når det gjelder løping, den gangen jeg ble jaget av to små drittunger! Jeg forestilte meg lille Live som den gang gikk i 10.klasse, var på vei hjem og ble oppdaget av to drittunger som også var på vei hjem fra skolen. De skulle ta meg og de prøvde virkelig å angripe! Heldigvis kom jeg meg unna da! 

Men poenget med at Humlen og jeg gikk tilbake til den hendelsen var at hun og jeg kunne hjelpe lille Live på en måte. Humlen lurte på hva lille Live hadde trengt den gangen, jeg sa at hun hadde trengt at noen hadde sagt noe til guttene som jaget henne. Så vi gikk på en måte tilbake, stod på sidelinjen og så lille Live løpe forbi oss og når hun hadde gjort det gikk vi ut i veien og sa STOPP! jeg var litt i tvil om jeg hadde klart å gjøre det alene, altså å stoppe guttene, så hun ble med meg, for sammen er vi enda sterkere! Og dessuten kan Humlen være veldig tydelig, det sa hun og dessuten vet jeg at det stemmer!:p Lille Live fortsetter å løpe til tross for at voksne Live og Humlen stoppet guttene, hun er redd og vil vel egentlig bare hjem! Det som skjedde når vi pratet om dette var at jeg begynte å gråte og det var veldig ekkelt å prate om det. Den følelsen hadde jeg i beina, det var en skikkelig ekkel kribling inni hele leggen på en måte. Jeg fikk også frem minnet om at jeg alltid var på flukt, jeg var alltid på jakt etter å komme meg unna, enten det var i friminuttene, på skoleveien eller på fritiden. 

Da sa Humlen noe veldig fint, hun sa at hvis vi hadde vært der for fjorten år gamle Live kunne vi ha sagt - vet du hva, lille Live? du trenger ikke å flykte mer nå, vi tar over! du trenger ikke å flykte, du kan slappe av! Ingen tiendeklassinger skal være nødt til å flykte fra femteklassinger! Og mens hun sa dette så roet beina seg. Så da sa hun det en gang til - Lille Live, ingen tiendeklassinger skal være nødt til å flykte fra andre elever, verken fra femteklassinger eller andre elever! Nå tar vi over! Vi skal passe på deg, jeg og voksne Live, vi er her for deg! Og du er helt trygg! Det hadde virkelig virkning på beina, de ble nemlig enda roligere! Det var godt å høre, og selv om jeg ikke er lille Live lengre så trengte nok voksne Live å høre det! Og nå trenger jeg ikke å flykte mer, jeg er trygg og jeg er i havn!

Jeg sitter å leser i dagboken min for å finne ut hva bivirkninger jeg fikk av de forskjellige medisinene jeg har gått på. Og nå kom jeg nettopp til romjulen i 2015, jeg sitter hos Solstrålen og vi snakker om hvordan julen hadde vært. Det var jo en jul jeg helst bare ville hoppe over men den ble okey til slutt likevel da. Men resultatet av hele julen var at jeg var innmari sliten og lei, da sier Solstrålen så fint til meg «Du kom deg igjennom julen, du sitter her, du er oppegående! Lenge til neste jul, da skal du ikke være så sliten! Klapp på skulderen for at du kom deg igjennom!» Det resulterte jo i at jeg begynte å tenke og hun hadde jo veldig rett i det hun sa! Den siste julen gikk jo enda bedre og så var jeg ikke like intenst trett som jeg var året før!:D

I formiddag var jeg hos Sommerfuglen, det var en innmari god yogatime! Siden jeg ikke får gått på torsdag er jeg veldig glad for at jeg gikk i dag! Det var en god del jeg ikke klarte, altså, å stå på en fot, den andre høyt opp i været, det er bare klin umulig for min del!:p Etter yogaen var over tok jeg bussen hjem, det fristet nemlig ikke å gå i regnværet:p 

Ettermiddagen gikk til litt rydding og middagslaging. Nå glor jeg på tv og det har jeg tenkt å gjøre en stund til. I morgen skal jeg til Humlen igjen!:)

...

Kvelden har bokstavlig talt rent bort i tårer... jeg var nemlig så smart og så på NRK Brennpunkt om Arnar og Mia. Det var 65min med tårer og hulking og masse, masse følelser som bare veltet seg rundt i meg, som en trommel, slik er det fremdeles men heldigvis noen små hakk roligere!

Klokken er egentlig blitt alt for mye, men jeg må likevel spise litt kvelds og så skal jeg legge meg. Det har seg nemlig sånn at jeg må opp tidlig og være ute av huset før halv ti. Humlen har nemlig gitt meg time før fuglene synger og solen gryr i morgen, altså klokken 10.00. Hun sa at det ville bli interessant å se meg på en annen tid av døgnet, hahahahahaha:p Spørsmålet er bare om jeg i det hele tatt klarer å holde meg våken når jeg sitter hos henne, stolene er veldig gode å sitte og jeg kan heldigvis krølle meg sammen og sovne:p

Tror jeg må snøre denne veldig, veldig godt på meg før jeg kryper under dynen!

Ett år!

Jeg kom plutselig på hvilken dato det er i dag, det er nemlig ett år siden jeg hadde min siste time hos en av de aller, aller beste hjelpere som jeg har hatt, nemlig herlige Solstrålen! Og når man har en hukommelse som det jeg har så husker man sånt! Men altså, hæ? har det gått et år allerede liksom? hvor har det året tatt veien da? Det har gått fort men det har også gått bra, og det er jo det viktigste! Så du hadde veldig, veldig rett i det, Solstråle!:D 

Dessverre har jeg ennå ikke kommet i samme kø som henne i matbutikken, sånn vi sa plutselig kom til å skje:p Det har vel muligens med at vi ikke handler i samme butikk, tror jeg da, men plutselig skjer det vel, det må jo nesten det siden vi sa det!:p Legekontoret blir heller aldri det samme uten henne der, men heldigvis er Enlgene mine der da! Solstrålen skal forresten ha et stor takk for at jeg fikk svar på hva som feiler meg! For hadde ikke hun tatt meg på alvor og henvist meg så hadde jeg jo ikke fått svar! Og så vet jeg at hun trives på jobben og det syns jeg er kjempebra!<3

En annen ting som på en måte var godt med avslutningen hos Solstrålen var at det hjalp på savnet etter en avslutning hos Fru Klem! For har man hatt en viktig rolle for noen så kan man ikke bare bli borte! Noe hun dessverre gjorde... hun gav for såvidt beskjed men det gjaldt på en måte bare for et halvt år. Når de månedene hadde gått ventet jeg på at hun skulle dukke opp igjen, men mailen jeg sendte gav bare et sånt automatisk svar om at hun var vekke fra da til da og thats it.

Disse er til deg, Solstråle! jeg håper du har hatt en fin sommer!:D

Live er utladet!

Live har vært på farten og resultatet er at hun er fullstendig utladet! Men det har likevel vært så kjekt og koselig at det er sååå verdt det! Gått for langt, sittet for mye, sovet alt for lite, spist masse god mat, sett veldig mye, vært steder jeg aldri har vært før, eller hørt om for den saks skyld, og hatt det veldig koselig!

Så hva skal jeg finne på resten av helgen? Jo, jeg skal ta det så rolig som bare overhode mulig!! Egentlig har jeg veldig lyst til å gå på tur i morgen siden det for engangs skyld skal være pent vær! Meeen, jeg er nesten nødt til å droppe det, eller, tur kan jeg alltid gå men dit jeg aller mest har lyst til å gå bør jeg ikke gå av omsorg for beina mine! Dessuten er det mye som står for tur denne uken som kommer, Fysio-damen og jeg starter opp igjen etter en lang sommerferie, så er det strikkeklubben som også starter igjen etter en veldig lang ferie, deretter er det Humlen og så yoga hos Sommerfuglen, da er vi kommet til torsdag allerede.

Nå skal jeg finne noe drikke, glo på tv og (kanskje) prøve å legge meg litt tidlig!

En råtrist dag!

I dag er det jammen sorgens dag for mange dyrevenner! Selveste Havnesjefen i Os kommune like utenfor Bergen måtte bøte med livet etter at han angrep en 16åring i går ettermiddag. De aller fleste har hørt om ham da han er mye omtalt i både riksradioen, mange aviser og i nyhetene på tv.

Jeg skjønner på en måte at de gjorde det men samtidig så er det så veldig, veldig feil! De har gått rett på avlivning uten å vurdere andre tiltak så veldig nøye! Havnesjefen og familien hans hadde en stående invitasjon til å flytte både til et inngjerdet område på Tysnes og til et naturreservat et eller annet sted på Østlandet men kommunen klarte ikke å bestemme seg raskt og har bare dratt beslutninger og avgjørelser ut i tid... De kunne ha spart han! de kunne ha gitt han en real sjanse til å leve videre! Jada, så har han angrepet båter, barn og tenåringer men det er absolutt ikke hans feil! Skylden skal alle de som har vært slemme mot ham ha, alle som har kjørt rundt med båten for å hisse han opp, prøvd å dra han etter halsen, overkjørt han med ren viten og vilje, slått han med årer og mye mer! Dyr husker, så det er på ingen måte rart at han har angrepet båter når han selv har blitt angrepet av båter! Havnesjefen har jo bare forsvart familien og territoriet sitt, han har bare gjort det instinket hans sa at han burde gjøre!

Jeg har selv vært på Os flere ganger, noen ganger ene og alene bare for å treffe han og gjengen hans! Han har aldri gjort meg noe som helst, bortsett fra å nappe meg i tommelen om jeg har hatt mat med eller prøve å smake litt på sekken min fordi den har ligget for nærme bryggekanten:p Dessuten så sa han tydelig ifra om jeg ble for pågående om han var på land, da var det bare til å rygge litt og så lot han meg være så lenge jeg lot han være!

Hvil i fred, kjære Hamnesjef! takk for alle koselige stunder i havnen!<3 
Forhåpentligvis vil det gå bra med Svanemor og de tre små nøstene!<3 

Endelig!

Ja, i dag var det endelig yoga hos verdens herligste Sommerfugl! Hun har jo vært på yogakurs i hele fire uker, det var rett og slett alt for lenge, det syns iallfall jeg:p 

Dagens time var Yin/Yang-yoga, veldig deilig! Yin åpner bindevevet og styrker leddene, yang øker utholdenheten og gjør musklene fleksible og sterke. Sommerfuglen skriver følgende om timen: Timen starter i rolig tempo med myke stillinger, så jobber vi oss etterhvert sakte opp i intensitet. Vi jobber med nøye utvalgte stillinger og arbeider tett med meridianene for å løse opp blokkeringer i energibanene i kroppen. Jeg digget det rett og slett! Så gjenstår det å se om jeg strakk beina for mye når jeg våkner i morgen:p Beina likte heldigvis timen og de har ikke sendt inn en eneste klage!:D Men Sommerfuglen snakket om at vi ville få energi av timen, jeg fikk isåfall sååå mye energi at jeg sovnet istedenfor, hehehe!:p For når jeg kom hjem og haddet spist lunsj og slappet av, så sluknet jeg og sov av og på i en hel time... Når jeg våknet var det bare helt håpløst og ettermiddagen var rett og slett helt ødelagt, men jeg klarte heldigvis å holde meg våken da!

At jeg sov er for såvidt ikke så veldig rart, jeg druknet nemlig i går kveld når jeg la hodet på puten og det preget, om ikke hele, så iallfall store deler av natten min... Humlen og jeg var innom barnet Live og jeg kjente på litt følelser og sånt mens vi satt og pratet, hun ble pakket ned igjen men tydligvis ikke godt nok... Lille Live vil nok bare ha litt oppmerksomhet og å bli sett, slik hun ikke ble den gangen. Det skal hun få også, men jeg har gjemt henne litt nå, hun skal heller få komme frem igjen når Humlen er tilbake på jobb, det godtok hun heldigvis, iallfall litt!

Nå har hele kvelden gått og jeg har gjort alt annet enn å skrive dette innlegget ferdig, hehe:p Jeg har spist både is, popcorn og sjokolade, snop og brus er nemlig lov hver dag om du vil når det er ferie:p Og så har jeg glodd på tv, det gjør jeg for såvidt ennå, det er jo agurk-tid på tv også, nesten bare reprise over alt, det er kjedelig men ikke så mye å gjøre med! 

Onsdag 24.mai

Telefonabbonement-selskapet mitt bytter dessverre over til Telia og i den forbindelse får alle kundene nytt sim-kort samt en dato med klokkeslett for når dette skal taes i bruk. I dag var det min tur, jeg skulle jo selvfølgelig sitte på et busstopp akkurat kvart på tolv men valgte å knote med det likevel. Dessverre tenkte ikke jeg over at det ikke var samme pinkode på det nye sim-kortet som på det andre og tastet inn koden jeg har hatt i mange år, det var jo feil! Men hvor var den nye koden? det stod ingenting om det i brevet jeg hadde fått sammen med sim-kortet og jeg ante ikke hvordan jeg skulle finne det. Så derfor knotet jeg litt mer og pjåtet det gamle inn igjen sånn at jeg kunne ta kontakt med selskapet og be om hjelp, meeeen det hadde jo selvfølgelig sluttet å virke og jeg var kommet like langt... Men heldigvis sjekket jeg meldingen jeg hadde fått, der stod det at pinkoden var å finne bak skrapefeltet på sim-kortet og da var det bare å finne et kronestykke og skrape igjen. Og dermed fikk jeg telefonen på, til slutt, og da virket den heldigvis!:p

Etter at jeg hadde fått telefonen i gang igjen hadde jeg endelig time hos Humlen igjen! Vi hadde på oss lignende klær, hahaha! jeg har nemlig hermet litt etter henne, hihi:p vi er litt like i klesstilen, hun har nemlig hermet etter meg en gang hun også:p Hun hadde vært på shopping og gikk i grådig kule klær, buksen hennes var superkul men dessverre for meg er den kjøpt på et marked i utlandet, butikken jeg har funnet min i har dessverre bare ensfargete. Men om jeg drar til Oslo i sommer skal jeg sjekke ut markedet som pleier å være på Grünerløkka, eller, jeg vet ikke om det eksisterer lengre men før var det iallfall det der innimellom. Om ikke så finnes det vel innvandrerbutikker eller yogastudioer som selger sånne klær:p

Det var en veldig god time til tross for alle tårene som fosset ut av øynene mine! Vi snakket om det som skjedde på fredag når jeg gikk forbi en lærer fra barneskolen og dermed også barnet Live og hva hun trengte og burde fått og hatt den gangen. Det var tøft men samtidig også litt godt på en måte! Neste uke skal vi på tur og jeg gleder meg veldig til det, Humle-vofsen skal nemlig få lov til å være med!:D Hvor turen går vet jeg ikke helt ennå, hun skulle tenke litt og så er det litt væravhengig, om det regner flere dager i strekk er det en del steder som blir utelukket. I høst var vi nemlig på en skogstur og det var en veldig våt opplevelse!:p

Nå skal jeg ut og lufte Humle-vofsens imaginære tvilling, jeg er nemlig veldig trett og trenger litt luft sånn at jeg ikke sovner! Planen er å ta turen bort til butikken, har lyst på et eller annet godt som ikke er iskrem:p Mulig jeg også skal bruke morgendagen på å bake, da trenger jeg mel, om butikken har fått det inn igjen da.

Hurra for Norge!

Det er jo frigjøringsdagen vår i dag! 
Jeg vurderte å være med på et feiringsopplegg i nærheten men lot det være, jeg følte ikke for å være i noen store folkemengder. Men det fikk meg til å tenke, jeg lurte litt på om jeg har noen i min familie som var med under krigen! Så vidt jeg vet var det ingen som var med å kjempet som soldat, besteforeldrene mine var for unge, en ble 9år, to ble 12år og en ble 17år i løpet av 1940. Jeg vet at han eldste ble satt i fengsel av tyskerne en eller annen gang i løpet av krigsårene men han satt ikke der så veldig lenge. Årsaken til fengslingen er jeg litt usikker på men det var visst noe med motstandsfolket å gjøre, tror tyskerne mistenkte han for å være en av dem. 
Eller, muligens min ene oldefar var med, det må jeg undersøke i morgen tror jeg! Og så vet jeg at min ene grandonkel satt i Bergensbelsen, men årsaken til det vet jeg ikke da.

Det jeg derimot vet er at de vokste opp under veldig forskjellige forhold, en i nord, to i øst og en i vest. Mest om oppveksten vet jeg til hun her i vest og hun ene i øst, en hadde penger, en var betraktelig fattigere uten at jeg helt kan si sikkert hvor fattige familien var da. Familien i øst ble fratatt landstedet sitt, tyskerne skulle ha det midlertidig men familien som flyttet inn ville ikke gi det fra seg når krigen var over... I en minnebok jeg er så heldig å få eie står det at eieren var 100% jøssing og at det bare var jøssingene som fikk skrive i den. Jøssing var ordet for antinazistiske nordmenn men det var også noe man ikke skulle snakke om offentlig, det kunne være skummelt! En annen ting jeg også har er rasjoneringskort datert 1952/1953 og gjaldt sukker. Trikkebillettene var forresten veldig billig da, to kroner kostet de i 1944, da feiret også sporveien 50år med elektriske sporvogner:p

Tror jeg må komme tilbake med flere historier når jeg har snust litt rundt! Er ikke så mange som kan fortelle meg noe lengre dessverre men heldigvis er det noen og forhåpentligvis vil de fortelle!