Solstrålen var også et tema, jeg fortalte nemlig at jeg hadde møtt henne men at jeg ble så forfjamset at jeg ikke hadde klart å si så veldig mye. Så vi snakket litt mer om henne og Humlen sa at hun var jo en som hørte på meg og var der for meg, og det var jo akkurat det hun var i en lang periode! Og da er det rart når en sånn periode er over, når noen mennesker ikke skal treffes så ofte lengre. Så er det litt ekstra spesielt for meg som ikke har så mange rundt meg. Videre snakket vi om at det er vondt å være lei seg men noen ganger er det mer en sånn slags myke sødmefull sorg fordi at en skulle bare ønske en kunne hatt litt til av det eller litt til av det, noen flere timer der, det hadde vært kjekt det. Men så er det jo sånn at livet hele tiden er i forandringer og da er bare sånn. Humlen sa at nå er jeg stuck med henne og at det må jeg tåle, hehe, men det er veldig, veldig greit det altså!:D Solstrålen kunne ikke ha sendt meg til noen bedre psykolog enn Humlen!:D Hun og jeg er enige om at Solstrålen er et vidunderlig menneske! Og arbeidsplassen hennes er grådig heldige som klarte å få henne dit!
Etter at jeg kom hjem har jeg ikke gjort så veldig mye annet enn å sitte i sofaen, strikke litt, glo på TV, spise og skrive masse. Nå går det mot sengen for min del, forhåpentligvis klarer jeg å ikke legge meg så alt for sent!
Ha en god kveld alle sammen!:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar