Noe av det verste jeg vet med å være kronisk syk er den hersens utmattelsen som har en tendens til å komme hver gang det er en ekstra hump i veien ekstra! Følgesuvennen min som jeg kaller den. 
Det er så utrolig kjipt og kjedelig! Egentlig er det helt vanlig, sånn har det vært i mange, mange år faktisk! Jeg husker at Fru Klem og jeg snakket om det flere ganger når jeg gikk på gymnaset, for da hadde jeg sånne perioder ofte. Temaet var også oppe hos Solstrålen mange, mange ganger. Nå har jeg jo ikke diagnosen på utmattelsessyndrom, ikke har jeg det heller men likevel er det sånn kroppen min reagerer når belastningene blir for store. I det de blir for store så blir kroppen min veldig, veldig sliten, både mentalt og fysisk. Ikke så rart kanskje, da utmattelse er en del av både CMT`en og PTSD`en min, så jeg får jo på en måte dobbelt opp.

Denne gangen var humpen i veien smerteklinikken rett og slett! Kanskje ikke så rart for jeg var jo veldig redd for hva overlegen kom til å si! Jeg var livredd for at hun bare ville legge alt på det psykiske sånn som den crazye skolepsykologen jeg gikk til på gymnaset gjorde! Og så har jeg vært i konstant beredskap og egentlig i stor belastning i lang tid før timen fordi jeg grudde meg sånn! Ikke ble det bedre av dette monsteret av en overlege jeg hadde mareritt om i mange, mange netter før timen heller!

I tillegg til timen på smerteklinikken for en uke siden har jeg også gjort alt for mye! Det hjelper virkelig ikke på følgesuvennen min, eller, det hjelper den men ikke meg! For jo mer mat den får i form av energi jeg bruker, jo verre blir det! Det burde være grådig enkelt å lære seg men det er dessverre stikk motsatt - grådig vanskelig! Hele forrige uke var fulle av avtaler og denne uken har vært det hittil. Jeg er ikke flink til å gi beskjed til andre men de er heller ikke flinke til å gi beskjed til meg angående forandring i planer eller tilleggsplaner som avtales bak ryggen på meg...

Men nå skal jeg ta det med absolutt ro, skal bare gjøre ting jeg har lyst til, det er absolutt ingenting jeg MÅ gjøre før på mandag. Eller, for såvidt er det ikke noe jeg MÅ gjøre på mandag heller, men siden det er litt for sent å avlyse timen hos Fysio-damen så bør jeg gå slik at jeg slipper å betale flere hundre kroner for å ikke ha møtt opp.