Nå er nok et år på hell, 2019 lukker snart sine dører og et helt nytt og ubrukt år, 2020, åpner sine!
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal oppsummere dette året, 2019 har vært ekstremt vanskelig men det har også vært ekstremt bra! og så har det også vært sånn midt i mellom alt der igjen!
2019 var året jeg mistet min siste besteforelder, han måtte gi slipp på grunn av sykdom, men han hadde nådd en akseptabel alder da, og han ble også den eldste av alle de fire! Hans bortgang førte med seg både det ene og det andre, blant annet så løste det på en måte mitt forhold til min far. Eller, det er langt i fra bra og egentlig heller ikke løst sånn sett. Jeg er fortsatt ikke noe særlig begeistret for han på noen som helst måte, bare så det er sagt! men vi kan i det minste ha en okay tone når vi prater sammen! og jeg gruer meg ikke i dagevis for å måtte prate med eller treffe han!
2019 var også året jeg kunne skille meg fra selveste NAV! oh my gosh for en reise jeg har hatt med dem! jeg har faktisk vært grådig heldig, og som Humlen så fint sa en gang så har jeg sklidd gjennom systemet uten alt for mange humper i veien! Når jeg tenker meg om så har det faktisk ikke vært så veldig mange humper, faktisk ingen, iallfall ikke sånn egentlig! Ja, jeg var litt i mot utprøvingen jeg måtte igjennom i 2017 fordi han som fikk ansvaret for meg var ganske håpløs og mildt sagt sløv! Men utprøvingen i 2018 gikk jo bedre, selv om ikke den heller gikk særlig bra! Og så må jeg bare hedre min kjære fantastiske NAV-dame! hun har vært helt fantastisk å ha med å gjøre! Så hvis du noen gang skulle komme over denne bloggen og skjønne hvem jeg er - så tusen trillioner millioner takk for samarbeidet! Du er gull verdt altså!
Ellers har året brakt med seg mange gode minner med Kaninen! vi har funnet på mye gøyt i lag! vært på turer, strikket, skravlet om det meste og ikke minst så har vi fnist! På en yogatime ble nok læreren vår litt oppgitt over oss fordi vi lo sånn, men hun tok det fint og lot oss le ferdig, haha! Innimellom blir vi kalt for fnisejentene på strikkeklubben, for fnise, det er noe vi to virkelig kan gjøre når vi først setter i gang! Og når det skjer så er det veldig vanskelig å slutte, hahahahahaha!
Ny nevrolog har jeg også vært til! for i sommer når jeg fikk innkallingen til nevrologen kjente jeg bare at hele kroppen protesterte høylydt! jeg ville ikke tilbake til den tullingen som jeg har hatt! for makan til tullete epikriser har jeg ikke sett før! Sist jeg var hos han måtte jeg jo klage på epikrisen for den var jo bare full av feil! Men jeg fikk heldigvis god hjelp når jeg ringte avdelingen og la frem problemet! De er nok vante til at pasienter vil bytte leger, for det er viktig med kjemi, spesielt når man er kronisk syk og må ha livslang oppfølgning! Han jeg fikk var utrolig koselig! han kunne svare på alt jeg lurte på, ikke at det var så mye da, men likevel! Han kunne også fortelle at jeg har veldig sterke bein til å være rammet av CMT i dem, det var jo litt kult å høre syns jeg, hehe!
Jeg har også startet veien mot sertifikatet! nevrologen min godkjente jo beina mine for kjøring og sa at jeg bare kunne startet! har ennå ikke hatt min første kjøretime på trafikkskolen da, men jeg har tatt Trafikant i mørket-kurset som er pålagt for alle oss over 25år og jeg har så smått startet å øve med Kaninen!
Så jeg takker deg for det du har gitt, 2019, og så håper jeg at 2020 blant annet blir året hvor jeg kan cruise rundt i min egen lille bil! det hadde vært råkult altså!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar