Det er viktig! Men det trenger på ingen måte å være noe stort, det kan være nok med en fugl som synger når du går forbi, en blomst eller flere som du ser, solskinn i ansiktet, et smil eller et hei fra en fremmed, eller en kjent:) Det er ikke så enkelt men det gjelder å starte i det små! En liten ting om gangen og etterhvert vil det bli bedre!
En annen ting som er bra å gjøre er å gi deg selv en klapp på skulderen når du gjør ting som er bra, ting du klarer å gjennomføre som du kanskje har grudd deg til eller så enkelt som at du har stått opp av sengen en dag eller spist frokost.
Få til et eller annet positivt hver eneste dag, ha det som mål! sa legen min til meg. Vel, jeg prøver så godt jeg kan men det er ikke så veldig enkelt. Det er en veldig lang prosess jeg må igjennom for å få snudd det slik at det er det positive får det største fokuset og ikke alt det negative! Det er veldig, veldig mye som sitter i underbevisstheten min, masse spøkelser og ting som er langt ifra kjekt, og det er dette som får fokuset. Min jobb er å prøve så godt jeg kan med å snu det, det vil jo alltid være der med meg og kommer nok til å fortsette å komme frem, men på sikt så vil kanskje det positive få mer plass enn det negative. Det er iallfall håpet til både meg og legen min!
****
Ellers går nå dagene sakte men sikkert. Formen, søvnen og humøret mitt går veldig opp og ned, men det positive er at seroxaten jeg begynte på i mai har stabilisert meg en god del mer. Dagene er lettere men det er likevel slik at det er veldig lite som skal til for at jeg daler langt ned i kjelleren igjen...
Nå er det sommer og selv om jeg ikke jobber har jeg fått streng beskjed om at jeg har sommerferie likevel! det er viktig å ha det selv om jeg ikke er i arbeid! Alt går jo på halv gang, bussene reduserer avgangene sine betraktelig, behandlerne mine tar ferie og veldig mange reiser bort. Jeg skal ikke reise bort, jeg hadde tenkt til det men har ombestemt meg pga flere årsaker. Men hovedårsaken er at jeg syns det er vanskelig å ta skrittet videre, jeg kan godt planlegge, drømme og tenke men det å gjøre det sitter lengre inne... Hvorfor vet jeg ikke helt, jeg hadde jo planlangt å dra til litt fjern familie og besøke dem, men nå klarer jeg det ikke helt. Kanskje har det noe med at "alle" forventer at alle skal være så glade? Det er jo langt ifra slik at alle er glade til tross for at det er sommer! Det er mange som har det som meg, som lider litt i det stille og skjuler seg bak masken sin!
Legen min og jeg har funnet ut at det å reise vekk nok ikke er helt det store for min del, det stresser og sliter meg mer ut enn det det gir meg, og da er det ikke riktig å bruke penger på en reise bare for å reise bort! Når det tapper meg for energi slik det har gjort, tar vekk nattesøvnen min og dermed gjør at jeg ikke får sove, så har jeg det kanskje like greit hjemme her i min egen vakre by!
Jeg er jo flink til å kose meg og kanskje jeg kan kose meg på min egen måte, jeg kan være turist i egen by, ta med kameraet og dra rundt, det er jo kjempegøyt det! Byen er full av flotte steder, den er full av steder jeg aldri har vært, det er masse smitt og smau her som jeg kan rusle rundt i, det er til og med flere museer jeg aldri har vært på som jeg kan besøke!
Jeg velger å tro, til tross for at det blir byferie som vanlig, at dette blir en god sommer! det er iallfall det jeg håper på nå!
Ha en FANTASTISK kveld
og
GOD natt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar