fredag 28. april 2017

Knock out

Jeg er sliten, jeg er så inni hampen sliten og har aller mest lyst til å bare krølle meg sammen i sofaen og sove... men det går ikke, det bare ødelegger natten, så da gjelder det å holde seg våken men det er fryktelig vanskelig! Årsaken ligger i det som skjedde i går kveld, det slo knock out på meg, mildt sagt! Det begynte når jeg skulle legge meg, istedenfor å lese den spennende boken jeg holder på med nå, fant jeg ut at det ville være litt lurere å lese noe som ikke er fullt så oppslukende! Da går gjerne timene veldig fort og plutselig er jeg blitt overtrett istedenfor, det hjelper jo ikke når det er natt og målet er å sovne! Iallfall, jeg satt foran hyllen med barnebøker inne på roterommet, bladde litt og var litt usikker på hva jeg ville lese. Det gikk både i litt Ole Brumm, I et speil, i en gåte og Snill, men helt hva som utløste angsten i meg aner jeg ikke, men utløst ble den iallfall. Mulig det som dukket opp i meg i yogatimen kom tilbake? for noe dukket opp da, sammen med tårene, jeg hadde nesten tak i det men i det jeg skulle fange det begynte Sommerfuglen å prate og dermed forsvant det...

Å sitte på et iskaldt gulv med bare bein er aldri lurt, spesielt ikke når du allerede har kalde bein, til slutt var jeg så iskald at jeg fikk et klart øyeblikk hvor jeg kom meg inn i sengen min sånn at jeg kunne få varmen i meg igjen. Der fortsatte alt sammen men heldigvis klarte jeg å starte meditasjonen jeg hører på og etter mye om og men å roe meg, jeg pakket meg inn i dynene mine og la meg i fosterstilling hvor jeg til slutt sovnet. Men natten ble likevel ikke noe god og når klokken var 08.05 tikket det inn en melding fra Pinnsvinet, da våknet jeg men det var en skikkelig bråvåkning og jeg var skikkelig vettskremt. Så starten på en solfylt fredag ble dessverre ikke slik den burde ha blitt, i tillegg forfulgte det meg utover dagen...

Når jeg var hos Fysio-damen hadde jeg mest lyst til å bare storme ut derfra, jeg ville vekk og langt bort, men jeg ble værende. Frikortgrensen på egenandel 2 er forresten endelig nådd! tok meg fire måneder men nå er jeg i mål og får åtte måneder gratis fysioterapi!:D Etter timen hos henne var jeg litt fristet til å gå innom Engelene og bare si hei til de i håp om at det skulle gi meg et puff til å komme litt ovenpå. Det hadde nok hjulpet, spesielt om jeg hadde møtt på Sjefsengelen eller hennes nestkommanderende Engel, men istedenfor løp jeg til bussen.

Flere timer senere kom jeg hjem igjen, da var det bare å finne bolsteren og forsøke å roe meg ned. Det funket sånn delvis, jeg klarte å lande litt iallfall og litt er bedre enn ingenting! Og nå er ting kanskje litt mer bedre, at jeg har brukt to timer på å skrive dette får være en annen sak, haha!:p

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar