Ja, da har jeg snakket med de som har med dette opplegget nav har sendt meg på. Ble jeg klokere av telefonsamtalene? overhodet ikke! Jeg sa ifra om at jeg ikke hadde fått noen brev og at det jo er litt vel kort varsel. Det fikk jeg ikke gehør for, to virkedager er visst mer enn nok tid! Altså, selv om jeg ikke er i arbeid så har jeg faktisk avtaler og ting som fyller opp hverdagen min! Han siste jeg snakket med sa at det var mitt valg om jeg ville møte opp eller ikke, men det er jeg ikke helt enig i! Man har nemlig ikke så veldig mye valg når man er under navs paraply, da må man gjøre som man får beskjed om for ellers risikerer man jo å miste pengene, om man ikke har klare grunner som gjør at oppmøte på ting man blir innkalt til er gode da! Snakket med Fysio-damen om det og hun syns også det var kort varsel og sa det var bra jeg ikke hadde tannlegetime eller lignende som må avbestilles minimum 24timer på forhånd! Heldigvis for meg så har jeg ingen avtaler utenom strikkeklubben på tirsdag, det rekker jeg heldigvis, for ellers hadde jeg blitt en smule sur!:p Uansett så blir det spennende å se hva dette opplegget er for noe! og ikke minst om jeg får en, eeh, konsulent eller hva jeg skal kalle det, som virkelig skjønner at jeg har mye jeg sliter med! Lurer litt på å finne noe info om cmt som jeg kan skrive ut og ha med meg, men samtidig så tenker jeg at den personen som har fått min sak også bør lese seg opp på hva som feiler meg, for det fremkommer nemlig av søknaden!
Ellers har jeg vært hos Fysio-damen i dag, beina freser fra seg og har fremdeles ikke roet seg etter 17.mai. Det ble litt tøying og bøying hos henne men det hjalp ikke så veldig mye. Etter timen hos henne gikk jeg til bussen, kom i prat med han som kjørte bussen og når jeg gikk av bussen inne i byen ble jeg invitert med ut på en kopp kaffe en dag, det fikk han ikke noe klart svar på da, han fikk derimot litt kjeft fordi han spurte hvor gammel jeg er. Jeg svarte at jeg blir 29 innen en måneds tid og da ble han veldig sjokkert, han trodde jeg var 19-20år, hehe. Heldigvis fridde han ikke til meg, det har jeg nemlig opplevd før at en bussjåfør gjorde, hahaha!
Og så har jeg vært mye ute da, solen har skint fra nesten skyfri himmel og man skulle nesten tro den var tilbake for en god stund fremover, jeg velger å se an værmeldingen litt til siden den er så innmari varierende! Kjøpte meg deilig lunsj og satt på en benk og spiste, gjorde iallfall et forsøk på det da... på veien gjennom Galleriet møtte jeg nemlig på min gamle sløydlærer, tror jeg da, hun var iallfall en av lærerne mine, uansett, det kan være det samme! Jeg datt likevel langt ned i elven og slet skikkelig med å komme meg opp på elvebredden igjen! Dessverre frøs jeg til is og klarte ikke å gjøre så mye annet enn å pirke i det som skulle være en deilig lunsj. Beina sviktet totalt og jeg klarte ikke å reise meg opp, det var som om de ikke var der i det hele tatt! Hodet bare kvernet rundt og prøvde å få fatt i noe fra verktøykassen som kunne få meg tilbake og det funket også! I tillegg hjalp det å få i seg litt mat sånn at blodsukkeret steg, jeg var nemlig innmari sulten! Til slutt hadde jeg samlet meg såpass at jeg klarte å komme meg til bussen hjem og på veien klarte jeg å pusle meg sammen enda litt mer!
Ettermiddagen har ikke gått til noe særlig fornuftig bortsett fra yoga da, og så har jeg glodd på tv og spist snop, er jo fredag jo:p Hva helgen bringer vet jeg ikke helt, tror den skal være ganske så planløs! Nå skal jeg strikke litt og muligens jeg må lese litt mer, har nemlig begynt på bok 43 av 47 i dag!:p
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar