Jeg klarte det!

I dag har jeg hatt fire timer med terapi! Humlen og jeg har nemlig vært på langtur til stedet jeg vokste opp! Målet med turen er å legge nye GODE minner oppå de gamle vonde minnene jeg har! 

Vi startet med barneskolen, siden den var full av barn kunne vi ikke bare gå over skolegården, så vi holdt oss på skoleveien. Det gikk bedre enn forventet faktisk! Men det var grådig tøft! Heldigvis hadde vi verdens beste hund med oss og jeg fikk holde båndet, noe som nok var ganske lurt! Humlen fant ut at vi tre rett og slett er dronninger av stedet! Tilbake i bilen fant vi ut at vi måtte ha litt sukker innabords, jeg slet blant annet med følelsen av å være kvalm og det er ikke så veldig godt akkurat! Men heldigvis kryr det både av bensinstasjoner og matbutikker!

På kiwi ble det påfyll av både mat, sjokolade - for det er jo antidepressiva! og cola, og det hjalp! jeg landet noen lunde innenfor toleransevinduet mitt igjen og når Humlen spurte om jeg var med på å dra til ungdomsskolen sa jeg ja til det. 

Ved ungdomsskolen hilste vi på litt diverse fugler, vofsen syns det var veldig gøyt og ville nok helst at hun skulle bli fri fra båndet sånn at hun kunne jage de litt:p Også her gikk vi litt på skoleveien min. Midt blant trærne fikk jeg en melt down, men takket være mitt stødige og sterke Fjell, bedre kjent som Humlen, kom jeg meg igjennom det! Hun var veldig opptatt av at jeg ikke skulle falle tilbake til fortiden men være her og nå i 2018, og snakket til meg hele tiden. En del av meg hadde mest lyst til å storme vekk derfra, akkurat sånn som i fortiden, men det gjorde jeg heldigvis ikke! Når jeg hadde roet meg og klarte å puste, om ikke helt, så iallfall litt mer ned i magen, gikk ting litt bedre. Når vi skulle tilbake til bilen hadde jeg utrolig nok lyst til å gå rundt skolen, tro det eller ei altså! Men jeg tror det var noe med at jeg hadde med meg Humlen og vofsen hennes, de passet innmari godt på meg! Så nå har jeg minner av oss tre flere steder, og det er godt med gode minner fra de stedene!

Når jeg hoppet ut av bilen for siste gang fire timer etter at jeg satte meg inn var jeg rimelig sliten og veldig trøtt! Jeg turet inn på butikken for jeg måtte ha havregryn og så gikk jeg rett hjem! Der fant jeg ut at jeg måtte ha middag i magen samtidig som beina fryktelig gjerne ville opp i været! Så de og jeg måtte samarbeide litt, for om jeg startet med middagen så kunne jeg ligge på yogamatten med beina i været mens den stod i ovnen, den planen var de heldigvis med på! Og selv om jeg fremdeles følte meg bittelitt kvalm var det veldig godt med middag! Når jeg hadde spist, krøllet jeg meg litt sammen i sofaen og kjente at det faktisk var veldig godt å puste, jeg kunne til og med puste skikkelig ned i magen! Dessverre, men ikke så veldig uventet, freaket beina ut, så nå er de grådig vonde... og det er egentlig helt greit, iallfall på en måte i dette tilfellet! Men de har fått det som de ville - ullteppe og fred, og jeg, jeg har te og strikketøy!:D 

Nå skal jeg ikke gjøre annet enn å puste ut og slappe av! Har bare to avtaler resten av uken og det er i utgangspunktet bare koselige ting, spesielt fredag!