Det gikk bra!

Det endte opp med at jeg gikk i dag, noe jeg faktisk er veldig glad for! I går kveld var jeg fryktelig i tvil om jeg skulle gjøre det eller holde meg hjemme istedenfor. Men så var det det at dette er egentlig noe jeg har gledet meg til ganske lenge, tro det eller ei, haha! For vi skulle i utgangspunktet gjøre det like før jul, men det måtte utsettes pga. ting som kom i veien for Blomsterdamene.

Vi som var der hadde det veldig kjekt, siden vi var flere stykker så gikk det faktisk veldig fort! Tror ikke vi var i aktivitet mer enn maks halvannen time, eller, tror kanskje ikke det var så mye en gang! Som takk for hjelpen fikk vi knallgod lunsj, jeg spiste focaccia og sjokoladekake:p 

Etter at vi var ferdig turet jeg til legekontoret, fant ut at istedenfor å styre med å sende epikrisene til NAV kan fastlegen gjøre det for meg. Var ikke helt sikker på om det gikk, jeg aner ikke om de har muligheter for å sende vedlegg til NAV da. Men heldigvis var det Sjefsengelen som satt i skranken! Hun smilte stort når hun så meg og sa at det var lenge siden det! og det stemmer! Første gang i år at jeg var innom kontoret faktisk! Jeg sa at jeg hadde hørt henne på onsdag, hun lurte på om jeg hadde vært innom, men da sa jeg at hun hadde snakket med psykologen min og at jeg hadde kjent igjen stemmen hennes:p Da lurte hun fælt på om hun hadde vært streng og umulig eller om hun hadde vært hjelpsom, hahaha! Jeg sa at hun hadde vært veldig behjelpelig og ordnet det vi trengte å ordne, noe hun likte å høre:p Så la jeg frem ønsket mitt, hun trodde det skulle gå fint og skrev en beskjed til han hvor hun bad han om å gjøre det. Og så lenge jeg ikke hører noe mer om det, enten fra legekontoret eller NAV-dama, så tar jeg utgangspunkt i at han gjør det. Så får vi se på møtet om fire uker, om NAV-damen har fått det eller ikke!:p

Resten av dagen har vært så som så, heldigvis ikke noe akutt tretthet eller noe sånt pga formiddagen da. Men jeg er fremdeles veldig sliten etter turen i forrige uke, og jeg tror nok at jeg må beregne litt tid til å komme meg ut av denne utmattelsen. Er jeg heldig så er jeg kanskje tilbake i normalt nivå når påsken er over! Men så er det denne turen Humlen og jeg skal på til uken da, da skal vi noe som får meg til å grøsse bare av tanken, nemlig til barneskolen min... Hun kaller det for noe men jeg klarer ikke å få med meg ordet hun sier, men det er iallfall en form for eksponering.

Nå skal jeg spise litt, alt for sen kvelds, men det får heller være. Jeg bryter allerede så mange av reglene til Solstrålen og Humlen, så om jeg bryter en om å ikke spise for sent gjør ikke så mye:p