Stanger hodet i veggen

Jeg er ikke en som vanligvis pleier å banne så veldig mye, men akkurat nå er det litt deilig å gjøre! Så derfor tar jeg triaden til min nærbutikk sin herligste ansatte - faen helvetes satan altså! Jeg klarer ikke å komme meg ut av denne dustete og idiotiske sirkelen! Jeg har stupt ned i maktesløsheten med både armer og bein, ja, med hele meg! Og nå er jeg så innmari lei!

Nå er jeg på syvende uke med økte smerter i beina, det ser ikke ut til at det har tenkt å gi seg med det første... Det gjør alt så mye vanskeligere! Humlen snakket om at jeg måtte finne noe å holde fast med når smertene kommer, for i det jeg begynner å kjenne så begynner jeg å stramme og da blir alt verre, men det er så hinsides vanskelig! Jeg har mest lyst til å stange hodet i veggen og hyle av full hals! Og når det blir for vondt for hodet å bli stanget i veggen har jeg lyst til å skrike i en pute til jeg mister stemmen! Men så er det sånn at jo mer man sloss og jo mer man kjemper og jo mer fortvilet man blir, jo verre blir det! og sånn har det blitt i mitt tilfelle! Så da må vi repetere og repetere og repetere, det er iallfall det Humlen sa at man må gjøre og hun pleier å ha rett! Problemet er bare at det er så hinsides, hinsides, hinsides vanskelig!

Humlen sa at vi må se om vi kan bryte denne sirkelen, det er ikke sikkert vi kan men vi kan i det minste prøve! Dessverre har vi en del som vi ikke vet om vi kan bryte, nemlig delen som heter CMT 1B! Verken hun eller jeg kjenner utviklingen av denne sykdommen, ingen gjør det faktisk! Vi vet bare at det går sakte og at det går nedover, men det er vel også det eneste vi vet! Så spørsmålet er om vi nå har gått opp et steg i smertetrappen og at det som er nå er det nye normale nivået eller om det bare er et midlertidig steg opp i smertetrappen? Vil smertene forbli på dette nivået? vil de bli enda verre? Eller vil de gå ned igjen? Vi aner ikke!

Jeg har jo hatt smertefulle perioder før! Men de har ALDRI vart mer enn i tja, maks en uke eller to! Og veldig ofte har det vært i forbindelse med noe psykisk i tillegg som på en måte kunne forklare ekstra smerter. Men det kan det ikke denne gangen! Ja, jeg var på rehabilitering når smertene økte, men det var ingenting spesielt som hadde skjedd når det eksploderte...

Men nå har jeg sittet med dette innlegget alt for lenge, klokken er masse, sengen skriker på meg og jeg burde seriøst starte veien mot den sånn at jeg kan få litt søvn. I morgen er planen å dra på yoga hos Sommerfuglen, det gleder jeg meg til!