Så jeg er evig takknemlig for at Solstrålen tok symptomene mine alvorlig og henviste meg til nevrolog! Hadde hun ikke gjort det er det ikke sikkert jeg hadde hatt noen diagnose i dag!
Jeg feiret dagen med å gå på fjellet «mitt» for første gang på nesten seks år, og det var en veldig fin tur! Hvorfor så lang tid tenker du kanskje? Vel, jeg flyttet litt lengre unna og det ble mer tiltak å skulle dra dit, så derfor har det tatt så mange år😅 Men jeg har allerede store planer om å gå opp dit igjen neste uke, da med litt mer mer mat og klær i sekken slik at jeg kan sitte lenge på toppen slik jeg pleide å gjøre. På vei ned klarte jeg å snuble i en løs grein som fanget foten min, heldigvis gikk det fint og jeg slapp unna både hull i bukser og på knær!
Nå er det sofa, tv og ullpledd resten av kvelden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar