Bak et munnbind

I dag har jeg vært på det lokale julemarkedet. På vei inn ser jeg en veldig kjent rygg og et hode med en veldig kjent lue ved et av salgsbordene, nemlig selveste Humlen! Jeg gikk til et annet bord for der satt det noen jeg kjenner, men jeg fulgte henne med øynene jeg har i nakken og plutselig stod hun rett ved siden av meg. Det var litt komisk for hun så ikke at det var meg til å begynne med siden jeg hadde munnbind på meg🙊 Jeg hadde allerede kjøpt et par sokker og nå stod hun og gjorde det samme, jeg måtte le for hun så på akkurat det samme paret som jeg hadde vurdert å kjøpe, men jeg endte opp med et par andre, det samme gjorde hun, og da lo jeg enda mer for når jeg så akkurat det paret hadde jeg tenkt på henne🤣 Etter over 5 1/2 år i terapi er det ikke så rart at jeg vet hvilken klesstil og farger hun liker😂 Vi ble stående og skravle litt, det var veldig koselig, og også litt rart siden jeg ikke går hos henne lengre, for det er nemlig første gang vi har truffet på hverandre sånn, utrolig nok. Jeg har sett henne utallige ganger i løpet av årene, men hun har som regel alltid vært i en bil mens jeg har vært ombord i en buss eller ute med skuteren.

Nå skal jeg strikke litt og forhåpentligvis gå og legge meg før halve natten har gått🙈