Men nå når jeg egentlig burde legge meg kommer tårene. De renner og renner nedover kinnene, angstklumpen i halsen er stor (eller følelsen av den rettere sagt) og jeg kjenner hvor sliten jeg egentlig er. Jeg trosset kroppen alt for mye i dag og det får jeg svi for nå... Det verker i kroppen fra topp til tå, spesielt føttene, parestesiene er på bærtur (jeg ser at jeg bruker fingrene til å skrive dette men hjernen registerer det ikke helt med en gang og dermed føles det som om jeg ikke har følelse i hendene, har det samme i beina også, medisin som er årsaken) og hodet er superslitent.
Solen har skint fra så godt som skyfri himmel og jeg har kjent gleden av den. Det prøver jeg å tviholde på sånn Solstrålen har bedt meg om å prøve, men det er vanskelig! Det er så hinsides vanskelig når det er så mye negativt og lite positivt! Jeg skulle så innmari gjerne ha hatt det omvendt! At gledene var større enn det negative og at det positive tok det meste av dagene mine. Håpet er at det en vakker dag kan snu men når jeg har det sånn jeg har det akkurat nå er det nesten klin umulig å se det for seg...
Akkurat nå er jeg veldig glad for at det er helg, da er det helt greit å være sliten og lei utad! Heldigvis skal solen også skinne i morgen og jeg håper så inderlig at det kan hjelpe! Planen for morgendagen er å gå på interiørmessen som er i Grieghallen i helgen, jeg håper at jeg klarer det men er forberedt på at det ikke er sikkert at det vil gå. Store mengder med folk er ofte vanskelig, spesielt om jeg er i en dårlig periode, da skyr jeg det som pesten...
Dette er forresten mitt 100.innlegg på denne bloggen! thihi:p
Håper du har en god natt og at helgen din blir fin!<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar