En smertefull dag og litt til

Ja, da er det endelig over! Jeg har altså fjernet en visdomstann i dag, veldig ubehagelig men likevel er det veldig godt å være ferdig med det, for denne gangen! Det er den andre tannen jeg har måtte fjerne og sannsynligvis må de to andre også fjernes, når de en gang kommer frem, måtte det aldri skje!:p Jeg har tannlegeskrekk så dette er noe jeg ikke syns er så veldig greit, men heldigvis var jeg hos en veldig forståelsesfull tannkirurg som er veldig flink! Han og sekretæren hans var veldig gode og omsorgfulle og tok godt vare på meg! Det hele var faktisk over på under en halvtime, da inkludert iallfall fem minutter med prating før bedøvelsen ble satt. I tillegg slapp jeg unna med masse penger siden jeg har frikort for egenandel 2, det var godt det! Forrige gang betalte jeg nærmere 5000kr for det, inkludert en forundersøkelsestime med røntgen da. Fryktelig dyrt! Jeg håper at all tannlegebehandling kan komme innunder samme ordning med frikort som lege og psykolog går under!

Tidligere i kveld sovnet jeg, jeg lå i sofaen med en frossen ertepose innpakket i et håndkle inntil det vonde kinnet og søvnen tok meg fullstendig. Jeg bråvåknet halv åtte, heldigvis, det første jeg gjorde var å sjekke snapchat, der oppdaget jeg at min skjønne kusine var på vei til byen i forbindelse med jobben hennes. Da måtte jeg jo selvfølgelig prøve å få tak i henne! Noe jeg også gjorde, hun inviterte meg til der hun og en kollega satt og spiste, de skulle bare være i byen i et døgn så eneste sjansen til å møte henne var i kveld. Etter at jeg hadde tenkt og vurdert smertene i munnen fant jeg ut at jeg bare måtte benytte meg av sjansen og trosse kroppen litt, vi bor nemlig på hver vår kant av landet så vi møtes dessverre alt for sjelden. Jeg svingte meg rundt og hoppet i skoene og skyndtet meg avgårde til bussen. Dessverre glemte jeg både sånne bomullsdotter og smertestillende men jeg kom frem til restauranten og det ble en veldig koselig kveld!<3 Til tross for smertene og kvalmen pga at jeg blødde er jeg veldig glad for at jeg dro!:D Jeg håper at det ikke blir alt for lenge til neste gang vi sees, skjønne C!<3

Ellers har både gårsdagen og dagen i dag vært sånn passe dårlig, i går satt tårene parrate til å trille ut og det gjorde de også mye, dessverre. Dessverre kom de i dag også... Jeg sliter fryktelig mye for tiden, jeg går og tråkker rundt i grøten og kommer meg ikke ut av den, det er tøft og slitsomt! Jeg jobber og jeg jobber beinhardt, jeg gjør alt jeg kan gjøre men likevel så blir jeg bare gående i ring... Solstrålen sier at jeg gjør mye bra selv, jeg kommer meg ut, jeg burer meg ikke og jeg trekker ikke dynen over hodet og stenger verdenen ute, til tross for at det veldig ofte er veldig fristende! Heldigvis er jeg ikke der og det er noe jeg skal til meg, sa Solstrålen. Jeg skal ta og kjenne på det. Men det er vanskelig, det er så mye negativt, sårt og teit som går over det positive, det dekker over og skygger sånn for det. Solstrålen sa at på grunn av det må både hun og jeg gjenta det; for midt oppi alt dette svarte, tunge og triste så er det faktisk lysglimt, ikke så store eller mange, men det er positive ting, jeg gjør mye bra ting, det er mye bra og godt jeg har med meg og som skjer i livet mitt, ting er ikke helt svart, det er mer enn det! Dessverre er det ikke alltid så lett å se dette men likevel vet jeg det innerst inne. Det hjelper også at Solstrålen prøver å prente det inn i meg.

Jeg prøver og ikke begynne å gråte nå men det er vanskelig. Helst skal jeg unngå blodtrykkøkning for da begynner jeg å blø, noe som gjør at jeg blir kvalm... Men begynner jeg å gråte så begynner jeg å blø, så nå kjemper jeg en veldig kamp for å ikke gjøre det. Akkurat nå kjenner jeg at tårene kommer til å vinne, klumpen i halsen er stor og ekkel og angsten spiller i hele kroppen, fra fingertuppene og ned i tærene og tilbake med en omvei opp i hodet. Den har det nok gøyt der den herjer men jeg som må ha den inni meg har det ikke noe gøyt!

Nå skal jeg "dope" meg ned på smertestillende og håpe at jeg kan få en litt ok natt. Forhåpentligvis kan marerittene holde seg unna for engangs skyld, hadde vært veldig greit å bare ha smertene å forholde seg til! Heldigvis er Solstrålen på jobb i morgen, hun sa at jeg kunne bruke både øyet og smertene i munnen som unnskyldning for hastetime om jeg trenger det. Fristelsen til å gjøre det er stor, det hadde vært godt men jeg får se om jeg klarer å gjøre noe med det.

Forresten er det blitt oktober mens jeg har sittet å skrevet dette her! Hvor ble september av egentlig? Under tre måneder til jul, skrekk og gru sier bare jeg... Men oktober kan være en vakker måned det, forhåpentligvis kan høsten bli fin og tørr, det hadde vært godt det!

Tatt i fjor høst:)