I nattens mulm og mørke

Ute er det bekmørkt, det eneste som lyser opp kvelden er gatelysene og et og annet utrykningskjøretøy med sine blåe lys. Jeg er trett men jeg tør ikke å legge meg, frykten for hva som "møter" meg når jeg legger meg og lukker øynene er stor. På mandag snakket Solstrålen og jeg en del om søvn. Jeg sa blant annet at jeg egentlig burde ha hatt videoovervåkning for å se hvor mye jeg egentlig sover. Solstrålen sa at det kan virke som jeg ligger våken hele natten men som regel sover man mer enn man føler og tror, det er nok sant. Men det er fryktelig kjipt og trassig og ligge å vri seg time etter time mens man er stuptrett og helst vil sove. Det er fryktelig trassig og kjipt og våkne av stadige tilbakevendende mareritt! Det gjør at en nesten ikke tør eller klarer å lukke øynene, man blir rett og slett redd for hva som venter en, sånn føler iallfall jeg det.

Med andre ord har jeg kommet inn i en fryktelig ond og slitsom sirkel! 

En annen ting Solstrålen sa som jeg fant litt trøst i, var at det er utrolig hva man klarer selv med lite søvn! Man blir gjerne desperat av å ikke få sove og tenker at man må sove... Men kroppen klarer mye selv med lite søvn, det er nesten som man ikke forstår det. Enten det er slike ting jeg sliter med, kolikkbarn eller andre ting som gjør at man omtrent ikke sover sammenhengende i lange perioder. Ideelt er det jo ikke akkurat, man blir jo veldig sliten av det men det går likevel på et vis. 

Jeg kan ligge i timesvis uten å få sove, jeg har ikke klokke på soverommet for da vil jeg bare sjekke den hele tiden. Men jeg vet at tiden går, noen ganger kan jeg stå opp og da har det plutselig gått tre-fire timer uten at jeg har fått det med meg mens jeg har ligget i mørket. Man skal jo helst stå opp etter 20min og gjøre noe annet, helst skal det være kjedelige ting, som å lese telefonkatalogen om man fremdeles har et eksemplar av den:p eller andre kjedelige ting. Tv, ipad, mobil etc. og spennede bøker er en fy-ting om man følger de søvnhygieniske rådene, både en liten stund før man legger seg men også om man ikke får sove og stå opp. Noen ganger tyr jeg til både tv og padde om jeg står opp, andre ganger blir det radio, da slipper jeg stillheten som kan være triggende for meg.

Når jeg har sånne netter, det er stort sett hver natt men noen er verre enn andre, tar jeg en av bamsene mine i armkroken og "prater" med den. Bamser og dukker er noe jeg alltid har vært glad i, sengen min var full av de når jeg var liten og fremdeles har jeg noen bamser i sengen. Det var nemlig slik at i perioder var de de beste, og gjerne eneste, vennene jeg hadde, så de fikk vite mye med andre ord. Men jeg syns det er godt å ha noen å dele alt med selv om de ikke er levende, eller, for meg er alle bamser levende da:p (jada, jeg er fremdeles veldig barnslig, haha!:p) Og så får man jo innmari gode klemmer fra sånne myke bamser, det er veldig godt det! <3

Nå er klokken straks halv tolv og jeg burde finne sengen. Dagen har vært veldig lang, heldigvis med noen få små lysglimt, og jeg er sliten. Men likevel så frister det ikke å finne sengen på det kjølige og mørke rommet, det til tross for at jeg har en innmari god seng. Dessverre er det alt for sent å ta en imovane, så jeg får heller håpe at søvnen er snill og kommer uten for mye bråk og tull.

Håper dere får en god og fredfull natt!<3