I dag skjedde det noe som ikke har skjedd på lenge! jeg smilte uten noen spesiell grunn, eller, det var solen som gjorde det så det var jo en god grunn. Solen var nemlig på plass på en nesten skyfri himmel etter noen regntunge uker. Smilet kommer ikke så ofte frem, det er stort sett Solstrålen som lurer smilet mitt frem, og Bamse når jeg møter han. Jo, forresten, jeg smiler men det er ikke ekte smil, ikke så ofte iallfall. Jeg kan smile tilbake til folk som smiler til meg men som oftest har jeg lyst til å gråte. Men ikke i dag!
Jeg hadde vært på aldershjemmet (hurra! jeg klarte å gå denne gangen!) og ute skinte solen. Jeg tuslet avgårde derfra uten noen mål, visste ikke hva jeg orket eller hadde lyst til. Etter litt måtte jeg ha en pause, beina verket, så jeg lente meg inntil en mur og da kom smilet frem. Solen varmet meg i ansiktet og fuglene sang, jeg tenkte på at våren bare er noen uker unna! Snart er vårens første måned her og det betyr enda lysere dager, mer fuglesang, blomster som titter opp av jorden og forhåpentligvis betyr våren at jeg kommer i gang med behandling hos Humlen! (enda bedre hadde det vært om jeg fikk komme til henne før vinteren er omme, tiden er nok litt knapp der men det er fortsatt en mulighet)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar