Skarpt hode?

I dag fikk jeg en koselig melding av en filletante, Tedamen.

Hun lurte på litt forskjellige ting, blant annet videre utdanning, jeg har jo som jeg har skrevet før hoppet av utdanningen, og flere, blant annet Tedamen, maser i ny og ne om videre utdanning... Nå var det Tedamens tur, hun er en av de som IKKE gir seg... Hun lurte på om jeg planlegger mer utdanning for jeg har jo et skarpt hode. Ja, kanskje jeg har det, kan jo veldig mye og har jo en hukommelse uten like. Men mer utdannelse? for å være helt ærlig så tviler jeg på det! Jeg kan ikke starte på utdannelse, eller i det hele tatt tenke på det når ting er som de er! Ikke vet jeg hvor mye arbeidsevne jeg har igjen heller, om jeg i det hele tatt har noe som helst sånn ståa er nå. Hvordan skal jeg liksom klare arbeidslivet når jeg knapt sover om nettene pga mareritt, er utslitt etter bare to timer på et aldershjem hvor jeg ikke har noe ansvar og hvor min eneste oppgave er å prate med beboerne, må hvile etter bare noen timer ute, får flashbacks i hytt og pine osv. osv.?

Og vil ting bli bedre? Tja, kanskje, men det vil ta tid, sannsynligvis veldig lang tid... har snart gått hos Solstrålen i to år, er kommet et lite stykke på vei men ikke så veldig langt. Sjansen for at dette er noe jeg må leve med for resten av livet er veldig, veldig stor, og da er det jo viktigere å prioritere de gode dagene enn å slite seg ut på skolebenken... Eller, skolebenken er vel noe jeg sannsynligvis aldri kan sitte på igjen, om det ikke skjer noen underverk, og studere på egenhånd er jeg ikke nok disiplinert til, ihvertfall ikke nå...

Jaja, tiden får vise hva som vil skje!

Jeg venter egentlig på telefon fra Tedamen for vi skal prate litt slektgranskning, sjansen for at den telefonen ikke kommer i kveld er litt stor. Men det er jeg så vant til at det går bra:p Imens jeg venter på noe som kanskje ikke vil skje, skal jeg poppe litt popcorn, glo på tv og kanskje strikke litt:p