I dag møtte jeg en mann jeg ikke har sett på nesten to år, tror jeg, det er iallfall veldig lenge siden. Det var min biologiske far som jeg ikke har noe særlig kontakt med lengre. Når jeg ble student oppfordret min daværende fastlege å ta et oppgjør med ham, jeg var nemlig veldig lei meg en time jeg var hos henne pga et eller annet som hadde med han og gjøre. Hun mente jeg kunne ha godt av å gå videre i livet uten han tilstede rett og slett fordi han bare brakte kaos og negativitet inn i livet mitt. Jeg hadde rett og slett ikke godt av å ha kontakt med han fordi han klarte å ødelegge meg psykisk hver gang han tok kontakt, da bare dro han meg ned i gjørmen. Så det gjorde jeg og det var veldig befriende og deilig! Så kom prinsessene inn i livene våre, han ble farfar og jeg ble tante, de førte oss pittelitt sammen igjen ved at vi møttes i dåp og bursdager. Men altså, nok om det, det var dagens møte jeg egentlig skulle fortelle om:p

Iallfall, jeg kom gående bortover gaten, hadde akkurat sagt adjø til jentene (les de gamle damene) på aldershjemmet og nøt den friske (men ikke fullt så rene) og kalde byluften og solen som skinte litt gjennom skyene. Plutselig så jeg han! Og han måtte selvfølgelig se meg og samtidig se at jeg så han, så han stoppet opp. Det gjorde og damen som han gikk med. Denne damen har jeg hørt om litt her og litt der i sikkert to år fra søsknene mine men aldri truffet, jeg var ikke engang sikker på om hun faktisk visste om meg, men det gjorde hun altså:p Jeg trodde, for å være helt ærlig, litt at hun var en skikkelig bitch og drittsekk akkurat som hans forrige damer! Men utifra det lille og uventede møtet vi hadde i dag, er hun ikke det! Hun virket hyggelig og oppriktig glad for å endelig få møte meg! noe jeg selvfølgelig ble litt glad for å kjenne på, klemte meg gjorde hun også! Jeg ble også glad for å vite at han er sammen med en dame som virker okey, det har ikke de andre damene vært nemlig! de skulle ut og spise, syns de kunne spurt om jeg ville være med jeg, om jeg hadde takket ja er en annen sak da, haha:p Vi har jo ikke akkurat så innmari mye å prate om, så det var kanskje like greit at de ikke spurte!:p

__________________

Ellers er beina mine fullstendig på bærtur, fortsatt! sliter litt med å innse at dette kanskje er sånn det vil bli fremover... at en koselig tur i skog og mark kan bli så smertefull... Joda, det finnes medisiner men det er ingen medisiner som er direkte rettet mot denne sykdommen, alle medisinene som tilbys er for andre sykdommer og lidelser. Går jo på en type og Solstrålen har tilbudt meg en annen, men jeg vet ikke om jeg orker å prøve mer medisiner... gå runde etter runde med bivirkninger, noen mindre hyggelige enn andre... Ikke virker det som om det forskes så veldig mye heller... 
Bllæææ! dagens hjertesukk fra meg...

Et bilde fra Sognsvann i Oslo, nesten nøyaktig fem år siden det ble tatt! Eneste skituren jeg hadde i løpet av årene i hovedstaden faktisk, ikke ble det så mye skigåing heller, det var skikkelig skareføre og glatt. Jeg endte iallfall ganske fort opp med å sette meg ned, drikke kakao og nyte solen:p