Gjett hvem som ble "straffet" for gårsdagens tur i dag? jo, det var meg... Jeg visste at det kom til å skje, det skjer alltid etter mye aktivitet, så jeg var forberedt. Men hva skal jeg gjøre da? sette meg ned og ikke gjøre noe som helst? gro fast i sofaen? På en måte hadde det kanskje vært det enkleste både med tanke på alt det psykiske og pga nevropatien, men det er laaangt ifra det beste! Tror ikke Solstrålen syns det er noen god ide heller, hun hadde nok bare sendt meg et blikk og med det sagt veldig mye uten et ord:p 
Ikke angrer jeg på at jeg gikk de 6-7kilometerne heller! For turen i skogen hadde jeg veldig godt av! jeg trengte den friske luften jeg fikk ved å være ute, jeg trengte å gå de skrittene jeg gikk, sitte på steinbenken og lese bok mens jeg prøvde å puste med magen, nyte fuglesangen osv. osv. Men jeg syns det er grådig kjipt at det blir sånn som dette dagen etter aktive dager! lysten på å gjøre ting forsvinner på en måte når jeg vet hva som venter meg både i timene etterpå og dagen derpå.

Jeg har vurdert å begynne med krykker, jeg har jo et par. Men da blir det så veldig synlig at ting ikke er som det skal være, iallfall i mitt hode... ikke vet jeg om det vil hjelpe så veldig heller, kanskje, kanskje ikke... På grunn av armer og skuldre som ikke er så glade i krykker, går kanskje vinningen av krykkebruken opp i spinningen... 

Dagen i dag har iallfall blitt brukt til å ta det veldig med ro! jeg klarte nesten ikke å komme meg opp av sengen i morges (ææ, i formiddag) for jeg hadde veldig vondt og ville helst bare ligge under dynen og ikke røre en muskel. Men jeg var sulten og jeg måtte ta medisin, så jeg kom meg opp, til slutt. Faktisk var det ikke så veldig sent, jeg satt nemlig på bussen litt over elleve. Lysten på en ny tur allerede i dag var tilstede men jeg tenkte at det var lurest å ta det rolig, ikke hadde jeg noe særlig energi til å gjøre noe heller

Jaja, var ikke så mange bilder som ble tatt i går men her er ett som jeg tok ikke så langt unna der jeg gikk i går, i høst:)