I dag har jeg gjort noe som ikke var noe lurt i det hele tatt egentlig. Jeg var nemlig i middagsbesøk med hele familien, det var litt koselig men nå er jeg enda mer sliten og lei enn det jeg allerede var før jeg dro dit... Det tar tid å komme seg dit med buss, derfor ville jeg ikke dra så tidlig, det fikk jeg høre! Jeg burde ha kommet før og ikke rett til middagen, javel, hvis de vil ha meg der halve dagen så får de pinadø komme og hente meg da!!! Neida, det er jo ikke så langt (noe de forsåvidt har litt rett i når det er snakk om bil). Men med bussen tar det TID, først må du innom byen for å så vente på bussen videre og siden dagen er søndag er det bare avganger en gang i timen...

Hadde jeg hatt noen greie dager i uken som har gått og en rolig uke foran meg hadde det vært greit. Men det har vært lange dager hele uken med mye tårer, angst, panikk, dårlig søvn osv. osv., og så skjer det noe hver eneste dag frem til og med torsdag... Det ene er tøffere enn alt annet tilsammen, det gruer jeg meg til. Men samtidig er det litt spennende å få vite hva veien blir videre for det jeg velger å ikke skrive noe særlig om her... 

Så er det disse forbaska beina mine! Eller, rettere sagt så er det de forbaska smertene jeg må ha i beina som er problemet og ikke beina i seg selv! Noen ganger har jeg så vondt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, jeg vet ikke om jeg skal ligge, stå, sitte, gå rundt, om jeg skal finne noe å sparke i, hoppe eller løpe når det er på det verste! Da sprenger tårene bak øyelokkene og jeg har aller mest lyst til å skrike av full hals... Jeg meldte meg inn i en gruppe på facebook som har med denne sykdommen å gjøre, det er ikke så veldig mye håp om noen vidundermidler som kan skrives ut på resept eller noe spesielt som kan gjøres dessverre! Medisinene som gies er alt fra antiepleptika (som jeg får), antidepressiva og til noe annet jeg ikke kjenner til. Den lille trøsten jeg har fått er at det er andre som har det i hele kroppen og ikke bare i beina. Utifra det de skriver så er det heller ikke så mye forskning på det...

Heldigvis og takk og lov så skal jeg til Solstrålen i morgen!